Meldt til barnevernet- mysteriet

[AnonymBruker]

For snart 10 år siden hadde jeg en veldig ubehagelig opplevelse med at jeg ble meldt til barnevernet av yngste barns lærer, som jeg føler jeg bør legge bak meg, men strever litt med det, fordi jeg ikke skjønner hvordan det skjedde. Kan dere hjelpe meg med å sette strek over det?

Vesentlig bakhistorie: Jeg har en eks som treakkaserte meg i årevis, blant annet ved å melde meg inn til barnevernet stadig, for slike totalt tåpelige ting som at jeg ba barnet dusje, ikke tok det til legen ved lite skrubbsår, ikke tok det til tannlegen da det hadde bitt seg i tungen,  med mer man egentlig kan le av, men som var en stor belastning for både meg og barnevernet en lang tid. Han forsøkte ikke engang å være saklig, fordi "barnevernet var på min side", bortsett fra en svært skremmende melding som ble sendt anonymt, veldig detaljert. Nå var det heldigvis så detaljert med tid og dato at det i seg selv felte meldingen som falsk, for det var enkelt å slå fast at det ikke kunne stemme. Vi var beviselig bortreist på tidspunktet og slikt. Uansett en veldig stressende situasjon, selv om barnevernet fort gjennomskuet det hele. Han gikk også direkte til naboer, foreldre til barnas venner, med mer og fortalte løgner. Bare banket på dørene til folk og ba om å få komme inn, og satt der og gråtende fortalte de verste løgner. Ingen hemninger altså. 

Situasjonen ble så belastende at vi flyttet, og samtidig fikk han ny dame, og det sluttet bare brått heldigvis. Han tok ikke en ny runde hos nye naboer, og jeg tror barnevernet var like lettet som meg over at det roet seg, for de hadde jo lenge brukt mye ressurser på tull. Jeg hadde imidlertid en følelse av at så enkelt ville jeg ikke sluppe unna. 

Så gikk det noen år, og jeg skulle på utviklingssamtale på skolen. Der fikk jeg plutselig vite at lærer ville sende bekymringsmelding til barnevernet. Ingen dialog om noe lærer var bekymret for i forkant, og årsakene jeg fikk oppgitt var så merkelige at da jeg i sjokk og gråtende ringte en venninne etterpå begynte hun å le av årsakene. I sjokket jeg var i hadde jeg knapt tenkt over at de var særdeles merkelige, men når min venninne påpekte det måtte jeg jo selv vedkjenne at de var veldig merkelige. 

Lang historie kort, både jeg og lærer ble kalt inn til barnevernet, jeg først, der jeg satte spørsmål ved årsakene, lærer etterpå, der hun hadde fått spørsmål ved årsakene, og da forandret hele sin historie. Ikke bare en, men to ganger ganske stresset forandret på alt ettersom ting som ikke var hold i ble satt spørsmål ved. Hennes troverdighet raknet etterhvert fullstendig, hun mistet jobben og jeg fikk en skikkelig unnskyldning fra skolen. 

Egentlig en tåpelig og trist sak, ikke minst for læreren, men så årsaken til at jeg ikke klarer å legge dette bort; Jeg tenker at min eks må stå bak dette på en måte, men jeg skjønner ikke hvordan han har klart å overtale en ung lærer til å løpe sitt ærend, og til og med lyve for ham. Jeg har ingen problemer med å se for meg at han har oppsøkt denne unge læreren, ingen problem med å forstå at han er svært så manipulerende og virker veldig troverdig, såpass at hun trodde på at her var det noe barnevernet burde se på, og så i mangel på gode årsaker tok tak i det hun kunne legge frem som noe bekymringsverdig, kanskje i et slags håp om at det han fortalte om skulle avdekkes i prosessen. Jeg prøver å forstå panikken som da må ha grepet henne når hun forsto at hun var brukt/lurt, men selv om jeg på sett og vis klarer å se og skjønne dette litt, så har jeg likevel problemer med å slå meg til ro med at det faktisk er mulig. Selv vant til vanvittige ting fra min eks har jeg litt problemer med å tro på at en såpass lang kjede av vanvittige ting kan utspille seg slik. Å vekke en mistanke ja, men hun gikk jo hele veien til å risikere jobben sin ved å lyve for ham. Kan det være tilfellet? 

Eller var dette et tilfeldig tilfelle av en ung lærer som selv, uten påvirkning, malte seg selv inn i en dårlig situasjon, på grunn av å ha reagert på noe, men ikke kunne begrunne det godt, og derfor løy litt? 

Kanskje merkelig for andre, men jeg håper egentlig det siste, for det første er så vanvittig at det er skremmende. At en ung lærer gjør en feil er mindre skremmende enn at min eks faktisk sto bak, men med vår historie er det vanskelig å utelukke det. 

Hva tenker dere at skjedde her? 

Dette var forøvrig siste gang jeg trengte å forholde meg til barnevernet. Situasjonen hos oss bli (igjen) avklart som ikke noe å bekymre seg for, barna er nå store, flotte og trygge unge voksne, og jeg er trenger heldigvis ikke være redd for slike påfunn lenger, men denne saken... jeg synes det fremdeles er utrolig merkelig. 

Anonymkode: abc17...691

[AnonymBruker]

Kan du ta kontakt med læreren og spørre? 

Anonymkode: 41e58...d6c

[AnonymBruker]

Forts.. si at du tenker på saken fortsatt, men at du ikke bærer nag, og at du ønsker å vite for å kunne legge det bak deg, en gang for alle?

Anonymkode: 41e58...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du ta kontakt med læreren og spørre? 

Anonymkode: 41e58...d6c

Jeg føler det blir ufint, med tanke på de veldige konsekvenser dette fikk for henne. Tilliten til at hun faktisk forteller sannheten er kanskje ikke akkurat tilstede heller, etter at hun løy gjentatte ganger, men mest vanskelig å gjøre det fordi jeg tror hun absolutt ikke har lyst til å snakke med meg. Dette er nok ikke en historie hun ville like å bli kontaktet om. 

Anonymkode: abc17...691

[RockyRose]

Heilt umogleg for oss å hjelpe deg med å forstå dette. 1. Exen din manipulerte ho. 2. Ho trudde ho såg noko, men skjønte for seint at ho tok feil og turte ikkje å innrømme. 3. Ho er litt smågal og ville lage styr for deg.

Anten må du kontakte ho, eller gløyme det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For snart 10 år siden hadde jeg en veldig ubehagelig opplevelse med at jeg ble meldt til barnevernet av yngste barns lærer, som jeg føler jeg bør legge bak meg, men strever litt med det, fordi jeg ikke skjønner hvordan det skjedde. Kan dere hjelpe meg med å sette strek over det?

Vesentlig bakhistorie: Jeg har en eks som treakkaserte meg i årevis, blant annet ved å melde meg inn til barnevernet stadig, for slike totalt tåpelige ting som at jeg ba barnet dusje, ikke tok det til legen ved lite skrubbsår, ikke tok det til tannlegen da det hadde bitt seg i tungen,  med mer man egentlig kan le av, men som var en stor belastning for både meg og barnevernet en lang tid. Han forsøkte ikke engang å være saklig, fordi "barnevernet var på min side", bortsett fra en svært skremmende melding som ble sendt anonymt, veldig detaljert. Nå var det heldigvis så detaljert med tid og dato at det i seg selv felte meldingen som falsk, for det var enkelt å slå fast at det ikke kunne stemme. Vi var beviselig bortreist på tidspunktet og slikt. Uansett en veldig stressende situasjon, selv om barnevernet fort gjennomskuet det hele. Han gikk også direkte til naboer, foreldre til barnas venner, med mer og fortalte løgner. Bare banket på dørene til folk og ba om å få komme inn, og satt der og gråtende fortalte de verste løgner. Ingen hemninger altså. 

Situasjonen ble så belastende at vi flyttet, og samtidig fikk han ny dame, og det sluttet bare brått heldigvis. Han tok ikke en ny runde hos nye naboer, og jeg tror barnevernet var like lettet som meg over at det roet seg, for de hadde jo lenge brukt mye ressurser på tull. Jeg hadde imidlertid en følelse av at så enkelt ville jeg ikke sluppe unna. 

Så gikk det noen år, og jeg skulle på utviklingssamtale på skolen. Der fikk jeg plutselig vite at lærer ville sende bekymringsmelding til barnevernet. Ingen dialog om noe lærer var bekymret for i forkant, og årsakene jeg fikk oppgitt var så merkelige at da jeg i sjokk og gråtende ringte en venninne etterpå begynte hun å le av årsakene. I sjokket jeg var i hadde jeg knapt tenkt over at de var særdeles merkelige, men når min venninne påpekte det måtte jeg jo selv vedkjenne at de var veldig merkelige. 

Lang historie kort, både jeg og lærer ble kalt inn til barnevernet, jeg først, der jeg satte spørsmål ved årsakene, lærer etterpå, der hun hadde fått spørsmål ved årsakene, og da forandret hele sin historie. Ikke bare en, men to ganger ganske stresset forandret på alt ettersom ting som ikke var hold i ble satt spørsmål ved. Hennes troverdighet raknet etterhvert fullstendig, hun mistet jobben og jeg fikk en skikkelig unnskyldning fra skolen. 

Egentlig en tåpelig og trist sak, ikke minst for læreren, men så årsaken til at jeg ikke klarer å legge dette bort; Jeg tenker at min eks må stå bak dette på en måte, men jeg skjønner ikke hvordan han har klart å overtale en ung lærer til å løpe sitt ærend, og til og med lyve for ham. Jeg har ingen problemer med å se for meg at han har oppsøkt denne unge læreren, ingen problem med å forstå at han er svært så manipulerende og virker veldig troverdig, såpass at hun trodde på at her var det noe barnevernet burde se på, og så i mangel på gode årsaker tok tak i det hun kunne legge frem som noe bekymringsverdig, kanskje i et slags håp om at det han fortalte om skulle avdekkes i prosessen. Jeg prøver å forstå panikken som da må ha grepet henne når hun forsto at hun var brukt/lurt, men selv om jeg på sett og vis klarer å se og skjønne dette litt, så har jeg likevel problemer med å slå meg til ro med at det faktisk er mulig. Selv vant til vanvittige ting fra min eks har jeg litt problemer med å tro på at en såpass lang kjede av vanvittige ting kan utspille seg slik. Å vekke en mistanke ja, men hun gikk jo hele veien til å risikere jobben sin ved å lyve for ham. Kan det være tilfellet? 

Eller var dette et tilfeldig tilfelle av en ung lærer som selv, uten påvirkning, malte seg selv inn i en dårlig situasjon, på grunn av å ha reagert på noe, men ikke kunne begrunne det godt, og derfor løy litt? 

Kanskje merkelig for andre, men jeg håper egentlig det siste, for det første er så vanvittig at det er skremmende. At en ung lærer gjør en feil er mindre skremmende enn at min eks faktisk sto bak, men med vår historie er det vanskelig å utelukke det. 

Hva tenker dere at skjedde her? 

Dette var forøvrig siste gang jeg trengte å forholde meg til barnevernet. Situasjonen hos oss bli (igjen) avklart som ikke noe å bekymre seg for, barna er nå store, flotte og trygge unge voksne, og jeg er trenger heldigvis ikke være redd for slike påfunn lenger, men denne saken... jeg synes det fremdeles er utrolig merkelig. 

Anonymkode: abc17...691

Jeg har vært igjennom det samme med far til barnet mitt og barnehagen. De fikk kraftig refs, beskyttet fremdeles at informasjonen kom.fra han og han spiller ennå like sjokkert over dette. 

Jeg har fremdeles 13 år igjen med samarbeid. 

Anonymkode: 9728e...bd4

[AnonymBruker]

Er hun lærer i Bærum? Begynner navnet på A?

Anonymkode: 44669...5a1

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (25 minutter siden):

Heilt umogleg for oss å hjelpe deg med å forstå dette. 1. Exen din manipulerte ho. 2. Ho trudde ho såg noko, men skjønte for seint at ho tok feil og turte ikkje å innrømme. 3. Ho er litt smågal og ville lage styr for deg.

Anten må du kontakte ho, eller gløyme det.

Du har nok rett dessverre. Jeg utelukker egentlig nr 3, for ser ingen årsaker til at hun skulle ha noe personlig årsak til å lage styr for akkurat meg. 

Jeg vet ikke helt hva jeg håpet på med å dele heller, men kanskje en enstemmighet i de to alternativer jeg klarer å se, så jeg kunne slå meg til ro med det, men innerst inne vet jeg vel egentlig at jeg trolig aldri vil få vite hvordan dette skjedde. Jeg synes egentlig ganske synd på læreren også, og har ikke veldig lyst til å ta kontakt med henne. Hun var ung og ganske nyutdannet, og dette ble nok ingen grei situasjon for henne, uansett hvordan det gikk til. 

Anonymkode: abc17...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har vært igjennom det samme med far til barnet mitt og barnehagen. De fikk kraftig refs, beskyttet fremdeles at informasjonen kom.fra han og han spiller ennå like sjokkert over dette. 

Jeg har fremdeles 13 år igjen med samarbeid. 

Anonymkode: 9728e...bd4

Sender deg en klem. ❤️ Det er en utrolig tøff situasjon. Jeg var egentlig ikke fullt bevisst på hvor nervøs jeg har vært for mer tull til jeg fikk et lettet spontant gråteanfall da yngste ble 18 år. Jeg har klart å holde redselen for mer i sjakk på en måte, men da alle mine var myndige, og det gikk opp for meg at jeg slapp å være nervøs for mer slikt (iallefall meldinger til barnevernet), da klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. 

Håper du får fred etterhvert! ❤️

Anonymkode: abc17...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er hun lærer i Bærum? Begynner navnet på A?

Anonymkode: 44669...5a1

Nei. 

Anonymkode: abc17...691

[AnonymBruker]

Er det ikke bra at en lærer melder til barnevernet ved bekymring? Heller en gang for mye enn for lite. Hun kunne ikke vite om det var riktig eller galt. Hvis hun fikk informasjon fra eksen din som var bekymringsverdig, og hun ikke visste at han er koko, så er det jo bra at hun meldte fra. Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, ok, ferdig med saken. Mister man jobben som lærer for å melde til barnevernet og det viser seg at det var feil? 😳 det skremmer folk fra å melde fra i frykt for å ta feil og miste jobben. 

Anonymkode: 6daaf...cdb

[BobbySocks]

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Kanskje var hun forelsket i han? Naiv, dum og ung. Jeg ville uansett lagt dette bak meg. Du tjener ikke noe på å tenke på det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det ikke bra at en lærer melder til barnevernet ved bekymring? Heller en gang for mye enn for lite. Hun kunne ikke vite om det var riktig eller galt. Hvis hun fikk informasjon fra eksen din som var bekymringsverdig, og hun ikke visste at han er koko, så er det jo bra at hun meldte fra. Det viste seg at det ikke var grunn til bekymring, ok, ferdig med saken. Mister man jobben som lærer for å melde til barnevernet og det viser seg at det var feil? 😳 det skremmer folk fra å melde fra i frykt for å ta feil og miste jobben. 

Anonymkode: 6daaf...cdb

Forsåvidt enig, og hadde vært enkelt å tenke slik om jeg visste årsaken bak. 

Det var dette med at hun konstruerte årsaker og forandret historien flere ganger, altså at hun løy, som var årsaken til at hun mistet jobben. Hadde hun holdt fast ved første forklaring og at hun mente det var bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite hadde hun nok klart seg fint. 

Nei man mister ikke jobben om man melder til barnevernet, selv om det blir sjekket ut som ikke noe å bekymre seg over. 

Anonymkode: abc17...691

[Andro]

Jeg tenker som deg, at en ung lærer ikke kommer på ubegrunnede (dårlig begrunnede) bekymringer av seg selv.

Det er helt åpenbart for meg at faren til barna dine har en av cluster B-diagnosene. Det er ett tegn alle disse personlighetsforstyrrelsene har til felles, og det er overfladisk sjarm. De er flinke til å komme i kontakt med nye mennesker, og å selge inn løgner til dem for å sverte andre. Slike løgner avsløres gjerne lett når de kommer inn i profesjonelles hender, slik de faktisk har i barnevernet.
Han ville neppe hatt vansker med å spille frisk, bekymret og sjarmerende overfor den unge kvinnen, som neppe har noen opplæring i å avsløre denne typen manipulasjon.

Det er godt å høre at dere fikk fred for slike falske meldinger etterpå.

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Kanskje var hun forelsket i han? Naiv, dum og ung. Jeg ville uansett lagt dette bak meg. Du tjener ikke noe på å tenke på det.

Har litt problemer med å tro på tilfeldigheter jeg også. Vet jeg må legge det bak meg, men så dukker det opp igjen i tankene, fordi jeg er redd for at det fremdeles kan dukke opp "tilfeldigheter " i mitt liv. Det var stille lenge før dette skjedde også, og selv om mine barn nå er unge voksne utelukker jeg ikke helt at dersom det dukker opp en mulighet til å ta meg, så griper han den. Hadde jeg visst at han ikke hadde noe med dette å gjøre, da hadde jeg slappet bedre av. 

Tror hun hadde samboer. 

Anonymkode: abc17...691

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har litt problemer med å tro på tilfeldigheter jeg også. Vet jeg må legge det bak meg, men så dukker det opp igjen i tankene, fordi jeg er redd for at det fremdeles kan dukke opp "tilfeldigheter " i mitt liv. Det var stille lenge før dette skjedde også, og selv om mine barn nå er unge voksne utelukker jeg ikke helt at dersom det dukker opp en mulighet til å ta meg, så griper han den. Hadde jeg visst at han ikke hadde noe med dette å gjøre, da hadde jeg slappet bedre av. 

Tror hun hadde samboer. 

Anonymkode: abc17...691

Men realistisk. Om det var han eller ikke, han kan jo fortsatt finne på faen. Jeg skjønner at det er tungt å leve med den tanken, men den faren er jo der uavhengig om han styrte trådene hennes.

[Andro]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 Mister man jobben som lærer for å melde til barnevernet og det viser seg at det var feil? 😳

Nei, ikke om man melder i god tro, og ut fra en reell bekymring. Det er barnevernet som har ansvar for å undersøke om det er sant, og om man har grunnlag for å undersøke videre eller sette inn tiltak overfor barna.
Det har blitt strengere for skoler å melde fra om man ikke kan formulere grunn til bekymring. Dette er å anse som brudd på taushetsplikten. Årsaken til denne endringen er at noen skoler har brukt trusler om å melde eller meldinger for å straffe foreldre som har kommet på kant med skolen i saker med mobbing, dårlig skolemiljø eller høyt fravær.
Har offentlig ansatte grunn til å bekymre seg for et barns omsorgssituasjon har de plikt til å melde, og er unntatt fra taushetsplikt.

[AnonymBruker]

Andro skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker som deg, at en ung lærer ikke kommer på ubegrunnede (dårlig begrunnede) bekymringer av seg selv.

Det er helt åpenbart for meg at faren til barna dine har en av cluster B-diagnosene. Det er ett tegn alle disse personlighetsforstyrrelsene har til felles, og det er overfladisk sjarm. De er flinke til å komme i kontakt med nye mennesker, og å selge inn løgner til dem for å sverte andre. Slike løgner avsløres gjerne lett når de kommer inn i profesjonelles hender, slik de faktisk har i barnevernet.
Han ville neppe hatt vansker med å spille frisk, bekymret og sjarmerende overfor den unge kvinnen, som neppe har noen opplæring i å avsløre denne typen manipulasjon.

Det er godt å høre at dere fikk fred for slike falske meldinger etterpå.

Han burde nok ha en diagnose ja, men det kommer aldri til å skje. Han er perfekt og gjør aldri feil i egen øyne. Selv om det er beviselig han som har gjort noe galt er det likevel andre sin feil. Noe som bekrefter ditt syn på dette, men noe utredning og diagnose vil aldri skje. 

Jeg synes det er svært vanskelig å slå meg til ro med at dette skjedde tilfeldig, uavhengig av ham. Jeg prøver å tro det, men ja, dette ble for rart og rotete til at det virker som en veloverveid beslutning ut fra lærerens egne tanker, observasjoner og bekymringer. Isåfall skulle det vært mer hold i dem, og hun burde stått fast i sine bekymringsverdige observasjoner, fordi de var hennes egne, og noe hun faktisk trodde/hadde opplevd. 

Anonymkode: abc17...691

[Sententia]

En lærer som har meldt uten å ha skolen i ryggen? Uten tilstrekkelig dokumentasjon? 
 

Har aldri jobbet på en skole hvor ikke rektor står som ansvarlig for meldingen

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (11 minutter siden):

Men realistisk. Om det var han eller ikke, han kan jo fortsatt finne på faen. Jeg skjønner at det er tungt å leve med den tanken, men den faren er jo der uavhengig om han styrte trådene hennes.

Takk! Det har jeg faktisk ikke tenkt så mye på, for jeg har hengt meg fast i at dersom han sto bak dette er han villig til å vente på muligheter og gi det enormt med innsats, som medfører at jeg aldri kan føle meg trygg egentlig, mens dersom jeg kunne "frikjenne" ham i dette virker det mindre sannsynlig at jeg kan forvente mer fra den kanten. For isåfall har det jo faktisk vært temmelig stille fra den kanten siden han traff ny dame å fokusere på. (Stakkars dame!)

Du har selvfølgelig rett i at faren er der uansett. Slike glemmer jo ikke lett. Samtidig kan jeg jo håpe på at siste vonde stikk er satt, uansett om han sto bak eller ikke. 

Jeg har nok hengt meg opp i at det at han står bak eller ikke betyr noe vesentlig for om jeg kan slappe av, eller fremdeles må være redd, men du har rett, det er ikke en slik klar sammenheng. 

Anonymkode: abc17...691