Privat samtaler i arbeidstiden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg kan snakke i tlf så mye jeg måtte orke. Samme med å surfe på nattet eller se filmer. Styrer helt selv hva jeg vil gjøre. Innimellom gjør jeg en liten skjerv jobb, men stort sett gjør jeg hva jeg vil. Har lest mange bøker og sett filmer/serier opp igjennom årene. Enkelte ganger slumrer jeg litt i stolen også og da er det kollegaen min som evt tar det lille av jobb som dukker opp.

Min kollega gamer mye på jobb eller ser filmer. 
Vi har verdens beste jobb og tru det eller ei, men det er ett særdeles høyt sikkerhetsnivå for å få denne jobben. Vi har enormt stort ansvar for andres liv.

Anonymkode: 2b013...e90

Og dere tjener sikkert bra ? 

 

Anonymkode: 678ef...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Og dere tjener sikkert bra ? 

 

Anonymkode: 678ef...4f7

Ja, 850K inkl alle tillegg 

Anonymkode: 2b013...e90

[AnonymBruker]

Vi får ikke ta med tlf inn i vår avd. Er det viktig at du feks venter tlf fra legen kan du ta den med om du spriter den og går ut av avd før du svarer.

Anonymkode: 51b2a...5ee

[AnonymBruker]

Av og til må man bare ta samtaler med bank, forsikring og andre ting på kontorer med åpningstid. Når skal man ellers gjøre det? 

Anonymkode: 0c6bd...6c5

[AnonymBruker]

Det tenker jeg kommer an på jobben din. 

5 min samtaler bør være helt greit de fleste steder, selvsagt med unntak. Man går ikke fra småbarn i bhg eller lar pasienter ligge og vente på sykehuset, men altså, jobber man på "kontor" har de fleste mulighet til å ta seg en beinstrekk for en kaffekopp osv, og da er det helt ok å kombinere med en kort samtale. 

Har man fleksitid kan man gjerne ta lengre samtaler ila dagen, men da jobbe inn tiden igjen. 

 

Anonymkode: 6c7d5...bef

[grinchigrinch]

Når jeg sitter på hjemmekontor tar jeg også unna andre ting som elektriker når det er nødvendig, oppfølging hos lege, etc. Venner og familie ringer aldri arbeidstiden med mindre det er noe akutt eller alvorlig, så dersom de ringer, så tar jeg den. Tror det har skjedd to ganger på mine 10 år i arbeidslivet.

Jeg har en kollega hvis barn ringer hver eneste dag, gjerne flere ganger iløpet av ettermiddagen. Det hadde ikke gjort meg noen ting - barn er barn og de har forskjellige behov - hadde det ikke vært for at hun har en grusom og HØY ringetone. Vi sitter i åpent landskap, og hver eneste kontordag er jeg nødt til å spørre henne om hun kan være så snill og slå av lyden. Samme med en kollega som har helt vilt heftig vibrasjon på sin telefon - pultene våre står side om side, og det rister så jeg nesten tror det er jordskjelv.

[Alauda]

Det spørs jo helt på type jobb man har. Og uansett må man bruke et visst skjønn.

Jeg har en lederjobb og alle vet at jeg jobber mer enn mine timer. Jeg tar meg tid til en samtale med familie og venner flere ganger i uka, men langt fra hver dag, og aldri mer enn 10 minutter, og selvsagt bare når jeg ikke har oppgaver som haster veldig.

Korte telefonsamtaler for å avtale noe tenker jeg de aller fleste burde kunne ha i arbeidstiden, med mindre det er fysisk umulig. Litt lengre samtaler bør i hovedsak unngås, men helt greit om du ellers gjør jobben din og mer til.

[tøydokka]

Kommer helt an på arbeidsplassen og jobben en skal gjøre. Går det negativt ut over jobben, så er det ugreit med mindre det er viktig eller korte beskjeder. Er man feks en som rydder på et lager, så ser jeg ikke problemet med å ha på headsett og prate mens man jobber. Eller om man jobber natt og det ikke skjer noe, så er det ok. Men om du står i kassen i en butikk og det er kunder, så tar det seg ikke ut.

[AnonymBruker]

Har mottatt både tlf fra tannlege og lege i arbeidstiden. Da har jeg gått ut å gitt litt "faen" i kundene i noen minutter. Dette pga. det har vært tannlege og lege som har bestemt tidspunkt de har ringt på. Å det har vært nødvendige tlf. Ellers bruker jeg kun tlf til nød å ringe min mor i pauser. Om det skal oppstå noe som hun må vite. De samtalene ligger på 2-3 minutter. Siden kundene kan høre de bak forhenget/pauserommet på butikken.

Anonymkode: f0eaf...58c

[AnonymBruker]

Alle mine sjefer har tatt imot telefoner fra egne barn/gamle foreldre innimellom.

Ikke samtaler per se, mer beskjeder.

Så jeg gjør det samme. Telefonsamtaler har aldri vært «problem» for meg fordi jeg ikke liker å tjase i telefonen.

 

Anonymkode: 21c99...33a

[Andro]

Hvor mye du snakker i telefonen på jobb, og hva som er passende kommer jo helt an på situasjonen og jobben.
I noen jobber kan du ikke ta private samtaler i arbeidstida i det hele tatt, utenom planlagte pauser. Dette gjelder dersom du f.eks. er på et sentralbord, i en resepsjon, står i kassa e.l. Du kan ikke la brukere / kunder vente for at du har snakkebehov.
I andre jobber kan man forsåvidt snakke hele dagen, om man gjør det man ellers skal. Jobber du alene i parken eller på lageret, mens du snakker på headset, så er det usaklig å legge begrensninger på det så lenge oppgavene blir utført.
De fleste jobber er noe midt imellom; at du kan ordne med nødvendige beskjeder mellom møter og oppgaver.
Dersom privat telefonskravling kommer i veien for å få unna arbeidet, eller framstår som asosialt, bråkete eller på annen måte uhøflig, da må man legge fra seg telefonen eller stemple ut.

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 21.5.2023 den 0.30):

Jobber på sykehjem. Veldig strengt der jeg jobber nå. Mobilen skal låses inn i garderoben. Jeg syns det er drøyt. Helt forståelig at vi ikke skal sitte med mobilen når vi er med beboerne, men jeg tenker at å ha den i vesken med inn på avdelingen burde vært lov. Mange har barn og av og til må man samhandle litt med partner. Da kan det være greit å sjekke et par ganger i løpet av dagen uten om pausen (ikke alltid det er tid til pause). Jeg har sneket den med meg av og til og sjekker i skjul. Vi  har mange telefoner på jobb og vi bruker ikke samme med likt nummer hver dag. Så jeg sender en melding til mannen med hvilken nr jeg har for dagen, så kan han nå meg hvis det er noe som er veldig viktig. Han vet han ikke skal ringe unødvendig. 

Der jeg jobbet tidligere, også sykehjem, så fikk vi lov å ha mobilen i lommen så lenge vi ikke satt med den foran beboerne. Men det var lov å sjekke innimellom på kontoret. De som brukte mobilen når det ikke var ok, fikk beskjed fra lederen vår. Et par stykk ble nektet mobil utenom lunsjen. Syns det var ok måte å håndtere det på. De aller fleste klarer å oppføre seg når det kommer til mobilbruk, og for de som ikke klarte det så ble det konsekvenser (i stedet for "barnehageregel" og feie alle over en kam). 

 

Anonymkode: 9154a...8db

Enig i at det er drøyt. Å vite at man ikke kan nås i arbeidstiden om det skulle være noe viktig, ikke ha mulighet til å bestille legetime, snakke med offentlige kontorer osv når det er nødvendig, skaper mye ekstra stress, og jeg kan ikke se at det er gunstig for arbeidsinnsatsen. De fleste har et liv utenom jobb, og ja, man er betalt for å være tilstede på jobb. Men hvor "tilstede" er man om man går og bekymrer seg for barn som er hjemme alene, gamle foreldre, pårørende som ligger på sykehus o.l..

[Bovina sancta]

Jeg er leder for ganske mange mennesker. Om noen må ta noen samtaler her og der som angår privaten, velger jeg å stole på at dette er samtaler som må tas i arbeidstiden (type lege, barnehage osv). Jeg har ingen interesse av å detaljstyre mine ansatte og at voksne mennesker skal trenge å spørre meg om lov for å ta slike telefoner. Det er bortkastet tid og krefter, og det er dessuten ikke særlig kjekt for de ansatte å føle at leder ikke stoler på dem. Tillit skaper tillit.

Når det er sagt, tar jeg for gitt at folk ikke sitter i timevis i samtaler med kompiser, bedre halvdeler osv. i arbeidstiden. Jeg har heller ikke sett noe som skulle tilsi at tilliten misbrukes. Kanskje er jeg naiv, men av og til er naivitet ok. De er flinke og får jobben gjort.

[Bovina sancta]

Just now, Bovina sancta said:

Jeg er leder for ganske mange mennesker. Om noen må ta noen samtaler her og der som angår privaten, velger jeg å stole på at dette er samtaler som må tas i arbeidstiden (type lege, barnehage osv). Jeg har ingen interesse av å detaljstyre mine ansatte og at voksne mennesker skal trenge å spørre meg om lov for å ta slike telefoner. Det er bortkastet tid og krefter, og det er dessuten ikke særlig kjekt for de ansatte å føle at leder ikke stoler på dem. Tillit skaper tillit.

Når det er sagt, tar jeg for gitt at folk ikke sitter i timevis i samtaler med kompiser, bedre halvdeler osv. i arbeidstiden. Jeg har heller ikke sett noe som skulle tilsi at tilliten misbrukes. Kanskje er jeg naiv, men av og til er naivitet ok. De er flinke og får jobben gjort.

Kan legge til at de jeg leder driver med kontorarbeid, ikke pasientbehandling eller tilsvarende. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Norja said:

Når jeg sitter på hjemmekontor tar jeg også unna andre ting som elektriker når det er nødvendig, oppfølging hos lege, etc. Venner og familie ringer aldri arbeidstiden med mindre det er noe akutt eller alvorlig, så dersom de ringer, så tar jeg den. Tror det har skjedd to ganger på mine 10 år i arbeidslivet.

Jeg har en kollega hvis barn ringer hver eneste dag, gjerne flere ganger iløpet av ettermiddagen. Det hadde ikke gjort meg noen ting - barn er barn og de har forskjellige behov - hadde det ikke vært for at hun har en grusom og HØY ringetone. Vi sitter i åpent landskap, og hver eneste kontordag er jeg nødt til å spørre henne om hun kan være så snill og slå av lyden. Samme med en kollega som har helt vilt heftig vibrasjon på sin telefon - pultene våre står side om side, og det rister så jeg nesten tror det er jordskjelv.

Snakk om å være sensitiv 

Anonymkode: e333f...9da

[grinchigrinch]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Snakk om å være sensitiv 

Anonymkode: e333f...9da

Hadde det vært opp til meg og avdelingen jeg jobber i, så hadde vi hatt individuelle kontorer, eller i det minste cellekontorer. Vi jobber i yrker som krever en del konsentrasjon, og da er det faktisk utrolig irriterende når standardringetonen til Samsung til stadighet skingrer gjennom landskapet. 

[Taluno]

Jeg tenker det er greit så lenge det ikke går ut over arbeidsoppgaver, kolleger og sikkerhet. Og med sikkerhet tenker jeg både fokus/konsentrasjon og også hygiene.

Altså om jordbærselgeren skravler i telefonen på en rolig dag med fravær av kunder så synes jeg virkelig det er greit. Om frisøren skravler i telefon mens hun klipper en kunde, så er det langt over streken.
Skal man sitte i timesvis å laminere, så synes jeg det er greit å skravle litt på telefon.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 3 arbeidsplasser i mitt liv. 2 av dem var det full frihet under ansvar. Så lenge jobben ble gjort samvittighetsfullt, så var det ingen som hang over ryggen på deg for å overvåke hva du drev med. Den tredje var en sånn type arbeidsplass. Det var stemplingsur (selve definisjonen på mistillit), og en ledelse som overvåket sine ansatte kontinuerlig, og til stadighet påpekte om noen var innom VG på nettet eller tok en privat samtale. Gjett hvilken arbeidsplass som fikk NULL ekstra ytelse hos sine ansatte? Jeg kan love deg at i det klokka tikket over 1530, så var kontoret TOMT. Så og si samtlige logget av fram til neste dag. Der jobbet man ikke et sekund mer enn kravet. Tok ikke én telefon, sjekket ikke én e-post, uansett hvor viktige ting man holdt på med. Jeg ble ikke der lenge, og det var ekstrem gjennomtrekk. Bedriften gikk konkurs til slutt. Selvsagt gjorde den det. Hvem vil jobbe i en slik bedrift?

Det handler om å gi og ta. Får man tillit, så yter man det lille ekstra. Der jeg jobber nå, hender det ofte at jeg sitter både 15 og 30 minutter over tiden uten å kreve noe for det. Men så får jeg da også gå tilsvarende tidlig av og til hvis man behøver det. Jeg svarer selvsagt telefonen etter arbeidstid hvis jeg vet det er viktig, og stiller også opp med å jobbe mye overtid i perioder der det behøves. Det er ingen som følger med på hvem som kommer når og hvem som drar når.

Et tips til alle arbeidsgivere: Ha tillit til dine ansatte, og du vil få mye tilbake, og ikke minst et suverent arbeidsmiljø. Misfornøyde ansatte gir en elendig arbeidsplass.

Anonymkode: 541c2...53a