Skilsmissebarn heldige?

[AnonymBruker]

Mine barn har det bedre. De slipper to foreldre som ikke fungerer ilag under samme tak. De bor mest hos meg, og har samvær med far i perioder. De har det de trenger begge plasser, så det er ingen pakking. 

Anonymkode: 59cb6...cda

[AnonymBruker]

Jeg har skilte foreldre, og har aldri sett på det som noe negativt ihvertfall. Ikke pga ekstra gaver eller ferier, men har fått mye oppmerksomhet av den forelderen jeg var hos, og blitt glad i vår utvida familie med stesøsken og steforeldre. Og det setter jeg utrolig stor pris på, og tenker at sånn sett er jeg heldig. Har heller aldri vært drama mellom mine foreldre, så hjelper nok det.

Anonymkode: e0e26...5e9

[AnonymBruker]

Jeg er femti år. Jeg har aldri møtt et barn med skilte foreldre som jeg har ansett som heldig på grunn av at foreldrene er skilt. Ikke som barn, ikke som voksen. Jeg misunte dyre dunjakker og klær og ferier til Florida noen fikk av sine ellers fraværende fedre da vi gikk på ungdomsskolen, men selv da ville jeg ikke ha byttet situasjon. 

Anonymkode: 6f27d...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De får to hjem med alt det høeer med. Dobbelt antall ting. Dobbelt sett med besteforeldre og bonusforeldre. og gjerne bonus ellers også. 

Om foreldrene skal ha 3 uker hver ferie på sommeren, får barnet kanskje 6 uker ferie mens om hadde bodd med foreldrene sammen hadde kanskje det bare blitt tre uker. 

Da blir de jo heldigere enn barn som har foreldre sammen? 

Anonymkode: 1462d...d2d

Man kan fp flere uker ferie selv om foreldrene er sammen også, må ikke ha alle ukene sammen

Anonymkode: 96d91...674

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 timer siden):

Skilsmissebarn lever i ustabile hjem. Jeg har riktignok bare vennekrets, kolleger og tre barns klassevenner å basere min uttalelse på, men ut fra de vi kjenner er det en helt klar tendens. Det er mye større sjanse for å oppleve at hjemmet brytes opp en elle mange ganger til enn at en opplever det en gang.

Det er din erfaring, ustabilt kan alle ha det uansett hjem da, i min krets har de fleste skilte det ikke ustabilt 

Anonymkode: 96d91...674

[AnonymBruker]

Jeg unner ingen å bli skilsmissebarn av de argumenter du lister opp ts. 

Anonymkode: 4c526...f89

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne vært skilsmissebarn, jeg unner ingen å leve opp i hus hvor foreldre ikke har det bra sammen 

Anonymkode: 96d91...674

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt dobbelt opp av noen ting. Kan ikke si at jeg hadde to hjem for jeg var meget uønsket i det ene. 

Jeg kunne ikke en gang ha liggendes toalettsaker i huset hos pappa for det tok opp unødvendig plass.

Fikk aldri være med faren min på ferie, eller feire jul der. Han var aldri med på en eneste skoletilstelning eller forballkamp. Han dukket en gang ikke opp i konfirmasjonen min, ei heller i bryllupet mitt.

Så ja jøss jeg har vært skikkelig heldig.

Anonymkode: 969a0...7cb

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er din erfaring, ustabilt kan alle ha det uansett hjem da, i min krets har de fleste skilte det ikke ustabilt 

Anonymkode: 96d91...674

Ustabilt i form av at det kommer nye mennesker inn i livet til barna. Statistikken viser et det er større sjanse for brudd når du allerede har vært gjennom ett tidligere. Det sier seg i grunn selv. Mye mer å være uenige om. Dine og mine barn, ekser som må hensyntas og mye annet.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skulle gjerne vært skilsmissebarn, jeg unner ingen å leve opp i hus hvor foreldre ikke har det bra sammen 

Anonymkode: 96d91...674

Alternativt vokse opp i et hjem der foreldrene er glade i hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg er skillsmissebarn og har alltid elsket det! Dobbelt opp med bursdag, jul og ferier. 
 

Dyrt for foreldrene, men de ønsket ikke dele så hadde dobbelt opp av alt fra klær til sykler til langrenn og alpinski.

Kan fortsatt ikke den dag i dag forestille meg foreldrene mine sammen. Vokste opp med bosted hos mamma og pappa annenhver helg og i ferier. 
 

Var helt topp for min del 😊

Men ikke alle er så heldige desverre 

Anonymkode: dcc49...bee

[AnonymBruker]

Jeg er skillsmissebarn, og føler at jeg egentlig ikke tilhører skikkelig i familien til hverken moren min eller faren min. Forøvrig mistet helt kontakt med faren min, da han ikke var så interessert i besøk lengre etter han fikk ny familie. Så nei, jeg syns ikke skillsmissebarn er særlig heldig. I tillegg fikk jeg stadig høre dritt om mamma da jeg var hos farmoren min, noe som ga vanskelige følelser og usikkerhet, og jeg fikk kjeft og dårlig samvittighet om jeg var så uheldig å kalle faren min for navnet til stefaren min. 
 

Jeg snakker med mange skillsmissebarn igjennom jobben min, og selv om noen syns det er bedre at foreldrene bor fra hverandre pga. mindre krangling, er det ingen som uttrykker at de syns de er heldig. 

Anonymkode: 0860a...7ca

[AnonymBruker]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Alternativt vokse opp i et hjem der foreldrene er glade i hverandre.

Eh 

Anonymkode: 96d91...674

[AnonymBruker]

Tror vi har løst det på best mulig måte, men ingenting kan nok måle seg med kjernefamilien. 

Mine har bonusmor, men jeg er singel og har vært det nå de første fem årene etter skilsmissen. Det tror jeg har vært like greit, for dem og meg. 

Nå er de såpass store og situasjonen er kjent, så jeg tror ikke det at jeg får kjæreste ville bydd på problemer. Må bare finne han først 😅

Vi bor i nærheten av hverandre og har en god tone oss imellom, så alt har gått fint når det først ble som det ble. 

Anonymkode: 5dba7...2a4

[AnonymBruker]

For meg har det å være såkalt skilsmissebarn vært preget av følelser som savn, sorg, dårlig samvittighet (når jeg er med den ene forelderen får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke er med den andre) og utenforskap (hører ikke helt til noen plass) gjennom hele livet. 
 

Ts har åpenbart verken skilte foreldre eller er skilt selv. 

Anonymkode: c9618...0d9

[AnonymBruker]

Jeg står på sidelinjen og observerer en skilsmisseprosess akkurat nå, og de barna er ikke heldige. 

Den personen som valgte å avslutte forholdet har meldt seg helt ut på alle områder,  inkludert oppfølging av barna, mens den andre forelderen er prøver å holde hverdagen gående uten å strekke til.

Disse barna får kanskje dobbelt opp av alt materielt sett etterhvert, men i prosessen har de mistet all kontakt med en forelder (de er så store at de oppfatter avvisningen).  Ingen gaver og ferier i verden kan veie opp for det tapet.

Anonymkode: 47c4c...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg skulle gjerne vært skilsmissebarn, jeg unner ingen å leve opp i hus hvor foreldre ikke har det bra sammen 

Anonymkode: 96d91...674

Helt enig!

Anonymkode: 59cb6...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De får to hjem med alt det høeer med. Dobbelt antall ting. Dobbelt sett med besteforeldre og bonusforeldre. og gjerne bonus ellers også. 

Om foreldrene skal ha 3 uker hver ferie på sommeren, får barnet kanskje 6 uker ferie mens om hadde bodd med foreldrene sammen hadde kanskje det bare blitt tre uker. 

Da blir de jo heldigere enn barn som har foreldre sammen? 

Anonymkode: 1462d...d2d

Så naiv er det ikke lov å være. 

Anonymkode: fae6c...3d6

[AnonymBruker]

For min families del stemmer det godt. Vi er egentlig en one big happy family hele gjengen. Vi var sammen fra tidlig tenårene og fikk barn relativt tidlig, men vi vokste såpass mye fra hverandre at å skille lag var det beste. Vi har begge fått nye ektefeller og flere barn på hver vår kant. Barnet vårt drar til den det vil når det vil også løser vi det fint. Vi samles alle sammen ved høytider og markeringer med besteforeldre fra alle kanter. Jeg vet vi har vært utrolig heldige med hverandre tross at samlivet ikke fungerte, og er veldig glad for at vi alle trives godt i lag ❤

Det er ingen selvfølge og flere barn har kun et hjem og et sett familie tross det tar to til for å lage et barn. Så til spørsmålet ditt: svaret er nei, ikke alle skilsmisse barn er heldige.

Anonymkode: c3292...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg har det å være såkalt skilsmissebarn vært preget av følelser som savn, sorg, dårlig samvittighet (når jeg er med den ene forelderen får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke er med den andre) og utenforskap (hører ikke helt til noen plass) gjennom hele livet. 
 

Ts har åpenbart verken skilte foreldre eller er skilt selv. 

Anonymkode: c9618...0d9

Overaskende nok så har jeg skifte foreldre. De skilte seg da jeg var i tenårene. Før det var det alvorlig omsorgssvikt. Så jeg kan ikke sammenligne det på noe vis. 

Anonymkode: 1462d...d2d