Å sørge på andres vegne

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dyp sorg selv pg vært mye psykisk syk opp i gjennom. 
jeg har ei i livet mitt som betyr ekstremt mye for meg. 
for en uke siden mistet hun sin 15 år gamle sønn i en trafikkulykke. Det gjør så vondt å tenke på hva hun går gjennom at jeg blir helt dårlig. Jeg klarer ikke p ta vare på meg selv, spise, sove eller noe. Det går utover helsa mi.

jeg sørger så på hennes vegne, men jeg kjente ikke gutten, dette er ikke min sorg eller mitt tap. Men hele verden er mye mye mørkere nå. Jeg tenker så på henne at det er vanskelig å bære.

er dette normalt? Døler begynner jeg rett og slett p bli syk? 

Anonymkode: 78759...cd2

[Freyja Valkyrie]

Helt normalt 

[AnonymBruker]

Folk rundt meg reagerer på at jeg reagerer så sterkt… men det er virkelig en bunnløs sorg på hennes vegne. Jeg klarer ikke å ta vare på meg selv oppi dette. 
har noen noen råd til hvordan klare å leve igjen? 

Anonymkode: 78759...cd2

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk rundt meg reagerer på at jeg reagerer så sterkt… men det er virkelig en bunnløs sorg på hennes vegne. Jeg klarer ikke å ta vare på meg selv oppi dette. 
har noen noen råd til hvordan klare å leve igjen? 

Anonymkode: 78759...cd2

Ja, om det er slik at du ikke klarer å ta vare på deg selv er det ille. Det kan nok være lurt at du starter med å tvinge deg selv til å gjennomføre dagliglivets enkle rutiner. Stå opp, stell deg og få i deg mat. Du bør forsøke å finne noen du kan prate med, start med fastlegen kanskje - om du ikke har andre gode venner. 

Det er sikkert en normal reaksjon du har, i utgangspunktet, men det har eskalert voldsomt. Derfor synes jeg du skal be om hjelp før det gjør deg totalt handlingslammet.

En god klem til deg 

 

[AnonymBruker]

Du må rydde i hodet/ tankene dine. Vær takknemlig for alt du har, alt du har å være glad for. Skille på deg og din venninne. Dette er hennes sorg, ikke din. Men konsentrer deg om å støtte henne, samtidig som du er takknemlig for at du har dine gode ting i livet 

Anonymkode: abb70...21b

[AnonymBruker]

Takk for svar og støtte alle sammen. 
det er fullstendig lammende, og jeg er så voldsomt prega… jeg bryr meg virkelig om denne personen. Men jeg trenger hjelp til å fø fokuset på noe annet. Jeg har bedt psykisk helse i kommunen om hjelp. 
men er dette til å forstå? Jeg snakka med psykisk helse i går også, og det var akkurat som at de ikke skjønte meg i det hele tatt… men jegvhar så vondt av hun som mista sønnen at det er vanskelig å leve med. Hadde det vært hvem som helst andre så hadde jeg jo fortsatt blitt prega, men ikke på samme måte som dette 

Anonymkode: 78759...cd2

[AnonymBruker]

Har vært gjennom det samme, så forstår deg godt. 
Prøv å tenk på at du ikke kan være støtte for din venninne om du ikke tar vare på deg selv.

💞

Anonymkode: ec163...32e

[AnonymBruker]

Høres litt ut som medavhengighet, codependency, du gjør hennes sorg til din, du føler den ikke parallelt med din verden, du bryter helt sammen. 

Anonymkode: c8b27...1ac

[Andro]

Du har en dyp empati, og føler med henne i sorgen. Det er vanlig å identifisere seg med andre, og kjenne smerte når man ser andre lider. Å lide så mye på andres vegne at man blir dårlig, det er mer uvanlig.
Jeg tenker at mye av reaksjonen skyldes at du gjenopplever dine egne tidligere tap, og bearbeider dem på nytt når du nå kjenner på en sekundærsorg. Sorgreaksjonene dine er ting du ikke er ferdig med fra dine egne tap. Det er også derfor folk gråter i begravelser til folk de ikke kjenner; de er i en situasjon som setter igang igjen det de ikke er ferdig med.

[Tradegy]

Så kort tid etter, er det hèlt normal reaksjon. Det er ikke uten grunn at hele samfunn åpner kirkerommet og tilbyr krisestab og samtaler, når ulykke rammer særlig unge mennesker. 

Klart en slik tragedie påvirker de rundt Viktigste er å ikke skape for stor avstand til venninne. Send den meldingen, selv om du ikke vet hva du skal si. Møt opp og bare vær der.

Dersom det ikke slipper over tid, så vurder psykolog. Ikke vær redd for kontakt. Det kommer en tid etter det praktiske, hvor den øredøvende stillheten og savnet kommer. Da er det viktig at de nære ikke går omveier og unngår å snakke om det som har skjedd ❤️❤️❤️

Endret 27. mai 2023 av Tradegy

[AnonymBruker]

Takk for forståelse og støtte alle sammen og gode råd ❤️ 

jeg skal oppsøke hjelp. Det stemmer at jeg gjør hennes sorg til min sorg. Men dette er en person som jeg virkelig bryr meg mer om enn noen annen. Men jeg blir ødelagt og destruktiv. 

Anonymkode: 78759...cd2

[AnonymBruker]

Dette er en jeg snakker med i psykisk helse i kommunen. Jeg har sett hvir stirre hjerte hun han, jeg har aldri opplevd at noen har brydd seg så oppriktig mye som henne. Jeg har også tenkt «er jeg forelska i henne? Er det derfor jeg føler dette så sterkt»? Men det er ikke det heller… jeg bare bryr meg så inderlig om henne og skulle så gjerne tatt o er sorgen hennes for en time av og til så hun kunne fått en pause 

Anonymkode: 78759...cd2

[AnonymBruker]

Keg skjønner ikke at jeg reagerer så sterkt, om det skjønner ingen andre heller. Jeg bryr meg virkelig sp intenst om denne personen som nylig har mistet sønnen sin så Ung og på

en så brutal måte. Det er begravelse i dag. 
jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe for henne eller noe som helst. Jeg aner ikke om hun kommer tilbake i samme jobb etter denne hendelsen. Men vi har blitt gode venner, så vi kommer til å sees igjen. 
hva skal jeg si og hva skal jeg ikke si når vi møtes igjen? 

Anonymkode: 78759...cd2