Kjæledyr i stedet for barn, provoserende for de med barn? Hvorfor?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De færreste med barn blir vel provosert over at folk velger å ha dyr, veldig mange med barn har jo tross alt dyr selv. Men det som er idiotisk er at de skal fremheve hvor mye bedre dyr er enn barn, og da er det klart noen blir provosert. 

Anonymkode: ef8b3...4c5

Så man får ikke lov å foretrekke dyr over barn da? Selv om jeg ikke har barn selv, er jeg jo rundt barn, og vet lett hva jeg syns er best å være rundt. Går ikke akkurat rundt til foreldre og roper at hunden min er mye bedre enn ungen din! 

Anonymkode: 82be7...356

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det jeg syns er irriterende er de som mener at det å ha dyr er det samme som å ha barn. Jeg datet en som delte hund med eksen sin, jeg har ett barn, han hadde ingen. Når hunden skulle dra til eksen hans igjen så syns han det var trist, så sa jeg noe sånt som at han fikk den jo tilbake da og da som var ca en måned eller noe frem i tid. Svaret hans da var at det var det samme som om jeg skulle være borte fra barnet mitt som var 2 år da like lenge. Kan ikke si jeg følte det var helt sammenlignbart 😅

Anonymkode: 3959e...447

For dem som ikke har barn, er følelsene veldig like. Vi fikk ikke barn før i begynnelsen av 30-årene, og hadde hatt hund lenge før det. Vi har vokst opp med hund begge to, og har alltid vært hundemennesker.

For ca 15 år siden opplevde vi at den ene hunden vår ble utsatt for en ulykke, ble hardt skadet og måtte bli avlivet. Det var en så grusom situasjon at jeg ikke sov og jeg virkelig sørget. Jeg har ikke levd et beskyttet liv og kan stå i mye, men det var forferdelig å miste et familiemedlem på den måten.

Senere fikk vi barn, og jeg opplevde også det at et barn ble skadet. De følelsene jeg følte på da var utrolig like de som jeg hadde da hunden vår ble skadet. Når jeg sammenligner situasjonene nå, så synes jeg det er verre med barnet enn med hunden, men følelsene som jeg hadde var veldig like, det var de samme mekanismene og den samme fortvilelsen, frykten og sorgen.

Så jeg har stor forståelse for dem som ikke har barn og sammenligner kjæledyret sitt med det å ha barn. Hvis man er tett knyttet til kjæledyret sitt, er det mange like følelser.

[AnonymBruker]

Du oppretter en tråd på noe du leste ett eller annet sted for lenge siden...? Uten å ta hensyn til hvilken kilde det er dette kommer fra? 

Jeg kjenner ingen som blir provosert av at andre har kjæledyr som de er glade i. 

Det som derimot kan være irriterende, er når folk uten barn, men med kjæledyr, hardnakket påstår at det er akkurat det samme, at det er like krevende og like mye ansvar å ha hund som en unge, og skal gi råd om barneoppdragelse basert på hundeoppdragelse.... 

Anonymkode: 511a5...34c

[NakenPanda]

Dette er en trend jeg har lagt merke til det siste 5-7 årene spesielt på østlandet, unge par får ikke lengre barn men det er MYE hund å se.

Bra for dem, burde ikke plage noen i det hele tatt

[AnonymBruker]

Jeg har barn, og blir ikke provosert av folk som ikke har barn. Har både venner og familie som har kjæledyr og ingen barn. Bare koselig det. Jeg liker å komme på besøk og kose og leke med dyra deres 🥰

Anonymkode: 5f6d0...7df

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (10 timer siden):

Ja. Din pus er baby på akkurat samme måte som at stueplanten min er min baby.  Siden du ikke har barn blir det som å forklare farger for en som er blind og dermed en diskusjon som du aldri fullt og helt kan delta i. 

Min mor som har hatt tre babyer, kaller katten sin for babyen sin.

Anonymkode: 7f848...687

[Badebuksa2.0]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det gjør jeg absolutt ikke. Hunder er mer lærevillige og takknemlige. 

Anonymkode: 6e30f...0e3

Tja... mer lærevillige? Har enda tilgode å møte en hund som kan algebra 🤣

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (10 timer siden):

jo, det gjør det. Hvis vi som samfunn skal begynne å oppføre oss som om at det å ta vare på en gullfisk er det samme som og tilsvarer ansvaret/kjærligheten som følger med ett barn, så undergraves rollen til absolutt alle foreldre. 

 

Det er jo ingen som tror det er det samme! Men jeg forstår folk som kaller dyrene ungene sine. Man blir utrolig glad i dem og man vil jo at dyrene skal ha det beste livet de kan. Da er det ikke nok å bare fore de eller gå tur. Dyr trenger som mennesker, å være sosiale og få mental stimuli. 

Ellers har jeg mye mer respekt for en som tar imot foreldreløse eller traumatiserte dyr, fremfor en som får barn utelukkende for sin egen del. Den som tar imot et traumatisert dyr tenker ikke bare på seg selv, men på at dyret må reddes. 

Anonymkode: 35a91...33d

[Badebuksa2.0]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min mor som har hatt tre babyer, kaller katten sin for babyen sin.

Anonymkode: 7f848...687

Høres ut som hun ikke har godtatt å være en empty nester

[Badebuksa2.0]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo ingen som tror det er det samme! Men jeg forstår folk som kaller dyrene ungene sine. Man blir utrolig glad i dem og man vil jo at dyrene skal ha det beste livet de kan. Da er det ikke nok å bare fore de eller gå tur. Dyr trenger som mennesker, å være sosiale og få mental stimuli. 

Ellers har jeg mye mer respekt for en som tar imot foreldreløse eller traumatiserte dyr, fremfor en som får barn utelukkende for sin egen del. Den som tar imot et traumatisert dyr tenker ikke bare på seg selv, men på at dyret må reddes. 

Anonymkode: 35a91...33d

En sannhet med modifikasjoner, enkelte elsker å legge ut om dette i some og få likes.

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (10 timer siden):

Ja. Din pus er baby på akkurat samme måte som at stueplanten min er min baby.  Siden du ikke har barn blir det som å forklare farger for en som er blind og dermed en diskusjon som du aldri fullt og helt kan delta i. 

På side 1 er det en bruker som både har barn OG dyr. Hun skriver at for henne er kjærligheten lik. Så tydeligvis er folks erfaringer ulike. Jeg ble overrasket da jeg leste det for jeg har tenkt folk følte mindre kjærlighet for dyret enn barna. 

Anonymkode: 35a91...33d

[AnonymBruker]

Badebuksa2.0 skrev (10 minutter siden):

Tja... mer lærevillige? Har enda tilgode å møte en hund som kan algebra 🤣

Kjenner du noen barn som har IQ på ca samme nivå som en hund som kan algebra? Husker ikke hvor mange mennesker IQen til hunder tilsvarer, om det er 7år eller hva. Griser er like (lite) intelligente som er 4åring. Jeg hadde ikke forventet at en 4åring kunne algebra ihvertfall.  

Anonymkode: 35a91...33d

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På side 1 er det en bruker som både har barn OG dyr. Hun skriver at for henne er kjærligheten lik. Så tydeligvis er folks erfaringer ulike. Jeg ble overrasket da jeg leste det for jeg har tenkt folk følte mindre kjærlighet for dyret enn barna. 

Anonymkode: 35a91...33d

Det er en person av alle på den siden som hevder det (absolutt alle andre sier det motsatte) og ærlig talt tenker jeg at slike enten lyver (det er under AB kode så det kan være noen som ikke har barn som hevder dette) - eller de feiler noe.

Det er fra naturens side helt motstridig at et individ føler og agerer på en slik måte som at en annen art er mer eller lik verdt som sitt eget barn. 

Om noen virkelig mener hunden eller katten er sidestilt med barnet i familien så synes jeg fryktelig synd på det barnet.
 

Jeg tenker foreldren feiler noe.

Dette er ikke rakettforskning. Vi er biologisk skrudd sammen slik at vi vil kjempe for våre barn, og favorisere dem fremfor alt annet. 

At det skal være så himla provoserende for dyreeiere å få beskjed om at de må slutte å sammenligne dyra sine med menneskebarn, er helt sinnsykt. Dette ville aldri vært et tema for 50 år siden. Ikke 30 år heller. Det er et produkt av et mer og mer egosentrisk samfunn hvor vi omgir oss med lite krevende ting (en hund/katt krever VESENTLIG mindre enn et menneskebarn!) - og krever at vi «anerkjennes» for en rolle som vi egentlig ikke har. 

Mennesker blir mer og mer egoistiske, og de som velger å heller ha en katt fremfor en baby og tror genuint selv at dette er det samme, er mennesker som ikke er i stand til å ta ansvaret som en baby faktisk er, men de krever anerkjennelsen som foreldrerollen medbringer.

Slike holdninger er provoserende og de er skadelige for samfunnet. 
Mennesker som «liker dyr bedre enn folk» har etter min erfaring en tendens til å være sosialt utilpasset: de klarer rett og slett ikke å fungere eller forstå det sosiale samspillet, så et dyr som verken har språk, kan kritisere eller utfordre: det er jo trygt og godt. Da får man være i fred med sine særheter uten at det stilles noen krav. Greit nok det. Men slutt å gjør det til noe det ikke er.

Endret 11. mai 2023 av Full Ugle

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ingen som tror det er det samme! Men jeg forstår folk som kaller dyrene ungene sine. Man blir utrolig glad i dem og man vil jo at dyrene skal ha det beste livet de kan. Da er det ikke nok å bare fore de eller gå tur. Dyr trenger som mennesker, å være sosiale og få mental stimuli. 

Anonymkode: 35a91...33d

Jo, det er flere som tror det er det samme, og det er kun det som er provoserende. Våre barn har dyr og har hatt det siden de var 0 år. Da var jeg og far «mamma og pappa» til dyrene. Nå har de fått egne dyr og vi er «mormor og morfar» til dyra. Men jeg anser jo ikke 5 åringen som en mamma på samme måte som jeg mener om virkelige mødre. Likevel omtalte vi henne som «mamma» til sitt dyr sammen med sin eldre søsken. 
Så det er ikke snakk om å benytte begrepet «mamma og pappa» når man snakker om dyr, det er jo mer noe man gjør med humor. Det er når man seriøst begynner å sammenligne rollen som foreldre til ett dyr og ett barn og når man seriøst begynner å sammenligne dyr og barn (som også gjøres i denne tråden via å hende at «dyr er bedre enn barn») 

Badebuksa2.0 skrev (1 time siden):

En sannhet med modifikasjoner, enkelte elsker å legge ut om dette i some og få likes.

Det er min erfaring også, jeg har flere bekjente på SoMe som jeg har oppfatta som relativt oppegående som bruker mye tid og energi på å forsøke å sammenligne og sidestille deres funksjon som dyreeier med rollen som foreldre. Det er ikke gjort med «humor/«ironi» det er dønn seriøst. 

Endret 11. mai 2023 av Full Ugle

[AnonymBruker]

Det som provoserer meg med dem er heller det at de sammenligner bikkja si med barnet mitt. Nr.1 det ene er menneske det andre et dyr. Nr.2. Det er mye mer jobb med barn enn det det er med dyr. 

Anonymkode: 1383f...864

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at det skal være provoserende. Jeg har barn og vet jo at et dyr er ikke et barn, men man blir jo veldig veldig glad i kjæledyret sitt da. Nå er det ett år siden jeg måtte ta katten til avliving og det hender fortsatt at jeg drømmer at hun er i live og våkner av at jeg gråter. Crazy cat lady ja, men jeg var utrolig glad i den katten. Jeg vil gå så langt som å si at hun var min beste venn,  og det var ordentlig vondt da hun døde. 

 

Anonymkode: bd20b...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har et dyr som har hatt en god del helseproblemer oppigjennom årene. Jeg sidestiller på ingen måte det å ha dyr med det å ha barn, men er singel og tenker selvfølgelig på denne biologiske klokka. Om jeg skal få barn osv. Og når jeg snakker med venner og familie som kjenner til hele konteksten med meg og dyret mitt så sier jeg innimellom at pga erfaringen med dyret så er jeg usikker på om det å få barn er riktig for meg. Mye ansvar osv. Og hva om barnet jeg får er sykt. At jeg har fått en erfaring med å ha dyret mitt, som er med i vurderingen av om JEG ønsker meg barn. Jeg håper virkelig ikke at folk skal bli provosert av det for da er det ikke lov å si noe som helst lenger… 

Anonymkode: 7c9d9...d6d

Dårlig sammenligning.  Det å ha sykt barn og sykt dyr, er to forskjellige ting. Dog tenker du at du ikke klarer å stå i det mrd sykt barn, er nok ikke barn riktig for deg.

 

Anonymkode: c43ba...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det som provoserer meg med dem er heller det at de sammenligner bikkja si med barnet mitt. Nr.1 det ene er menneske det andre et dyr. Nr.2. Det er mye mer jobb med barn enn det det er med dyr. 

Anonymkode: 1383f...864

Vi vet det er mye mer jobb med barn enn dyr, det er jo nettopp derfor mange av oss foretrekker og velger dyr fremfor barn lol

Anonymkode: 82be7...356

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (13 timer siden):

😅 ok! Ja. Du elsker katten din. Det er fint og flott.
 

(Men ikke sammenlign det med en baby. Du vet ikke hvordan det er å ha en baby). 

Sånn følelsesmessig vet jeg kanskje ikke hvordan det er. Men når det gjelder det praktiske så vet jeg faktisk en hel del, tro det eller ei. Det er mye jobb, dyrt, man må ha mye klær og utstyr. Man kan ikke bare legge seg og slappe av når man har barn, det går i ett hele tiden og mye annet. Helt utrolig at jeg som ikke har barn kunne vite noe sånt tenker du kanskje da. Lol 😄

Anonymkode: 67896...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dårlig sammenligning.  Det å ha sykt barn og sykt dyr, er to forskjellige ting. Dog tenker du at du ikke klarer å stå i det mrd sykt barn, er nok ikke barn riktig for deg.

 

Anonymkode: c43ba...271

Men jeg sammenligner jo ikke sykt dyr og sykt barn😅😅😅😅😅

Anonymkode: 7c9d9...d6d