Krav til barn på spekteret

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tja. Det kan hende at i forhold til mat, eller andre ting avhengig av barnet, så må man være forsiktig med å sette for mye krav. På den andre siden vet jeg om en mor som har flere barn som er på spekteret. Denne moren setter absolutt NULL krav til barna. Det er fri barneoppdragelse når det gjelder det meste. Og barna kan aldri gjøre noe galt, i så fall er det de voksne sin feil.

Vil barnet holde på med mobilen hele natten, så får de det, vil de ikke på skolen så får de det, vil de ha mobilen med middagsbordet, så får de det. Dette mener jeg blir helt feil, og er ikke med på å hjelpe barnet. 

Anonymkode: c3690...48a

Er enig i det, men om du snur på det:

Ganske tøff jobb å ha flere barn på spekteret da. Ikke sikkert du hadde hatt krefter selv til å ta alle kamper. 
 

Sannsynligvis er jo hun eller mannen også på spekteret selv, som neppe gjør ting enklere. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Er enig i det, men om du snur på det:

Ganske tøff jobb å ha flere barn på spekteret da. Ikke sikkert du hadde hatt krefter selv til å ta alle kamper. 
 

Sannsynligvis er jo hun eller mannen også på spekteret selv, som neppe gjør ting enklere. 

Det er klart, men her er det jo snakk om å ikke ta noen kamper. Dette er hun veldig åpen om. Og det handler ikke bare om å ikke orke, hun mener det er riktig. 

Anonymkode: c3690...48a

[AnonymBruker]

Dette har jeg og tenkt en del på da vi har en ung voksen med asperger i nær familie.

Sånn sett bort i fra det med mat - for det ser jeg ikke på som et problem å tilrettelegge - hvilke krav stiller dere med barn på spekteret (høytfungerende) ellers i hverdagen? Jeg tenker da spesielt på det å bidra hjemme (på lik linje med søsken), skole og skolearbeid, skjermtid, matlaging og andre aldersadekvate ting som å komme seg til/fra venner/skole etc.

Ser dere for dere at barnet som voksen skal flytte hjemmefra og klare seg selv?

Her stilles null krav, ikke oppmøte på skole, ingen plan for fremtiden, (er i skoleflink så det er ikke evnene det står på), foreldrene står på pinne og den unge voksne snurrer de rundt lillefingeren. Er som å bo på et luksushotell med personlig butlerservice  døgnet rundt.

Det har vært slik siden barnet var lite og i flere år før diagnose ble et tema, så handlingsmønsteret er ikke et resultat av diagnosen, men det har blitt en hvilepute; X har asperger så kan ikke mate katten...sette inn i oppvaskmaskinen osv.

Med bedre oppfølging fra foreldrene tror jeg ungdommen kunne hatt alle forutsetninger for å ha klart seg veldig bra i livet.

 

Anonymkode: df26c...587

[AnonymBruker]

Fordi enkelte barn med autisme slutter å spise hvis de ikke får den maten de vil ha. Det er forskjellig grad av dette, og uansett hvor mye man prøver å opplyse andre om dette så vil det alltid være noen som innbiller seg at dette er «uoppdragne barn som får som de vil».

Anonymkode: a3baf...86d

[Andro]

WhisperingWind skrev (15 timer siden):

Man vet jo hva barnet liker og ikke liker. Så introduksjon av ny mat er lurt, men hadde da alltid hatt backup på noe jeg VISSTE barnet spiste. 5 middager er helt Insane. 

Dette 👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette har jeg og tenkt en del på da vi har en ung voksen med asperger i nær familie.

Sånn sett bort i fra det med mat - for det ser jeg ikke på som et problem å tilrettelegge - hvilke krav stiller dere med barn på spekteret (høytfungerende) ellers i hverdagen? Jeg tenker da spesielt på det å bidra hjemme (på lik linje med søsken), skole og skolearbeid, skjermtid, matlaging og andre aldersadekvate ting som å komme seg til/fra venner/skole etc.

Ser dere for dere at barnet som voksen skal flytte hjemmefra og klare seg selv?

Her stilles null krav, ikke oppmøte på skole, ingen plan for fremtiden, (er i skoleflink så det er ikke evnene det står på), foreldrene står på pinne og den unge voksne snurrer de rundt lillefingeren. Er som å bo på et luksushotell med personlig butlerservice  døgnet rundt.

Det har vært slik siden barnet var lite og i flere år før diagnose ble et tema, så handlingsmønsteret er ikke et resultat av diagnosen, men det har blitt en hvilepute; X har asperger så kan ikke mate katten...sette inn i oppvaskmaskinen osv.

Med bedre oppfølging fra foreldrene tror jeg ungdommen kunne hatt alle forutsetninger for å ha klart seg veldig bra i livet.

 

Anonymkode: df26c...587

Foreldrene kjenner barnet på en helt annen måte enn deg. Og de gjør det de mener er riktig. Sikkert i samarbeid med behandlere.

Det er også noe som heter pda.

Pathological Demand Avoidance (PDA) blir mer og mer sett på som en del av autismespekteret. Mennesker med PDA har en grunnleggende angst for å miste kontroll, noe som gjør at de er ekstremt/patologisk unnvikende for krav, forespørsler og forventinger fra omgivelsene, men også forventinger de legger på seg selv.

https://autismeforeningen.no/hva-i-all-verden-er-pda/

Anonymkode: cc9f9...192

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Selvsagt kan og skal man sette krav også til barn på autismespekteret. 

Men: som med nevrotypiske barn, må kravene være tilpasset hva barnet faktisk er i stand til. 

Et barn på spekteret, som sliter med konsistenser og smaker (som er veldig, veldig vanlig ved autismespekterforstyrrelser), KLARER gjerne rett og slett ikke å spise enkelte typer mat. 

Både jeg og nevøen min har aspergers. Jeg har ikke noe problemer med mat (jeg har derimot veldig store sanse-prosesseringsproblemer ved andre sanser). Nevøen min, derimot, har veldig store problemer med mat. Både temperatur, konsistens, lukt, og smak. 

Han hadde rett og slett sultet ihjel om han fikk beskjed om at han måtte spise det som ble servert ellers fikk han ikke noe. Som i, helt seriøst. 

Han er alvorlig undervektig som det er. Han er 13 år nå, og han klarer rett og slett ikke å spise veldig mye normal mat. Han har ca 6 forskjellige middager han takler, og tre ulike typer pålegg, og spiser kun polarbrød, ikke vanlig brød.. 

Han har masse krav til seg som er tilpasset hans nivå. Som at han får ikke diktere hvilke av de ulike middagsrettene han skal ha, har mamma bestemt fiskegrateng, så blir det fiskegrateng, og så får han gå sulten om han ikke vil spise det. For det VET de at han klarer spise, da er det kun vondt i viljen om han ikke spiser det. 

Anonymkode: 42360...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.5.2023 den 0.07):

Dette har jeg og tenkt en del på da vi har en ung voksen med asperger i nær familie.

Sånn sett bort i fra det med mat - for det ser jeg ikke på som et problem å tilrettelegge - hvilke krav stiller dere med barn på spekteret (høytfungerende) ellers i hverdagen? Jeg tenker da spesielt på det å bidra hjemme (på lik linje med søsken), skole og skolearbeid, skjermtid, matlaging og andre aldersadekvate ting som å komme seg til/fra venner/skole etc.

Ser dere for dere at barnet som voksen skal flytte hjemmefra og klare seg selv?

Her stilles null krav, ikke oppmøte på skole, ingen plan for fremtiden, (er i skoleflink så det er ikke evnene det står på), foreldrene står på pinne og den unge voksne snurrer de rundt lillefingeren. Er som å bo på et luksushotell med personlig butlerservice  døgnet rundt.

Det har vært slik siden barnet var lite og i flere år før diagnose ble et tema, så handlingsmønsteret er ikke et resultat av diagnosen, men det har blitt en hvilepute; X har asperger så kan ikke mate katten...sette inn i oppvaskmaskinen osv.

Med bedre oppfølging fra foreldrene tror jeg ungdommen kunne hatt alle forutsetninger for å ha klart seg veldig bra i livet.

 

Anonymkode: df26c...587

Her er det en selvfølge at det stilles krav til alt annet i livet. 

Men igjen: tilpasset barnets forutsetninger. På samme måte som med andre barn - man stiller krav ut fra barnets alder, personlighet, fysiske evner osv. 

For å sette det litt på spissen: Har man en unge i rullestol, stiller man jo ikke de samme kravene til ting som å støvsuge trappen og oppå hyllene oppunder taket, som man gjerne gjør med søsken som IKKE sitter i rullestol  Og man forlanger ikke at ett-åringen skal rydde like fint på rommet sitt som tolv-åringen. 

Alle har godt å bli stilt krav til, og til å ansvarliggjøres for ting. Men krav og konsekvenser må stå i til hva det enkelte individ faktisk kan forventes å klare å gjennomføre. Kravene må være rimelige og gjennomførbare for den de stilles til. 

Anonymkode: 42360...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2023 den 22.25):

Altså .. vi som har barn med diagnoser har alt å vinne på at det blir spredt riktig og viktig informasjon om ulike diagnoser nettopp for å unngå at hverdagen til desse barna blir mer utfordrende enn nødvendig. 
Jeg tviler litt på om du har barn med diagnoser siden du svarer som du gjør. 
Prøv å møte de som søker kunnskap med en mere positiv tone. 
Det har du igjen for 

Anonymkode: 9e67c...9fc

Så riktig. Det at vi foreldre sprer det vi kan og vet hjelper også våre barn i det lange løp. 

Anonymkode: bd7f7...fea

[AnonymBruker]

Rar måte å holde bestikket på eller å holde bestikk i feil hånd og på feil måte, er det vanlig på spekteret?

Anonymkode: 61bd4...d34

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Rar måte å holde bestikket på eller å holde bestikk i feil hånd og på feil måte, er det vanlig på spekteret?

Anonymkode: 61bd4...d34

Noen bruker ikke bestikk og foretrekker å spise med hender. Andre spiser perfekt med bestikk. Det er ingen fasit. Spekteret er så stort og hvert barn med autisme er forskjellig med forskjellige utfordringer og personligheter. 

[AnonymBruker]

Tar du hensyn og forstår barnets behov, så forebygger du unødvendig stress og meltdown.

Anonymkode: c0469...f45

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (3 timer siden):

Noen bruker ikke bestikk og foretrekker å spise med hender. Andre spiser perfekt med bestikk. Det er ingen fasit. Spekteret er så stort og hvert barn med autisme er forskjellig med forskjellige utfordringer og personligheter. 

Og noen (min datter) talker ikke å ta i metall, så her er det tre-bestikk eller plastbestikk som gjelder... Må alltid ha noe liggende i veska til når vi er på farten og kanskje spiser ute. Så hun får i seg mat.

Anonymkode: 56bb0...bc2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du bryr deg hvordan andre oppdrar barna sine. Det virker som du er opptatt av å "ta" disse foreldrene, vite at du har rett og de tar feil. Du vet ikke noen ting om hvordan det er å ha barn med autisme. Og selv om du hadde hatt et barn med autisme selv ville du likevel ikke visst noe som helst om andre barn med autisme. Oppdra dine barn og la andre oppdra sine.

Anonymkode: 16fab...14f

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tvunget i deg blodpølse. Men jeg hadde ikke etterpå prøvd med blodpudding, sneglesuppe, blekksprutpølser og til slutt kjøttkaker. Da hadde jeg heller gitt deg kjøttkaker, og latt deg prøvd en liten bit med blodpølse.

Å tvinge noen til å spise noe de ikke kan fordra, kan ødelegge mye. Ei jeg kjenner klarer ikke kylling i voksen alder pga at hun ble tvunget til å spise det som barn.

Det er mange kamper man kan ta i løpet av en dag. Ved å velge bort 70% av kampene har barnet gjerne overskudd til å gjøre lekser og delta på en fritidsaktivitet uten at begeret blir fullt. Dette barnet sitt beger er MYE fullere enn andre barns når de våkner om morgenen.

Men altså helt enig i at det ikke er vits i å tilby 5 middager.

Anonymkode: e2bd2...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2023 den 10.09):

Selvsagt kan og skal man sette krav også til barn på autismespekteret. 

Men: som med nevrotypiske barn, må kravene være tilpasset hva barnet faktisk er i stand til. 

Et barn på spekteret, som sliter med konsistenser og smaker (som er veldig, veldig vanlig ved autismespekterforstyrrelser), KLARER gjerne rett og slett ikke å spise enkelte typer mat. 

Både jeg og nevøen min har aspergers. Jeg har ikke noe problemer med mat (jeg har derimot veldig store sanse-prosesseringsproblemer ved andre sanser). Nevøen min, derimot, har veldig store problemer med mat. Både temperatur, konsistens, lukt, og smak. 

Han hadde rett og slett sultet ihjel om han fikk beskjed om at han måtte spise det som ble servert ellers fikk han ikke noe. Som i, helt seriøst. 

Han er alvorlig undervektig som det er. Han er 13 år nå, og han klarer rett og slett ikke å spise veldig mye normal mat. Han har ca 6 forskjellige middager han takler, og tre ulike typer pålegg, og spiser kun polarbrød, ikke vanlig brød.. 

Han har masse krav til seg som er tilpasset hans nivå. Som at han får ikke diktere hvilke av de ulike middagsrettene han skal ha, har mamma bestemt fiskegrateng, så blir det fiskegrateng, og så får han gå sulten om han ikke vil spise det. For det VET de at han klarer spise, da er det kun vondt i viljen om han ikke spiser det. 

Anonymkode: 42360...52b

APPLAUS APPLAUS APPLAUS!!!👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼 DET DU SKRIVER ER SÅ SANT!!!

Anonymkode: a3baf...86d