Dere som har barn som mobber og utestenger

[AnonymBruker]

Tenker dere noensinne på hvordan deres avkom oppfører seg? Har dere egentlig lært de forskjell på rett og galt? For hva får jentunger på 12-13 år til å være med på systematisk mobbing og utestenging? 

Er det ikke viktig lengre, å lære barna sine å være snille, redelige gode mennesker? 

Ville dere ønsket en telefon fra foreldre med info om hvordan deres eget barn holder på og plager, slår, dytter, baksnakker og utestenger en som tidligere var bra nok som venn når vedkommende selv var ny og usikker?? 

Jeg undres… Selv ville jeg ha skammet meg om mitt barn var en mobber… Det viser jo at de ikke har lært forskjell på rett og galt hjemme…

Tenker de ikke noe på ryktet sitt og på at de en dag skal ut i verden og få seg jobb? Fordi navn noteres og dører stenges allerede… 

Anonymkode: 87c44...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker dere noensinne på hvordan deres avkom oppfører seg? Har dere egentlig lært de forskjell på rett og galt? For hva får jentunger på 12-13 år til å være med på systematisk mobbing og utestenging? 

Er det ikke viktig lengre, å lære barna sine å være snille, redelige gode mennesker? 

Ville dere ønsket en telefon fra foreldre med info om hvordan deres eget barn holder på og plager, slår, dytter, baksnakker og utestenger en som tidligere var bra nok som venn når vedkommende selv var ny og usikker?? 

Jeg undres… Selv ville jeg ha skammet meg om mitt barn var en mobber… Det viser jo at de ikke har lært forskjell på rett og galt hjemme…

Tenker de ikke noe på ryktet sitt og på at de en dag skal ut i verden og få seg jobb? Fordi navn noteres og dører stenges allerede… 

Anonymkode: 87c44...975

Blir vel ikke all verdens svar her. Enten så fortrenger disse foreldrene, eller så har de null interesse og oversikt..

Anonymkode: c77db...c98

[AnonymBruker]

Selv om man følger med i livet til barna sine så er det faktisk ikke sånn at foreldre får vite om at barnet mobber av ens eget barn. Da må man faktisk få beskjed av andre.

I vårt tilfelle var vi ikke klar over at vårt barn var pådriver av utestengelse og mobbing av et annet barn før vi ble ringt av lærer (ved en litt grov hendelse), og senere forelder til det barnet (etter enda en hendelse) Og tro meg, barnet vårt vet veldig godt rett og galt, og vi følger også opp hjemme. Så det kom som et sjokk på oss, og stor skuffelse, og også det at det hadde gått så langt før vi faktisk fikk beskjed (og over en lengre periode) Nå virker det som det har blitt slutt på det fra vårt barn, men vi følger nøye med. Og vi har overhodet ikke latt det gå ubemerket hen. For det har vi nulltoleranse mot.

Trist at du opplever dette med eget barn, TS. Men samtidig synes jeg det er trist at du tar alle under èn kam. Det finnes mange forskjellige foreldre. Og selv om noen få kanskje ikke bryr seg om at barnet er en bølle. Så er det andre som jobber hardt for å få slutt på det. Det viktigste er åpen kommunikasjon med de andre foreldrene, og gjerne skolen også.

Anonymkode: 17e36...48e

[AnonymBruker]

Jeg ville ha visst. Jeg tror mange foreldre ikke innser at deres barn er mobbere, fordi barna selvsagt ikke forteller dette selv.

Mitt barn var en del av en gruppe på 3-4 barn i barnehagen som mobbet og utestengte et annet barn. Det gikk på latterliggjøring av ting dette barnet gjorde og ren utestenging. Vi visste det ikke før vi ble "kalt inn på teppet" av barnehagestyrer. Vi ble enige om en strategi, der først vi, deretter barnehagen tok hver vår skikkelige alvorsprat med barnet vårt. Deretter tok jeg kontakt med foreldrene til barnet som ble mobbet, og ble enige om at barna skulle treffes oftere en til en.

Mitt barn fikk seg en ordentlig vekker. Vi var ikke sinte, men appellerte til barnets empati og fikk det til å sette seg i den andres sted. Det ble da masse tårer, gråt og ulykkelighet, men også en bevissthet om at dette måtte endres.
I barnehagen fikk mobberne klar beskjed om at den minste himling med øynene over noe den mobbede sa, ville bli lagt merke til av de voksne.

Dette hjalp. Mobbingen tok slutt og den dag i dag (videregående) er de fortsatt venner.

Anonymkode: 7e7ac...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selv om man følger med i livet til barna sine så er det faktisk ikke sånn at foreldre får vite om at barnet mobber av ens eget barn. Da må man faktisk få beskjed av andre.

I vårt tilfelle var vi ikke klar over at vårt barn var pådriver av utestengelse og mobbing av et annet barn før vi ble ringt av lærer (ved en litt grov hendelse), og senere forelder til det barnet (etter enda en hendelse) Og tro meg, barnet vårt vet veldig godt rett og galt, og vi følger også opp hjemme. Så det kom som et sjokk på oss, og stor skuffelse, og også det at det hadde gått så langt før vi faktisk fikk beskjed (og over en lengre periode) Nå virker det som det har blitt slutt på det fra vårt barn, men vi følger nøye med. Og vi har overhodet ikke latt det gå ubemerket hen. For det har vi nulltoleranse mot.

Trist at du opplever dette med eget barn, TS. Men samtidig synes jeg det er trist at du tar alle under èn kam. Det finnes mange forskjellige foreldre. Og selv om noen få kanskje ikke bryr seg om at barnet er en bølle. Så er det andre som jobber hardt for å få slutt på det. Det viktigste er åpen kommunikasjon med de andre foreldrene, og gjerne skolen også.

Anonymkode: 17e36...48e

Tydelig at barnet deres ikke vet forskjell på rett og galt når de driver på sånn, kan ikke påstå annet. 

 

Anonymkode: 87c44...975

[AnonymBruker]

Oppegående foreldre vil selvfølgelig ha beskjed hvis barna oppfører seg sånn, og de vil følge det opp også.

Det du glemmer er at det veldig ofte er bakenforliggende problemer når et barn mobber. Det er jo en årak til at de ikke har lært at man ikke skal oppføre seg sånn mot andre? Det er mye som kan være skjult i en familie av problemer. Rusmisbruk, psykisk vold, fysisk vold og annen omsorgssvikt. Hvor skjer mobbingen? I forbindelse med skole? Kontakt lærer. Fritidsaktivitet? Kontakt leder der. De vet ofte om det kan ligge annet bak, og ofte har de allerede kontakt med foreldre og kan bistå å prøve å stoppe det. Skolen er pliktig å stoppe mobbing. Men det er veldig sjeldent så enkelt at et barn oppfører seg så ille helt uten grunn. Husk det! Mobberen kan ha det like vondt eller ende verre enn den som blir mobbet.

Hilsen en trener som har 3 stk bokstavbarn og en med alkoholmisbruk i familien på sitt lag, og vet litt om hva det kan dra med seg av uønsket oppførsel.

Anonymkode: 0619f...1e1

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tenker dere noensinne på hvordan deres avkom oppfører seg? Har dere egentlig lært de forskjell på rett og galt? For hva får jentunger på 12-13 år til å være med på systematisk mobbing og utestenging? 

Er det ikke viktig lengre, å lære barna sine å være snille, redelige gode mennesker? 

Ville dere ønsket en telefon fra foreldre med info om hvordan deres eget barn holder på og plager, slår, dytter, baksnakker og utestenger en som tidligere var bra nok som venn når vedkommende selv var ny og usikker?? 

Jeg undres… Selv ville jeg ha skammet meg om mitt barn var en mobber… Det viser jo at de ikke har lært forskjell på rett og galt hjemme…

Tenker de ikke noe på ryktet sitt og på at de en dag skal ut i verden og få seg jobb? Fordi navn noteres og dører stenges allerede… 

Anonymkode: 87c44...975

Nå har jeg ikke barn som gjør dette men jeg har barn som har vært involvert i enkelt episoder (en episode spesifikk) hvor barnet var slem med et mindre barn.

1.) SNAKK MED DEN ANDRE FORELDREN OG TØRR Å UTFORDRE DITT EGET BARN SIN SANNHET: 

Først av alt var det veldig flaut fordi jeg hadde ikke lyst til å tro på det, og mitt barn endret sannheten, dvs barnet fortalte sin versjon som bekvemt nok utelot de delene hvor mitt barn gjorde noe galt. Jeg måtte da velge å stole på at barnet mitt holder tilbake informasjon selv om jeg hadde mest lyst til å tro på mitt barn. Jeg måtte «knekke» mitt barn til å fortelle sannheten noe jeg tror mange foreldre ville latt være. Med «knekke» mener jeg at barnet ville ikke snakke mer om saken men fikk ikke velge bort samtalen. Jeg sa også at jeg visste hva som hadde skjedd og ville bli mer opprørt om barnet løy enn om det fortalte sannheten. 

2.) ÆRLIGHET BELØNNES: 
Etter dette fikk barnet mitt ros og skryt for å være ærlig (barnet gråter nå og skammes fordi barnet synes det er flaut at jeg vet at det har gjort noe galt)

3.) LA BARNET FINNE EN LØSNING SELV: 

Jeg spør barnet hva tenker barnet kan gjøres for å gjøre det bedre? Vi kan ikke endre fortiden men vi kan forsøke å rette opp og gjøre ting bra.

Barnet foreslår dermed selv at det vil beklage til det andre barnet. 
 

4.) GJENNOMFØR LØSNINGEN, STØTT BARNET I PROSESSEN:

Vi avtaler et møte med foreldrene til det andre barnet.

Barnet mitt ber om unnskyldning, det andre barnet aksepterer. De gir hverandre klem. 
 

Det har aldri skjedd lignende igjen.

——-

Jeg tror at en del foreldre kanskje ikke orker å ta alle disse grepene.

Den kvelden jeg fikk telefonen var på helg, og «hele kvelden» gikk med til å snakke med barnet mitt som egentlig var til en annen venn. Jeg valgte å hente barnet mitt fra vennen, fordi jeg mener det er best å «smi mens jernet er varmt», før barnet har glemt/distansert seg fra hendelsen. Hele greia tok noen timer før vi landet på at barnet skulle si unnskyld. Så må du legge til tiden brukt på å avtale møte med de andre foreldrene og dra dit for å gjennomføre samtalen mellom de to barna.

Jeg tror også en del foreldre «kjøper» sitt barn sin versjon. Det har jeg opplevd når jeg har selv ringt foreldre: at deres barn forteller en annen versjon og dermed føler foreldrene at de er handlingslammet. I et tilfelle hadde en lærer observer hva som skjedde og til og med etter forelderen fikk beskjed av læreren om hva barnet deres hadde gjort, hadde far problemer med å si at det hadde skjedd slikt det ble fortalt.

 

5.) FORTSETT Å PRAT OM DET: 

Og til sist tror jeg at den viktigste delen er at barn som mobber gjør det for å heve seg selv, «ta makt» og vinne status. Når barnet må be om unnskydning på døra til det andre barnet så jevner man ut maktbalansen mellom partene og den som gjorde noe galt (mobbet) blir ydmyket, da først vil barnet ha god grunn til å la være: det ønsker ikke å bli ydmyket igjen.

Mitt barn med venner forteller nesten daglig om mobbing på skolen og det er tatt opp som et problem av lærere og andre foreldre. Når det blir en kultur for mobbing er det «spis eller bli spist».

Det har barna også snakket om: «Gunnar mobber men det er kanskje fordi noen har mobbet han først så føler han seg liten og mobber noen andre for å føle seg større» Det blir en «mobbekultur».

Mitt barn får lov å svare for seg og «forsvare» seg om det trengs, men vi lærer barnet å først og fremst gå vekk hvis det oppstår noe, og å holde seg unna enkelte barn som er «gjengangere» i å lage bråk.

Min oppfatning er at en del foreldre er rett og slett ikke tydelig nok mot sine barn, i å fremheve alvoret, når de får informasjon om at barnet deres har gjort noe ugreit. Og til sist: mine barn kan gjøre mye «galt» jeg ser mellom fingrene på. Men mobbing er ikke en av dem. 

Endret 3. mai 2023 av Full Ugle

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Ville dere ønsket en telefon fra foreldre med info om hvordan deres eget barn holder på og plager, slår, dytter, baksnakker og utestenger en som tidligere var bra nok som venn når vedkommende selv var ny og usikker?? 

Anonymkode: 87c44...975

Til dette må jeg si : JA!

Er det noe jeg ikke skjønner meg på så er det foreldre som oppretter tråd på felles FB side om at deres barn blir mobbet UTEN å kontakte foreldrene til barna som mobber, direkte. Først kontakt foreldrene det gjelder, så kan man vurdere om det er videre behov for å dele info med alle.

Når du ringer er et tips at du forsøker å beherske deg og ikke fremstår anklagende/sint mot foreldren du ringer.

Og ja: jeg har ringt og blitt oppringt. Dette har jeg utelukkende positiv erfaring med. Det er beste botemiddel mot mobbing, ta det direkte med foreldrene.

Hvis du får høre en annen versjon (at ditt barn kanskje også har sagt/gjort noe) - så må du være åpen for det. Si at du da skal snakke med ditt barn også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selv om man følger med i livet til barna sine så er det faktisk ikke sånn at foreldre får vite om at barnet mobber av ens eget barn. Da må man faktisk få beskjed av andre.

I vårt tilfelle var vi ikke klar over at vårt barn var pådriver av utestengelse og mobbing av et annet barn før vi ble ringt av lærer (ved en litt grov hendelse), og senere forelder til det barnet (etter enda en hendelse) Og tro meg, barnet vårt vet veldig godt rett og galt, og vi følger også opp hjemme. Så det kom som et sjokk på oss, og stor skuffelse, og også det at det hadde gått så langt før vi faktisk fikk beskjed (og over en lengre periode) Nå virker det som det har blitt slutt på det fra vårt barn, men vi følger nøye med. Og vi har overhodet ikke latt det gå ubemerket hen. For det har vi nulltoleranse mot.

Trist at du opplever dette med eget barn, TS. Men samtidig synes jeg det er trist at du tar alle under èn kam. Det finnes mange forskjellige foreldre. Og selv om noen få kanskje ikke bryr seg om at barnet er en bølle. Så er det andre som jobber hardt for å få slutt på det. Det viktigste er åpen kommunikasjon med de andre foreldrene, og gjerne skolen også.

Anonymkode: 17e36...48e

Det står stor respekt av dere foreldre som tar tak i problemet og jobber med det, som stoler og hører  på skolen og er mottakelig for at deres barn oppfører seg annerledes på ulike arenaer der dere foreldre ikke ferdes.

dessverre er det mange foreldre som er blinde for eget barns atferd, som skyver skylden over på andre barn, på skolen og alt annet.

barn oppfører seg ulikt på ulike arenaer, og spesielt det egne foreldre ikke er. Det er et problem at mange foreldre ikke forstår det, og tror at gullungen de har hjemme er lik på skole, med venner på fritiden, på organiserte aktiviteter osv. 

all respekt til dere som står i dette, som lytter til skolen og andre foreldre og jobber med problemet!

 

Anonymkode: d876a...2fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tydelig at barnet deres ikke vet forskjell på rett og galt når de driver på sånn, kan ikke påstå annet. 

 

Anonymkode: 87c44...975

Selvfølgelig vet barnet forskjell, men barnet tar dårlige valg selv om det vet forskjell på rett og galt. 
 

hadde ikke barnet visst forskjell, så hadde barnet strengt talt heller ikke gjort noe galt fordi det ikke visste bedre. Mobbing er en bevisst handling som man vet er galt. Vet man ikke det, da er man sosialt avstumpet og inkompetent.

Anonymkode: d876a...2fb

[AnonymBruker]

Jada fullt klar over hva som har skjedd. Men når det er sagt så er det ikke alltid at det barnet eller barna som får status som "mobbet" alltid er så uskyldig. Det er det jeg har reagert på i saker. Det blir for svart-hvitt tenking rundt dette. Ja det må jo tas tak i, men slutt å lat som om den som blir mobbet alltid er et uskyldig offerlam. Av og til er de det, men jeg vet veldig godt at det slettes ikke alltid er tilfellet. 

Anonymkode: f272f...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tydelig at barnet deres ikke vet forskjell på rett og galt når de driver på sånn, kan ikke påstå annet. 

 

Anonymkode: 87c44...975

Oi, dette var da voldsomt! Klart et barn kan vite forskjell på rett og galt, og likevel gjøre noe de ikke skal. Dette skjer med ALLE barn i barndommen. Det kan være mange grunner til at de var med å mobbet; kanskje de følte seg presset, ble usikker osv.  Problemet er hvis det ikke stopper når man tar det opp med barnet i ettertid! Her viser du liten forståelse, og hvis ditt barn blir mobbet, og du genererer alle mobbere og foreldre slik du gjør, så tenker jeg at du må gå litt i deg selv, faktisk! Ellers lager du barnet ditt til et offer, hvis du kun ser svart/hvitt på ting! 

Her hadde ikke mobbing av andre gått upåaktet hen, da jeg selv har blitt mobbet og vet hvordan det er, men det er som noen før sier, at foreldrene til mobberen vet det ikke alltid. 

 

Anonymkode: 5cbe8...496

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tydelig at barnet deres ikke vet forskjell på rett og galt når de driver på sånn, kan ikke påstå annet. 

 

Anonymkode: 87c44...975

Dette er en naiv holdning å ha..Det er dessverre ikke sånn at når barn lærer hva som er rett eller galt så vil de alltid velge det som er rett.. (da hadde jammen barneoppdragelse vært bra enkelt) 

 Både barn og voksen kan ta avgjørelser som ikke er bra, også legitimerer de valget sitt for seg selv og andre begrunnet i mange ulike ting. Det viktige da er å lære barnet at det kan rydde opp etter seg og endre adferd. Å ansvarliggjøre og myndiggjøre barnet til å ta ansvar. Men for å få til det må man også forsikre seg om og dermed ha tiltro til at barnet vet forskjellen selv om det velger å gjøre noe dumt. 

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Tenker dere noensinne på hvordan deres avkom oppfører seg? Har dere egentlig lært de forskjell på rett og galt? For hva får jentunger på 12-13 år til å være med på systematisk mobbing og utestenging? 

Er det ikke viktig lengre, å lære barna sine å være snille, redelige gode mennesker? 

Ville dere ønsket en telefon fra foreldre med info om hvordan deres eget barn holder på og plager, slår, dytter, baksnakker og utestenger en som tidligere var bra nok som venn når vedkommende selv var ny og usikker?? 

Jeg undres… Selv ville jeg ha skammet meg om mitt barn var en mobber… Det viser jo at de ikke har lært forskjell på rett og galt hjemme…

Tenker de ikke noe på ryktet sitt og på at de en dag skal ut i verden og få seg jobb? Fordi navn noteres og dører stenges allerede… 

Anonymkode: 87c44...975

De fornekter det, og ungene deres lyver dem trill rundt og fremstiller seg selv som ofre. Og av og til er ikke slike saker sort/hvitt heller. Derfor er det så vanskelig å rydde opp i mobbing. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jada fullt klar over hva som har skjedd. Men når det er sagt så er det ikke alltid at det barnet eller barna som får status som "mobbet" alltid er så uskyldig. Det er det jeg har reagert på i saker. Det blir for svart-hvitt tenking rundt dette. Ja det må jo tas tak i, men slutt å lat som om den som blir mobbet alltid er et uskyldig offerlam. Av og til er de det, men jeg vet veldig godt at det slettes ikke alltid er tilfellet. 

Anonymkode: f272f...fa7

Jeg håper du ikke lar denne måten å tenke på påvirke barnet ditt om du har fått tilbakemelding fra skole/foreldre om at barnet ditt mobber.

At et mobbeoffer kan være en del av en konflikt betyr ikke at ditt barn har lov til å mobbe.

konflikt er ikke det samme som mobbing. 

[AnonymBruker]

Fordi foreldre til barn som utestenger gjør det samme selv. Det er vanlig at barna arver væremåten til foreldrene. 

Hvor mange ganger har ikke folk skrevet her på kg om utestenging og mobbing på arbeidsplassen? Tror du de voksne folka som bevisst er ekkel mot andre på arbeidsplassen setter seg ned med barnet sitt og sier "hør her sånn må man ikke oppføre seg". 

 

Anonymkode: 36cd4...504

[AnonymBruker]

takinova skrev (Akkurat nå):

De fornekter det, og ungene deres lyver dem trill rundt og fremstiller seg selv som ofre. Og av og til er ikke slike saker sort/hvitt heller. Derfor er det så vanskelig å rydde opp i mobbing. 

Ja vet, noen mobbere fremstiller seg som ofre. Mitt tar imot og tar imot og gjør ikke motstand tilbake. Har gitt beskjed om at det er «lov» til å ta igjen nå. Men hn vil ikke synke til det nivået heller. 

Anonymkode: 87c44...975

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Tydelig at barnet deres ikke vet forskjell på rett og galt når de driver på sånn, kan ikke påstå annet. 

 

Anonymkode: 87c44...975

Den kommentaren din der, om små barn i barnehagealder, der de voksne tok tak i det på en god måte, sier kanskje mer om deg. Noe med stein i glasshus…

Anonymkode: 3dc42...896

[AnonymBruker]

Tror både foreldre og barn som mobber andre går i en slags offerrolle selv. 
Av erfaring så hjelper det ikke alltid å ta opp enkelte slike ting med mobbere eller foreldre for dem går bare i fistel og angriper klageren og går i offerrollen 

 

Anonymkode: 52d20...ce7

[Daria]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Oppegående foreldre vil selvfølgelig ha beskjed hvis barna oppfører seg sånn, og de vil følge det opp også.

Det du glemmer er at det veldig ofte er bakenforliggende problemer når et barn mobber. Det er jo en årak til at de ikke har lært at man ikke skal oppføre seg sånn mot andre? Det er mye som kan være skjult i en familie av problemer. Rusmisbruk, psykisk vold, fysisk vold og annen omsorgssvikt. Hvor skjer mobbingen? I forbindelse med skole? Kontakt lærer. Fritidsaktivitet? Kontakt leder der. De vet ofte om det kan ligge annet bak, og ofte har de allerede kontakt med foreldre og kan bistå å prøve å stoppe det. Skolen er pliktig å stoppe mobbing. Men det er veldig sjeldent så enkelt at et barn oppfører seg så ille helt uten grunn. Husk det! Mobberen kan ha det like vondt eller ende verre enn den som blir mobbet.

Hilsen en trener som har 3 stk bokstavbarn og en med alkoholmisbruk i familien på sitt lag, og vet litt om hva det kan dra med seg av uønsket oppførsel.

Anonymkode: 0619f...1e1

-Det Per gjør er jo ikke greit, men han har det jo så vanskelig. Du som er så voksen og fornuftig, du forstår jo det.

Dette var beskjeden jeg fikk av en lærer da jeg var 14 og ble mobbet og utestengt på skolen. Per hadde det vondt og vanskelig, det var jeg (og alle) fullt klar over, og jeg var på sett og vis også moden nok til å skjønne at det var en sammenheng her. Det jeg derimot aldri skjønte, var hvorfor dette ga ham lov til å gjøre mitt liv vanskelig - det var de signalene de voksne ga meg når de ikke grep inn. Det kan være mange grunner til at noen mobber, inkludert at de har det vanskelig selv, men det er kun en forklaring, ikke en unnskyldning og definitivt ikke en rettferdiggjøring. Hvordan Per har det nå nesten 30 år senere vet jeg ikke, men jeg bruker tid i terapi på å finne ut av hvordan mobbingen og ikke minst det faktum at den ble bortforklart og unnskyldt, har påvirket livet, reaksjonsmønstrene og relasjonene mine i etterkant. For den som blir mobbet, har det liten betydning hvorfor de blir det.