Tåler mennesker ingenting lenger?

[Intervence]

Selv om folk ikke klagde så var folk fortsatt syke. De klarte bare ikke å sette ord på hva som feilte det med de. Takket være all forskning på psyken og helsa kan man idag gjøre det.

Mange eldre generasjoner vil fortsatt ikke prate om man er deprimert eller noe lignende. Det gjør de fleste yngre generasjoner idag takket være mye mere åpenhet om det. Tror faktisk det å være uviten til hva som skyldes helseproblemer gjør det betydelig verre for personen psykiske tilstand noe som igjen kan forverre helsa og mentale. Så selv om vi har en del diagnoser, mentale lidelser og diverse idag så tror jeg takket være åpenheten og forskningen viser at det skjer fremgang og at folk kan få nødvendige hjelpen.

Endret 10. mai 2023 av Intervence

[AnonymBruker]

Angst og depresjon har ikke så mye med saken å gjøre. Det er uansett så vanlig å ha litt av begge deler en eller annen gang i løpet av livet, så det er ikke noe spesielt ved det. Men at unge i dag tåler litt lite, den går jeg med på. Jeg er lærer og har opplevd at studenter begynner å grine når de får tilsnakk eller mindre gode tilbakemeldinger på arbeidskrav. Noen tror de presterer mye bedre enn de faktisk gjør, og da blir fallhøyden stor.

Anonymkode: a4f99...ee1

[AnonymBruker]

Kvinne 1982 her. Da jeg vaks opp fikk vi unge alltid høre at vi var unge og sterke og kunne stå på og jobbe. Det var forventet - og vi unge forventet det av oss selv og andre.

Det hadde en bakside. Jeg var igjennom et brudd og hadde kjærlighetssorg som liksom aldri gikk over. Til slutt så sov eller gråt jeg alle timene jeg ikke kreket meg på skolen. Gråt på toalettet på skolen. Gikk til legen for å få to dagers sykemelding. Og fordi jeg ikke skjønte hvorfor jeg aldri ble glad igjen. Var havnet i en alvorlig depresjon og ble satt på medisiner, samtaler og ble til slutt lagt inn. Så syk ble man jo før og - men det var overhode ikke forventet eller vanlig.

 

Anonymkode: e2347...102

[AnonymBruker]

Selvmordsraten var også 25% høyere på 80/90-tallet enn den er i dag. 

 

Anonymkode: 0793d...9f4

[MyMichelle]

Det har alltid eksistert. Psykiske sykdommer ble kalt dårlige nerver, galskap og hysteri.

Nå tør folk snakke om det, og det finnes mange diagnoser man ikke kjente til for noen tiår siden.

Når så er sagt, så bruker mange unge begrepet angst når ordene redsel eller frykt hadde vært korrekt. De sier de har angst for eksamen. Mens det de gjør er å grue seg til eksamen. Det er bare leger, psykologer og psykiatere som gir diagnosen. Samme med depresjon. Det finnes mange grader av depresjon, akkurat som det finnes flere typer angst av varierende grad.

Jeg synes det er synd at mange bruker ordene «angst» og «depresjon» feil. Det gjør at det blir normalisert, og at de ikke skjønner hvordan sykdommene er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Modum bad tidligere kjent som Modum nervesanatorium ble åpnet for første i 1957 og Blakstad sykehus den gang kalt Akershus Amts sinnssykeasyl ble åpnet helt tilbake til 1904. Just sayin 

Anonymkode: 81724...4aa

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Folk har alltid klaget på "ungdommen nå til dags". Helt tilbake til Edens hage.

Anonymkode: 139c2...9ab

[AnonymBruker]

Jeg er 48 år, og hadde en bestemor som gikk inn og ut av psykatrisk. Og min far var en av 10 barn, de hadde alle hatt en traumatisk barndom, og alle ble alkoholikere. Sånn taklet man det da. Selv ble jeg og utsatt for traumer, og prøvde å ta livet av meg da jeg var 12 år, hadde spiseforstyrrelse og var deprimert. Kjente en som tok livet av seg, en som forsøkte 7 ganger, en som var veldig deprimert og holdt på med flere former for selvskading. 

Men selv om jeg slet så mye, så fikk jeg ikke noe hjelp, for det å slite psykisk var skam.

Så ønsker du at vi skal tilbake til det?

Anonymkode: 1cb0a...6a3

[AnonymBruker]

Jeg synes at åpenhet om psykisk helse er kjempebra. Tenker på de stakkarene som ikke passet helt inn i malen i klassen min på skolen på 80-tallet. De ble kalt pøbler og ble sett på som et problem av lærere  og medelever, de havnet ofte på skråplanet, i dag hadde de mest sannsynlig fått diagnosen Adhd og fått tilrettelegging både i skolen og hjemme. 

Anonymkode: 38297...e78

[flusa]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Før visste vi lite om psykisk helse,nå er vi blitt mere bevisst,opplyst og åpne om det,og vi tørr å snakke om det.

Syns dette er positivt,jeg!

Slik unngår vi selvmord,selvskading etc.

MAN SKAL IKKE SKAMME SEG OVER AT MAN HAR DET TUNGT PSYKISK❤️

 

 

Endret 11. mai 2023 av flusa

[Jegern Puahate]

En kombinasjon av flere forhold. Nå var det forsåvidt nok av folk som slet før også uten at var så mye dramatikk rundt. Folk tydde så til drukkenskap eller 'ta repern' som det så fint het. Nå som det er økt bevissthet er det naturlig at folk snakker om det med mindre skam, fornektelse eller dogmatiske tilnærminger. Nå bør en skille på graden av dette også, således bør ikke naturlige reaksjoner på kjipe ting bli ansett som mentale lidelser i den forstand, her tror flere unge er blitt lurt for å si det sånn. Gamle dagers forventninger og lykkepress var vel heller ikke så kunstig høyt som nå, sånn at folk tolererte at livet kan by på andre ting enn konstant belønning\dopamin rush. En annen faktor enn selve kulturen vil jeg anta ligger i mer fysisk aktivitet\arbeid og mindre kosthold med alskens sukker og tilsettningsstoffer som kan påvirke humøret.

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Angst og depresjon har ikke så mye med saken å gjøre. Det er uansett så vanlig å ha litt av begge deler en eller annen gang i løpet av livet, så det er ikke noe spesielt ved det. Men at unge i dag tåler litt lite, den går jeg med på. Jeg er lærer og har opplevd at studenter begynner å grine når de får tilsnakk eller mindre gode tilbakemeldinger på arbeidskrav. Noen tror de presterer mye bedre enn de faktisk gjør, og da blir fallhøyden stor.

Anonymkode: a4f99...ee1

Det handler ikke om å tåle mindre, det handler om at de har blitt lært opp til at karakter og prestasjon betyr alt og at det er superviktig å prestere. At når de ikke presterer så har de heller ikke verdi som menneske. Det er vanlig å se dette blant begavede barn som blir roset ofte for intelligensen sin. Når de en gang ikke får til skolearbeid tror de at det betyr de er dumme. For intelligente mennesker klarer alt lett fordi de er intelligente. Det har vært forsket på dette, at mange intelligente ender opp med lavt selvbilde pga ting som dette. Ikke fordi de tåler mindre, men pga måten de blir møtt av miljøet sitt i oppveksten

Anonymkode: d5267...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er mye tøffere i dag enn på 80-90-tallet. 

Anonymkode: f49ac...bd6

Ja  kanskje på noen områder. Og lenge før det fantes storfamilien som tok vare på hverandre. Hos de fleste gikk det bra, håper jeg.

Det stilles mange flere krav i dag, utdannelsen, utseendet, og de unge får med seg hvilken verden vi lever i, men tørke, krig, plast i havet m.m. Er glad jeg ikke er ung i dag, men selv når jeg vokste opp var det elendighet. Bare at i dag får vi det trykket opp i ansiktet bare vi åpner internett. 

Jeg fikk angst som ganske ung, og trodde jeg var gal helt til jeg leste om angst i et ukeblad og kjente meg igjen. Da valgte jeg å være  åpen overfor mine nærmeste venner. Jeg studerte, men kunne ikke velge hva jeg ville pga. angst for menn. Og jeg jobbet  helt til en fysisk sykdom kom på toppen. Eller flere fysiske greier, men den ene gjorde utslaget, og måtte gå ned i stilling.  

Anonymkode: 728ae...c1f

[AnonymBruker]

Husker det var et program hvor de intervjuet folk over 90. Et av spørsmålene var om det var verre å være ung i dag. Noen svarte  nei, mens andre ja

Anonymkode: 7710e...443

[AnonymBruker]

Hvis du aldri hadde hørt om angst og depresjon og "det tullballet" der var du ekstremt uopplyst. Disse diagnosene er ikke noe nymotens tull. Det kan være ekstremt alvorlig. Og kronisk utmattelse, som i tidligere tider ble sett på som en status sykdom, har eksistert i mange hundre år i form av f.eks. nevrasteni. Og sannsynligvis like lenge som mennesker har eksistert. Du fremstår som dum når du bagatelliserer disse diagnosene, du kan umulig ha sett mennesker som er invalidisert av depresjon eller ME f.eks.

Anonymkode: 15719...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Nå aner jeg ikke hvor gammel du er, men det høres ut som du er betydelig eldre enn meg, som er 50. Depresjon og angst var diagnoser som eksisterte i min ungdom på 80- og 90-tallet også, men få snakket høyt om det.

Jeg synes det er viktig å ta tegn på angst og depresjon på alvor tidlig og få behandling før det går skikkelig ille. Jeg «tok meg sammen» og ignorerte alle tegn over svært mange år, til det hele kulminerte i et sammenbrudd og alvorlig depresjon og utbrenthet og dertil medfølgende angst. Det tok mange års terapi for å komme tilbake i full stilling igjen.

Anonymkode: 2229b...35c

[Gjest bonna]

Du skulle møtt faren min, TS. I slutten av 60 årene og snakker om den dårlige psyken sin hele tiden. Når vi var lei oss for noe, snakket han mer om seg selv

Endret 11. mai 2023 av bonna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Ting er på mange måter hardere nå. Da jeg var ung kunne man få jobb uten å måtte gå på gruppeintervju der du blir personlighetstestet på intervju nr 2..  Var ikke snakk om perfeksjonert cv eller at man nødvendigvis trengte erfaring før man søkte jobben. Nå er alle mer samlet inn i en smal mal der alle må passe inn.

Og sosiale medier- er så glad mine unger ikke får smarttelefon før de er 13 år (,min bestekompis jobber i politiet og har nok av historier). 

Angst og depresjon fantes absolutt i "gamle" dager. Min bestefar hadde alvorlig angst, men var vel i sent 40årene før han søkte hjelp. Fordi som han sa, ingen snakket om angst, det var litt tabu. Mange som gikk rundt og knasket valium på den tiden. 

Anonymkode: 9de29...411

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Da jeg var ung klagde ingen på at de måtte jobbe hardt. Hadde aldri hørt om depresjoner, angst og alt det tullballet der! Dagens ungdom klager på ALT. Absolutt ALT er galt. Hele tiden. De er deprimerte, stresset, har angst, kronisk utmattelse og gud vet hva. Det som mangler dagens unge er rett og slett skikkelig tak som vi hadde før. Ingen sutret om angst eller depresjoner da, det er bare tøys. Ta dere sammen!

Anonymkode: 223d7...88d

Og du var ung når da? Før unionsoppløsningen?

Anonymkode: 47820...6d0

[AnonymBruker]

Det var tabu på 70 og 80tallet. Men ikke ukjent. Og da het det nerver. Som barn forstod jeg ikke hva "problemer med nervene" betydde. Hørte stadig om personer som selvmedisinerte seg med alkohol pga "problemer med nervene". Og selvmord da som nå pga ikke nok oppfølging/hjelp.

Anonymkode: a4188...8de