Tåler mennesker ingenting lenger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei til deg, og kjempegøy at du engasjerer deg, selvom dette åpenbart er utenfor ditt kunnskapsområde. Jeg har ikke PTSD nei, men har vært yrkessoldat og sett ting du og ander ikke har lyst til å drømme om, om natta. Så den usmakelige og forutinntatte kommentaren din kan du egentlig holde for deg selv, siden du ikke vet hva du snakker om (med mindre du selv er i samme situasjon). Dessuten er jeg helseutdannet. Du er en del av problemet hvis du ikke gir direkte råd til folk.hvis du skal kile folk på ryggen og tro du er flink etterpå, har du et problem. Og fuck deg for å være forutinntatt! Skam

Anonymkode: 8882a...a3a

Har du rukket å være yrkessoldat er det rart du bruker det språket du gjør. Pleier du si ting som fuck deg? Jeg tror ikke på noe av det du skriver faktisk. Du er ikke helseutfdannet og har heller ikke vært yrkessoldat. Men du skulle ønske du var det. 

Anonymkode: 9de29...411

[AnonymBruker]

Er delvis enig med TS. Det er klart at det skal være lov til å vise svakhet, og man må ha empati og forståelse for folk, men jeg synes dyrkingen av elendighet har gått for langt. Alt skal være så komfortabelt, og hvis man må en millimeter utenfor komfortsonen, er det full krise.

Det er jo sånn at hvis man kjenner ekstra godt etter, er det nok noe feil med de fleste av oss. Av og til må man bare børste ting av seg og gå videre. 

Er klar over at det ikke går for alle, men for mange er det mulig, fokuser på å gå videre, ikke bli værende i selvmedlidenheten.

 

Anonymkode: 86ae8...42d

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er synd at mange bruker ordene «angst» og «depresjon» feil. Det gjør at det blir normalisert, og at de ikke skjønner hvordan sykdommene er.

Før var det normal å være bekymret og lei seg av og til. Nå setter folk en diagnose på seg selv på grunn av naturlige svingninger som følge av at livet skjer. 

Det er i alle fall ikke til noe hjelp for virkelig syke folk.

Anonymkode: 756db...138

[Carrot]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Tja, det er vel din (og min) generasjon som er foreldre til dagens unge så da er det vel indirekte (eller egentlig direkte) vi som hr oppdratt disse svake menneskene slik du ser det, så mitt spørsmål blir da: hva er din rolle og ditt ansvar i dette? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har du rukket å være yrkessoldat er det rart du bruker det språket du gjør. Pleier du si ting som fuck deg? Jeg tror ikke på noe av det du skriver faktisk. Du er ikke helseutfdannet og har heller ikke vært yrkessoldat. Men du skulle ønske du var det. 

Anonymkode: 9de29...411

Rukket å være yrkessoldat? Jeg har jobbet i et sikkerhetsyrke og kjenner mange yrkessoldater (kjempet i Afghanistan) på min alder (jeg er 34) og de har ikke noe annerledes språk enn personen du siterer?

Når det gjelder utsagnene til ts er nok vedkommende på jordet. Verden er så annerledes nå at det går ikke an å sammenligne. Jeg er selv i ufør prosess da jeg er autist med en hel masse komorbide psykiske lidelser. Jeg klarer å stå opp om morgenen og hadde jeg levd på 1800 tallet og kunnet velge mellom å jobbe for å overleve eller ikke, så hadde jeg greide å presse meg til det umenneskelige. Heldigvis lener vi i 2022 hvor det er rom for at sånne som meg kan ha livskvalitet også, ikke bare jobbe til jeg stuper.

Anonymkode: 9635a...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er delvis enig med TS. Det er klart at det skal være lov til å vise svakhet, og man må ha empati og forståelse for folk, men jeg synes dyrkingen av elendighet har gått for langt. Alt skal være så komfortabelt, og hvis man må en millimeter utenfor komfortsonen, er det full krise.

Det er jo sånn at hvis man kjenner ekstra godt etter, er det nok noe feil med de fleste av oss. Av og til må man bare børste ting av seg og gå videre. 

Er klar over at det ikke går for alle, men for mange er det mulig, fokuser på å gå videre, ikke bli værende i selvmedlidenheten.

 

Anonymkode: 86ae8...42d

Ja, men da er det foreldrene som har gjort en mangelfull jobb, dersom de har skapt en forventning om at alt skal være behagelig og komfortabelt hele tiden.

Hvordan skal de unge plutselig forstå av seg selv at livet er ubehagelig innimellom dersom mor og far gjennom hele oppveksten har feiet alle ubehageligheter bort og ikke trygget sine barn tilstrekkelig slik at de er rustet til å stå i det vanskelige?

Anonymkode: 2229b...35c

[Gjest jessop]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Skulle ønske du ikke hadde skrevet dette anonymt. Kan du utdype mer? Send gjerne pm, kunne vært interessant å diskutere

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En generasjon som var født under depresjonen, og som tenåringer opplevde krigen, som hadde søsken som døde av sykdom ..og som voksne bygget landet til hva det er i dag, med sterk fokus på lik utdanning  helse for alle, sosial likhet og omsorg- har du ingenting å lære av? De hadde ikke omsorg?? 

Jeg blir matt. Og forbannet  

Når det gjelder HI så er jeg delvis enig. Vi har bipolar og schizofreni i slekta. De som har det klager sjelden over angsten sin osv. Mens jeg opplever at unge i slekta som er friske kan bruke veldig sykdomstermer for å beskrive hvordan de har det. De er ikke bekymret- de har angst! De er ikke sliten, de er utmattet og utbrent. Det gjør meg bekymret at en 23 åring som blir lei av studiet tror at hun er utbrent. Det er så hinsides at man lurer på hvordan de skal greie seg. ..

Jeg sier ingenting, men jeg tenker jo mitt når den som virkelig er syk bruker mindre diagnoseord enn de som er friske..

Ta dere sammen! Det har ikke opplevd en dritt enda..

Anonymkode: 33693...076

Hvordan vet du at folk ikke har opplevd en dritt enda? 

Det finnes barn og unge som vokser opp med vold, seksuelt misbruk/voldtekter, dødsfall av foreldre/søsken, vokser opp i fosterhjem, får ikke de basale behovene dekket etc. Det er forsket på at i de fleste tilfeller er det mer skadelig å vokse opp under slike omstendigheter enn å oppleve krig. 

Og du vet aldri hvem som har opplevd dette og om de du dømmer har hatt et jævlig liv å prøver å stable seg sammen. 

I motsetning til deg har jeg stor respekt for ungdom i dag. Ikke minst stor forståelse for at flere sliter. Og da må vi som samfunn ta tak å hjelpe/gjøre endringer, ikke legge skam og skyld på de som sliter. Vi er de voksne, og da er det vi som må ta ansvar. 

 

 

Anonymkode: 37057...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En generasjon som var født under depresjonen, og som tenåringer opplevde krigen, som hadde søsken som døde av sykdom ..og som voksne bygget landet til hva det er i dag, med sterk fokus på lik utdanning  helse for alle, sosial likhet og omsorg- har du ingenting å lære av? De hadde ikke omsorg?? 

Jeg blir matt. Og forbannet  

Når det gjelder HI så er jeg delvis enig. Vi har bipolar og schizofreni i slekta. De som har det klager sjelden over angsten sin osv. Mens jeg opplever at unge i slekta som er friske kan bruke veldig sykdomstermer for å beskrive hvordan de har det. De er ikke bekymret- de har angst! De er ikke sliten, de er utmattet og utbrent. Det gjør meg bekymret at en 23 åring som blir lei av studiet tror at hun er utbrent. Det er så hinsides at man lurer på hvordan de skal greie seg. ..

Jeg sier ingenting, men jeg tenker jo mitt når den som virkelig er syk bruker mindre diagnoseord enn de som er friske..

Ta dere sammen! Det har ikke opplevd en dritt enda..

Anonymkode: 33693...076

En annen ting....

Moren min er 70 år. Jeg har aldri i mitt liv hørt så mye klaging og sutring over små ting i alle år, og dette er jeg ikke alene om å erfare fra den generasjonen. Lik er min svigermor på 80 år. 

Selv når mannen min lå i respirator da han ikke kunne puste på egenhånd, satt mamma å klagde på at hun hadde litt pusteproblemer og det var verdens ende. 

Når jeg fortalte foreldrene mine at jeg hadde blitt seksuelt misbrukt i mange år måtte jeg bare ta meg sammen. Mens mamma kunne ikke jobbe fordi hun hadde litt vondt i ryggen, eller nakken, eller hodet......litt ettersom hva som passet seg. Og ingen av disse plagene syntes på mr eller røntgen. 

Og det er kanskje en av grunnene til at vi leser mye om psykisk helse når det har blitt ignorert i så mange år og man får bare høre "ta deg sammen". 

Anonymkode: 37057...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Får banne i kirken og si at dette kan ha noe med utrygg tilknytning, tidlig barnehagestart og curlingforeldre å gjøre. Så blir det ramaskrik for selvsagt vil ingen være ved det. Vi får vel heller si at barna har dårligere psykisk helse enn før så folk slipper å ha dårlig samvittighet for å ha dumpet barna i barnehagen i 9 timer fra før de fyller året.....  

Anonymkode: e88a8...699

[AnonymBruker]

9 timers dager ****

Anonymkode: e88a8...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du rukket å være yrkessoldat er det rart du bruker det språket du gjør. Pleier du si ting som fuck deg? Jeg tror ikke på noe av det du skriver faktisk. Du er ikke helseutfdannet og har heller ikke vært yrkessoldat. Men du skulle ønske du var det. 

Anonymkode: 9de29...411

😂💖 godt noen får sagt det!

Anonymkode: 0ae1e...c0d

[apopo]

Jeg har ADD, og tror ikke at jeg klager. Men når ting blir for overveldende , så sier hodet mitt stopp, Så får har mine spesifike oppgaver på jobb, og kan gjøre ting på min måte. Har i alle fall blitt fortalt at jeg er en ressurs, om de ikke bare prøver å være snille da XD

[AnonymBruker]

Enig med TS!

Såklart har angst og depresjon alltid eksistert, men nå er det jo "in" å søke Ung Ufør (nei, ikke for alle! Mange er selvfølgelig berettiget det).

Lurer på hvor mange ganger det har skjedd på jobben at noen ikke har fått viljen sin og plutselig er syke/sykmeldte dagen etter. Mange nordmenn har blitt bortskjemte pingler...

Anonymkode: a93ca...954

[AnonymBruker]

Jeg tror det settes ganske høye krav for å få jobber i arbeidsmarkedet nå enn i "gamledager" og tøffere for de yngre kanskje. Uten at jeg vet. 

Anonymkode: 2b5e4...2e8

[AnonymBruker]

Åh det er trist å se at noen enda ikke kan validere at å bli utsatt for ting som voldtekt av egne familiemedlemmer skaper store traumer. Det er noe ekkelt over det og.

Anonymkode: 8b97f...6df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

En generasjon som var født under depresjonen, og som tenåringer opplevde krigen, som hadde søsken som døde av sykdom ..og som voksne bygget landet til hva det er i dag, med sterk fokus på lik utdanning  helse for alle, sosial likhet og omsorg- har du ingenting å lære av? De hadde ikke omsorg?? 

Jeg blir matt. Og forbannet  

Når det gjelder HI så er jeg delvis enig. Vi har bipolar og schizofreni i slekta. De som har det klager sjelden over angsten sin osv. Mens jeg opplever at unge i slekta som er friske kan bruke veldig sykdomstermer for å beskrive hvordan de har det. De er ikke bekymret- de har angst! De er ikke sliten, de er utmattet og utbrent. Det gjør meg bekymret at en 23 åring som blir lei av studiet tror at hun er utbrent. Det er så hinsides at man lurer på hvordan de skal greie seg. ..

Jeg sier ingenting, men jeg tenker jo mitt når den som virkelig er syk bruker mindre diagnoseord enn de som er friske..

Ta dere sammen! Det har ikke opplevd en dritt enda..

Anonymkode: 33693...076

Når sa jeg at jeg ikke hadde noe å lære av mine forfedre? At de ikke hadde omsorg? 
Du må lese innlegget jeg siterte, og se ting i sammenheng, fremfor å tillegge meg meninger jeg absolutt ikke har. 

Anonymkode: 94b1c...7b1

[Harikkepeiling]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2023 den 20.57):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Angst og depresjon er en reel ting. Kanskje noen snakker for høyt om det, men igjen, det skal mye til for å bli hørt. Uten at jeg kjenner deg, så virker innlegget litt selvhøytidelig. Vet om folk som sier det samme, men gladelig klager over egne ting. Håper ikke du er en av dem

Endret 14. mai 2023 av Harikkepeiling

[Harikkepeiling]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2023 den 20.57):

 

 

Endret 14. mai 2023 av Harikkepeiling

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Men HVORFOR er det slik? For vi kan ikke bare be dem ta seg sammen da de er formet av samfunnet og holdningene deres foreldre og omverdenen har lært dem. Problemene deres er jo reelle.

Jeg tror foreldre blir litt dårligere på grensesetting for hver generasjon, og blir mer kompis/venninne med barna enn foreldre. Blir for mye dulling og barna blir overbeskyttet, noe som gjør at de ikke blir robuste til å takle motgang. Man skal være så snill med barna og alt skal være kos.

Problemer som stadig vanskeligere arbeidsmarked, boligmarked, press om å ta høy utdannelse, kroppspress, sosiale medier som gjør at vi sammenligner oss mye med andre.. Alt det er reelle problemer som man i mye mindre grad hadde for en eller to generasjoner siden. Klart man var lykkeligere da, selv om man måtte jobbe hardere rent fysisk. Jobbene i dag er mer stressende og man blir ikke lykkelig av stress.