Venner som er dårlige foreldre

[RockyRose]

Eg prøvar å redusere kontakt med ei, i alle fall fysisk kontakt då vi ikkje bur på same plass. Vi har så vanvittig ulik foreldrestil at det faktisk er travelt å vere ilag med dei, det same syns mannen min. Det er typ: gå på rommet ditt om du ikkje klara oppføre deg(sagt til 2åring som biter når han er gira), ler av same gut når han datt i sølepytt fordi det kunne jo ikkje gjere vondt (men tydeleg at guten vart skremt/flau), kostholdet er burger på best og godteri/kake i store mengder... Også er det historikk med BV på andre born, så det blir mykje på ein gong. Eg hadde aldri sendt borna mine aleine til dei, og syns det blir for travelt å "rette opp" i alt dei gjer ovanfor mine born.

[AnonymBruker]

Hadde du hvert en god "venn" så hadde du sagt ifra! En å skrive dette her på kvinneguiden 🤷‍♀️ er ikke alltid lett å sette seg inn i foreldre rollen når man har venner på besøk kanskje er vennen din utslitt og trenger å puste ut litt. Si heler ifra 😛 du høres gammeldags ut...

Anonymkode: 0bc79...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde du hvert en god "venn" så hadde du sagt ifra! En å skrive dette her på kvinneguiden 🤷‍♀️ er ikke alltid lett å sette seg inn i foreldre rollen når man har venner på besøk kanskje er vennen din utslitt og trenger å puste ut litt. Si heler ifra 😛 du høres gammeldags ut...

Anonymkode: 0bc79...285

Hva mener du jeg skal si? «Hei, du er en shitty mamma og jeg ser at barna dine lider under det» ?

Jeg ymter frempå hele tiden, eller snakker litt rundt det, men det går aldri inn. All skyld legges på barna.

Anonymkode: e913c...7e8

[AnonymBruker]

Ikke opplevd det selv, nei.

Om det er mye kjeft og skrål så hadde jeg valgt å stå opp for ungene og eventuelt ta konsekvensene med å bli kuttet ut.

Prøv å vise litt forståelse, ikke si «jeg gjør ikke slik og sånn» - og ha litt rom for slack.

Men for eksempel si:

»Jeg vet dette virker veldig over grensen, men jeg synes det er vanskelig å se på dynamikken dere har med mye kjefting og trusler på barna.

Jeg skjønner en blir sliten og at jeg kan ha sett kun ekstra dårlige dager - kanskje det sjeldent er sånn.

Men jeg vil si at dersom dette er hyppig, så håper jeg dere kan prate med helsestasjon for å få veiledning. For det jeg har sett er vanskelig å se på, og jeg er voksen». 

Anonymkode: 1b7bd...fbb

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (19 minutter siden):

Eg prøvar å redusere kontakt med ei, i alle fall fysisk kontakt då vi ikkje bur på same plass. Vi har så vanvittig ulik foreldrestil at det faktisk er travelt å vere ilag med dei, det same syns mannen min. Det er typ: gå på rommet ditt om du ikkje klara oppføre deg(sagt til 2åring som biter når han er gira), ler av same gut når han datt i sølepytt fordi det kunne jo ikkje gjere vondt (men tydeleg at guten vart skremt/flau), kostholdet er burger på best og godteri/kake i store mengder... Også er det historikk med BV på andre born, så det blir mykje på ein gong. Eg hadde aldri sendt borna mine aleine til dei, og syns det blir for travelt å "rette opp" i alt dei gjer ovanfor mine born.

Men har du sendt bekymringsmelding da?

Anonymkode: 1b7bd...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men har du sendt bekymringsmelding da?

Anonymkode: 1b7bd...fbb

Man KAN IKKE sende bekymringsmelding på folk bare fordi de trenger et COS-kurs, folkens! 

Anonymkode: e913c...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke opplevd det selv, nei.

Om det er mye kjeft og skrål så hadde jeg valgt å stå opp for ungene og eventuelt ta konsekvensene med å bli kuttet ut.

Prøv å vise litt forståelse, ikke si «jeg gjør ikke slik og sånn» - og ha litt rom for slack.

Men for eksempel si:

»Jeg vet dette virker veldig over grensen, men jeg synes det er vanskelig å se på dynamikken dere har med mye kjefting og trusler på barna.

Jeg skjønner en blir sliten og at jeg kan ha sett kun ekstra dårlige dager - kanskje det sjeldent er sånn.

Men jeg vil si at dersom dette er hyppig, så håper jeg dere kan prate med helsestasjon for å få veiledning. For det jeg har sett er vanskelig å se på, og jeg er voksen». 

Anonymkode: 1b7bd...fbb

Dette!!

Kjempebra forslag til hva man kan si, også.

Det er viktig at dette blir tatt tak i. Hvis foreldrene ikke tar det på alvor, håper jeg du tør å snakke med barna direkte om det.

Du har helt klart sett noe som det er vanskelig å se på, og som ikke er bra for barna. Husk at for barna er dette normalt! Frem til noen voksne kommer og forteller dem at det ikke er bra, vil de tro at dette er sånn relasjoner og familier skal være. Da blir det også mindre sannsynlig at de vil si fra hvis det eskalerer, blir utøvd vold eller lignende. Samtidig som det vil være skadelig for deres fremtidige relasjoner og liv hvis de vokser opp med å tro at dette er normalt.

Anonymkode: af3bd...243

[AnonymBruker]

Jeg har en venninde som er så usikker rundt sitt barn at barnet selv blir så usikker. Hun sier ofte at hennes sønn er så forsiktig osv, men vi har passet han flere ganger og så fort hun drar så leker han og er mye mer sikker. 

Det er også flere anledninger når vi er ute på noe og hun f.eks skal på toalettet og da begynner hun "mamma skal bare på do" og sønnen sier "nei" og da sier hun: "kanskje jeg skal vente litt". Jeg blir helt matt. Etter mye dilling og frem og tilbake sier jeg: "Kom og sett deg her, så mamma får gått på do" - og det går helt fint. 

Jeg blir så sliten av å være vitne til denne dillingen og usikkerheten. Man gjør jo sitt eget barn utrygg og usikker.  Synes det er vanskelig å ta opp. Barnet er forøvrig 2,5 år. 

Anonymkode: 57380...09b

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Men har du sendt bekymringsmelding da?

Anonymkode: 1b7bd...fbb

Kan ikkje sende bekymringsmelding basert på det eg har sett. Om alle skulle sendt melding på dei dei meiner er dårlege foreldre, hadde ikkje bv gjort anna. Dessutan er dei som sagt inni bilete med bv og veit dei får bekymringsmeldingar med jamne mellomrom frå andre, så...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har en venninde som er så usikker rundt sitt barn at barnet selv blir så usikker. Hun sier ofte at hennes sønn er så forsiktig osv, men vi har passet han flere ganger og så fort hun drar så leker han og er mye mer sikker. 

Det er også flere anledninger når vi er ute på noe og hun f.eks skal på toalettet og da begynner hun "mamma skal bare på do" og sønnen sier "nei" og da sier hun: "kanskje jeg skal vente litt". Jeg blir helt matt. Etter mye dilling og frem og tilbake sier jeg: "Kom og sett deg her, så mamma får gått på do" - og det går helt fint. 

Jeg blir så sliten av å være vitne til denne dillingen og usikkerheten. Man gjør jo sitt eget barn utrygg og usikker.  Synes det er vanskelig å ta opp. Barnet er forøvrig 2,5 år. 

Anonymkode: 57380...09b

Men tenk på hvor sliten hun er du. 🙈 Som ikke får gå på do når barnet sier nei. 

Anonymkode: 110be...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2023 den 23.34):

Tydelige rammer, struktur og konsekvenser er en ting. Jeg snakker om kjefting og krangling konstant. Aldri anerkjennelse av barnas følelser eller varme fra foreldrene. 

Anonymkode: e913c...7e8

Det er utrolig mange foreldre som er sånn. Ikke uvanlig i det hele tatt.

Det er bare trist. Hvorfor skal alle ha barn liksom? Den jobben passer ikke alle. Folk er kvalmende egoistiske. 

Anonymkode: 05bf5...693

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Men tenk på hvor sliten hun er du. 🙈 Som ikke får gå på do når barnet sier nei. 

Anonymkode: 110be...489

Ja, hun er jo ofte utslitt... ikke så rart kanskje. 

Anonymkode: 57380...09b

[AnonymBruker]

On 5/27/2023 at 7:52 PM, AnonymBruker said:

Man sløser IKKE bort barnevernets ressurser på voksne som kjører 80-tallsoppdragelse. Hva mener du barnevernet skal gjøre?

 

takk til dere andre for svar. 

Anonymkode: e913c...7e8

Jo, det er akkurat det forbyggende/tibir osv er for. 

Anonymkode: b1941...fd4