Er ett år sorg for lenge?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min nærmeste for noen uker siden og jeg visste ikke at noe kunne gjøre så vondt, føles så tomt, så ødelagt. Jeg tenker å gi meg dette året å komme meg og livet mitt på bena på, gjøre ting annerledes bare for å klare meg. Jeg kommer ikke til å feire flere høytider feks, men reise bort. Jeg har en plan og jeg føler at det er befriende å bare koble fra samfunnet der jeg kan.

Men venner og familien har forskrekket seg over dette og mener det er for lenge og helt feil. Noen ganger tenker jeg de glemmer at han har gått bort en gang, så de har mer avstand til det. De sier jeg ikke kan sitte alene på ei hytte 17 mai, de vil tvinge meg i bunad og gå i tog. Jeg kjenner magen vrenger seg i sorg på tanken på første 17 mai uten ham. Første påsken var jævlig nok. Og jeg vet det ikke er rett å flykte fra det, jeg trenger bare tid til å gjøre det på min måte.. er det feil? Dere som har gått gjennom sorg? 

Anonymkode: 736fe...b1a

[AnonymBruker]

17 mai er da ingen grunn til å måtte feire. Juleaften er noe annet, men da har det gått lengre tid også. 

Men du må ingenting 

Kondolerer 

Anonymkode: f4cd1...c32

[Eva-Lena]

Dette bestemmer du helt selv. Vil du bruke 1 år eller 3 mnd, så bestemmer du det.

Gjør hva som du føler er best for deg.

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye, kjære deg

Dette skal du gjøre helt på din egen måte. Gi deg selv det året du har tenkt, og går det fortere, vel,  så gjør det det. Trenger du mere tid, så er det også helt greit.

Anonymkode: 3abcc...b1d

[Rotemor]

Kondolerer❤️

Det sies at man skal igjennom alle årstidene og høytidene som en del av bearbeidelsen etter en slik sorg.

Du bestemmer selv hvordan du vil håndtere dette. Jeg forstår godt behovet for å rømme og det gjør nok mange andre også. 
Det kommer bedre dager🌸

[Tomas77]

Det finnes noen folk der ute som tror de gjør deg en tjeneste ved å fortelle deg at du må "opp på hesten igjen" eller "livet går videre". Dette er folk du er i din fulle rett til å be drite og dra. 

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️

Anonymkode: 31e35...e42

[AnonymBruker]

Du flykter jo ikke fra det, synes jeg. 17 mai kommer og går uansett hvor du er. At du ikke føler deg klar for fest må andre bare tåle. ❤️ Gjør det som føles rett for deg.

Anonymkode: 7cdd4...b89

[Gjest Vitalogy]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg måtte også gjøre det på min måte. Høytider og annet blåste jeg en lang marsj i, hvilket jeg sa i klartekst. Om noen ikke var enig i det, fikk de vennlig beskjed om å holde det for seg selv. Dette kan da også gjelde julaften, kjære vene. Det er ikke alle den betyr noe for engang.

Alt godt.

[AnonymBruker]

Varme tanker i sorgen ❤ Gjør som du vil. Det kan hende de mener det godt, men ikke forstår hvor vondt du faktisk har det. 

Anonymkode: d896c...cbb

[AnonymBruker]

Jeg "flyktet" i 5 måneder etter å ha begravet kjæresten. Det var en tung men veldig fin periode hvor jeg ikke måtte smile og late som om alt var bra. 17. mai kan du oppleve hvert år. 

Anonymkode: 9bffd...49c

[Thjelp]

Aller først, så husk at du ikke flykter fra noe som helst i din situasjon. Du sørger og har reagert med å trenge avstand/pause.

Jeg har ikke mistet min nærmeste, men jeg har mistet begge foreldre, og reagert ulikt begge ganger.

Jeg mistet moren min i fjor sommer, og hadde ikke lyst til feire jul( ente med at vi samlet oss, det ble hyggeligere enn jeg trodde) men jeg feiret ikke påske, og tanken på bunad, og 17 mai med masse lykkelige barnefamilier gjør meg uvel også. Det blir for sårt å se alle familier med barn, mødre og bestemødre. 
Ta og gjør akkurat som du vil, men husk at tanken fra familie og venner kommer fra omsorg og at de ikke vil deg vondt. Forklar dem at du ikke er klar for det, og vis de oppriktig bryr seg, så respekter de at du har andre planer

 

Og kondolerer så mye❤️

Endret 11. mai 2023 av Thjelp

[AnonymBruker]

Blir helt varm og omfavnet av de fine ordene og støtten deres her, tårene bare renner og det kjennes så godt å bli sett og støttet. Jeg vet at de sier de tingene fordi de oppriktig tror det er det beste for meg, men de insisterer så hardt at jeg begynte å tro at jeg hadde tatt feil og at de hadde rett. Det kjennes veldig godt å lese støtten her. 

Og takk til deg som skrev at jeg ikke flykter, men trenger en pause. Ja det er akkurat slik det føles. Jeg har holdt denne tunge sorgen gjennom dager og tider som har gjort det ekstra vanskelig, jeg vil bare hvile litt. 

Anonymkode: 736fe...b1a

[Morpheus]

Det vil ta minst 10år å komme over det om en foreldre, et barn eller partner blir borte. Det er dessverre noe de fleste må i gjennom. 

Hvis noen ikke har forståelse for det, har de bare ikke vært borti det. Enda... 

[AnonymBruker]

Morpheus skrev (8 minutter siden):

Det vil ta minst 10år å komme over det om en foreldre, et barn eller partner blir borte. Det er dessverre noe de fleste må i gjennom. 

Hvis noen ikke har forståelse for det, har de bare ikke vært borti det. Enda... 

Jeg forstår at det blir tøft lenge, men dette første er så ille at jeg ikke makter rett og slett. 

Anonymkode: 736fe...b1a