Skilsmissebarn!!!!

[Gjest Anonymous]

Til dere som er imot delt omsorg, hva er den riktige og beste løsningen for det barnet på 1,5 år og andre barn ved skilsmisse?

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Vanskelig å svare på når man verken kjenner forholdene eller barnet. Men i utgangspunktet så syns jeg det å dele barn "rettferdig" mellom begge foreldrene er veldig dårlig overfor barnet. Da er det ikke barnet som står i fokus, men de voksnes behov. Uten at jeg har klart for meg hva som er de voksnes behov... Er det at begge vil framstå som "opptatt av barnet"? At begge skal gjøre karriere og derfor har behov for fri annenhver uke? At begge tror de er uunværlige for ungen? At de bruker barnet til å hevne seg på x-en? At deres behov er å viktige at barnet bare må jenke seg?

Jeg har ikke noe fastisvar, men ut fra erfaring og kunnskap så er det ikke barnets behov som ivaretas når en så liten unge skal flytte annenhver uke. Hvis det er så viktig for foreldrene at begge to skal være like mye i barnets liv så får 1) de flytte frem og tilbake 2) ha korte intervaller, kanskje 2-3 dager mellom hvert bytte. Jeg tror ikke at den ene foreldren får et drastisk redusert forhold til barnet om barnet bor fast hos den ene og har samvær med den andre. NB: jeg har nå ikke ment noe om hvorvidt ungen skal bo hos mor eller far! Det må man se på individuelt, men så små barn er gjerne mer knyttet til mor, iallfall om det - som fremdeles er vanlig - er hun som har hatt permisjon etc.

Det viktige er hele tiden å se på barnet. Hva vil gavne barnet best, også på sikt. Ønsker du/dere et barn som får problemer med å knytte seg til andre mennesker, fordi det er vant med at alle forsvinner? Ønsker du/dere et barn som skal brukes i et eksperiment, fordi det nå er politisk korrekt å snakke om delt bosted?

Dere kan forøvrig ha delt omsorg selv om barnet bor fast hos den ene. Hvis viljen er tilstede for å sette barnet i sentrum, å finne løsninger som kanskje ikke er idelle for mor og far, men som er gode for ungen, da tror jeg og at det går. Men det forutsetter at det er voksne mennesker som har fått barn sammen, som er opptatt av det, og ikke egen prestisje....

Bettie: helt enig - skal det være delt bosted, så får foreldrene flytte på seg. Det er jo bare snakk om noen år, det går jo fort at barn vokser til!

[Gjest Turi]

Jeg er både stebarn og stemor jeg!! Å være stebarn fungerte ikke på noen måte optimalt, men har gitt meg lærdom jeg har nytte av som stemor...

Når det gjelder delt omsorg for 1,5 åringer har jeg ingen formening, jeg har aldri vært rundt et så lite barn og aner ikke hvordan de fungerer. For mitt stebarn på 6 år, kan jeg derimot ikke se at det skulle være noe problem for barnet om dette ble innført. Et ønske dannes kanskje av voksen-egoisme, men når barnet er så stort og alltid har hatt kontakt med både mor og far, vil jeg anta at det ikke mister "rotfestet".

Samboeren min og jeg bor 500 meter unna moren til barnet. Det er det på denne arenaen jeg mener mange synder mot barnas beste begås.

Hvorfor må foreldrene flytte så langt fra hverandre ved skilsmisser at barna ikke kan ha samme venner uansett om det er hos mamma eller pappa? Kan gå på de samme aktivitetene og besøke den samme bestevenninnen.

Når man velger å få barn, velger man også å måtte gå på kompromiss med egne ønsker. Dette gjelder selv om man skiller seg. Ved å bo nærme, kan barnet snakke med begge foreldrene når det vil og ha samme omgangskrets.

Jeg vet om flere tilfeller hvor mor og far bor nærme hverandre, og uten unntak er det vellykket. Jeg har også sett tilfeller som fungerer der mor og far bor lenger unna hverandre, men det fører gjerne med seg at barnet mister mye kontakt med en av foreldrene......

[Ani]

Hilde - jeg følte meg ikke beskyldt. Men jeg tror kanskje at denne "trenden i tiden" (som jeg er enig i er veldig trist) mer kommer av at mange (kanskje ca. 50%?) i utgangspunktet ikke tenker seg godt nok om før de velger partner... og at det så med tiden viser seg at de får mange gode grunner til å bryte samlivet.

Det er lett å være etterpåklok, det er ikke dermed sagt at man med letthet bryter opp kjernefamilien og skaper skilsmissebarn!

[Gjest Mannlig gjest]

Når det gjelder dette med felles omsorg tror jeg at det er for mange skeptikere til slike "nye tanker". Også mine foreldre ble skilt da jeg var 9år. De bodde forholdsvis nær hverandre (2 km) og vi som var barn fikk bo der vi til enhver tid ønsket (til enviss grad). I praksis var dette ca 60/40 fordeling mht overnattinger. Konfliktnivået var høyt ved bruddet mellom mine foreldre, men etter kort tid innså de at de MÅTTE samarbeide. Dette med felles omsorg den gangen var veldig nytt, noe som desverre medførte svært mange kritiske bemerkninger om min mor av hennes såkalte venninner. Venner av meg fra den tiden har valgt felles omsorg pga løsningen jeg og mine søsken fikk praktisere.

I dag er jeg også skilt og ex'en og jeg bor bare 7-800m fra hverandre. Barna (5 og 7 år) kommer stadig over hit om ettermiddagen, men de får ikke lov å overnatte av moren. Samtidig spør de meg HVORFOR de ikke kan bo like mye hos meg som hos moren slik venner av dem gjør. Det er til tider vanskelig å besvare slike spørsmål.

Jeg tror med andre ord at motstanden mot felles omsorg (etter at barna har fylt 5) er konstruert utifra begrenset erfaring med slik løsning. Når vi samtidig vet at mødre i stadig større grad deltar i arbeidslivet på det som tidligere var mannens premisser, og fedre stadig yter noe mer i familielivet, ja da er det kansje ikke så rart at barna får et nært forhold til begge foreldrene.

Det er desverre ikke lett å endre gamle løsninger. Vi har alle sett hvor vanskelig det er for kvinner å bli akseptert som "likemenn" i arbeidslivet tiltross for at de gjør en upåklagelig jobb.

Det samme skjer langt på vei mht menns deltagelse i barnas oppvekst.

Det finnes "forskningsrapporter" som er mot felles omsorg på samme måte som andre rapporter er for det samme. Selv tror jeg at det ligger mye skepsis i å endre vanene. Dette er hovedårsaken til at noen er mot felles omsorg.

[Fiola]

Ja jeg har også utsatt mine barn for en skilsmisse.

Det beste jeg har fått til, men å bøte på det, er å holde

familien samlet. Stebarn, barn og nye barn +nye barn til eksen min

er en familie her hos meg. De er alle søsken og samles/møtes her.

Det gode er at den nye dama til eksen tar i mot alle hjemme hos dem.

Hun hadde ikke barn fra før.

Og barna ser at vi voksne kan omgås og ha det hyggeligt i

barneselskap.

Tror det helper en del.

[Gjest Anonymous]

At barnet bor fast og foreldrene flytter...Hvordan er det praktisk mulig???

Er det virkelig noen som praktiserer dette?

Skal man da ha tre boliger, og hvor mange har råd til det??

[Labella]

At barnet bor fast og foreldrene flytter...Hvordan er det praktisk mulig???

Er det virkelig noen som praktiserer dette?

Skal man da ha tre boliger, og hvor mange har råd til det??

Jeg kjenner et skilt par som, i tillegg til boligen de hadde sammen, nå også har en hybel som foreldrene flytter ut og inn av mens barna bor fast i huset. Så lenge ingen av foreldrene har en ny partner eller nye barn kan det sikkert fungere, men i lengden... tja...

[Gjest Anonymous]

Så det betyr at disse foreldrene da har skrinlagt nye partnere og nytt familieliv....eller må disse nye partnere flytte ut når den andre av foreldrene kommer...

Ser nå at du har skrevet at dettte fungerer når de ikke har nye partnere, men jeg kan også vanskelig se at dette skal kunne fungere i lengden.

Noen andre som har praktiske eksempler på at dette fungerer?

[Labella]

Ser nå at du har skrevet at dettte fungerer når de ikke har nye partnere, men jeg kan også vanskelig se at dette skal kunne fungere i lengden.

For akkurat denne familien ser det ut til å fungere, men jeg tror begge disse foreldrene har bestemt seg for å ikke etablere noe nytt ekteskap/samboerforhold.

Selv ville jeg aldri klart å leve på den måten. Har mer sansen for å bo i det samme lokalmiljøet etter en skilsmisse enn at foreldrene skal flytte inn og ut - tror en slik ordning vil være mer holdbar i lengden...

[mari]

Tenkte jeg skulle fortelle hvordan foreldrene mine gjorde det da jeg var veldig liten (jeg var 2 da de gikk fra hverandre)

de 2 første årene byttet de på å bo hjemme hos oss, mens de hadde et annet sted som de bodde når de ikke hadde oss, mao de delt på to steder. Dette var sikkert ikke idielt for noen av de, men for vår skyld (har en søster som er 2.5 år eldre enn meg) var dette absolutt det beste alternativet!!!!

Etter dette flyttet vi inn i samme gate, hvor pappa bodde 2 hus nedenfor oss, vi kunne derfor løpe frem og ilbake mellom mamma og pappa og ike føle at vi flyttet en gang i uka.

Det skal sies at det ikke var slik i all evighet, men så hadde vi mindre og mindre kontakt med faren vår, så det var egentlig greit at han flyttet til en annen del av byen.

Når det kommer til steforeldre, så har jeg i dag mer kontakt med min fars eks enn det jeg har med han, så det er ikke bare negativt med dem!!!

[mari]

Tenkte jeg skulle fortelle hvordan foreldrene mine gjorde det da jeg var veldig liten (jeg var 2 da de gikk fra hverandre)

de 2 første årene byttet de på å bo hjemme hos oss, mens de hadde et annet sted som de bodde når de ikke hadde oss, mao de delt på to steder. Dette var sikkert ikke idielt for noen av de, men for vår skyld (har en søster som er 2.5 år eldre enn meg) var dette absolutt det beste alternativet!!!!

Etter dette flyttet vi inn i samme gate, hvor pappa bodde 2 hus nedenfor oss, vi kunne derfor løpe frem og ilbake mellom mamma og pappa og ike føle at vi flyttet en gang i uka.

Det skal sies at det ikke var slik i all evighet, men så hadde vi mindre og mindre kontakt med faren vår, så det var egentlig greit at han flyttet til en annen del av byen.

Når det kommer til steforeldre, så har jeg i dag mer kontakt med min fars eks enn det jeg har med han, så det er ikke bare negativt med dem!!!