Hva ER det med dette forumet og dolk som mener man må holde sammen for barna uansett hva?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, man sammenlikner med de samme barna FØR skilsmissen.

Anonymkode: a1c02...8ae

Ja, men det er jo like meningsløst. Hvis familielivet er i en kontinuerlig nedadgående spiral, er det ikke noe som tilsier at barnas helse skulle forbli upåvirket av dette.

Anonymkode: ba4ec...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, man sammenlikner med de samme barna FØR skilsmissen.

Anonymkode: a1c02...8ae

Men man vet ikke hva som lå latent i disse barna før det ble oppdaget. Psykiske problemer har en lei tendens å ligge latent i mange år og bli trigget av store omveltninger i livet, for eksempel foreldrenes skilsmisse. 

Anonymkode: 48ffd...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er ikke så lett å finne årsaker i forskning, men finner stort sett korrelasjon. Det man har funnet ut er at barn som opplever samlivsbrudd I SNITT får verre helse år for år etter bruddet.

Man kan jo spekulere i årsaken og prøve å minimere konsekvensene for eget barn. Det kan være en påkjenning å bo i en bag, det kan være konfliktnivået (men det virker usannsynlig at det er høyere ti år senere), det kan være manglende følelse av tilhørighet i familien, det kan være at det er vanskelig å finne seg til rette i stefamilien, det kan være dårligere økonomi, osv.  Enkelte barn kan faktisk føle seg uønsket i begge hjem. 
Forskning fra USA viser at barn som bor i et hjem med en steforelder sjeldnere blir tatt med både til lege og tannlege.

Anonymkode: a1c02...8ae

Man kan da virkelig ikke bruke forskning fra USA, der det ikke finnes noe velferdssystem, der alenemødre forer ungene med dritt fordi de er blakke, og må jobbe tre fulle stillinger/ser nesten aldri barna for å klare å betale regninger, der folk bor i trailerparks og pappesker, der enkelte regioner har svært høy ungdomskriminalitet, og der gode skoler koster masse penger, med Norge, der man får hjelp til alt.

Anonymkode: 48ffd...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, men det er jo like meningsløst. Hvis familielivet er i en kontinuerlig nedadgående spiral, er det ikke noe som tilsier at barnas helse skulle forbli upåvirket av dette.

Anonymkode: ba4ec...687

Jeg skjønner ikke hva du mener. Familielivet som sådan blir jo avsluttet ved samlivsbruddet. Foreldrene får det (i snitt) bedre etter en stund (forelsket, ny partner kanskje?) mens barna får det verre og verre. Logikken til mange her er jo at barn har det verre i en familie der foreldrene har et dårlig forhold enn hvis de skiller seg. Man må jo at par har det veldig dårlig før de velger å skilles.

Teorien din og flere andres er at forholdet mellom foreldrene bare ville bli verre og verre hvis de fortsatte å være gift. Men det vet vi jo ikke. Noen får set verre, noen får det bedre. En del samlivsbrudd skjer jo også fordi en av partene treffer en annen, altså ikke nødvendigvis fordi man hadde det så fælt sammen.

Anonymkode: a1c02...8ae

[Gjest Tøffenbøffen]

.

Endret 27. mai 2023 av Tøffenbøffen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo, fordi forskning viser at barn får det verre ETTER skilsmissen, og det øker  i årevis etter bruddet. Forverringen øket på så lenge forskere har målt, som er ti år.

Anonymkode: a1c02...8ae

Men er det forsket på hvordan de barna som bor med begge foreldrene har det?

Selv holdt foreldrene mine sammen for barna sin del. Til slutte satte jeg og min søster foten ned og sa enten flytter dere fra hverandre eller så flytter vi ut. For det var et helvete å vokse opp med foreldre som krangler om alt. 

Anonymkode: 21dc2...5d4

[viren]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Når man er voksen, og har valgt å bringe barn til verden, så kommer barna først. Gresset er sjelden grønnere på andre siden. Livet er ikke en romantisk Hollywood film. Har man det kjipt i forholdet, ta voksen buksene på og gjør noe med det. Man kan ikke gå rundt å vente på at den andre skal fikse følelsene dine. Snakk sammen. Syns folk gir opp for lett. Det blir hverdag fort nok med en ny partner også. 

(Dette gjelder selvfølgelig ikke de som er i forhold med rus og psykisk/fysisk mishandling.)

Ønsker man et liv med masse egentid og evige romatiske forhold...IKKE få barn, eller vent til de er blitt voksne. 

Anonymkode: c29b8...c7a

Dette er jo ikke sant. For de fleste ER gresset grønnere på den andre siden - et fåtall angrer på at de gikk fra mannen.

[T-AA]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, men det er jo like meningsløst. Hvis familielivet er i en kontinuerlig nedadgående spiral, er det ikke noe som tilsier at barnas helse skulle forbli upåvirket av dette.

Anonymkode: ba4ec...687

Professor KG der altså 😁

Drister meg til å stole mer på en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel enn anonyme synsere på internett som skal få verden til å passe inn i sitt eget verdensbilde.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men er det forsket på hvordan de barna som bor med begge foreldrene har det?

Selv holdt foreldrene mine sammen for barna sin del. Til slutte satte jeg og min søster foten ned og sa enten flytter dere fra hverandre eller så flytter vi ut. For det var et helvete å vokse opp med foreldre som krangler om alt. 

Anonymkode: 21dc2...5d4

Ja, det er det jo selvsagt forsket på. 

Anonymkode: a1c02...8ae

[viren]

Just now, T-AA said:

Professor KG der altså 😁

Drister meg til å stole mer på en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel enn anonyme synsere på internett som skal få verden til å passe inn i sitt eget verdensbilde.

Brukeren har jo rett. Om det er dritt å være hjemme fordi foreldrene har det grusomt sammen sier det seg selv at det påvirker barna. Mange skjønnmaler "familielivet", men jeg tror flere her er veldig unge og uten livserfaring når de bastant sier at det er bedre å holde sammen for barnas skyld. Dette stemmer jo slett ikke alltid. 

Også må jeg si en annen ting som tydeligvis går enkelte hus forbi: Mammaer har egenverdi. Mammaer har også rett på et verdig liv. Det er ingen grunn til at en mamma skal ofre seg selv (for familien , forholdet eller barna) mer en mannen. I scenarioet ts skisserte er det jo mannen som har sviktet både kone og familie. De fleste mammaer ofrer mye for barna sine - hele tiden. Dersom det å gå fra mannen er det som skal til for ta vare på mammas helse - ja , da er det slik det må bli selv om barna får to hjem. Det er jo pappaen som har vært den egoistiske drittsekken i år etter år - men det er altså mammaen som går som er problemet. Forstå logikken den som kan. 

Fedre må på banen og bli bedre pappaer og partnere, og ta sin del av tørnen. Da vil det bli færre foreldre som går fra hverandre, og mange flere lykkelige familier.

[AnonymBruker]

T-AA skrev (40 minutter siden):

Professor KG der altså 😁

Drister meg til å stole mer på en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel enn anonyme synsere på internett som skal få verden til å passe inn i sitt eget verdensbilde.

Forskningen er grei, men den sier ( i motsetning til det dere later til å tro) ingen ting om hvordan det ville vært for disse barna å vokse opp videre i en dysfunksjonell familie. Logisk nok.

Anonymkode: ba4ec...687

[Gjest Tøffenbøffen]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2023 den 14.08):

Ja, det er det jo selvsagt forsket på. 

Anonymkode: a1c02...8ae

 

Endret 27. mai 2023 av Tøffenbøffen

[Gjest Tøffenbøffen]

viren skrev (På 28.4.2023 den 14.09):

Brukeren har jo rett. Om det er dritt å være hjemme fordi foreldrene har det grusomt sammen sier det seg selv at det påvirker barna. Mange skjønnmaler "familielivet", men jeg tror flere her er veldig unge og uten livserfaring når de bastant sier at det er bedre å holde sammen for barnas skyld. Dette stemmer jo slett ikke alltid. 

Også må jeg si en annen ting som tydeligvis går enkelte hus forbi: Mammaer har egenverdi. Mammaer har også rett på et verdig liv. Det er ingen grunn til at en mamma skal ofre seg selv (for familien , forholdet eller barna) mer en mannen. I scenarioet ts skisserte er det jo mannen som har sviktet både kone og familie. De fleste mammaer ofrer mye for barna sine - hele tiden. Dersom det å gå fra mannen er det som skal til for ta vare på mammas helse - ja , da er det slik det må bli selv om barna får to hjem. Det er jo pappaen som har vært den egoistiske drittsekken i år etter år - men det er altså mammaen som går som er problemet. Forstå logikken den som kan. 

Fedre må på banen og bli bedre pappaer og partnere, og ta sin del av tørnen. Da vil det bli færre foreldre som går fra hverandre, og mange flere lykkelige familier.

 

Endret 27. mai 2023 av Tøffenbøffen

[AnonymBruker]

Tøffenbøffen skrev (30 minutter siden):

Jeg tror ikke på deg når oppgir at kjønn ikke er viktig i profilen din. Ingenting tyder på det...

Velger man å få barn, uavhengig av kjønnsorgan, så har man faktisk tatt et valg. Foreldrene pålegges en rekke plikter etter barnelova, og dette er vel som minimum å regne. 

Det er ikke svart/hvitt og få i denne tråden har hevdet det.

Problemet er anerkjennelsen av at et samlivsbrudd skader barna. Den gjør det og den gjør det lenge. Ting tyder på at skilsmissebarna sliter i eget samliv også. Man må veie dette opp mot mammars/pappars rett på et verdig liv. Den livsløgnen om at barna får det bedre, er nettopp det, en livsløgn. Det er viktig å ta inn over seg.

Det er likevel klart at på tross av dette, så vil det i noen tilfeller skilsmisse være det beste. Vold, psykisk eller fysisk er jo aldri greit. Rus er problematisk, det samme gjelder utroskap. 

Økonomer og kvinnebevegelsen har en ting til felles, alt skal på død å liv presses inn i en modell med to variable, tilbud/etterspørsel, eller mann/kvinne.

Jeg legger ved funksjonen brukt i rapporten:

The following model (1) was estimated, for example, for the mental health of mother i in year t:

Y (MeMo) it = k=−10,10βkD(k) it + γ Ait + νi + εit

Verden er litt mer kompleks vettu 

Ja, min plikt etter barnelova er å sørge for at barn får en oppvekst og oppfostring i tråd med god foreldreskikk, menneskerettigheter, barnerettigheter osv. Altså - sunn og nok mat på bordet, ordentlige boforhold, kjærlig behandling uten fysisk, psykisk, emosjonell og seksuell vold, fravær av alkoholisme, narkotikabruk, røyking inne og andre ting som skader barnet, sørge for at barnet utnytter sitt potensial på skolen, er tilpasset sosialt, utvikler seg fysisk og intellektuelt, og vokser opp til å bli et godt og selvstendig menneske.

Det jeg IKKE har plikt til etter barnelova, er å holde sammen med en mann som mishandler meg fysisk eller psykisk, bryter ekteskapet, roter bort penger, drikker tett osv. Kvinnebevegelsen har sørget for at kvinner ikke lenger trenger å i bli i forhold med vold, utroskap, økonomisk rot, alkoholisme osv. 

Det er også mye som tyder at barn som vokste opp i dysfunksjonelle forhold, gjentar foreldrenes adferdsmønstre. De færreste skiller seg for moro skyld. Jeg har to samlivsbrudd, der utroskap og vold (psykisk eller fysisk), samt alkoholisme i det siste forholdet, var problemet. Jeg driter i om du synes det er greit eller ikke, men valget var riktig for både meg og barna.

Anonymkode: 48ffd...f89

[AnonymBruker]

Solanum tuberosum skrev (3 timer siden):

Jeg er nysgjerrig. Hvilke sjekkpunkter skulle det ha vært? 

Det mest innlysende er god helse, fysisk og psykisk. 

At de har vært et par som kjenner hverandre såpass godt at de i det minste har erfart hverandres dårligere sider. Blitt kjent med hverandres venner og familie, få aksept i disse miljøene osv

 

Anonymkode: 93461...915

[AnonymBruker]

Tøffenbøffen skrev (4 timer siden):

Javel? Så om du setter deg bak rattet drita full og kjøreturen går bra, så er fyllekjøring greit? 
Du må ikke blande FHI og SSB. 

Javel? Hva er greia med din whataboutism her? 

Anonymkode: 57b6f...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, min plikt etter barnelova er å sørge for at barn får en oppvekst og oppfostring i tråd med god foreldreskikk, menneskerettigheter, barnerettigheter osv. Altså - sunn og nok mat på bordet, ordentlige boforhold, kjærlig behandling uten fysisk, psykisk, emosjonell og seksuell vold, fravær av alkoholisme, narkotikabruk, røyking inne og andre ting som skader barnet, sørge for at barnet utnytter sitt potensial på skolen, er tilpasset sosialt, utvikler seg fysisk og intellektuelt, og vokser opp til å bli et godt og selvstendig menneske.

Det jeg IKKE har plikt til etter barnelova, er å holde sammen med en mann som mishandler meg fysisk eller psykisk, bryter ekteskapet, roter bort penger, drikker tett osv. Kvinnebevegelsen har sørget for at kvinner ikke lenger trenger å i bli i forhold med vold, utroskap, økonomisk rot, alkoholisme osv. 

Det er også mye som tyder at barn som vokste opp i dysfunksjonelle forhold, gjentar foreldrenes adferdsmønstre. De færreste skiller seg for moro skyld. Jeg har to samlivsbrudd, der utroskap og vold (psykisk eller fysisk), samt alkoholisme i det siste forholdet, var problemet. Jeg driter i om du synes det er greit eller ikke, men valget var riktig for både meg og barna.

Anonymkode: 48ffd...f89

Selvsagt skal du ikke bli i et sånt forhold. Ingen påstår det. Du skulle faktisk ikke inngått et sånt forhold en gang. Pass på at du ikke gjør det igjen, for ofte havner de samme kvinnene i samme type forhold igjen og igjen.

Jeg vet ikke hvorfor noen blir så trigget av at andre henviser til statistikk. Statistikk sier ikke noe om enkelttilfeller. Det går bra med de fleste skilsmissebarn. Det går dårlig med ca 10%. Men siden det er så mange samlivsbrudd, så blir det også mange barn det er snakk om. 
 

Mange barn har det vondt etter samlivsbrudd. Er det noe vi ikke skal snakke om fordi noen foreldre blir lei seg?

Anonymkode: a1c02...8ae

[Gjest Tøffenbøffen]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2023 den 15.48):

Ja, min plikt etter barnelova er å sørge for at barn får en oppvekst og oppfostring i tråd med god foreldreskikk, menneskerettigheter, barnerettigheter osv. Altså - sunn og nok mat på bordet, ordentlige boforhold, kjærlig behandling uten fysisk, psykisk, emosjonell og seksuell vold, fravær av alkoholisme, narkotikabruk, røyking inne og andre ting som skader barnet, sørge for at barnet utnytter sitt potensial på skolen, er tilpasset sosialt, utvikler seg fysisk og intellektuelt, og vokser opp til å bli et godt og selvstendig menneske.

Det jeg IKKE har plikt til etter barnelova, er å holde sammen med en mann som mishandler meg fysisk eller psykisk, bryter ekteskapet, roter bort penger, drikker tett osv. Kvinnebevegelsen har sørget for at kvinner ikke lenger trenger å i bli i forhold med vold, utroskap, økonomisk rot, alkoholisme osv. 

Det er også mye som tyder at barn som vokste opp i dysfunksjonelle forhold, gjentar foreldrenes adferdsmønstre. De færreste skiller seg for moro skyld. Jeg har to samlivsbrudd, der utroskap og vold (psykisk eller fysisk), samt alkoholisme i det siste forholdet, var problemet. Jeg driter i om du synes det er greit eller ikke, men valget var riktig for både meg og barna.

Anonymkode: 48ffd...f89

. 

Endret 27. mai 2023 av Tøffenbøffen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvsagt skal du ikke bli i et sånt forhold. Ingen påstår det. Du skulle faktisk ikke inngått et sånt forhold en gang. Pass på at du ikke gjør det igjen, for ofte havner de samme kvinnene i samme type forhold igjen og igjen.

Jeg vet ikke hvorfor noen blir så trigget av at andre henviser til statistikk. Statistikk sier ikke noe om enkelttilfeller. Det går bra med de fleste skilsmissebarn. Det går dårlig med ca 10%. Men siden det er så mange samlivsbrudd, så blir det også mange barn det er snakk om. 
 

Mange barn har det vondt etter samlivsbrudd. Er det noe vi ikke skal snakke om fordi noen foreldre blir lei seg?

Anonymkode: a1c02...8ae

Med nr. 1 var jeg ung og dum. Jeg visste heller ikke hvordan eks 2 var før åtte år (!) inn i ekteskapet. 

Selvfølgelig øker antallet barn som sliter med økt antall skilsmisser. Men ingen skiller seg for moro skyld.

Anonymkode: 48ffd...f89

[AnonymBruker]

Tøffenbøffen skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er synd du har måttet gå gjennom det der. 
 

Jeg skriver til de som vil skille seg fordi de er ulykkelige/trenger egentid/ er lei/ vil selvrealisering seg selv. 

Jeg kjenner ingen som skiller seg fordi de vil ha egentid. Man kan ha egentid og realisere seg i et forhold. Når folk er ulykkelige, er det som regel en grunn til det.  

Anonymkode: 48ffd...f89