Dere som har barn som mobber og utestenger

[AnonymBruker]

Tydeligvis så har alle barn som blir antatt å være mobbere kommet så langt i modningen  (i alle aldre) at de har full oversikt over rett og galt og hvordan alle typer kommunikasjon påvirker andre, mens de som blir mobbet sldri har noen skyld synes jeg ogye å kese i tråder om mobbing.

Mobbing er ikke ensartet, de som mobber er ikke en spesiell type barn, ei heller de som blir mobbet.  

Hver mobbesak er unik, hvert mobbeoffer er unikt og alle de som mobber har ulike bakgrunner og motiver for oppførselen.   

Min egen datter fikk jeg beskjed om var en mobber, og det tok meg litt tid før jeg forsto dynamikken i det hele og hun kunne lett ha blitt ett offer i stedet. Hun er veldig sjenert og liker ikke å ha folk kun ikke kjenner så tett innpå henne, liker ikke konflikter og vanlig reaksjon når noe er ubehagelig er å snu seg bort, gå bort, ihvertfall ikke prate med andre. Så kommer det barn hun ikke kjenner så godt og er litt for mye innpå henne som er litt for engasjerte og blir ikke møtt med samme reaksjon av datter. De sladrer til lærere og foreldre og min datter blir beskyldt utestenging, mobbing osv.  Ja, vi øver fortsatt mye på at hun skal bli mer imøtekommende og åpen for andre personer, men det er ikke lett å be barna om å møte andre med ett falskt smil og være med alle når det koster mye energi.   Personligheter er ulike, jeg mener vi skal ikke dyrke alle særheter.   

Sønnen min har også blitt beskyldt for mobbing. En klassekompis på barneskolen (da uten noen adhd diagnose) satt hver time og vippet på stol, trommet med blyanter, linjaler, lagde lyder med munnen osv. Min sønn satt rett ved og syntes det var veldig slitsomt og ba gutten kutte ut alle forstyrrelser gjentagende ganger.  Dette tok gutten seg nær av og begynte å krangle med vår sønn og vi fikk høre at vår sønn trigget hans problemer og at vår sønn fikk kompisene med mot deres sønn.   Denne gutten gjorde så mye rart og farlige ting at jeg faktisk har full forståelse for at vår sønn fikk nok.   Ja, det er synd på den andre gutten, han fungerer ikke med noen, men jeg synes likevel ikke at han skulle gjøre alt han ville hele tiden når det ødela arbeidsmiljøet i timen.  Ja vi pratet mye med egen sønn om å ha stor forståelse for andres utfordringer og ikke gjøre noe for å gjøre det verre, men vår sønn må få vise at han ikke tolererer alt heller.  Jeg var overlykkelig at de ikke kom på i samme klasse på ungdomsskolen for å få litt avstand fra det og kunne bli vant til å kanskje ha litt arbeidsro i timen.  Den andre gutten sliter visst enda mer idag har jeg fått med meg, har endelig fått en ADHD diagnose som kan forklare noe av hans oppførsel, men foreldrene hans har ikke hjulpet med å beskylde alle for at det er deres barns skyld for sønnens problemer.  Det er ikke lett å være imøtekommende da.  Ja, jeg forstår jo at man blir ekstra sårbar når nan har ekstra utfordringer, men vi andre foreldre kan ikke kontrollere egne barn på skolen til enhver tid. (selv om mange gjerne hadde villet det)

 

Anonymkode: 4377c...22f

[AnonymBruker]

Vår jente var med å utestenge en annen da hun var fire. Vi fikk vite det av foreldrene til den andre jenta og det viste seg at hun og fire andre jenter holdt på med dette. Fryktelig leit for den utestengte jenta og kjipt for oss som foreldre. Jeg ble selv mobbet som barn og aksepterer ikke slik oppførsel. Vi voksne (foreldre pluss barnehagen) jobbet godt sammen i tiden som fulgte og utestengingen stoppet. Jentene er gode venner den dag i dag, ti år senere.
 

Poenget mitt er at fireåringer ikke alltid tar riktige valg og det har ikke nødvendigvis noe med oppdragelsen å gjøre. Det viktige er hvordan man håndterer slik oppførsel for å lære dem god folkeskikk og medmenneskelighet. Også i denne tråden leser jeg nedsettende kommentarer fra flere parter og det synes jeg kommer i veien for en god dialog.

Anonymkode: 3dc42...896

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tydeligvis så har alle barn som blir antatt å være mobbere kommet så langt i modningen  (i alle aldre) at de har full oversikt over rett og galt og hvordan alle typer kommunikasjon påvirker andre, mens de som blir mobbet sldri har noen skyld synes jeg ogye å kese i tråder om mobbing.

Mobbing er ikke ensartet, de som mobber er ikke en spesiell type barn, ei heller de som blir mobbet.  

Hver mobbesak er unik, hvert mobbeoffer er unikt og alle de som mobber har ulike bakgrunner og motiver for oppførselen.   

Min egen datter fikk jeg beskjed om var en mobber, og det tok meg litt tid før jeg forsto dynamikken i det hele og hun kunne lett ha blitt ett offer i stedet. Hun er veldig sjenert og liker ikke å ha folk kun ikke kjenner så tett innpå henne, liker ikke konflikter og vanlig reaksjon når noe er ubehagelig er å snu seg bort, gå bort, ihvertfall ikke prate med andre. Så kommer det barn hun ikke kjenner så godt og er litt for mye innpå henne som er litt for engasjerte og blir ikke møtt med samme reaksjon av datter. De sladrer til lærere og foreldre og min datter blir beskyldt utestenging, mobbing osv.  Ja, vi øver fortsatt mye på at hun skal bli mer imøtekommende og åpen for andre personer, men det er ikke lett å be barna om å møte andre med ett falskt smil og være med alle når det koster mye energi.   Personligheter er ulike, jeg mener vi skal ikke dyrke alle særheter.   

Sønnen min har også blitt beskyldt for mobbing. En klassekompis på barneskolen (da uten noen adhd diagnose) satt hver time og vippet på stol, trommet med blyanter, linjaler, lagde lyder med munnen osv. Min sønn satt rett ved og syntes det var veldig slitsomt og ba gutten kutte ut alle forstyrrelser gjentagende ganger.  Dette tok gutten seg nær av og begynte å krangle med vår sønn og vi fikk høre at vår sønn trigget hans problemer og at vår sønn fikk kompisene med mot deres sønn.   Denne gutten gjorde så mye rart og farlige ting at jeg faktisk har full forståelse for at vår sønn fikk nok.   Ja, det er synd på den andre gutten, han fungerer ikke med noen, men jeg synes likevel ikke at han skulle gjøre alt han ville hele tiden når det ødela arbeidsmiljøet i timen.  Ja vi pratet mye med egen sønn om å ha stor forståelse for andres utfordringer og ikke gjøre noe for å gjøre det verre, men vår sønn må få vise at han ikke tolererer alt heller.  Jeg var overlykkelig at de ikke kom på i samme klasse på ungdomsskolen for å få litt avstand fra det og kunne bli vant til å kanskje ha litt arbeidsro i timen.  Den andre gutten sliter visst enda mer idag har jeg fått med meg, har endelig fått en ADHD diagnose som kan forklare noe av hans oppførsel, men foreldrene hans har ikke hjulpet med å beskylde alle for at det er deres barns skyld for sønnens problemer.  Det er ikke lett å være imøtekommende da.  Ja, jeg forstår jo at man blir ekstra sårbar når nan har ekstra utfordringer, men vi andre foreldre kan ikke kontrollere egne barn på skolen til enhver tid. (selv om mange gjerne hadde villet det)

 

Anonymkode: 4377c...22f

Jeg syne dette med diagnosebarn er vanskelig; vår yngste opplevde også mobbing fra et «diagnosebarn» og det var ingen tvil om at både lærere og SFO ansatte hele tiden «forsvarte» barnet med at barnet «sleit». (Har vel fått diagnose i ettertid) Barnet mobbet jo i praksis ALLE, og var nesten verst mot de som ønsket å leke med barnet… 

 

så: Det ble faktisk opprettet en sånn mobbesak (husker ikke hva det heter) 24A?.. Og etter dette ble det barnet mer eller mindre fotfulgt rundt i skolegården.

Det som er synd er jo at barnets foreldre GARANTERT må ha motsatt seg at barnet skulle få økt oppfølging, før dette skjedde, for hadde det ikke vært for at det ble en «mobbesak» ut av det hadde ikke skolen lov til å gjøre det (sette inn ekstra personale) mot foreldrene sin vilje. Nå var det dog ikke noe spørsmål lenger.

Det som er synd er jo også for «diagnosebarnet» som ikke blir korrigert tilstrekkelig fordi det ikke er non bemanning til å følge opp og rydde opp i sakene rundt barnet, og dermed får barnet «slem» stempel på seg, før det er for sent.

Dette barnet deler navn med et annet barn, la oss si barnet heter «Nils». Så de andre barna sier bare «Snille Nils» om den andre Nils og «Slemme Nils» om dette barnet som nå har ekstra oppfølging.. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Full Ugle said:

Jeg syne dette med diagnosebarn er vanskelig; vår yngste opplevde også mobbing fra et «diagnosebarn» og det var ingen tvil om at både lærere og SFO ansatte hele tiden «forsvarte» barnet med at barnet «sleit». (Har vel fått diagnose i ettertid) Barnet mobbet jo i praksis ALLE, og var nesten verst mot de som ønsket å leke med barnet… 

 

så: Det ble faktisk opprettet en sånn mobbesak (husker ikke hva det heter) 24A?.. Og etter dette ble det barnet mer eller mindre fotfulgt rundt i skolegården.

Det som er synd er jo at barnets foreldre GARANTERT må ha motsatt seg at barnet skulle få økt oppfølging, før dette skjedde, for hadde det ikke vært for at det ble en «mobbesak» ut av det hadde ikke skolen lov til å gjøre det (sette inn ekstra personale) mot foreldrene sin vilje. Nå var det dog ikke noe spørsmål lenger.

Det som er synd er jo også for «diagnosebarnet» som ikke blir korrigert tilstrekkelig fordi det ikke er non bemanning til å følge opp og rydde opp i sakene rundt barnet, og dermed får barnet «slem» stempel på seg, før det er for sent.

Dette barnet deler navn med et annet barn, la oss si barnet heter «Nils». Så de andre barna sier bare «Snille Nils» om den andre Nils og «Slemme Nils» om dette barnet som nå har ekstra oppfølging.. 

Dette stemmer ikke helt. Uten en 9.a sak (mobbesak) har ikke skolen lov til å sette inn tiltak sånn uten videre. Det MÅ opprettes en sak slik at det som skjer dokumenteres. Det trenger ikke betyr foreldrene har motsatt seg tiltakene, snarere er min erfaring tvert i mot. Vi lager dem sammen med foreldrene. 
hilsen lærer i barneskolen.

Anonymkode: 3dc42...896

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Full Ugle said:

Jeg syne dette med diagnosebarn er vanskelig; vår yngste opplevde også mobbing fra et «diagnosebarn» og det var ingen tvil om at både lærere og SFO ansatte hele tiden «forsvarte» barnet med at barnet «sleit». (Har vel fått diagnose i ettertid) Barnet mobbet jo i praksis ALLE, og var nesten verst mot de som ønsket å leke med barnet… 

 

så: Det ble faktisk opprettet en sånn mobbesak (husker ikke hva det heter) 24A?.. Og etter dette ble det barnet mer eller mindre fotfulgt rundt i skolegården.

Det som er synd er jo at barnets foreldre GARANTERT må ha motsatt seg at barnet skulle få økt oppfølging, før dette skjedde, for hadde det ikke vært for at det ble en «mobbesak» ut av det hadde ikke skolen lov til å gjøre det (sette inn ekstra personale) mot foreldrene sin vilje. Nå var det dog ikke noe spørsmål lenger.

Det som er synd er jo også for «diagnosebarnet» som ikke blir korrigert tilstrekkelig fordi det ikke er non bemanning til å følge opp og rydde opp i sakene rundt barnet, og dermed får barnet «slem» stempel på seg, før det er for sent.

Dette barnet deler navn med et annet barn, la oss si barnet heter «Nils». Så de andre barna sier bare «Snille Nils» om den andre Nils og «Slemme Nils» om dette barnet som nå har ekstra oppfølging.. 

så det du sier er at det har gått så langt at de andre mobber tilbake med «slemme Nils». Håper dere foreldrene setter dem på plass. At noen strever og i tillegg har ekstra oppfølging betyr ikke at det er greit å tildele dem slike navn. Det er dårlig gjort og bidrar til å øke deres utenforskap.

Anonymkode: 3dc42...896

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette stemmer ikke helt. Uten en 9.a sak (mobbesak) har ikke skolen lov til å sette inn tiltak sånn uten videre. Det MÅ opprettes en sak slik at det som skjer dokumenteres. Det trenger ikke betyr foreldrene har motsatt seg tiltakene, snarere er min erfaring tvert i mot. Vi lager dem sammen med foreldrene. 
hilsen lærer i barneskolen.

Anonymkode: 3dc42...896

Skolen har lov til å sette inn ekstra ressurser rundt elever som «sliter»/har behov for ekstra oppfølging.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

så det du sier er at det har gått så langt at de andre mobber tilbake med «slemme Nils». Håper dere foreldrene setter dem på plass. At noen strever og i tillegg har ekstra oppfølging betyr ikke at det er greit å tildele dem slike navn. Det er dårlig gjort og bidrar til å øke deres utenforskap.

Anonymkode: 3dc42...896

Selvfølgelig setter vi barna på plass. At det blir slik er rett og slett fordi barn er «enkle» Hva er forskjellen på Nils 1 og 2..? - en er slem og en er snill. 

[AnonymBruker]

Ville hatt beskjed slik at vi kunne forholde oss til det.

Vi har hatt et uendelig antall ulike samtaler mobbing og utestenging, men også det å stå opp for hva som er rett når andre blir mobbet. Ikke være den tause tilskuer. Aldri fått tilbakemelding om at mine barn har direkte mobbet, men klart det har vært uheldige episoder (ikke ment å bagatellisere hva mine barn har gjort eller vært med på).

Noen ganger har det vært vanskelig å helt forstå hva som har hendt. Barna har litt forskjellige versjoner uten at det betyr at noen av dem lyver. Også barn misforstår hverandre, er litt tankeløse, eller er langt mer følsomme og usikre et de andre jevnaldrende forstår. Barn må øve seg i å lese hverandre, og forstå at noen blir lei seg uten at noen har gjort noe galt.

Anonymkode: 03a1e...e51

[Raven.Writingdesk]

Daria skrev (7 timer siden):

-Det Per gjør er jo ikke greit, men han har det jo så vanskelig. Du som er så voksen og fornuftig, du forstår jo det.

Dette var beskjeden jeg fikk av en lærer da jeg var 14 og ble mobbet og utestengt på skolen. Per hadde det vondt og vanskelig, det var jeg (og alle) fullt klar over, og jeg var på sett og vis også moden nok til å skjønne at det var en sammenheng her. Det jeg derimot aldri skjønte, var hvorfor dette ga ham lov til å gjøre mitt liv vanskelig - det var de signalene de voksne ga meg når de ikke grep inn. Det kan være mange grunner til at noen mobber, inkludert at de har det vanskelig selv, men det er kun en forklaring, ikke en unnskyldning og definitivt ikke en rettferdiggjøring. Hvordan Per har det nå nesten 30 år senere vet jeg ikke, men jeg bruker tid i terapi på å finne ut av hvordan mobbingen og ikke minst det faktum at den ble bortforklart og unnskyldt, har påvirket livet, reaksjonsmønstrene og relasjonene mine i etterkant. For den som blir mobbet, har det liten betydning hvorfor de blir det.

Jeg vil gjerne sitere denne for den gjorde inntrykk på meg. Jeg har gitt skolen klar beskjed: «Det er trist at Per sliter, men det gir ham ikke grønt kort til å Ødelegge mitt barn sin skoledag. Mitt barn SKAL skjermes FRA Per».

Så tydelig må det dessverre sies. Da ble det mobbesak og «Per» har nå ansatte som nærmest fotfølger ham. Men det skolen kunne fortelle var at mitt barn var bare ett av Per sine mange offer, Per var slik mer eller mindre til alle, men ingen forelder var vel like tydelig.

Stor klem til deg, både den lille deg som måtte lide under dette over tid, og den voksne deg som nå må «rydde opp» skaden som skjedde ❤️❤️❤️

[Snok1]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ville dere ønsket en telefon fra foreldre med info om hvordan deres eget barn holder på og plager, slår, dytter, baksnakker og utestenger en som tidligere var bra nok som venn når vedkommende selv var ny og usikker?? 

Jeg tenkte at barnet mitt under visse omstendigheter kanskje kunne mobbe.

Jeg snakket om dette med foreldrene til flere av vennene og avtalte å varsle hverandre dersom vi hørte om tilfeller med hverandres barn. Heldigvis slapp jeg både å gjøre og å motta en slik henvendelse.

Jeg var en mobber selv når jeg vokste opp, og hatt vært fast bestemt på å ikke overføre dette til egne barn.

Jeg har vært åpen med dem og fortalt at dette er ødeleggende for både den som blir mobbet og den som mobber.

 

[Raven.Writingdesk]

Snok1 skrev (1 minutt siden):

Jeg tenkte at barnet mitt under visse omstendigheter kanskje kunne mobbe.

Jeg snakket om dette med foreldrene til flere av vennene og avtalte å varsle hverandre dersom vi hørte om tilfeller med hverandres barn. Heldigvis slapp jeg både å gjøre og å motta en slik henvendelse.

Jeg var en mobber selv når jeg vokste opp, og hatt vært fast bestemt på å ikke overføre dette til egne barn.

Jeg har vært åpen med dem og fortalt at dette er ødeleggende for både den som blir mobbet og den som mobber.

 

Takk for at du er åpen. Kan jeg spørre… 

Kan du si litt om hvorfor du tror du mobbet?
Og hva tror du er viktig for å forebygge det?

Hva skulle ha skjedd for at den yngre deg ville ha slutta å mobbe? 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Full Ugle said:

Skolen har lov til å sette inn ekstra ressurser rundt elever som «sliter»/har behov for ekstra oppfølging.

Javisst. Men ikke uten at det dokumenteres. Ofte gjennom en 9.A sak.

Anonymkode: 3dc42...896

[Snok1]

Full Ugle skrev (2 minutter siden):

Takk for at du er åpen. Kan jeg spørre… 

Kan du si litt om hvorfor du tror du mobbet?
Og hva tror du er viktig for å forebygge det?

Hva skulle ha skjedd for at den yngre deg ville ha slutta å mobbe? 

Jeg mobbet fordi jeg var sårbar og redd for å bli mobbet selv dersom jeg ikke var en mobber.

Jeg ville mest sannsynlig sluttet å mobbe dersom jeg ble sett og arrestert for hva jeg og vi gjorde. Jeg var et barn med ganske sterk rettferdighetsfølelse. Det var en aktiv selvoppholdelsesstrastegi som dessverre hadde forferdelig konsekvenser for to andre gutter på barne skolen. For meg også, men i mye mindre grad.

Jeg måtte bli voksen før jeg forstod rekkevidden og alvorligheten i hva jeg hadde vært med på.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Full Ugle said:

Selvfølgelig setter vi barna på plass. At det blir slik er rett og slett fordi barn er «enkle» Hva er forskjellen på Nils 1 og 2..? - en er slem og en er snill. 

Å stemple barn som snill eller slem er ikke å sette på plass. Det er mobbing.

Anonymkode: 3dc42...896

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å stemple barn som snill eller slem er ikke å sette på plass. Det er mobbing.

Anonymkode: 3dc42...896

Bare så det er klart, Det er barna som gjør dette, ikke for å «sette på plass»

men for å forklare hvem barna er. Hadde en hatt briller kunne det like gjerne vært «per med briller og per uten briller». Og la meg gjenta: jeg er jo enig med deg og har allerede svart på at de voksne korrigerer. Likevel har du tydeligvis hengt deg opp i denne delen av historien da det er tredje gang du tar opp dette, når jeg har forklart for deg at barna som sier det blir korrigert.

Snok1 skrev (19 minutter siden):

Jeg mobbet fordi jeg var sårbar og redd for å bli mobbet selv dersom jeg ikke var en mobber.

Jeg ville mest sannsynlig sluttet å mobbe dersom jeg ble sett og arrestert for hva jeg og vi gjorde. Jeg var et barn med ganske sterk rettferdighetsfølelse. Det var en aktiv selvoppholdelsesstrastegi som dessverre hadde forferdelig konsekvenser for to andre gutter på barne skolen. For meg også, men i mye mindre grad.

Jeg måtte bli voksen før jeg forstod rekkevidden og alvorligheten i hva jeg hadde vært med på.

Dette du skriver her skulle jeg ønske foreldre til barn som «kronisk» mobber, leser både ti og tyve ganger.

Jeg tror barn som først har startet risikerer å fortsette å mobbe helt til konsekvensen av mobbing er mer truende og skremmende for dem, enn «belønningen» hva 

( selvoppholdelsesstrategien) - er.

Vi har en nabogutt jeg vet at har vært i litt bråk. Jeg kjenner guttens foreldre ganske bra og de har aldri tatt hans adferd i forsvar. Tvert imot tror jeg de har straffet men også forstått ham, bedre enn noen andre (skole, SFO m.m) Jeg har snakket litt med mora som har fortalt at han egentlig er kjempe usikker, men via at de har vært bombe tydelig på at dette er ugreit har de også utfordret ham til å sette et eksempel for de andre gutta. Nå er det ikke sånn at han løper frem og trøster og rydder opp om det blir bråk, men han trekker seg hurtigere ut (bidrar dermed til at mobbere ikke får et publikum) - og han kan spørre den svakere part «hvordan går det med deg» - utvise empati.

Sånn sett har han fått nye verktøy til å opprettholde sin plass/posisjon i gjengen (nye strategier) og vet at konsekvensene av at foreldrene får varsel om flere hendelser er så alvorlig at jeg ikke tror han tørs, rett og slett.

Skal legge til at min rolle har vært å skryte mye av disse foreldrene og påpeke hva de gjør annerledes enn andre foreldre som kanskje ikke tar like mye tak i ting som de gjør.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Javisst. Men ikke uten at det dokumenteres. Ofte gjennom en 9.A sak.

Anonymkode: 3dc42...896

At det dokumenteres skjønner jeg, men jeg vet at denne skolen har gått i dialog med andre foreldre og forslått at de øker opp bemanningen rundt barn av ulike årsaker, uten at 9A er involvert. Så at det ikke er tilbudt har jeg problemer med å tro. Jeg mener også at jeg spurte de om dette, de kunne da ikke svare på individuell basis men generelt grunnlag kunne skolen informere om at de ikke kan øke bemanning rundt et barn uten at foreldre samtykker med mindre det er knyttet til en 9A sak, da har ikke lenger foreldrene noe de skulle ha sagt.

Vil legge til at denne skolen er fantstisk, synes jeg, i å ta ting på alvor og ta ting fort. Men de er, som fleste skoler, avhengig av at foreldre spiller på lag.

Ved alle tilfeller der hvor vi har møtt en og annen sak, har vi snakket med foreldrene. Enten via at jeg har ringt (mest det egentlig, eller den ene gangen jeg ble ringt, som nevnt over) - i alle disse ulike tilfellene har alt blitt «tatt med rota» før det fikk utvikle seg. Så skolen har gjort sin jobb med støtte fra foreldre som blir en forlengelse av det skolen formidler til ungene. (Bortsett fra der det ble 9A sak.) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2023 den 10.58):

Tenker dere noensinne på hvordan deres avkom oppfører seg? Har dere egentlig lært de forskjell på rett og galt? For hva får jentunger på 12-13 år til å være med på systematisk mobbing og utestenging? 

Er det ikke viktig lengre, å lære barna sine å være snille, redelige gode mennesker? 

Ville dere ønsket en telefon fra foreldre med info om hvordan deres eget barn holder på og plager, slår, dytter, baksnakker og utestenger en som tidligere var bra nok som venn når vedkommende selv var ny og usikker?? 

Jeg undres… Selv ville jeg ha skammet meg om mitt barn var en mobber… Det viser jo at de ikke har lært forskjell på rett og galt hjemme…

Tenker de ikke noe på ryktet sitt og på at de en dag skal ut i verden og få seg jobb? Fordi navn noteres og dører stenges allerede… 

Anonymkode: 87c44...975

Fordi de foreldrene det gjelder nekter å innse at det er mobbing ungene deres driver med. 
 

«Det er ikke sånn ment!» «Det var de andre som gjorde det, ikke mitt barn!»

 

Anonymkode: bfc62...b58

[AnonymBruker]

Jeg er mor til et barn som ble mobbet gjennom hele første klasse. Mobberne var eldre barn og det hele ble startet av "fadderen" barnet mitt fikk tildelt på skolen.. Ingen ville ta ansvar, både ansatte ved skolen og foreldre lukket øynene for det. Vi valgte da å bytte skole på barnet vårt når han begynte i 2 klasse så han skulle få en ny start.

her gikk det bedre og han fikk seg fort flere venner.. Vi foreldre kunne endelig slappe av og tenke at gutten vår endelig hadde det godt.

I starten av 3klasse begynte beskjedene å hagle mot gutten vår om mobbing, denne gang var han mobberen. Vi var mildt sagt sjokkerte og tenkte først at dette måtte være en misforståelse, han hadde jo opplevd å være mobbeoffer, så vi skjønte ikke hvordan han nå kunne mobbe andre. Men vi var snart nødt til å innse problemet, vårt barn mobbet, trakkaserte og plaget andre barn på skolen. Han kunne bli voldelig og han ødela ofte andres utstyr. Det ble en lang og hard prosess med å få han til å slutte opp med, mange samtaler, mange konsekvenser, møter på skolen og møter med andre foreldre... Vi tok det på alvor og tolererte ikke hans oppførsel. Han måtte selv "jobbe" for å tjene penger,for å erstatte ting han ødela for andre, vi nektet han å gå i  bursdagsbesøk når ting stod på som verst. Han fikk mobil inndratt o.l.han måtte også være med på besøk til barna han mobbet og til slutt ved starten av 5.klasse endte det fullstendig. Han går nå i 8. Klasse. Han er god venn med et av barna som fikk gjennomgå den gang og plater ikke lenger noen.

Tro meg! Vi skammet oss skikkelig, vi lurte på hvor vi hadde trådd feil i oppdragelsen.vi skjønte ikke hvordan dette skulle gå an, når han selv hadde sine erfaringer. Mye her får vi nok ikke svar på heller. Selv sa han at han bare ble med på det andre gjorde uten at han tenkte så mye over det.

Vi tok tak, samarbeidet med skole og andre foreldre og det endret seg, heldigvis! 

Anonymkode: ff863...8e5