Av to hele klasser fra høsten så har barnet mitt et ønske om hvem hen vil gå i klasse med.

[AnonymBruker]

Kun et barn som alltid har vært der fra de så vidt kunne kommunisere med språk. Ellers er det utestenging og krangel. Mitt barn er sjenert, og foreksempel i alle barnebursdager henger hen rundt meg, og det barnet hen ønsker å gå i klasse med til høsten. De skal begynne i første klasse altså.

Kjenner jeg har helt vondt i magen nå av at klasselistene er satt og det ene ønsket ble ikke oppfylt. Hen gråt så mye og ønsker ikke å gå på skolen lenger. Hen gledet seg så. Vet ikke hvordan jeg kan komme i gjennom med noe, men når listene er satt så kan man vel ikke gjøre noe? Noen som vet hvordan jeg kan gå videre med dette? Ønsker ikke at barnet mitt skal grue seg så mye til å begynne på skolen. Dagen før satt barnet mitt å gjorde "lekser" i en tall bok for hen gledet seg så mye. 😭😭 Og i tillegg så er det nesten bare foreldrene til vennen som jeg har kontakt med pga jeg er tilflytter, alle her omtrent har en gjeng venner, så dette er jo en liten ulempe for meg også mtp informasjon i skoleløpet! 

Anonymkode: 61882...66b

[AnonymBruker]

Jeg ville ringt å snakket med dem. Men er ikke sikkert du kan forvente så mye forståelse fordi det er nok mange som har ønsker. Og også mange som sikkert tenker at barnet ditt burde gå i den andre klassen for å få nye venner og ikke bare denne ene 🙄 ville bare prøvd å forklare situasjonen, si at barnet er litt utrygt og trenger denne vennen. Å ha en venn kan jo også gjøre at det er lettere å komme i kontakt med de andre. 

Anonymkode: f375f...248

[7v8]

Ring skolen og forklar situasjonen. Kanskje det er flere i samme situasjon slik at et annet barn kan flyttes motsatt vei🤞😊

[AnonymBruker]

Min fikk heller ikke sitt ene ønske. Det var leit, men skolen sa at h*n kunne prøve frem til høstferien og ville få lov til å bytte klasse hvis h*n ikke trivdes innen da.

Anonymkode: a3323...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min fikk heller ikke sitt ene ønske. Det var leit, men skolen sa at h*n kunne prøve frem til høstferien og ville få lov til å bytte klasse hvis h*n ikke trivdes innen da.

Anonymkode: a3323...3c9

Men da har de allerede tatt klassebilder osv, føler at det også blir for dumt å vente. Nå har jeg jo prøvd i 4 år å sosialisere barnet mitt med andre barn, søskenbarn og barnehagebarn men er kun et barn som alltid er der og det er synd de ikke kommer i klasse for dem sin del😢 det gjør vondt i mamma hjerte! 

Barnet mitt har "arvet" det fra meg merker jeg. Akkurat slik var jeg som barn også. Jeg ble et mobbeoffer fordi jeg ikke var sterk i stemmen, og heller tilbakeholden. Jeg var lett å plage.. Jeg er ikke slik nå men jeg ser tydelige trekk i barnet mitt 😢 

Anonymkode: 61882...66b

[AnonymBruker]

Kontakt skolen og forklar situasjonen. Ikke sikkert de kan gjøre noe, men da har du iallefall prøvd❤️

Anonymkode: 09936...2db

[AnonymBruker]

Skoler har ulik policy på dette. Du kan alltids ringe å høre. Da ville jeg lagt vekt på at barnet var veldig utrygt og at barnet syntes skolen er veldig skummelt. Og at en bekjent i klassen vil hjelpe veldig på dette

men er du sikker på at du ikke projiserer egne følelser over på barnet?

Kanskje det hadde vært fint for barnet ditt å bli bedre kjent med noen flere. 

Anonymkode: 13088...8de

[AnonymBruker]

Ring skolen og forklar situasjonen.

Når det er sagt, vi fikk ikke oppfylt vårt ønske. Men enden på visa ble at han kom i klassen med en veldig god lærer og et godt klassemiljø, i motsetning til de andre klassene.

Der ble den ene vennen fra bhg utsatt for tilløp til mobbing osv. 

Anonymkode: 5a634...f11

[Wilma89]

Jeg hadde ringt og hørt, men hadde akkurat en prat om dette med som jobber i 1. klasse på skolen her vi bor. Her tar de svært lite hensyn til ønsker, men deler klassene etter hvor barna bor. Hun sa de alltid får en del klager fra foreldre der barna ikke kom i klasse med bestevennen sin, men at dette svært sjeldent tas hensyn til. Skal en bytte klasse, må jo en annen også bytte for å få det til å gå opp. håper skolen hos deg er litt mindre rigid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men da har de allerede tatt klassebilder osv, føler at det også blir for dumt å vente. Nå har jeg jo prøvd i 4 år å sosialisere barnet mitt med andre barn, søskenbarn og barnehagebarn men er kun et barn som alltid er der og det er synd de ikke kommer i klasse for dem sin del😢 det gjør vondt i mamma hjerte! 

Barnet mitt har "arvet" det fra meg merker jeg. Akkurat slik var jeg som barn også. Jeg ble et mobbeoffer fordi jeg ikke var sterk i stemmen, og heller tilbakeholden. Jeg var lett å plage.. Jeg er ikke slik nå men jeg ser tydelige trekk i barnet mitt 😢 

Anonymkode: 61882...66b

Du projiserer og du holder barnet ditt tilbake. Det du sier med at barnet ditt er for tilbakeholden i bursdager: du skjermer det for mye. Du slipper ikke taket fordi du selv husker hvordan det var. Du skal være voksen, du skal ta styring, du skal hjelpe barnet videre.

Nå må du stille opp for barnet ditt, snakke om det det føler, la det få si det du føler, uten at du skal rydde opp i barnets liv. Det høres ut som barnet har veldig godt av å komme seg UT av komfortsonen og bli kjent med andre. Nå er det tid for det, og nå må du romme barnets følelser uten å projisere din egen frykt.

Anonymkode: c15c4...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kun et barn som alltid har vært der fra de så vidt kunne kommunisere med språk. Ellers er det utestenging og krangel. Mitt barn er sjenert, og foreksempel i alle barnebursdager henger hen rundt meg, og det barnet hen ønsker å gå i klasse med til høsten. De skal begynne i første klasse altså.

Kjenner jeg har helt vondt i magen nå av at klasselistene er satt og det ene ønsket ble ikke oppfylt. Hen gråt så mye og ønsker ikke å gå på skolen lenger. Hen gledet seg så. Vet ikke hvordan jeg kan komme i gjennom med noe, men når listene er satt så kan man vel ikke gjøre noe? Noen som vet hvordan jeg kan gå videre med dette? Ønsker ikke at barnet mitt skal grue seg så mye til å begynne på skolen. Dagen før satt barnet mitt å gjorde "lekser" i en tall bok for hen gledet seg så mye. 😭😭 Og i tillegg så er det nesten bare foreldrene til vennen som jeg har kontakt med pga jeg er tilflytter, alle her omtrent har en gjeng venner, så dette er jo en liten ulempe for meg også mtp informasjon i skoleløpet! 

Anonymkode: 61882...66b

Man får vondt i magen på vegne av barnet! Det er slik det er å være forelder. Men man må legge det til side og stole på at barnet klarer å stable seg på beina igjen når det møter motgang, og man må være der og lytte og vise at man elsker dem alltid. Det er din jobb, ikke å fikse ting.

Anonymkode: c15c4...e0b

[AnonymBruker]

Skolen har mulighet til å være fleksibel.  Ring i morgen og forklar situasjonen. Få snakke med den som har ansvar for å sette sammen gruppene. Det er mange barn som bytter klasse både før skolestart og i løpet av skoleårene, og det av mange ulike grunner. Ikke noe rart med det. 

Men stusser litt over at dere foreldre eller barnehagen ikke har informert om dette tidligere? Det høres ut som noe skolen bille prioritert høyt ved klasseinndelingen. 

Anonymkode: e1c7b...7e7

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Men da har de allerede tatt klassebilder osv, føler at det også blir for dumt å vente. Nå har jeg jo prøvd i 4 år å sosialisere barnet mitt med andre barn, søskenbarn og barnehagebarn men er kun et barn som alltid er der og det er synd de ikke kommer i klasse for dem sin del😢 det gjør vondt i mamma hjerte! 

Barnet mitt har "arvet" det fra meg merker jeg. Akkurat slik var jeg som barn også. Jeg ble et mobbeoffer fordi jeg ikke var sterk i stemmen, og heller tilbakeholden. Jeg var lett å plage.. Jeg er ikke slik nå men jeg ser tydelige trekk i barnet mitt 😢 

Anonymkode: 61882...66b

Dette trenger på ingen måte å være tilfelle, men lufter tanken. Kan det hende at skolen har tenkt at det er lurt for disse to å skilles? Om ikke mest for ditt barn, så av hensyn til det andre barnet? Det virker som du legger veldig mye ansvar på en annen seksåring og barnets foreldre her, barnet skal være ditt barns redning fra å gå i mammas fotspor og foreldrene skal dekke ditt sosiale og praktiske behov når det kommer til skole og lokalsamfunn? Kanskje er det greit om de fortsetter å være venner, men fra paralellklassen?

Men du, skulle du sjekket med helsesøster eller noen om det er noe veiledning eller noe dere kan få? Mye av oppgaven vi har som foreldre er å gjøre barna våre robuste, slik at de greier å håndtere det som kommer. Du har hatt en vanskelig barndom, det er ikke rart om du tar med deg den inn i mammahverdagen. Litt hjelp på veien kunne kanskje være fint.

Anonymkode: 840ab...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du projiserer og du holder barnet ditt tilbake. Det du sier med at barnet ditt er for tilbakeholden i bursdager: du skjermer det for mye. Du slipper ikke taket fordi du selv husker hvordan det var. Du skal være voksen, du skal ta styring, du skal hjelpe barnet videre.

Nå må du stille opp for barnet ditt, snakke om det det føler, la det få si det du føler, uten at du skal rydde opp i barnets liv. Det høres ut som barnet har veldig godt av å komme seg UT av komfortsonen og bli kjent med andre. Nå er det tid for det, og nå må du romme barnets følelser uten å projisere din egen frykt.

Anonymkode: c15c4...e0b

Dette!! Jeg har sett det gang på gang i barnehagen, foreldre som lar sin frykt prege barna såpass at de tar skade av det, foreldrene ser det gjerne ikke selv. 
 

Ta to steg tilbake, la barnet få utforske selv, gi det støtte men ikke skjerm det. Barnet skal vokse opp å bli selvstendig, du kan ikke alltid holde hånden og følge det. Snakk med barnet om forventninger , tanker og følelser. Vær positiv, vis en positiv holdning og motiver til å bli kjent med andre barn. 

Bruk sommeren på å lære å kjenne noen nye mennesker, ta kontakt med andre når dere er ute blant barnefamilier, kommuniser med ukjente å vær et forbilde for sosialisering og vennskap. 

Anonymkode: 02e78...4e9

[AnonymBruker]

Kanskje går det mye bedre enn du frykter. Det ble hvertfall min erfaring i en lignende situasjon.

Min datter var veldig sjenert, utrygg og forsiktig av seg. Hun kjente ingen av de andre jentene i klassen, det var kun noen gutter fra hennes bhg som havnet i samme klasse. Før skolestart tok jeg kontakt med et par av mødrene til de andre jentene i klassen og avtalte å treffes sånn at jentene ble litt kjent. Da hadde hun hvertfall truffet og lekt med to av jentene i klassen før de begynte. 

Da hun kom hjem etter første skoledag, var det ingen av de to, men en tredje jente, hun hadde lekt med og snakket om. De ble bestevenner.

Anonymkode: eaa45...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Dette!! Jeg har sett det gang på gang i barnehagen, foreldre som lar sin frykt prege barna såpass at de tar skade av det, foreldrene ser det gjerne ikke selv. 
 

Ta to steg tilbake, la barnet få utforske selv, gi det støtte men ikke skjerm det. Barnet skal vokse opp å bli selvstendig, du kan ikke alltid holde hånden og følge det. Snakk med barnet om forventninger , tanker og følelser. Vær positiv, vis en positiv holdning og motiver til å bli kjent med andre barn. 

Bruk sommeren på å lære å kjenne noen nye mennesker, ta kontakt med andre når dere er ute blant barnefamilier, kommuniser med ukjente å vær et forbilde for sosialisering og vennskap. 

Anonymkode: 02e78...4e9

Tja, jeg har også sett pedagoger dele barn uten grunn. Dvs eneste grunnen er at de vil bestemme, de ønsker ikke innblanding fra foreldre både når det gjelder flytting til skole og fra småbarns avd. Altså gå i mot begge barns og foreldres ønsker om å starte sammen. Der skolen tror at disse barna absolutt ikke bør gå sammen. Men sannheten kommer for en dag når foreldrene tar det opp med skolen. 
Hilsen mangeårig barnehageansatt.

Anonymkode: fc32e...8ca

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er det “ene barnet” til et annet barn. Det ble rett og slett så intenst at mitt barn kom hjem fra skolen og gråt nesten daglig. Ansvaret ble for stort og mitt barn ble nesten spist opp av det ene barnet som lenet seg på hen i ett og alt, fulgte etter i friminuttene osv.

Jeg sier ikke at det er slik for ditt barn og vennen, men villle gi dette perspektivet. Nå har barnet ditt sjansen til å fremdeles møte vennen sin i friminuttene og etter skolen, men samtidig løsrive seg litt og bli kjent med andre.

Anonymkode: 4c84c...d37

[AnonymBruker]

Det kan jo tenkes at skolen har hørt på anbefalinger av barnehagen i overføringsmøter, og kommet frem til at det beste for barnet ditt er å gå i en klasse hvor det tvinges til å sosialiseres med andre eller at det andre barnet skal få muligheten til å være sammen med andre barn. Det kan også tenkes at foreldrene til det andre barnet har bedt om at de ikke går i klasse sammen, for det er liksom ikke ett barns ansvar å ta vare på ditt barn. For det er faktisk ganske slitsomt å være det barnet et annet barn har blitt avhengig av.

Anonymkode: ae24c...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har et barn som er det “ene barnet” til et annet barn. Det ble rett og slett så intenst at mitt barn kom hjem fra skolen og gråt nesten daglig. Ansvaret ble for stort og mitt barn ble nesten spist opp av det ene barnet som lenet seg på hen i ett og alt, fulgte etter i friminuttene osv.

Jeg sier ikke at det er slik for ditt barn og vennen, men villle gi dette perspektivet. Nå har barnet ditt sjansen til å fremdeles møte vennen sin i friminuttene og etter skolen, men samtidig løsrive seg litt og bli kjent med andre.

Anonymkode: 4c84c...d37

Samme tanke streifet meg. Det kan jo være at enten barnehagen har anbefalt at de blir splittet, eller at foreldrene til det andre barnet har ytret ønske om det.

Anonymkode: eaa45...9d9

[AnonymBruker]

Har skole og barnehage virkelig «overføringsmøter» ang enkeltbarn, og har man noe mulighet til å si sin mening når det gjelder klassesammensetning?
Mine barn gikk i en liten barnehage, men når det var seks førskolebarn begynte de på fem skoler. Tviler på  barnehagen hadde fem møter, ingen på skolen hadde lest de standardpapirene vi og pedleder hadde fylt ut som vi mente var viktig ting skolen burde vite om.  Kontaktlærer sa at de var låst ned i en skuff hos sosiallærer og ble tatt fram ETTER at situasjoner/krav om tilrettelegging/bekymringer oppsto. Ingen spurte oss noen gang, og klassene er virkelig tilfeldig sammensatt, ikke noe system med barnehager, adresser, navn, tvillinger(!) eller noe. Jeg bare lurer på når foreldrenes meninger og ønsker om hvem man vil gå i klasse med i det hele tatt blir spurt om? Samtlige vil jo ha en mening? Og spekulasjoner om at «pedagoger» (det er i hvertfall ikke kontaktlærerne som bestemmer!)  ønsker å skille noen for å gå i mot foreldrenes ønsker tror jeg ikke noe på. At man har mulighet til å velge navn av de man VIL med, virker veldig uhensiktsmessig. Da vil jo mange bare velge én, for å sikre seg den ene.

Her vi bor, i Oslo, kommer barn fra inntil ti barnehager i en klasse, mange kjenner ingen, ingen foreldre blir spurt. Vi fikk ikke vite klassesammensetning før første skoledag. 
TS, siden du har klasseliste allerede nå, kan dere jo bli litt kjent med noen. Og på SFO går de jo sammen, de starter sammen der. Det er over tre måneder til, gutten din skulle da vel ikke glede seg til skolestart som et daglig og altoppslukende fokus, veldig mye skjer på tre måneder, og hvorfor gruer ham seg sllerede så veldig? Har dere snakket så mye om det? Legg vekt på nåtiden istedet, barnehage og 17.mai, sommerferie og først etter det, da er det sfo (med bestevennen). Hele fjorten dager etter det igjen er det skolestart, det er ingen ting å bekymre seg over NÅ. 
DU vet det er snart, føler det er snart, gruer deg. Gutten din behøver ikke grue seg eller tenke mye på det. Du må si pyttpytt, dere skal begynne sammen, dere er på sfo sammen, det er bra å ha en venn i en annen klasse (det er det, da har man flere å spille på).

 

Anonymkode: 07e70...160