Hvorfor! Sovner! Du! Ikke!

[AnonymBruker]

Jeg føler meg som verdens verste mamma, men sliter virkelig med å regulere meg selv når barnet på snart 2 ikke sovner. Ikke gi meg tips om å endre leggetid, leggerutiner osv. Alt er prøvd. Å legge henne i sprinkelsenga funker ikke lenger, hun kaster ut smokken, klatrer ut av senga samt gråter til hun kaster opp om hun må ligge i den senga. Etter en time med sprelling - nå i armene mine, samt øyne som bare spretter opp når de har vært lukka i 2 sekunder, koker jeg innvendig. Jeg holder armer og bein fast, mens jeg bysser, samt holder hånda mi ovet øynene hennes og sier shh shh shh. Hun er stuptrøtt men sovner ikke. Jeg har haugevis av husarbeid som venter på meg, og bør egentlig være i seng om 1,5 time. Er 100% alene med henne og. 

Trenger ikke råd på selve legginga, men på hvordan jeg skal regulere meg selv i disse situasjonene hvor jeg blir så desperat og sint. Det er jo ikke hennes feil at hun ikke klarer å sovne. Har noen av dere supetips for selvregulering i leggesituasjon?

Obs, det et ikke som dette hver kveld. Men noen kvelder i uka. Andre kvelder sovner hun innen 30 minutter. Det er helt uforutsigbart, og jeg skjønner virkelig ikke sammenhengen med noe. Og nesten mer frustrerende når jeg ikke vet hvilke kvelder dette vil skje... 

Anonymkode: 28417...950

[AnonymBruker]

Supertips for selvregulering:

Legg deg sammen med barnet og ro deg ned, pust, slapp av mens barnet faller til ro.. Barnet blir trygg og du blir avslappet. Så sniker du deg ut når barnet er sovnet. 

Anonymkode: 4215f...d97

[AnonymBruker]

Det er hardt!! Vår yngste hadde full baluba i 2-3 timer hver bidige kveld, det eneste som reddet oss, var at vi kunne ta annenhver kveld. Men det kan jo ikke du. Dette holdt han på med i 1,5 år eller lengre (har fortrengt). 
 

Noen tips:

- sørg for at du ikke er sulten når du starter legginga

- dropp husarbeid de kveldene det er tung legging. Slapp heller av i sofaen og gjør noe som gjør DEG glad. 
- Prøv å tenke på noe annet enn hvor gjerne du ønsker at hun skal sove.  Jeg vet det er vanskelig, men prøv! 
- Det varer ikke evig! Det VIL gå over.

Anonymkode: fc952...31b

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også sånn når barnet mitt var på den alderen, hadde til slutt lyst å eksplodere når barnet holdt på sånn. For meg hjalp det å prøve å få gjort litt husarbeid når barnet var våkent og heller la det andre vente til neste dag. Og jeg la meg heller sammen med barnet i min seng, han sovnet mye fortere og lettere da. Og jeg kunne ligge å slappe litt av samtidig som han lå inntil meg og koset i steden for at jeg skulle sitte på en stol vedsiden av. Når han ble litt større og jeg ville han skulle ligge i egen seng kjøpte jeg han en juniorseng og lå der sammen med han til han sovnet. Sprinkelsengen fungerte aldri for oss 

Anonymkode: 46f81...b8d

[Snedig]

Dagens mest politisk ukorrekte svar, men scroll på mobilen. Legg deg i sengen vedsiden av han og se på det som avslapningstid for deg selv. Og kanskje roer han seg om han ikke får oppmerksomhet. Her har det hjulpet å spille noen rolige god natt sanger på Spotify på repeat. 

[AnonymBruker]

Det verste du kan gjøre er å stresse. Prøv å ikke tenke på alt du burde, skulle eller ville gjort. Prøv å la leggetid være hviletid for deg. Liker du å lese? Les en bok mens barnet prøver å sove. Barnet merker at du stresser, og ingen barn klarer å sove på kommando. Trikset er å gjøre leggetiden så fin som mulig for deg, slik at du kan være rolig og regulert for barnet ditt. 

Anonymkode: 29f13...93b

[AnonymBruker]

Glem husarbeid; glem alt du skulle gjort. Prøv å legg deg sammen med barnet og slapp av. Vær sammen. Tenk du skal også sove. Det er natt.  Og det som hjelper meg i de aller aller verste situasjonen, hvor jeg får lyst å skrike av sinne, for alt er prøvd, alt er egentlig fint - er å finne mobilen, og lese noe over hodet på barnet. Noe enkelt jeg må fokusere på, som jeg kobler ut i. Et kvarter, så hjernen bare får et avbrekk. 

Anonymkode: ec04c...181

[AnonymBruker]

Det er kanskje typen råd du ikke trenger, men jeg prøver likevel å si øv på å gå ut av rommet, om mulig. Jeg har vært inne på rommet med begge mine frem til de sovnet til tider, men kommet til et punkt hvor jeg kjente at nei, dette går bare ikke. Med den yngste sa jeg etter hvert ting som, jeg må bare henge opp klesvasken eller jeg skal smøre matpakker og så kommer jeg tilbake. Hun er 3 nå, og det hender fortsatt jeg sitter inne hos henne til hun sovner. Men fra jeg begynte med unnskyldninger for å gå ut, ble det sakte men sikkert mer og mer mulig å gå og få startet på husarbeidet. 

Ellers har mine triks vært. Headset med podcast mens jeg ligger i sengen ved siden av barnet. Å tenke på at dette er for en kort periode i livet. Og en dag, som kommer snarere enn jeg tror, vil de ikke ha meg der inne. Og jeg vil savne mye av det, selv om jeg ikke tror jeg vil savne akkurat eviglange legginger med barn som snurrer og snurrer i sengen. Det siste er kanskje det som virker best for å regulere meg selv. 

Anonymkode: 2f59a...068

[AnonymBruker]

Nå er min lille bare 8 mnd da, så kan vel kanskje ikke helt sammenlignes, men sånn som i kveld drev han bare å satt seg opp. Jeg la han ned, han satt seg opp i timesvis. Da henter jeg mobilen og legger meg ved siden av. Driver med mobilen kanskje 5 min mens han surrer i sprinkelsengen. Korrigerer han, stryker på han, sier god natt og tar frem mobilen i noen min igjen. Så lenge han er fornøyd og bare driver å tuller orker jeg ikke bare sitte der. Vil dessuten ikke gi oppmerksomhet for tøys.

Han har derimot også kvelder med hylbrøl i timesvis, de kveldene har jeg ikke mobil, men da MÅ jeg ta et minutt på gangen innimellom for å samle meg. Det er jo hvertfall ikke til hjelp om han merker at jeg hisser meg opp. Da setter jeg han i sprinkelsengen og sier at mamma må ha en pause. Går ut. Noen ganger sovner han mens jeg er på gangen - de kveldene tror jeg gjerne mitt stress om at «nå må du sove» stresser han også.

Anonymkode: 53d93...052

[AnonymBruker]

Egentlig ingen råd, men mye medfølelse! 
vår nesten-toåring har det greit i sprinkelseng, så er litt annerledes, men de kveldene hun bare ikke vil sove (bursdagen min sovna hun kl 22…) går jeg ut fra rommet når hun er i godt humør, men bare tuller. Jeg må inn igjen, men da får jeg litt pause og klarer å beholde roen. 
Da storebror var på den alderen tok vi av beina på ei 120-seng(sånn at han kunne bli ligge de hvis/når han sovna) og la han ved siden av den som la. Lå med ryggen til og scrolla på telefonen for å flytte fokus over på noe annet så lenge humøret var bra. Om han trengte det fikk han romstere, men måtte ligge oppi senga. 
Vi har hatt en sånn periode nå med hun på nesten 2. det er helt grusomt, og føler med deg som er alene. Vi kan hvertfall bytte på. 

Anonymkode: 0b5df...4ef

[AnonymBruker]

Legge seg sammen med barnet og snike seg ut da barnet har sovnet. 

Anonymkode: e218b...994

[AnonymBruker]

Har også slitt med dette. Jeg småmediterte, øvde pusteteknikker og telte sakte oppover f.eks. til hundre. Poenget var å roe meg selv og pusten min slik at den roen skulle smitte over på barnet. Ikke alltid like lett, men hjalp mye. Har du noensinne mulighet til avlastning og til å få hentet deg inn? Besteforeldre som kan stille opp litt f.eks? Lettere å ta vanskelige kamper hvis man selv ikke er på sammenbruddets rand..

Anonymkode: f2a4b...acc

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange fornuftige tips å komme med, men jeg har stor medfølelse med deg💕 Vi har to barn. Det ene, og minste, er «lett» å legge. Er rolig og sovner raskt. Det andre er treg til å komme seg i senga og har mye kreativt føre seg når det er leggetid😅 Jeg blir sprø! Jeg blir stressa! Jeg blir utmattet… Det er ikke noe kult! For verken voksne eller barn. 
 

Som andre sier setter jeg meg ofte inne på rommet, eller rett utenfor på en stol. Barnet kan fortsatt se meg, men får tydelig beskjed om at jeg ikke svarer på spørsmål. Eller er interessert i å snakke.  Vi kan prate i morgen tidlig. Alle leker skal være på golvet osv. Er det krise går jeg inn, men ellers forsøker jeg å være på mobilen eller strikke. Kanskje legge sammen noen sokker/klær.  
 

Samme barnet så tok vi av grinda på senga tidlig. Samme seng, men tok av ene langsiden. Satte på en sengehest og la ei skummadrass ved siden av. 
 

Lykke til. Fortell oss her dersom du finner ut av det😀Jeg tar imot alle råd. 

Anonymkode: c1400...c2a

[Gjest WhisperingWind]

Satt meg på rommet foran døren med ipad og så film. Så fikk ungen kave, men innså at han ikke kom seg ut av rommet, jeg var der så han var trygg og så ble det jævlig kjedelig når jeg bare satt der og glante på film😅

Gikk en uke så ga han opp og la seg til å sove uten drama. 

Han har hatt flere sånne sleep regression perioder. Men han ga raskere og raskere opp når jeg camper med Ipaden. 

Skjer det nå så gir han opp etter max 30 min. 

 

[AnonymBruker]

Først: nei, du har ikke forsøkt alt. Ha en fast rutine du utfører den siste timen før leggetid hver eneste dag. Legg barnet til samme tid alle dagene, og legg det 12 timer før det skal våkne. På minuttet. Så skal dere opp 7.00 mandag-fredag? Legg barnet 19.00, 7 dager i uka. Kan dere ikke en dag? Ok. Det er sånn hverdagen er. Da ville jeg forventet 1-2 uker med hurlumhei i etterkant det første året.
 

Når du legger barnet ned så snakker eller synger du rolig til det. Så legger du en hånd på barnet og beholder den der mens du synger/snakker til barnet. Og så gjør du dette til det sovner. Det er du som skal lære barnet å finne søvn. Det gjør du ved å vise det veien, ikke ved å si «sov». Du må faktisk og konkret vise vei. Og du må for å klare det finne roen i deg selv mens barnet utagerer. Så lær deg å oppnå hvilepuls i situasjonen. 
 

Etter 2-3 måneder ville jeg forventet at leggetiden er kortet ned til 20-30 min. Det er fremgang. De fleste foreldre forsøker noe i 2-3 uker og så gir de opp, lenge før barnet har hatt noen som helst slags sjanse til å lære. Gi. Det. Tid. Etter noen måneder finner barnet søvnen raskt, etter et par år kan det sovne helt uten hånden din. Etter noen år helt uten å bli snakket, lest eller sunget til. 

Anonymkode: 95700...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Først: nei, du har ikke forsøkt alt. Ha en fast rutine du utfører den siste timen før leggetid hver eneste dag. Legg barnet til samme tid alle dagene, og legg det 12 timer før det skal våkne. På minuttet. Så skal dere opp 7.00 mandag-fredag? Legg barnet 19.00, 7 dager i uka. Kan dere ikke en dag? Ok. Det er sånn hverdagen er. Da ville jeg forventet 1-2 uker med hurlumhei i etterkant det første året.
 

Når du legger barnet ned så snakker eller synger du rolig til det. Så legger du en hånd på barnet og beholder den der mens du synger/snakker til barnet. Og så gjør du dette til det sovner. Det er du som skal lære barnet å finne søvn. Det gjør du ved å vise det veien, ikke ved å si «sov». Du må faktisk og konkret vise vei. Og du må for å klare det finne roen i deg selv mens barnet utagerer. Så lær deg å oppnå hvilepuls i situasjonen. 
 

Etter 2-3 måneder ville jeg forventet at leggetiden er kortet ned til 20-30 min. Det er fremgang. De fleste foreldre forsøker noe i 2-3 uker og så gir de opp, lenge før barnet har hatt noen som helst slags sjanse til å lære. Gi. Det. Tid. Etter noen måneder finner barnet søvnen raskt, etter et par år kan det sovne helt uten hånden din. Etter noen år helt uten å bli snakket, lest eller sunget til. 

Anonymkode: 95700...94c

Men det er jo nettopp dette (utheva) ts ber om hjelp til. Barnet klarer jo ofte å finne roen raskt og sovne innen 30 min, det ts spør om er jo hvordan hun skal klare å holde roen selv de gangene barnet ikke klarer det. 

Anonymkode: 0b5df...4ef

[Gjest WhisperingWind]

Og ja. Du må sone ut. Lukk øynene og vit at stormen vil passere. At dette er den ultimate gaven av å være mor😅 At tålmodighetstesten akkurat har startet og den vil til tider gå til HELVETE og det er helt normalt 😬

Du er bare menneske. 

[Gjest WhisperingWind]

Og masse svart humor og galgenhumor⚠️

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2023 den 20.39):

Jeg føler meg som verdens verste mamma, men sliter virkelig med å regulere meg selv når barnet på snart 2 ikke sovner. Ikke gi meg tips om å endre leggetid, leggerutiner osv. Alt er prøvd. Å legge henne i sprinkelsenga funker ikke lenger, hun kaster ut smokken, klatrer ut av senga samt gråter til hun kaster opp om hun må ligge i den senga. Etter en time med sprelling - nå i armene mine, samt øyne som bare spretter opp når de har vært lukka i 2 sekunder, koker jeg innvendig. Jeg holder armer og bein fast, mens jeg bysser, samt holder hånda mi ovet øynene hennes og sier shh shh shh. Hun er stuptrøtt men sovner ikke. Jeg har haugevis av husarbeid som venter på meg, og bør egentlig være i seng om 1,5 time. Er 100% alene med henne og. 

Trenger ikke råd på selve legginga, men på hvordan jeg skal regulere meg selv i disse situasjonene hvor jeg blir så desperat og sint. Det er jo ikke hennes feil at hun ikke klarer å sovne. Har noen av dere supetips for selvregulering i leggesituasjon?

Obs, det et ikke som dette hver kveld. Men noen kvelder i uka. Andre kvelder sovner hun innen 30 minutter. Det er helt uforutsigbart, og jeg skjønner virkelig ikke sammenhengen med noe. Og nesten mer frustrerende når jeg ikke vet hvilke kvelder dette vil skje... 

Anonymkode: 28417...950

Nei, det er ikke hennes feil. Men har du prøvd å unngå overstimuli så det er enklere å sovne? 

 

[AnonymBruker]

Sjekk ut podcasten ‘Familierådet’ og ‘‘Søvn hos barn» med Caroline Lorentzen. Hun har flere episoder med dette tema i denne podcasten. Om du ikke er en ‘podder’ så er det bare p søke navnet hennes, så finner du mange tips fra henne på nett også og i feks God morgen Norge:)

Her er de beste rådene fra den jeg kom på i farten:

*Spis sjokolade ifm leggetiden (uten at barnet ser det såklart;)l men for å få opp blodsukker og dopaminnivået.

*Aldri la barnet få gå ut av sengen sin. For hver gang barnet gjør det må du omtrent begynne fra start. Sett en grense ved sengen og denne får ikke barnet passere. Barnet kan reise seg, stå på hodet, hva som helst, men hen får ikke gå over den grensa. Ifm dette må man gjerne sitte ved siden av barnet og hindre det, men dette er som regel bare nødvendig i starten. De fleste barn lærer denne regelen fort.

*Heller be barnet om å rope til deg enn at det skal gå ut av senga og ut av rommet for å hente deg om hen vil noe. 

*Ikke legg barnet for tidlig om det sovner sent. Slik at det blit liggende unødig lenge å vri seg. Heller legg en time senere og kort ned gradvis.

*Ingenting er feil eller rett når det komme til hvorvidt foreldrene skal være hos barnet til det sovner. Hver familie må kjenne på hva som passer best for dem. De færreste foreldre har mulighet for å være inne hos barnet til det sovner om det kan ta lang tid.

Anonymkode: 10712...8f5