Blir så fort sint/lei meg

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med at jeg blir fort sint og lei om jeg er sliten eller om det er en liten ting son plager meg. 
Det går alltid utover den nærmeste, som er samboeren min. Nå er han veldig lei, og orker snart ikke mer. Og det skjønner jeg så godt. Jeg tenker hver dag at jeg må ta meg sammen, men så skjer det en liten ting og alt er galt. Jeg kan klikke på ting hjemme, om jeg ikke får til noe, mister noe, osv. 

Er nok ikke mange som hadde trodd at jeg kan bli sint når de ikke kjenner meg, da jeg er utrolig tålmodig på jobb, blir ikke sint på jobb,ikke når jeg er med venner, er veldig rolig og sjenert. Men hjemme med samboer og familie så skjuler jeg ingenting.. 

noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å ikke bli så sint? Andre som har hatt samme problemet og klart å jobbet med det? 🤞🏼

jeg blir flau over meg selv når jeg tenker på det!  

Anonymkode: ed3f9...44f

[AnonymBruker]

Sånn fikk jeg det etter å ha gått på p-piller i noen år. Var redd forholdet mitt skulle gå dukken. Etter at jeg sluttet på pillene ble det mye bedre for både meg og mannen. Ville bare tipse om det sånn i tilfelle det kunne være aktuelt for deg.

Anonymkode: c6774...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Sånn fikk jeg det etter å ha gått på p-piller i noen år. Var redd forholdet mitt skulle gå dukken. Etter at jeg sluttet på pillene ble det mye bedre for både meg og mannen. Ville bare tipse om det sånn i tilfelle det kunne være aktuelt for deg.

Anonymkode: c6774...31e

Takk for det. Men jeg bruker ikke p-piller eller noe medisiner.. 

Anonymkode: ed3f9...44f

[AnonymBruker]

Kommunikasjon, og kanskje få kjærsten i hvertfall til å forstå det ikke er hans skyld.

Anonymkode: 720c4...856

[AnonymBruker]

Psykolog, terapeut. Noen å  snakke med.

Anonymkode: 854d5...fea

[AnonymBruker]

Kan det hende at det bygger seg opp ubearbeidet sinne fra jobb og andre situasjoner, som ikke kommer ut før du er sammen med mennesker du er trygg på? Dette er veldig vanlig.

Setter du grenser for deg selv, og kjenner på følelser når de kommer opp? Eller blir de liggende i en "skuff" til skuffen sprenger og ting må ut, på ene eller andre måten? 

Gå tur, gråt, bli sint, skriv ned alt dritten som skjer, osv. når du er alene. Kanskje du ikke får nok alenetid til å bearbeide alt som skjer med deg om dagen? 

 

Anonymkode: 891b6...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Psykolog, terapeut. Noen å  snakke med.

Anonymkode: 854d5...fea

Har prøvd det i mange år. Gått på medisiner i mange år, men sluttet for 4 år siden. Psykolog er bare tull for meg..har prøvd psykolog i sikkert 15 år. 

Anonymkode: ed3f9...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva gjør at du klarer å kontrollere det på jobb men ikke hjemme?

Anonymkode: 58dc6...384

Jeg vet ikke.  Hvis samboeren ikke har gjort det han skal gjør hjemme, som han har sagt han skal gjør (ryddet eller laget mat! Noe jeg alltid må gjør), eller har sagt en ting så glemmer han det, så føler jeg at alt raser i hodet mitt. Tenker med en gang at han gir faen i meg, ikke bryr seg osv, bare tenker på seg selv. Hvis han planlegger noe annet enn det vi egentlig skulle så klikker jeg.. 

Men når jeg faktisk klarer å roe meg, så blir jeg flau og hater meg selv. At det går ann å klikke for noe så teit og lite!!

 

Anonymkode: ed3f9...44f

[AnonymBruker]

Går du til jevnlig sjekk hos fastlege? Tenker på om du kan ha mangelsykdommer?

Hvis du er "nedpå" fysisk, vil dette påvirke psyken på lengre sikt.

Ellers må du kunne sette deg ned spesielt med mannen din og snakke om dette. Du står i fare for at han går til slutt.

Anonymkode: 31fdb...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner hvorfor du klikker spesielt hvis du har gitt beskjed om det flere ganger og det gjentar seg, ta en siste prat med han og om han ikke endrer seg finn en løsning

Anonymkode: 58dc6...384

Ja.. det er så dumt. For han er verdens snilleste. Han blir aldri sur på meg, kommentere aldri noe jeg gjør feil eller galt. Jeg kommenterer alt. For det irriterer meg!  Da svarer han «jeg er bare enn mann, jeg gjør så godt jeg kan» 🤮

han gjør ofte det jeg spør om, men når det passer han. Og det irriterer meg! 

Anonymkode: ed3f9...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Går du til jevnlig sjekk hos fastlege? Tenker på om du kan ha mangelsykdommer?

Hvis du er "nedpå" fysisk, vil dette påvirke psyken på lengre sikt.

Ellers må du kunne sette deg ned spesielt med mannen din og snakke om dette. Du står i fare for at han går til slutt.

Anonymkode: 31fdb...65e

Ja, har ingen mangelsykdommer. 
Tror det snart er slutt. Skjønner godt at han ikke orker det, men er ikke bare meg det er noe galt med når det kommer til forholdet. 
 

jeg vil bare ha noen tips til hvordan en kan kontrollere sinnet, eller takle dette. Noen andre som har hatt det sånn?!

Anonymkode: ed3f9...44f

[AnonymBruker]

Ja, jeg har problemer med å kontrollere følelser. De blir så utrolig sterke i øyeblikket. Det er kjempevanskelig å la være å agere på de. Spesielt hvis det er situasjoner man ikke er forberedt på. 
Jeg er klar over at jeg har problemer, og derfor er jeg også veldig bevisst på hvordan jeg skal takle ting. Men likevel er det vanskelig når de store følelsene står på. Jeg må si til meg selv, at dette er bare en følelse, og den går over. Skuffelsen er stor der og da, men det blir bedre.
 

Det kan være en ide å ta en time-out. Gå til et fristed å få ut frustrasjonen. Soverommet eller badet f.eks. Stå på hodet, legg deg ned på gulvet, ett eller annet. Og pust! Pusting skal være bra. Eventuelt kan du fylle en bøtte med kaldt vann og stikke hodet oppi(😂). 

Jeg ville tatt opp dette med mannen, og laget en plan sammen for hva du skal gjøre hvis du kommer i en situasjon der du blir sint. Sånn at han både er klar over at du jobber med det, og at han vet hvorfor du gjør som du gjør. Kanskje dere kan ha et kodeord. Du sier kodeordet, og gjør det du har planlagt, i stedet for å la det gå ut over han.

Anonymkode: 2a067...b88

[AnonymBruker]

Gjør han ingenting hjemme?

Anonymkode: 92b7d...87a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, har ingen mangelsykdommer. 
Tror det snart er slutt. Skjønner godt at han ikke orker det, men er ikke bare meg det er noe galt med når det kommer til forholdet. 
 

jeg vil bare ha noen tips til hvordan en kan kontrollere sinnet, eller takle dette. Noen andre som har hatt det sånn?!

Anonymkode: ed3f9...44f

Har dere barn? Er det «bare» samboeren din som gjør at du mister tålmodigheten ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har prøvd det i mange år. Gått på medisiner i mange år, men sluttet for 4 år siden. Psykolog er bare tull for meg..har prøvd psykolog i sikkert 15 år. 

Anonymkode: ed3f9...44f

Hva med gestaltterapeut, coach? Ikke for å psykoanalysere, men for å sette deg et mål og jobbe mot det.

Anonymkode: 854d5...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja.. det er så dumt. For han er verdens snilleste. Han blir aldri sur på meg, kommentere aldri noe jeg gjør feil eller galt. Jeg kommenterer alt. For det irriterer meg!  Da svarer han «jeg er bare enn mann, jeg gjør så godt jeg kan» 🤮

han gjør ofte det jeg spør om, men når det passer han. Og det irriterer meg! 

Anonymkode: ed3f9...44f

Kjenner jeg får lyst til å klikke selv bare av å lese det sitatet der, og jeg har blitt ganske rolig med årene.

Det KAN hende at din tålmodighet for og rundt han rett og slett er.. slutt. 

Anonymkode: a526c...f2d

[AnonymBruker]

Det er et valg man tar, å bli så sint. Og man kan velge å ikke bli det.

Finn strategier som avleder deg fra sinnet ditt.

Lykke til.

Anonymkode: 2d50f...f7c

[AnonymBruker]

Jeg er sensitiv til lyder, lys etc og har adhd, så jeg kjenner til den overveldende følelsen av frustrasjon/sinne som bare bobler opp. 

Jeg har fått kontroll på det på to måter. Det første er at man må lære seg å kjenne igjen situasjoner hvor man vil trigges. Du vet i hvilke situasjoner du vil bli sint, og derfor kan du komme det i forkjøpet. Vær bevisst på miljøet og egne tanker og følelser. Ser du at forholdene er perfekte for et sinneutbrudd, så går du inn på badet og tar deg en pause.

Pusteøvelser. Jeg har funnet en pusteøvelse som ALLTID roer meg ned: to innpust og ett utpust. Man trekker pusten to ganger på rad gjennom nesen (det første trekket kan være langt og dypt, det andre trekket kan være kjapt og fyller opp lungene helt). Deretter puster man sakte ut gjennom munnen. Repeter med to innpust og ett utpust. Dette er noe babyer/barn gjør automatisk når de gråter (de hikster) for å roe seg ned. 

Prøv det ut. Etter noen få repetisjoner vil du sannsynligvis føle behov for å gjespe. Jeg har pustet sånn mens jeg skrev dette, og kroppen og hjernen føles herlig avslappet

Anonymkode: 888a9...e21

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ja.. det er så dumt. For han er verdens snilleste. Han blir aldri sur på meg, kommentere aldri noe jeg gjør feil eller galt. Jeg kommenterer alt. For det irriterer meg!  Da svarer han «jeg er bare enn mann, jeg gjør så godt jeg kan» 🤮

han gjør ofte det jeg spør om, men når det passer han. Og det irriterer meg! 

Anonymkode: ed3f9...44f

Jeg synes det er veldig trist å høre at han har det slik som dette, må leve med konstante kommentarer på alt han gjør feil og galt og stadig må forsvare seg med at han gjør så godt han kan. Når andre her inne beskriver at de lever under slike forhold får de beskjed om at de blir utsatt for psykisk vold og må kontakte krisesenter.

Tips til å lære å kontrollere sinnet? Det åpenbare svaret må jo bli sinnemestringskurs. Hvis forholdet står i fare for å rakne så bør du kanskje flytte ut i en periode til du har fått hjelp? Eller rett og slett gå fra hverandre?

Anonymkode: c6774...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes det er veldig trist å høre at han har det slik som dette, må leve med konstante kommentarer på alt han gjør feil og galt og stadig må forsvare seg med at han gjør så godt han kan. Når andre her inne beskriver at de lever under slike forhold får de beskjed om at de blir utsatt for psykisk vold og må kontakte krisesenter.

Tips til å lære å kontrollere sinnet? Det åpenbare svaret må jo bli sinnemestringskurs. Hvis forholdet står i fare for å rakne så bør du kanskje flytte ut i en periode til du har fått hjelp? Eller rett og slett gå fra hverandre?

Anonymkode: c6774...31e

Er helt enig med deg. Og jeg ser det selv og synes det jeg og! Blir så skuffa over meg selv når jeg ikke klarer å ta meg sammen. Så ja, vurderer å gå fra han, så han kan finne noen som behandler han mye bedre. Men er så vanskelig det og..  MEN han har ting han og må jobbe med, og er heller ikke perfekt. 

Anonymkode: ed3f9...44f