Sikre egeninteresse ved arv

[AnonymBruker]

Vi har nettopp fått beskjeden om at min svigerfar går over til livsforlengende behandling og derfor snart vil dø. Dette er selvsagt veldig trist og fælt på alle måter, men både han og min mann håndterer foreløpig dette fra det mer praktiske perspektivet og diskuterer derfor blant annet arv.

Jeg og min mann har felles økonomi, og eier alle våre eiendelen 50/50, inkludert vår felles bolig med lån på 1,9 millioner. I den daglige økonomien går all lønn inn på felles konto som det betales regninger fra, og vi har begge samme beløp i «månedspenger» som er til fri disposisjon etter dette. Med andre ord har vi 100% felles økonomi og trives med dette, vi ønsker å være likeverdige økonomisk.

Problemet blir da hvordan vi skal håndtere økonomien i forbindelse med arv. Uten at det er gjort noen nøyaktig beregning av arven regner vi med at det vil være nok til å betale ned boliglånet og litt til. Mannen min ønsker i utgangspunktet å betale ned lån for å være gjeldsfri, noe som alltid har vært en prioritet i vår felles økonomi. Jeg ønsker også i prinsippet dette, men selv om jeg håper vi aldri skal skilles må jeg også sikre mine egeninteresser ved et skilsmisseoppgjør. Hvis arven går rett i boligen vil dette kunne kreves særdelt ved et oppgjør.

Når vi er gjeldsfrie vil vi ha mye penger til disposisjon hver måned ettersom vi ikke betaler noe lån. Hvis disse pengene går til sparing er det jo ingen problem, men vi ønsker jo gjerne å bruke litt penger på for eksempel feier etter hvert. Ettersom vi har felles økonomi vil det da bli slik at alle «mine» penger fremover vil gå til økt forbruk og eventuelt sparing, fremfor «investering» i bolig. I et skilsmisseoppgjør vil han da sitte igjen med hele sin arv, mens min lønn som normalt skulle vært delvis investert i bolig plutselig er brukt opp i forbruk. Jeg kan heller ikke kjøpe meg tilbake inn i boligen pga felles økonomi. Da vil jeg «rykke tilbake til start» ved et eventuelt skilsmisseoppgjør, og kun få med meg min originale egenkapital + eventuell andel av felles sparepenger.

Jeg er usikker på hvordan denne situasjonen kan løses slik at vi både kan dra nytte av pengene, ha felles økonomi der begge er økonomisk trygge ved brudd, og at han selvfølgelig beholder sin arv særdelt. Jeg har imidlertid én ide/forslag:

Vi inngår en avtale som sier at det beløp han legger inn i felles eie (gjennom lån eller fellesforbruk) skal tas med ut igjen, krone for krone. Altså at vi ved et oppgjør trekker fra hans arv og så deler resterende sum likt mellom oss. For å sikre at økt forbruk ikke går direkte ut av min egenkapital legger vi også til en klausul om at begge ektefeller skal være sikret (for eksempel) minimum 1 million i skilsmisseoppgjøret dersom vi har felles barn. På den måten vil jeg ha økonomisk trygghet til å kunne kjøpe ny bolig ved et brudd.

Kortsiktig er dette en risiko for min mann ettersom han kan tape deler av sin arv ved en skilsmisse før vi har felles verdier verdt minst 2 millioner. Planen er likevel at vi skal spare som vanlig i årene fremover, og jeg regner derfor med at det med dagens forbruk vil ta 2-4 år før denne ordningen ikke lenger går utover hans arv. Fordelen for min mann er at også arv som går til forbruk kan særdeles ettersom vi noterer beløpet i avtalen. Vanligvis vil dette være nærmest umulig å dokumentere og derfor være penger «tapt» til felleseie. Fordelene for meg er at vi kan ha felles økonomi der vi er «likeverdige», altså at vi for eksempel kan dra på en dyr ferie sammen og tenke på det som felles utgifter, heller enn at han har råd pga arv, mens jeg ikke har råd pga det går fra min egenkapital.

Høres dette ut som en fornuftig avtale som er gunstig for begge parter, eller ser dere noen åpenbare ulemper? Eventuelle andre måter håndtere arven på?

Anonymkode: f680b...518

[AnonymBruker]

eller han betaler ned sin del av gjelden og du beholder din til du har tilsvarende økonomisk ryggrad til å leve som gjeldsfri... 

Anonymkode: 69988...8e1

[Schmuhu]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har nettopp fått beskjeden om at min svigerfar går over til livsforlengende behandling og derfor snart vil dø. Dette er selvsagt veldig trist og fælt på alle måter, men både han og min mann håndterer foreløpig dette fra det mer praktiske perspektivet og diskuterer derfor blant annet arv.

Tar det med klype salt, men om din svigerfar dør, så er vel ikke du en arving eller? Det er kun din mann som arver.

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg og min mann har felles økonomi, og eier alle våre eiendelen 50/50, inkludert vår felles bolig ...

Men det er jo bra. Håper det er også tinglyst slik.

Ellers så må jeg dessverre ødelegge litt på din virkelighetsoppfatning. Dere har felles økonomi men den er ikke 50/50 dersom det er forskjell i inntekter. Men det er bare urelevant småtteri.

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min ønsker i utgangspunktet å betale ned lån for å være gjeldsfri, noe som alltid har vært en prioritet i vår felles økonomi. Jeg ønsker også i prinsippet dette, men selv om jeg håper vi aldri skal skilles må jeg også sikre mine egeninteresser ved et skilsmisseoppgjør. Hvis arven går rett i boligen vil dette kunne kreves særdelt ved et oppgjør.

Om han velger å skyte inn sitt arv i forholdet deres, så er jo det et kjærlighetsbevis. Det styrker forholdet enormt, både sosialt og økonomisk. Dere sparer syke beløp i renter om hele boliglånet kan kvitteres ut.

Det er din mann som går på en smell dersom dere skilles og om det fremdeles er tinglyst 50/50. Akkurat nå fremstår det som en gave til deg dersom ikke eierprosenten korrigeres tilsvarende.

Er du meget snill mot mannen din, sp tar debatt om ikke eierprosenten bør tilpasses. 

Ingen ting å frykte. 

Schmuhu

[AnonymBruker]

Joda, jeg har ikke noe mot å betale ned gjelden som planlagt, så han kan gjerne investere all arven i aksjer feks hvis Hm ønsker det. Men som jeg skrev har vi felles økonomi, så hvis pengene går inn i boligene får jeg ikke betalt ned/kjøpt meg inn separat fra han.

Da blir vel alternativet at han får større månedlig forbruk enn meg hver måned helt til det utgjør 50% av hans arv, så er vi like fra det tidspunktet. Men da får vi fremdeles en økonomisk skjevhet der han hat god råd og kanskje vil kjøre dyre felles ting/ferier som jeg ikke har råd til. Naturlig utfall? Ja, det er det jo. Men vi ønsker helst ikke å ha det sånn

Anonymkode: f680b...518

[AnonymBruker]

Selvfølgelig han som arver ja, ikke meg!

Det kan godt hende at han ville satt hele arven felles som er gave eller kjærlighetserklæring som du sier, men jeg ønsker jo ikke heller at han skal tape pengene! Det er hans arv, og det er ikke min intensjon å ta noe fra han på den måten.

Det er mulig å endre eierprosenten ja, men da går vel risikoen over på meg? Si at han eier 90% av boligen (bare fiktivt tall, aner ikke hva det reelt ville bli), vi bruker mer penger fremover og sparer lite fordi vi ikke «har behov for det». Da sitter jeg igjen med bare 10% og kan ha tapt deler mitt egenkapital / ikke ha nok egenkapital til å reetablere meg..

Anonymkode: f680b...518

[AnonymBruker]

Han kan betale ned gjelden, og du kan kjøpe en hytte eller en leilighet som du setter som særeie. Da betaler du gjeld på dette, og beholder det.

 

Anonymkode: 0e548...853

[AnonymBruker]

Schmuhu skrev (4 minutter siden):

Tar det med klype salt, men om din svigerfar dør, så er vel ikke du en arving eller? Det er kun din mann som arver.

Men det er jo bra. Håper det er også tinglyst slik.

Ellers så må jeg dessverre ødelegge litt på din virkelighetsoppfatning. Dere har felles økonomi men den er ikke 50/50 dersom det er forskjell i inntekter. Men det er bare urelevant småtteri.

Om han velger å skyte inn sitt arv i forholdet deres, så er jo det et kjærlighetsbevis. Det styrker forholdet enormt, både sosialt og økonomisk. Dere sparer syke beløp i renter om hele boliglånet kan kvitteres ut.

Det er din mann som går på en smell dersom dere skilles og om det fremdeles er tinglyst 50/50. Akkurat nå fremstår det som en gave til deg dersom ikke eierprosenten korrigeres tilsvarende.

Er du meget snill mot mannen din, sp tar debatt om ikke eierprosenten bør tilpasses. 

Ingen ting å frykte. 

Schmuhu

Det er ikke korrekt. Arv som legges inn i felles eiendom vil kunne kreves skjevdelt ved skilsmisse

hi,

jeg er i din manns situasjon. Jeg har arvet et betydelig pengebeløp. Min mann og jeg ble enige om at vi legger disse i felles bolig og er gjeldsfrie. Vi har skjevfordelt eierbrøken av boligen, og pengene vi nå har til overs spares som egenkapital til enten feriebolig i utlandet eller utleieleilighet som skal Wien 50/50.

vi har også gjort om testamentet ettersom vi har særkullsbarn. Min mann vil ikke arve 1/4 av min formue. Da ville han arvet flere millioner av meg, mens jeg kun ville arvet noen hundretusen av ham. Mine barn arver så og si alt etter meg.

Anonymkode: d8dba...34a

[AnonymBruker]

Schmuhu skrev (13 minutter siden):

Tar det med klype salt, men om din svigerfar dør, så er vel ikke du en arving eller? Det er kun din mann som arver.

Men det er jo bra. Håper det er også tinglyst slik.

Ellers så må jeg dessverre ødelegge litt på din virkelighetsoppfatning. Dere har felles økonomi men den er ikke 50/50 dersom det er forskjell i inntekter. Men det er bare urelevant småtteri.

Om han velger å skyte inn sitt arv i forholdet deres, så er jo det et kjærlighetsbevis. Det styrker forholdet enormt, både sosialt og økonomisk. Dere sparer syke beløp i renter om hele boliglånet kan kvitteres ut.

Det er din mann som går på en smell dersom dere skilles og om det fremdeles er tinglyst 50/50. Akkurat nå fremstår det som en gave til deg dersom ikke eierprosenten korrigeres tilsvarende.

Er du meget snill mot mannen din, sp tar debatt om ikke eierprosenten bør tilpasses. 

Ingen ting å frykte. 

Schmuhu

Hva som er tinglyst spiller liten rolle når de er gift. Og mannen kan kreve arven sin skjevdelt hvis midlene kan spores, og det kan de jo hvis de går rett til nedbetaling av lån. 
 

KG er full av hobbyjurister. Ts bør konsultere en ekte jurist, det vil lønne seg i lengden.

Anonymkode: 47805...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva som er tinglyst spiller liten rolle når de er gift. Og mannen kan kreve arven sin skjevdelt hvis midlene kan spores, og det kan de jo hvis de går rett til nedbetaling av lån. 
 

KG er full av hobbyjurister. Ts bør konsultere en ekte jurist, det vil lønne seg i lengden.

Anonymkode: 47805...77e

Helt sant selvfølgelig, og vi kommer til å snakke med jurist/rådgiver i banken når den tid kommer. Men tenker det er lurt å legge frem et forslag som de kan rådgi oss etter, så ville bare ha litt mindre formelle innspill her i fall andre tenker på ting vi ikke har tenkt på

Anonymkode: f680b...518

[Schmuhu]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva som er tinglyst spiller liten rolle når de er gift. Og mannen kan kreve arven sin skjevdelt hvis midlene kan spores, og det kan de jo hvis de går rett til nedbetaling av lån. 
 

KG er full av hobbyjurister. Ts bør konsultere en ekte jurist, det vil lønne seg i lengden.

Anonymkode: 47805...77e

Takk for innspillet. Jeg sa jo at det bør tas med en klype salt. Det er rett at det kan skevfordeles. Men eierprosenten er sterk fordi det beviser en viss intensjon om hvordan en ønsket å fordele.

Jeg anbefaler dog ikke jurist i saken med mindre det foreligger intensjon om p skille seg. Det kan sette unødig press på forholdet. 

TS har andre muligheter til langsiktig sparing f.eks. i fond eller ved hyttekjøp slik som foreslått. Tenker det er en mykere løsning mtp. felles økonomi. TS sine 50% av dagens boligavdrag kan skytes inn i hennes fond fremover.

Schmuhu

[AnonymBruker]

TS, jeg har hatt samme bekymringer som deg. Det jeg fant ut er at:

Arv som skytes inn i felles bolig IKKE forskyver eierandel uten at dette særskilt avtales. Dvs IKKE gå med på at eierandelen skal forskyves.

Arv som skytes inn i felles bolig tas med ut krone for krone justert for kpi. Dette er greit og rimelig.

Hvis du klarer å betjene halvparten av gjelden som står igjen, så ville jeg ha gått for den løsningen. Det er etter mitt syn ikke rimelig at du skal bli «påtvunget» et økt forbruk fremfor sparing i bolig fordi han arver. 

For å sikre egen arv, så kan han eventuelt putte de resterende pengene i fond, hytte eller utleieenhet.

Jeg vil anbefale deg å undersøke det jeg skriver her, men jeg er 99% sikker på at det stemmer.
 

 

Anonymkode: 40c98...981

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt sant selvfølgelig, og vi kommer til å snakke med jurist/rådgiver i banken når den tid kommer. Men tenker det er lurt å legge frem et forslag som de kan rådgi oss etter, så ville bare ha litt mindre formelle innspill her i fall andre tenker på ting vi ikke har tenkt på

Anonymkode: f680b...518

Greit å ikke glemme at rådgivere i banken er selgere. 

Må innrømme at om min kone dro meg til advokat når jeg sto foran en større arv så tror jeg kanskje hele arven hadde blitt investert i en utleieeiendom eller fond som bare jeg var eier av.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er ikke korrekt. Arv som legges inn i felles eiendom vil kunne kreves skjevdelt ved skilsmisse

hi,

jeg er i din manns situasjon. Jeg har arvet et betydelig pengebeløp. Min mann og jeg ble enige om at vi legger disse i felles bolig og er gjeldsfrie. Vi har skjevfordelt eierbrøken av boligen, og pengene vi nå har til overs spares som egenkapital til enten feriebolig i utlandet eller utleieleilighet som skal Wien 50/50.

vi har også gjort om testamentet ettersom vi har særkullsbarn. Min mann vil ikke arve 1/4 av min formue. Da ville han arvet flere millioner av meg, mens jeg kun ville arvet noen hundretusen av ham. Mine barn arver så og si alt etter meg.

Anonymkode: d8dba...34a

Nå vet ikke jeg hvor dyr bolig dere eier, men jeg håper du ikke lar han gå i «kvinnefella» hvis dere blir skilt… Han kunne ha nektet å forskyve eierbrøken og det skulle han ha gjort.

Anonymkode: 40c98...981

[AnonymBruker]

Han kan investere pengene og få dem til å jobbe for seg. Må jo ikke nedbetale bolig. 
 

Anonymkode: 309c2...921

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (4 minutter siden):

Greit å ikke glemme at rådgivere i banken er selgere. 

Må innrømme at om min kone dro meg til advokat når jeg sto foran en større arv så tror jeg kanskje hele arven hadde blitt investert i en utleieeiendom eller fond som bare jeg var eier av.

Selvfølgelig, og hvis han holder arven utenfor felles eie er det 100% greit for meg. Da fortsetter jo bare livet som vi hadde planlagt og han har de pengene til en fremtidig «regnværsdag».

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå vet ikke jeg hvor dyr bolig dere eier, men jeg håper du ikke lar han gå i «kvinnefella» hvis dere blir skilt… Han kunne ha nektet å forskyve eierbrøken og det skulle han ha gjort.

Anonymkode: 40c98...981

Skjønner ikke helt hva du mener? Vi eier 50/50 i dag, det er han som arver penger og eventuell forskyving av brøk går da i hans fordel. Er vel jeg som nærmer meg kvinnefella slik jeg har forstått det?

Anonymkode: f680b...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han kan investere pengene og få dem til å jobbe for seg. Må jo ikke nedbetale bolig. 
 

Anonymkode: 309c2...921

Ja, det høres ut som den enkleste og kanskje beste løsningen. Men man (han) taper vel fort penger på det hvis investeringen gir mindre avlastning enn renten på lånet?

Anonymkode: f680b...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det høres ut som den enkleste og kanskje beste løsningen. Men man (han) taper vel fort penger på det hvis investeringen gir mindre avlastning enn renten på lånet?

Anonymkode: f680b...518

Dere må også regne på inflasjon og prisstigning. 

Hvor stort er det lånet egentlig om 15 år, hvis dere ikke låner opp noe mer, og hva har dere i inntekter om 15 år? 

Hvordan er utleiemarkedet der dere bor?Kan han  Kjøpe en utleieleilighet som han har særeie på? 

Anonymkode: 309c2...921

[AnonymBruker]

Schmuhu skrev (42 minutter siden):

Tar det med klype salt, men om din svigerfar dør, så er vel ikke du en arving eller? Det er kun din mann som arver.

Men det er jo bra. Håper det er også tinglyst slik.

Ellers så må jeg dessverre ødelegge litt på din virkelighetsoppfatning. Dere har felles økonomi men den er ikke 50/50 dersom det er forskjell i inntekter. Men det er bare urelevant småtteri.

Om han velger å skyte inn sitt arv i forholdet deres, så er jo det et kjærlighetsbevis. Det styrker forholdet enormt, både sosialt og økonomisk. Dere sparer syke beløp i renter om hele boliglånet kan kvitteres ut.

Det er din mann som går på en smell dersom dere skilles og om det fremdeles er tinglyst 50/50. Akkurat nå fremstår det som en gave til deg dersom ikke eierprosenten korrigeres tilsvarende.

Er du meget snill mot mannen din, sp tar debatt om ikke eierprosenten bør tilpasses. 

Ingen ting å frykte. 

Schmuhu

Dette kunne ikke du noe om, så kanskje ikke gi råd, da. TS har helt rett i alt hun skriver. Det hjelper ikke om det står 50/50 på huset, mannen kan fortsatt kreve å få tilbake arven i sin helhet ved brudd. 

Anonymkode: e1b47...dbd

[Schmuhu]

Jeg hadde sett på å få ned boliglånet. 

Nedbetaling av gjeld er en garantert og sikker avkastning som du kan regne deg frem til.

Fond og bolig er investments der du ikke kjenner til avkastning på forhånd. Du kan selvsagt forholde deg til historiske verdier men det er ingen garanti for fremtiden.

Godt mulig at dette bør løses kombinert slik som nevnt tidligere. Mannen betaler ned sine 50% av boliglånet og gjør noko annet med resten.

Schmuhu

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Han kan betale ned gjelden, og du kan kjøpe en hytte eller en leilighet som du setter som særeie. Da betaler du gjeld på dette, og beholder det.

 

Anonymkode: 0e548...853

Eller han kan betale ned sin del av gjelden, de lager dokument på at han har gjort det, ts fortsetter med å betale ned på sin del, og han investerer i leilighet/hytte/aksjer som han har særeie på. 

Om han vil spandere noe på dem med arven er det hans valg, og ikke noe han skal ha tilbake ved eventuell skilsmisse. Arv som er gått til opplevelser/forbruk skal ikke kreves tilbake ved brudd. Da er det gått inn i fellesøkonomien.