Skilsmissebarn heldige?

[AnonymBruker]

De får to hjem med alt det høeer med. Dobbelt antall ting. Dobbelt sett med besteforeldre og bonusforeldre. og gjerne bonus ellers også. 

Om foreldrene skal ha 3 uker hver ferie på sommeren, får barnet kanskje 6 uker ferie mens om hadde bodd med foreldrene sammen hadde kanskje det bare blitt tre uker. 

Da blir de jo heldigere enn barn som har foreldre sammen? 

Anonymkode: 1462d...d2d

[Eva-Lena]

Ikke alle barn får to hjem ved skilsmisse. Mine bodde kun hos meg og fikk ikke så mye som ei krone av faren sin på 10 år. En far som ikke brydde seg om noe ansvar for egne barn.
 

[AnonymBruker]

Jeg har møtt nok av de skilsmissebarna som har blitt til overs, som verken blir regnet med hos mor eller far. Foreldrene er for opptatt til å lappe sammen nye relasjoner, så de glemmer det som er rett foran øynene sine.

Når det gjelder mitt eget skilsmissebarn. Så har han hatt ett hjem og det er hos meg. De fleste årene har han verken fått julegave, bursdagsgave eller noe som helst. De gangene han har vært på besøk hos sin far/fars familie, har dette vært betalt av meg.

Det er nå en gang sånn at de fleste barn ønsker at foreldrene bor sammen, så i mange tilfeller vil disse barna føle at de alltid mangler noe. 

Anonymkode: d604d...680

[Brunello]

Skilsmissebarn lever i ustabile hjem. Jeg har riktignok bare vennekrets, kolleger og tre barns klassevenner å basere min uttalelse på, men ut fra de vi kjenner er det en helt klar tendens. Det er mye større sjanse for å oppleve at hjemmet brytes opp en elle mange ganger til enn at en opplever det en gang.

Endret 21. mai 2023 av Brunello

[tussi680]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De får to hjem med alt det høeer med. Dobbelt antall ting. Dobbelt sett med besteforeldre og bonusforeldre. og gjerne bonus ellers også. 

Om foreldrene skal ha 3 uker hver ferie på sommeren, får barnet kanskje 6 uker ferie mens om hadde bodd med foreldrene sammen hadde kanskje det bare blitt tre uker. 

Da blir de jo heldigere enn barn som har foreldre sammen? 

Anonymkode: 1462d...d2d

Nei.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare for skilsmissebarn, mine foreldre er fortsatt gift. Men jeg kan si at jeg setter pris på vår lille familien uten bonusforeldre, bonusbarn, steforeldre, stesøsken osv. 

Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg og mannen vil holde sammen til vi blir gamle også. 

Anonymkode: a0236...a97

[AnonymBruker]

I tillegg får man tvangsferie hos pappa i alle ferier i alle år. Dårlig samvittighet fordi man til slutt nekter å reise til pappa i ferien. 

Man slipper også å være med på alt det artige vennene dine gjør, fordi du må til pappa.  

Man får en ikke så snill ste"mor" som gjør det ennå værre å reise til pappa.  

Ja, så jaggu var jeg heldig. 

Men, til syvende og sist var dette bedre enn da de bodde sammen. 

Anonymkode: 738e1...e8d

[AnonymBruker]

Mine skilsmissebarn har det veldig fint. Vi bor nærme hverandre, ingen har nye partnere, feirer alle høytider og sammenkomster sammen. Selvfølgelig hadde det beste vært å ikke blitt splittet opp, men når det måtte bli sånn så får man ta godene også. Dobbelt med ferier er en ting, men det viktigste er kanskje at vi begge legger alt til side i ukene vi har barna, så de får mye tid med oss tross alt. Ungene bestemmer selv om de vil til farmor og farfar i mamma eller pappauker, osv, ingenting er "mine eller dine" uker, alt er ungene sine uker og de bestemmer hva de vil delta på og hvor de vil være/besøke, uavhengig av hvem sin side det er. 

Anonymkode: 4e182...172

[AnonymBruker]

Da tenker jeg i tilfeller der de har to foreldre som følger opp. 

Vårt fellesbarn får feks bare 4 uker og kanskje noen dager til. Men 4 uker fri fra barnehagen.

Særkullsbarnet skal på skolen til høsten og får 4 uker hos mor og 3 hos far. 

Anonymkode: 1462d...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kan ikke svare for skilsmissebarn, mine foreldre er fortsatt gift. Men jeg kan si at jeg setter pris på vår lille familien uten bonusforeldre, bonusbarn, steforeldre, stesøsken osv. 

Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg og mannen vil holde sammen til vi blir gamle også. 

Anonymkode: a0236...a97

Du sier noe viktig her! 

Jeg har ikke tall på hvor mange bonusforeldre og bonussøken jeg har hatt opp igjennom årene. Spesielt det med barna har jeg syns har vært vanskelig. Du klarer å distansere deg fra de voksne, etter et par runder. Men når det gjelder alle barna som kommer og går, man blir glad i dem og da blir man sårbar. Det er ikke rart at en del barn/unge i dag sliter med å skape gode relasjoner. 

Anonymkode: d604d...680

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da tenker jeg i tilfeller der de har to foreldre som følger opp. 

Vårt fellesbarn får feks bare 4 uker og kanskje noen dager til. Men 4 uker fri fra barnehagen.

Særkullsbarnet skal på skolen til høsten og får 4 uker hos mor og 3 hos far. 

Anonymkode: 1462d...d2d

Hva er fint med å være borte fra en av foreldrene sine halvparten av tiden? En ekstra sydenferie i året er i beste fall et ørlite plaster på såret.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da tenker jeg i tilfeller der de har to foreldre som følger opp. 

Vårt fellesbarn får feks bare 4 uker og kanskje noen dager til. Men 4 uker fri fra barnehagen.

Særkullsbarnet skal på skolen til høsten og får 4 uker hos mor og 3 hos far. 

Anonymkode: 1462d...d2d

Særkullsbarnet har fremdeles et brutt hjem og for deg, vil ditt barn alltid komme først.

Så jeg vil ikke si at særkullsbarnet er heldig, men at det i noen tilfeller får dobbelt opp av materielle ting. Ditt barn har sine foreldre tilstede hele tiden. Hvorfor må man veie hvem som får mest/minst. Dette er et regnskap som aldri vil gå opp uansett. 

Anonymkode: d604d...680

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle, ble det lettere å skjule hvordan far nedprioritere barnet da vi flyttet fra hverandre. Han gadd aldri å bli med på noe eller ta del i legging osv. Det ble etterhvert veldig tydelig og ugreit for barnet, selv om det ikke var mange årene da vi gikk fra hverandre. Hun har heller ikke ustabile hjem, for hun bor med meg 100% og ser faren bare sporadisk når han gidder.

Jeg tar ikke lett på forhold, så det skal veldig mye til fra min side å bryte opp. Jeg har kjæreste nå, men han har ikke truffet barnet og skal ikke det før vi har vært sammen såpass lenge at begge er sikre på at vi ønsker dette forholdet livet ut.

Anonymkode: 7ca45...329

[AnonymBruker]

Ja, de psykiske helseplagene er ikke så viktige så lenge de får en ekstra julegave liksom?

Anonymkode: 88850...a9b

[fru Alving]

Stor forenkling TS.

Du kan ikke måle hvor mange ferieuker bonusbarnet får opp imot fellesbarna og si at det får fordeler. Det er ikke et regnskap hvor man veier ferieuker og julegaver opp mot hverandre.

Barn med foreldre som ikke bor sammen står i fare for å oppleve flere brudd. Det er vanskeligere å holde sammen med bonusbarn på slep.

Kjenner venninner som har to, tre barn med ulike fedre og som i ettertid har hatt samboerskap og ekteskap som heller ikke har vart. Barna har knyttet seg til nye bonusfedre og bonussøsken som kommer og går. En av fedrene er rik, en er halvkriminell osv Barn av samme mor har vidt forskjellige forhold hos far, noen treffer ikke far i det hele tatt andre bor 50/50.

Og ja jeg vet at mange gjør en stor og viktig innsats for bonusbarn og at mange holder sammen og skaper varige stabile bånd.

[AnonymBruker]

Vil ikke si mine barn er heldigere nei, men de er godt ivaretatt selv om de dessverre har to hjem. Det var ikke slik jeg ønsket eller trodde det skulle bli, men når det likevel ble sånn så har jeg i det minste gjort alt for at de skal ha det best mulig. De har det de trenger i hvert hjem og trenger ikke pakke med seg noe, men de har ikke noe overflod av leker og utstyr for det. 

Anonymkode: 64c6a...e25

[Laraa]

Ja kjempeheldig. Dobbelt opp med julegaver og bursdagsgaver, liksom. Eventuelt havner du mellom to stoler, dårlig samvittighet, bitterhet, folk som ikke tåler trynet på hverandre, baksnakking, å forvente at du tar parti, å få høre hvor lite faren din stiller opp, dårlig samvittighet når du må velge, å måtte prioritere og etterpå høre hvor dårlig gjort det var, å høre søsteren din er akkurat som moren deres, p føle seg utilstrekkelig og egentlig ønske at alle kunne sitte sammen på et langbord og spise middag sammen, men det går ikke fordi det er en ytterst splittet gjeng. Så ja, noen av oss  skilsmissebarn er del skikkelig heldig får man si . Jeg har et nært forhold til min stefar og søsken, så det er ikke folkene i seg selv jeg har vært uheldig med, men det har skapt en situasjon med patchwork og forventninger jeg hadde klart meg veldig fint foruten 

Endret 21. mai 2023 av Laraa

[AnonymBruker]

Jeg er skilsmissebarn. Mine foreldre kranglet om hvem som skulle ha meg, for ingen ville. Jeg var ikke velkommen noen steder. Jeg var som luft. Jeg sørget for å gjøre meg usynlig. 
 

jeg har en stedatter. Hun skal aldri føle det som meg, derfor er hun nok litt for «heldig» slik du sier. Hun har dobbelt opp av alt. 8 ukers sommerferie full med reise og opplevelser. To julefeiringer, flere bursdagsfeiringer. Hun har alt og mer til. Hun er altfor bortskjemt. Mine barn, som ikke er skilsmissebarn, merker det veldig godt. Det er forskjell på de. Men, men… hun skal vite at hun er elsket selvom hennes foreldre ikke klarte å leve sammen, derfor blir det slik. Hun er definitivt bortskjemt, men heller det enn at hun skal føle det slik jeg følte det

Anonymkode: a7a45...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er skilsmissebarn. Mine foreldre kranglet om hvem som skulle ha meg, for ingen ville. Jeg var ikke velkommen noen steder. Jeg var som luft. Jeg sørget for å gjøre meg usynlig. 
 

jeg har en stedatter. Hun skal aldri føle det som meg, derfor er hun nok litt for «heldig» slik du sier. Hun har dobbelt opp av alt. 8 ukers sommerferie full med reise og opplevelser. To julefeiringer, flere bursdagsfeiringer. Hun har alt og mer til. Hun er altfor bortskjemt. Mine barn, som ikke er skilsmissebarn, merker det veldig godt. Det er forskjell på de. Men, men… hun skal vite at hun er elsket selvom hennes foreldre ikke klarte å leve sammen, derfor blir det slik. Hun er definitivt bortskjemt, men heller det enn at hun skal føle det slik jeg følte det

Anonymkode: a7a45...991

Man kan godt være «bortskjemt» og likevel føle seg uønsket og uelsket, håper du er klar over det. Kanskje det nettopp er de uønskede som blir bortskjemt.

Anonymkode: 88850...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er skilsmissebarn. Mine foreldre kranglet om hvem som skulle ha meg, for ingen ville. Jeg var ikke velkommen noen steder. Jeg var som luft. Jeg sørget for å gjøre meg usynlig. 
 

jeg har en stedatter. Hun skal aldri føle det som meg, derfor er hun nok litt for «heldig» slik du sier. Hun har dobbelt opp av alt. 8 ukers sommerferie full med reise og opplevelser. To julefeiringer, flere bursdagsfeiringer. Hun har alt og mer til. Hun er altfor bortskjemt. Mine barn, som ikke er skilsmissebarn, merker det veldig godt. Det er forskjell på de. Men, men… hun skal vite at hun er elsket selvom hennes foreldre ikke klarte å leve sammen, derfor blir det slik. Hun er definitivt bortskjemt, men heller det enn at hun skal føle det slik jeg følte det

Anonymkode: a7a45...991

Når du kaster dine egne barn under bussen fordi traumene dine gjør at du favoriserer stebarnet ditt, da må du faktisk søke hjelp, for du utsetter dine egne barn for det samme som du selv ble utsatt for.

Anonymkode: 02c34...299