Kjenner dere familier hvor voksne barn velger å ikke ha kontakt med sine foreldre? Hva er årsaken til dette? 🤔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Pliktringer min mor av og til, men det blir med det. Når jeg forteller f eks hva jeg har gjort eller diverse behandlinger jeg har vært igjennom, sier hun bare "bryr meg ikke". Hun bryr seg aldri om å ringe og mener at det er vi som ikke bryr oss. Hun har hatt slag og er bitter og sint på alt og alle og slik har hun vært i 10 år minst. Da vi fortalte henne at hun burde gå til legen da hun hadde diverse før-symptomer på slag, sa hun bare "bryr meg ikke" og "det får nå gå som det går".

Jeg orker henne ikke lengre og har kuttet helt kontakten.

Hun kan ikke forvente at vi skal bry oss når hun selv ikke bryr seg.

Anonymkode: 08371...83a

"Pliktringer" og "har kuttet helt kontakten" henger liksom ikke sammen...

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

Broren min kuttet ut kontakt fra ifjor. Foreldrene våre er veldig gode foreldre, de viet sitt liv til oss, de støttet oss gjennom hele oppveksten og da spesielt han da han skulle kjøpe bil,leilighet osv. Han giftet seg med noen som er sjalu, som måler alt vi gjør, som også dessverre våknet sjalusi i ham. Foreldrene våre gjorde alt for å holde kontakt,unngå konflikt osv men da mora ble syk, og det var en selvfølge at de må steppe inn mer, ble han fjernere og fjernere. Mora døde uten å få sett ham i 3 måneder. Han har ikke besøkt faren etter begravelse i det hele tatt. Dessverre. Det er så trist. Han pusher vekk hele sin familie. Jeg vet at hun har truet med å ta med seg barna og gå, noe han ikke vil. 

Anonymkode: 569c6...6a9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kontakt med mine foreldre og min bror har kun ‘pliktkontakt’ med mor (ikke samme far). 
Det er rett og slett pga omsorgssvikt. Jeg sliter i godt voksen alder med alt som skjedde (og ikke skjedde) i min oppvekst. Først i voksen alder at jeg forstod at deres oppdragelse har vært ræva. 
Angrer kun på en ting, at jeg ikke kutta kontakten tidligere. 
 

Men i følge de, så er det jeg som er problemet. Jeg vet hva de sier om meg til andre, og de er selvsagt totalt uvitende om hvorfor de ikke får treffe barnebarnet sitt 🙄

Anonymkode: c7289...a56

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er heldig som har gode og snille foreldre. Vi er nær og har et godt forhold. 
veldig trist når foreldre er så kjip at en ikke kan ha kontakt. 
Min venninne har lite kontakt med moren. Er de sammen over litt tid skjærer det seg. Moren er veldig barnslig, sender kjipe meldinger og inntar offer rollen. Venninnen min vokste fra moren mentalt da hun var 12 år. 
De har kontakt, og de møtes.. men kan ikke være sammen over tid. Venninnen min blir ikke vare irritert, men det går på psyken hennes tilslutt. 
Så jeg skjønner at det ikke alltid er enkelt, en velger ikke foreldrene sine. 
 

Anonymkode: 34a86...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har ikke kontakt med mine foreldre og min bror har kun ‘pliktkontakt’ med mor (ikke samme far). 
Det er rett og slett pga omsorgssvikt. Jeg sliter i godt voksen alder med alt som skjedde (og ikke skjedde) i min oppvekst. Først i voksen alder at jeg forstod at deres oppdragelse har vært ræva. 
Angrer kun på en ting, at jeg ikke kutta kontakten tidligere. 
 

Men i følge de, så er det jeg som er problemet. Jeg vet hva de sier om meg til andre, og de er selvsagt totalt uvitende om hvorfor de ikke får treffe barnebarnet sitt 🙄

Anonymkode: c7289...a56

Høres så kjent ut 😔

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

Det blir mindre og mindre. Foreldrene mine tar aldri kontakt. Vi bor ikke på samme sted, og det er alltid jeg som må ta initiativ til å dra til dem. Gidder snart ikke mer. Skulle ønske de kunne bry seg litt mer om barnebarna i det minste.. 

Anonymkode: e7ca1...dc9

[AnonymBruker]

Alkoholmisbruk og tyveri fra barna er blant årsakene jeg kjenner til. 

Anonymkode: 819f7...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis det er to eller flere voksne barn i familien og ALLE velger å ikke ha kontakt med foreldrene, er det noe galt med foreldrene? 

Anonymkode: 14b38...a56

Jeg har valgt å ikke ha kontakt med min mor fordi hun anser meg som konkurranse ettersom jeg er pappajente. Det har jeg alltid vært og det vil jeg alltid være. Selv om jeg aldri har vært særlig nær min mor har vi alltid kunnet snakke og være nære. Synes konflikten er helt bisarr.

Anonymkode: e46d5...855

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet kontakt med moren min og det samme har søsteren min, enda er jeg sikker på at hun gjør alt hun kan for å late som vi har kontakt. At hun har dårlig forhold til et barn kan hun innrømme, men ikke to, da skjønner hun selv at det ikke støtter opp om det bilde hun har av seg selv som en fantastisk mor. Hun er mer opptatt av hvordan ting fremstår for andre, mens til sine egne kan hun lempe ut all slags giftige ord og anklagelser.

Hun lever av å være et offer, de fleste samtaler jeg hadde med henne dreide seg om hvor urettferdig noen har behandlet henne, hvor grusom den og den personen var og hva vi synes og tenker om alt det dramaet som ALLTID pågikk(og som kun eksisterte fordi hun lever av konflikter og krangling). Hun elsker å få folk til å bli sure eller gå i forsvarsposisjon, manipulere og sette folk opp mot hverandre. 

Nå skal det være sagt at jeg hadde en grei barndom i forhold til mange andre, men moren min behandlet meg alltid som en venninne og psykolog. Det handlet og handler alltid om henne og hennes liv, jeg var bare en psykolog og samtalepartner. Jeg syntes synd i henne men skjønte ikke hvor manipulert jeg var. Når jeg gjennomskuet henne falt bitene på plass. Hun er en energivampyr som livnærer seg av gode personer..

Får enda fra tid til en annen meldinger fra henne om hvor grusomt jeg behandler henne, og forferdelig person jeg er. Hvis jeg var så grusom hvorfor lar hun meg ikke være i fred da? Hun forsøker å manipulere andre for at jeg skal ta opp kontakten, eller presse meg. "Hun er jo moren din". Ingen trenger å ha en sånn negativ person i livet sitt, mor eller ei. Har stor forståelse for alle som velger å kutte ut giftige foreldre❤️

Anonymkode: 6c89d...154

[AnonymBruker]

Mannen min og hans søsken har ikke kontakt med den ene av sine foreldre og begrenset kontakt med den andre forelderen. Gode grunner til det, i mine øyne. Alvorlig psykisk sykdom, personlighetsforstyrrelse, alkoholisme, omsorgssvikt og mishandling. Ingen selvinnsikt fra foreldrene, de skylder på barna eller vil late som ingenting. Ikke sunt å ha i livet sitt. 

Anonymkode: 683d8...400

[AnonymBruker]

Kjenner en som kuttet kontakten med sin mor, men dette skjedde først i voksen alder.

Han vokste opp i et hjem med mye omsorgssvikt, det var mye alkohol og krangel/knusing av ting/brøling, og faren var ofte voldelig mot moren. Hun kunne komme hylende inn på rommet hans om natta med blod i ansiktet fordi hun hadde blitt slått, men det var viktigere for henne å beskytte sin voldelige mann enn å beskytte sin sønn mot en slik oppvekst, og hun gjorde alt hun kunne for å holde dette skjult. Han fikk tidlig adferdsproblemer, ble holdt tilbake på skolen ett år og måtte ha støttekontakt. Han er uføretrygdet, kunne aldri være en del av arbeidslivet. Han har ikke barn, aldri hatt samboer, og har vært innlagt på DPS flere ganger.

For alle "utenfor" ble han fremstilt av moren som et vanskelig barn, men det som foregikk i hjemmet skulle ingen få vite noe om. Faren døde for en god stund tilbake, men han kuttet ikke kontakten med sin mor før han var godt voksen. Han klarte bare ikke mer, relasjonen mellom dem var så ødelagt og giftig og han slet seg helt ut med å ha prøvd å være en "omsorgsperson" for sin voldsutatte "mamma", mens hun egentlig aldri var en ordentlig omsorgsperson for ham.

Ikke overraskende fremstiller hun det selvsagt som om det er sønnen som er "syk". At han "alltid har vært vanskelig", og at det selvsagt er så skikkelig forferdelig synd på henne. Jeg ser at noen her i tråden nevner historier om foreldre som ikke har kontakt med sine "fæle" barn, og jeg sier ikke at det alltid må være foreldrenes feil, men aldri ta det for gitt at foreldre forteller andre den fulle og hele sannhet når deres egne barn kutter kontakten. Det ligger som regel mye bak det. Veldig mye. Omsorgssvikt og vold i hjemmet er sjelden noe andre får vite om, og i de tilfellene noe av det skulle komme ut, er det som regel bare toppen av isfjellet. Både voldsutøvere og skadde mødre/fedre som blir utsatt for dette kan bli eksperter på å holde ting skjult, og resultatet når deres barn får psykiske problemer er at alle bare tror det er barna det er noe i veien med...

Anonymkode: a4153...0c8

[AnonymBruker]

Så trist å lese om alle de som er blitt sviktet på ulike måter av foreldrene sine. Dessverre er det ikke alle som egner seg til å få barn.

Anonymkode: bc335...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det blir mindre og mindre. Foreldrene mine tar aldri kontakt. Vi bor ikke på samme sted, og det er alltid jeg som må ta initiativ til å dra til dem. Gidder snart ikke mer. Skulle ønske de kunne bry seg litt mer om barnebarna i det minste.. 

Anonymkode: e7ca1...dc9

Forstår deg så godt. Sier de nei hvis du inviterer til dem?

Anonymkode: 84481...a4b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kontakt med min far. Han var fraværende og den tiden han var med oss gikk jeg rundt med tåene. Så nå er jeg fraværende.

Anonymkode: 13862...ce4

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut min far så langt det lar seg gjøre for ca femten år siden, dessverre må jeg treffe ham en gang i året når tantebarna mine har familiebesøk... (takk og lov er de født i samme måned!) Men når vi er i samme rom unngår jeg ham så langt det lar seg gjøre, jeg er høflig og sier hei og ha det, svarer om han spør om noe men ellers holdes kontakten i besøket på det absolutt minimale!

Anonymkode: a5f7d...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

"Pliktringer" og "har kuttet helt kontakten" henger liksom ikke sammen...

Anonymkode: 14b38...a56

Jeg  HAR kuttet kontakten utenom pliktringingen. Jeg snakker kanskje med henne 2 - 3 ganger i året.

Anonymkode: 08371...83a

[Myml1]

Min mann kutta kontakt med sin far. Han ble aldri inkludert i familien som særkullsbarn. Veldig forskjellsbehandling mellom nye barn og han. Far har aktivt gått inn for å finne regler i forhold til arv for at min mann ikke skulle få arve noe,dette var da han fortsatt var liten og enebarn. +++

Vi har det alle bedre uten han. Barna våre kjenner han ikke og har da ingen bestefar som kan skuffe de lengre 

[Intervence]

Ja. Da er det noe galt med foreldrene. Kjenner til noen som har opplevd det. 

Det er generelt av omsorgssvikt til at man kutter foreldrene sine. Det skal mye til for at barna velger å kutte ut foreldrene sine.

For mange ganger har ikke foreldrene selvinnsikt i det hele tatt! Enkelte foreldre må skjerpe seg!

Endret 29. mai 2023 av Intervence

[AnonymBruker]

Kjenner ei hun ble tvunget til samvær med moren i mange år når hun var barn(av barnevernet). Moren slet med alkohol og rus noe hun forsatt gjør og har ingen planer om å slutte. Så fort datteren kunne bestemme selv  så droppet hun all kontakt, noe alle 3 søsknene også gjorde. De er 4 søsken, med felles mor og 3 forskjellige fedre, de bodde hos fedrene i barndommen. Søsknene har god kontakt, men moren ønsker de ikke å ha kontakt med. 

Anonymkode: 59c87...ce8

[Eva-Lena]

Ett av mine barn har valgt å ikke ha kontakt med far. Far valgte selv å ikke ha kontakt med våre barn etter skilsmissen. Dette holdt han på med i 10 år. Så ble han skilt og da var barna våre hele hans verden igjen. Hadde savnet de så mye og annet pjatt preik.

Så fant han seg ny kjærring igjen og han ble kun opptatt av henne og hennes barn/barnebarn.

Til slutt fant ene barnet vårt at det var MYE bedre å ikke ha kontakt med han lenger. Barn nummer to sier forholdet med far henger i en jævlig syltynn tråd. Så ting kan skje der også.

Jeg klarer ikke skjønne at en far kan oppføre seg sånn mot egne barn. Kommer aldri til å forsøke forstå det heller. For meg er dette totalt lavmål av en forelder. Jeg lurer på om han vet hva han går glipp av. Vi har fått barnebarn også og det ene barnebarnet har han heller ingen kontakt med.