Ønsker meg ei datter…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er ofte slik at jenter i voksen alder holder mer kontakt med foreldrene og holder seg nærmere hjemmet jo. Så sant man har et bra forhold til foreldrene selvsagt. Opp igjennom årene er det jeg som har hjulpet mine foreldre med huslige ting, ikke min bror. Han har et godt forhold til sine foreldre han også, men det er jeg som har hjulpet til med ærend, julevask, lage mat på 17.mai, pynte til påske osv…

Anonymkode: 6b067...e7d

Nei det er ikke sånn. Kjenner svært få som fortsatt bor på hjemstedet i voksen alder 

Anonymkode: c8b54...cef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2023 den 20.03):

Det er ofte slik at jenter i voksen alder holder mer kontakt med foreldrene og holder seg nærmere hjemmet jo. Så sant man har et bra forhold til foreldrene selvsagt. Opp igjennom årene er det jeg som har hjulpet mine foreldre med huslige ting, ikke min bror. Han har et godt forhold til sine foreldre han også, men det er jeg som har hjulpet til med ærend, julevask, lage mat på 17.mai, pynte til påske osv…

Anonymkode: 6b067...e7d

Det er en sannhet med modifikasjoner. Ei venninne av meg har to voksne døtre, hun ene har flyttet til Trondheim, hun andre til Bergen. Mens hun selv (altså moren) bor i Oslo. De må ta fly for å kunne treffes, derfor blir det ikke så ofte.

Ei annen venninne a meg har en datter som har flyttet til Sverige, moren bor i Oslo.

 

Anonymkode: 1cb9f...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei det er ikke sånn. Kjenner svært få som fortsatt bor på hjemstedet i voksen alder 

Anonymkode: c8b54...cef

Når jeg skrev "holder seg nærmere hjemmet" mener jeg ikke nødvendigvis fysisk, men at de i større grad enn sønner er i jevnlig kontakt med foreldrene. Det kan også være over telefon. Da jeg studerte på andre siden av landet snakket jeg med min mor og far 2-3 ganger i uken. Til sammenligning var det tlf.samtaler kanskje et par ganger pr.mnd mellom min bror og våre foreldre da han studerte et annet sted. Jeg vet om mange eksempler fra andre familier rundt meg som har det på samme måte: Man er i større grad i kontakt med voksne døtre enn voksne sønner. 

Dette med at voksne døtre ofte hjelper foreldre handler ikke om at kvinner nødvendigvis er mer omsorgsfulle enn menn, men at vi (kvinner) i større grad er oppvokst og sosialisert til,  å påta oss omsorgsroller. For eksempel med å hjelpe våre foreldre og andre familiemedlemmer. 

Anonymkode: 6b067...e7d

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter. Han eldste er utrolig snill, inkluderende med alle, flink på skolen, kreativ, dyp, tenkende, morsom og rett og slett en herlig type. Før jeg fikk han trodde jeg at jeg ville ha jenter. Men, når jeg ble gravid igjen ble jeg kjempeglad for å få en gutt til 💕 Minsten er like herlig! Han er bitteliten, men ser at han er mer lik meg i personligheten. 
 

Jeg har gjennom livet hatt et litt vanskelig syn på menn. Mye pga et skikkelig dårlig forhold til min far, og dårlige ekser. Men, så traff jeg mannen min da. Som er så langt ifra sånn som jeg i mitt hode så på menn. Også fikk jeg to nydelige gutter, som har endret hele mitt syn på menn. Jeg elsker guttene mine, og ville aldri byttet dem ut.

Skulle vi gått for et tredje barn ville jeg blitt litt satt ut om det ble en jente. Føler jeg «kan» gutter. Uansett må vi jo bare godta det barnet som kommer, og man elsker de heldigvis like høyt om de er gutter eller jenter. 

Anonymkode: 1e452...5b6

[AnonymBruker]

Vi har fire døtre. Det er ikke bare bare... Joda, de er søte når de er små. Men når tenårene kommer; djises christ! At vi har overlevd det der gjenget

Det hadde vært fint med en gutt- ikke at jeg hadde byttet ut noen av jentene mine da. Men alle disse forestillingene vi har om jenter stemmer jo heller ikke. Første barnet; Jeg hadde kjoler klar og var så klar for denne lille jenta. Hun var jo en liten sumobryter av en unge. Hørte jeg en unge grine, så regnet jeg med at hun stod bak på sånn babysamling. Hun trampet avgårde og var som en liten diktator... og skulle slett ikke ha på kjole. Nei nei. Hun hylte bare jeg viste henne en kjole. 

De to yngste er kanskje de som er mest jentete. Men selv der...det er liksom ikke helt som man ser det for seg. Man skulle ikke tro hvor mye drama sånne jenter kan skape i tenårene dessuten. Ikke bare sånn søtt drama, men de blir emo ...og de skal ha tatoveringer, og de klikker. Seriøst.. jeg har tenkt på en gutt som barnebarn. En snill og hyggelig gutt som bærer ting for sin bestemor (meg) Ikke at den drømmen blir som jeg ser for meg heller, men....

Anonymkode: d728c...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har fire døtre. Det er ikke bare bare... Joda, de er søte når de er små. Men når tenårene kommer; djises christ! At vi har overlevd det der gjenget

Det hadde vært fint med en gutt- ikke at jeg hadde byttet ut noen av jentene mine da. Men alle disse forestillingene vi har om jenter stemmer jo heller ikke. Første barnet; Jeg hadde kjoler klar og var så klar for denne lille jenta. Hun var jo en liten sumobryter av en unge. Hørte jeg en unge grine, så regnet jeg med at hun stod bak på sånn babysamling. Hun trampet avgårde og var som en liten diktator... og skulle slett ikke ha på kjole. Nei nei. Hun hylte bare jeg viste henne en kjole. 

De to yngste er kanskje de som er mest jentete. Men selv der...det er liksom ikke helt som man ser det for seg. Man skulle ikke tro hvor mye drama sånne jenter kan skape i tenårene dessuten. Ikke bare sånn søtt drama, men de blir emo ...og de skal ha tatoveringer, og de klikker. Seriøst.. jeg har tenkt på en gutt som barnebarn. En snill og hyggelig gutt som bærer ting for sin bestemor (meg) Ikke at den drømmen blir som jeg ser for meg heller, men....

Anonymkode: d728c...77b

Jeg må bare si at guttene har vært mye lettere å oppdra, enn frøkna. Guttene som er noen år eldre døpte henne til Frøken Terror, noe jeg kan forstå. Det kan være mye vilje i en liten kropp! 

Når jeg ventet nr 3, så sa jeg til min svoger at jeg ønsket meg jente. "gjør du egentlig det", svarte han som hadde tre stykker i tenårene som hadde slått ut i vill blomst. 

Guttene mine er sånn som spør om dagen min har vært bra, holder døra for bestemor osv. Jenta mi er full av omsorg, men hun er alltid på vei ett eller annet sted. Har ikke tid til å se omgivelsene. For guttene har jeg vært verdens vakreste mamma frem til de nådde tenårene, da var jeg dum ca et kvarter. Jenta er født med kritisk sans "serr, skal du gå med DET DER! Ååå Mamma!!! 

Anonymkode: daef0...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2023 den 12.02):

Jeg fikk jente etter to gutter. Tror ikke jeg ville følt at familien var komplett uten henne. 

Anonymkode: 88c00...452

Jeg har fire barn. Gutt, jentene, jente, gutt. Siste var ikke planlagt,  men jeg sitter også med den følelsen, at familien hadde ikke vært komplett uten lillebror. Når du får et barn, kunne man ikke tenkt seg familien uten uavhengig av kjønn. 

Anonymkode: 87648...008