Gå til innhold

Ingenting er normalt i familien min!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er voksen og det samme er alle mine søsken. Jeg er mann. Ingen av oss har barn og ingen er i et forhold. Vi sliter alle med et eller annet, enten det er alkoholproblem, alvorlig psykiske diagnoser, arbeidsledighet, innadvendthet, angst osv.

Vi har kun èn forelder igjen og vedkommende må ta seg av et av barna (ikke meg) som er alvorlig psykisk syk og aldri blir permanent bra, selv etter 20 år inn og ut av diverse systemer. Nå er vedkommende ute av systemet igjen og får ikke viktige medisiner som h*n trenger for å fungere noenlunde normalt. Kampen mot systemet er frustrerende!

Jeg sørger over at alt ble så unormalt i familien vår. Det er vanskelig å se alle de "normale" familiene som har tre generasjoner i live. Mens her er det bare elendighet.

Tenker ofte at jeg vil slippe, men samtidig er det kanskje meg som har de minste problemene av oss. Jeg veksler mellom å ønske meg familie og barn, og å tenke at det kanskje er best at vi dør ut alle sammen. Som sagt, så er jeg selv mann. Det føles umulig for meg å få en partner og jeg ville aldri med stolthet kunne vise frem familien min. Føler det er best at ingen får et innblikk i vår familie.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, for ingenting kan løses eller fikses.

Anonymkode: ad5f7...e7f

  • Hjerte 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor kan du ikke få deg en partner? Pga familien din?

Virker som du bare har gitt opp, og ikke vil finne løsninger! Ta tak i livet ditt. Det er KUN DITT ansvar!

Anonymkode: b05b5...48f

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan var oppveksten deres? Dreier det seg om arv eller miljø? 

Hvilke utfordringer har du, som gjør at du ikke føler deg verdig å få en parter og stifte familie? 

Anonymkode: 17353...ffe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter seg at det finnes noe i alle familier, og det stemmer ganske ofte. Vi har vårt i vår familie, mange jeg kjenner har også utfordringer. 

Gjør det beste ut av det du har. Det er langt fra sikkert at de du tror er så vellykket føler det slik selv.

Anonymkode: 9f59b...3a8

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg! Ikke gi opp, men prøv å snu det til det bedre for deg selv. Jeg vet hvordan det er å kjempe mot psykiatrien, så jeg forstår kampen din forelder går gjennom. Utad virker min familie "perfekt", men folk skulle bare visst... 

Møt livet med åpent sinn, og kanskje møter du en partner og kan stifte din egen familie❤️

Anonymkode: cfc00...7ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor kan du ikke få deg en partner? Pga familien din?

Virker som du bare har gitt opp, og ikke vil finne løsninger! Ta tak i livet ditt. Det er KUN DITT ansvar!

Anonymkode: b05b5...48f

Det er mange grunner.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan var oppveksten deres? Dreier det seg om arv eller miljø? 

Hvilke utfordringer har du, som gjør at du ikke føler deg verdig å få en parter og stifte familie? 

Anonymkode: 17353...ffe

Vil ikke gå i detaljer her inne. Er nok både arvelig belastet samt miljømessige faktorer som spiller inn.

Hos meg er det mye angst som gjør det vanskelig. Og innadvendthet.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det heter seg at det finnes noe i alle familier, og det stemmer ganske ofte. Vi har vårt i vår familie, mange jeg kjenner har også utfordringer. 

Gjør det beste ut av det du har. Det er langt fra sikkert at de du tror er så vellykket føler det slik selv.

Anonymkode: 9f59b...3a8

Og i noen familier er det alt. Alle har sikkert problemer, men jeg fokuserer ofte på faktaene. Og det er at de aller fleste familier har tre generasjoner i live. Ingen søskenflokker hvor alle sliter og ingen av dem har barn.

Jeg gjør allerede det beste ut i fra hva jeg har. Det beste jeg klarer er å delvis fungere.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjære deg! Ikke gi opp, men prøv å snu det til det bedre for deg selv. Jeg vet hvordan det er å kjempe mot psykiatrien, så jeg forstår kampen din forelder går gjennom. Utad virker min familie "perfekt", men folk skulle bare visst... 

Møt livet med åpent sinn, og kanskje møter du en partner og kan stifte din egen familie❤️

Anonymkode: cfc00...7ae

Takk for det. Psykiatrien fungerer rett og slett ikke, når alvorlig psykisk syke (vi snakker alvorlige diagnoser) ikke lenger får et tilbud og attpåtil ikke får utskrevet medisiner.

Anonymkode: ad5f7...e7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kjenner meg igjen i dette... Takk for at du delte.

Anonymkode: 267d9...83b

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle sett min familie! Den henger ikke på greip

Anonymkode: 93c3f...b27

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er voksen og det samme er alle mine søsken. Jeg er mann. Ingen av oss har barn og ingen er i et forhold. Vi sliter alle med et eller annet, enten det er alkoholproblem, alvorlig psykiske diagnoser, arbeidsledighet, innadvendthet, angst osv.

Vi har kun èn forelder igjen og vedkommende må ta seg av et av barna (ikke meg) som er alvorlig psykisk syk og aldri blir permanent bra, selv etter 20 år inn og ut av diverse systemer. Nå er vedkommende ute av systemet igjen og får ikke viktige medisiner som h*n trenger for å fungere noenlunde normalt. Kampen mot systemet er frustrerende!

Jeg sørger over at alt ble så unormalt i familien vår. Det er vanskelig å se alle de "normale" familiene som har tre generasjoner i live. Mens her er det bare elendighet.

Tenker ofte at jeg vil slippe, men samtidig er det kanskje meg som har de minste problemene av oss. Jeg veksler mellom å ønske meg familie og barn, og å tenke at det kanskje er best at vi dør ut alle sammen. Som sagt, så er jeg selv mann. Det føles umulig for meg å få en partner og jeg ville aldri med stolthet kunne vise frem familien min. Føler det er best at ingen får et innblikk i vår familie.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, for ingenting kan løses eller fikses.

Anonymkode: ad5f7...e7f

Jeg tenker det kanskje er like greit at ingen av dine søsken (eller deg, forsåvidt) har barn akkurat nå siden det virker som at dere ikke har reflektert og prosessert hvordan oppveksten og genene har påvirket dere som familie og individuelt. 

I min familie har vi nå kun to generasjoner i live, men det er ikke der jeg setter fokuset mitt. Jeg har vært vitne til at våre familiebyrder har gått i arv i flere grener, mens det i andre har gått en annen vei. Og det er virkelig vondt å se de samme feilene bli gjort igjen og å ikke være i stand til å stoppe utviklingen.

Du velger selv hva du skal gjøre med kunnskapen du har om din familie og hvordan det har påvirket deg. Men jeg oppfordrer deg til å gjøre et dypdykk ned i litteraturen og grave etter det som omhandler din situasjon spesifikt, det tenker jeg kan være veldig lærerikt. 

Lykke til.

Anonymkode: 8f161...a3f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig treffer du noen som har null familie og forstår angsten din.

Anonymkode: b1de4...855

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i dette... Takk for at du delte.

Anonymkode: 267d9...83b

Ikke noe problem!

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du skulle sett min familie! Den henger ikke på greip

Anonymkode: 93c3f...b27

Skjønner. Skal være glad for at det ikke er noe ondt blod i familien, og at vi tross alt kommer overens alle sammen. Det er da bedre enn i mange andre familier.

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg tenker det kanskje er like greit at ingen av dine søsken (eller deg, forsåvidt) har barn akkurat nå siden det virker som at dere ikke har reflektert og prosessert hvordan oppveksten og genene har påvirket dere som familie og individuelt. 

I min familie har vi nå kun to generasjoner i live, men det er ikke der jeg setter fokuset mitt. Jeg har vært vitne til at våre familiebyrder har gått i arv i flere grener, mens det i andre har gått en annen vei. Og det er virkelig vondt å se de samme feilene bli gjort igjen og å ikke være i stand til å stoppe utviklingen.

Du velger selv hva du skal gjøre med kunnskapen du har om din familie og hvordan det har påvirket deg. Men jeg oppfordrer deg til å gjøre et dypdykk ned i litteraturen og grave etter det som omhandler din situasjon spesifikt, det tenker jeg kan være veldig lærerikt. 

Lykke til.

Anonymkode: 8f161...a3f

Nei, det er nok best. Men uansett trist. Et av mine søsken har garantert prossessert dette, men kommer aldri til å bli frisk av den alvorlige diagnosen sin. En annen har vært fungerende alkoholiker i sikkert 20-25 år.

Men takk for svar!

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Plutselig treffer du noen som har null familie og forstår angsten din.

Anonymkode: b1de4...855

Ja, vi får nå se.

Anonymkode: ad5f7...e7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vikarsykepleier
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er voksen og det samme er alle mine søsken. Jeg er mann. Ingen av oss har barn og ingen er i et forhold. Vi sliter alle med et eller annet, enten det er alkoholproblem, alvorlig psykiske diagnoser, arbeidsledighet, innadvendthet, angst osv.

Vi har kun èn forelder igjen og vedkommende må ta seg av et av barna (ikke meg) som er alvorlig psykisk syk og aldri blir permanent bra, selv etter 20 år inn og ut av diverse systemer. Nå er vedkommende ute av systemet igjen og får ikke viktige medisiner som h*n trenger for å fungere noenlunde normalt. Kampen mot systemet er frustrerende!

Jeg sørger over at alt ble så unormalt i familien vår. Det er vanskelig å se alle de "normale" familiene som har tre generasjoner i live. Mens her er det bare elendighet.

Tenker ofte at jeg vil slippe, men samtidig er det kanskje meg som har de minste problemene av oss. Jeg veksler mellom å ønske meg familie og barn, og å tenke at det kanskje er best at vi dør ut alle sammen. Som sagt, så er jeg selv mann. Det føles umulig for meg å få en partner og jeg ville aldri med stolthet kunne vise frem familien min. Føler det er best at ingen får et innblikk i vår familie.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, for ingenting kan løses eller fikses.

Anonymkode: ad5f7...e7f

Jeg skal ikke gjøre familien din og deg mindre enn dere er, men da jeg var barn og klaget over den rare familien min ble jeg fort korrigert av ei tante som sa det ikke fantes normale familier ... Jeg tenkte også på det du har skrevet her da jeg begynte å se Hemingway-serien på NRK i går. Det er jammen mange rare familier, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet er ikke rettferdig, og noen familier er mer belastet enn andre, men det finnes jo noe (nesten) overalt. Å prøve å ikke sammenlikne seg med andre er alltid lurt. Prøv heller å fokusere på hva som faktisk er bra med din familie. Og du kan møte noen som har liknende erfaring som deg, de finnes! 

 

Anonymkode: 5f975...214

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vikarsykepleier skrev (3 timer siden):

Jeg skal ikke gjøre familien din og deg mindre enn dere er, men da jeg var barn og klaget over den rare familien min ble jeg fort korrigert av ei tante som sa det ikke fantes normale familier ... Jeg tenkte også på det du har skrevet her da jeg begynte å se Hemingway-serien på NRK i går. Det er jammen mange rare familier, altså.

Joda, alle har vel sitt, I guess. Men i veldig forskjellig og varierende grad. Syns det er vanskelig å se på ressurssterke familier med flotte og dannede barn. Det er jo definitivt det jeg og hadde ønsket.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Livet er ikke rettferdig, og noen familier er mer belastet enn andre, men det finnes jo noe (nesten) overalt. Å prøve å ikke sammenlikne seg med andre er alltid lurt. Prøv heller å fokusere på hva som faktisk er bra med din familie. Og du kan møte noen som har liknende erfaring som deg, de finnes! 

 

Anonymkode: 5f975...214

Nei, det er ikke rettferdig. Å ikke sammenlikne seg med andre er vanskelig i dagens samfunn hvor alt er så eksponert i sosiale medier. Ja, kan man velge å ikke være på sosiale medier. Samtidig blir jo det enda en ting man blir ekskludert fra, på en måte.

 

Anonymkode: ad5f7...e7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I løpet av helga har jeg fått kjent på abnormaliteten fra alle mine søsken. Blir så frustert over dem og over meg selv!

Føler at det var undøvendig av mine foreldre å reprodusere seg.. Men på 80-tallet var man ikke så opptatt av å bry seg om barns ve og vel. Barn skulle man ha, selv om man slet selv..

I 2023 blir sånne som meg greit luket ut av kvinner.

Anonymkode: ad5f7...e7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...