Tips og råd for oss som har partner med ADHD

[AnonymBruker]

Noen her som har erfaringer med partner som har ADHD?

jeg leser nå adhd og samliv for å få en større forståelse rundt partneren min.

men ønsker å høre andres erfaringer, gjerne også fra noen som har vært sammen i mange år. Har dere noen tips og råd for å takle opp og ned turene? 

Anonymkode: 8b040...e1c

[AnonymBruker]

Min har ADHD. 

Han er veldig vanskelig å lese, blir fort irritabel, veldig inneslutta og sliter med å holde fokus. Han må ha beskjed hva han skal gjøre, ellers går det rundt for han. Veldig slitsomt.

Anonymkode: 67bfd...f0d

[AnonymBruker]

Jeg har selv adhd og min ene sønn har det. Mitt beste tips er å ikke forlange at ting skal skje med en gang, men gi et forvarsel på at man må omstille hodet. Det er veldig vanskelig for oss begge å få beskjed om "Nå! Nå med en gang!", for vi er ofte veldig inni det vi driver med. 

Om 15 minutter er det middag. Du skal rydde og støvsuge i løpet av dagen. Da fungerer det fint, men vi blir begge ganske frustrerte og til og med hissige om vi får beskjed om "Nå skal du/vi...!" Vi klarer ikke å hoppe ut av det vi er opptatt med så kjapt. 

Ellers er jo folk med adhd veldig ulike, så forstå hvilke utfordringer det gir ham, og tilpass hvordan du/dere takler det best mulig. 

Anonymkode: 145a7...331

[AnonymBruker]

Min har også adhd. Han endrer seg mye, fra det ene den ene dagen til det andre den neste dagen, tilbake igjen til det første etc . Vanskelig å vite hva han mener og tenker og hvilket syn han har på ting akkurat der og da. Må også ha beskjed om alt ned til minste ting. Påminnelser om det samme hver dag gjennom flere år fører ikke til endring. Mye misforståelser i kommunikasjonen. Da jeg leste samliv og adhd hvis det er samme bok du leser, fikk jeg noen aha opplevelser. Kjente veldig igjen det om at han konsekvent tolker ting på en annen måte eller oppfatter noe annet enn det som var budskapet, og svarer deretter, jeg skjønner ikke hva han snakker om og så er vi igang. Eller at han  avbryter og svarer før han har hørt hva det egentlig dreier seg om. Veldig rastløs.

Mitt råd må være å akseptere tidlig at han er bare sånn, ikke prøv å endre han. Hvis du vil leve med han må du ta han som han er for han kommer ikke til å endre seg. Legg tilrette for at han får være seg, og for at du får pusterom når du trenger det, for det kan bli intenst til tider. Det sagt så er det store forskjeller i grader av dette, og selvfølgelig mange forskjellige personligheter. Alle med adhd er ikke like, men det er jo noen tendenser som går igjen

Anonymkode: 475f4...853

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og der samme har partneren min. Tror mitt tips er å bare akseptere at enkelte ting kan ikke partneren bli bedre på sp det nytter ikke å mase. Så får man heller velge om man vil leve med den partneren eller ikke. 

Anonymkode: 70daa...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min har også adhd. Han endrer seg mye, fra det ene den ene dagen til det andre den neste dagen, tilbake igjen til det første etc . Vanskelig å vite hva han mener og tenker og hvilket syn han har på ting akkurat der og da. Må også ha beskjed om alt ned til minste ting. Påminnelser om det samme hver dag gjennom flere år fører ikke til endring. Mye misforståelser i kommunikasjonen. Da jeg leste samliv og adhd hvis det er samme bok du leser, fikk jeg noen aha opplevelser. Kjente veldig igjen det om at han konsekvent tolker ting på en annen måte eller oppfatter noe annet enn det som var budskapet, og svarer deretter, jeg skjønner ikke hva han snakker om og så er vi igang. Eller at han  avbryter og svarer før han har hørt hva det egentlig dreier seg om. Veldig rastløs.

Mitt råd må være å akseptere tidlig at han er bare sånn, ikke prøv å endre han. Hvis du vil leve med han må du ta han som han er for han kommer ikke til å endre seg. Legg tilrette for at han får være seg, og for at du får pusterom når du trenger det, for det kan bli intenst til tider. Det sagt så er det store forskjeller i grader av dette, og selvfølgelig mange forskjellige personligheter. Alle med adhd er ikke like, men det er jo noen tendenser som går igjen

Anonymkode: 475f4...853

Min samboer har ADHD, går ikke på medisiner eller noe behandling. 

Hovedproblemet i forholde er endringen i humøret fra dag til dag, time til time. Det sliter meg helt ut. Han virker uinteressert i alt, og svarer meg lite. Stort sett bare med ett ord. Han er mye trøtt, og legger seg for natten i 21 tiden. 
Kjenner meg veldig ensom i forholdet. 

Jeg hisser meg mye opp også, fordi vi misforstår hverandre, og jeg er lei av at han virker så uinteressert i meg. 

Kjenner du deg igjen her? Eller er det ikke ADHD-en?

Anonymkode: 67bfd...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Min har også adhd. Han endrer seg mye, fra det ene den ene dagen til det andre den neste dagen, tilbake igjen til det første etc . Vanskelig å vite hva han mener og tenker og hvilket syn han har på ting akkurat der og da. Må også ha beskjed om alt ned til minste ting. Påminnelser om det samme hver dag gjennom flere år fører ikke til endring. Mye misforståelser i kommunikasjonen. Da jeg leste samliv og adhd hvis det er samme bok du leser, fikk jeg noen aha opplevelser. Kjente veldig igjen det om at han konsekvent tolker ting på en annen måte eller oppfatter noe annet enn det som var budskapet, og svarer deretter, jeg skjønner ikke hva han snakker om og så er vi igang. Eller at han  avbryter og svarer før han har hørt hva det egentlig dreier seg om. Veldig rastløs.

Mitt råd må være å akseptere tidlig at han er bare sånn, ikke prøv å endre han. Hvis du vil leve med han må du ta han som han er for han kommer ikke til å endre seg. Legg tilrette for at han får være seg, og for at du får pusterom når du trenger det, for det kan bli intenst til tider. Det sagt så er det store forskjeller i grader av dette, og selvfølgelig mange forskjellige personligheter. Alle med adhd er ikke like, men det er jo noen tendenser som går igjen

Anonymkode: 475f4...853

Ts her, ja leser samme boka! Akkurat starta.

partneren min har perioder med adhden merker jeg, hvor han f. Eks kan være veldig interessert i det jeg prater om til og han perioder med å miste helt interessen og falle ut av samtalen. Men det går helt fint for meg, det plager meg veldig lite.
han blir veldig fort frustrert over meg mår vi har diskusjoner og krangler for da føler han at jeg snakker mye over han, men så føler jeg også det samme fra han. Og han kan tolke hver minste ting som fornærmede og sier jeg må tenke over hvordan jeg sier ting. 
jeg kan bli ganske lei meg av det, men nå har jeg begynt å forstå at det er ikke personlig ment. Dette er vell største hinderet vårt i forholdet, og hvor han kan ha perioder der han er veldig sliten og som sagt uinteressert da kan jeg føler han er litt emosjonelt fraværende.

også i de periodene kan det virke som han er litt mer interessert i sosial livet sitt enn meg, som f. Eks og snakke mye med gutta osv.

men jeg har som sagt skjønt, og etter å snakket med han om dette og familie medlemmer av han som har det slik selv(mange i familien hans har adhd) at det ikke er personlig mot meg. 

Jeg ønsker å få mer kunnskap og forståelse sånn at jeg tåler litt mer! Og at jeg kan roe meg.

han er veldig flink på å gi meg space og litt fred og ro. Og han er en følsom person som fortrekker og snakke ordentlig ut. Det tror jeg er en veldig bra nøkkel i forholdet. 

men takk for at du delte, det får meg til å få større perspektiv at det er normalt og ikke noe galt med forholdet. 

Anonymkode: 8b040...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen her som har erfaringer med partner som har ADHD?

jeg leser nå adhd og samliv for å få en større forståelse rundt partneren min.

men ønsker å høre andres erfaringer, gjerne også fra noen som har vært sammen i mange år. Har dere noen tips og råd for å takle opp og ned turene? 

Anonymkode: 8b040...e1c

Beste rådet er å høre seg igjennom adhd Norge sin podcast på Spotify.  Der lærte jeg alt jeg trengte . Iht å forstå adhd iallefall.  Jeg ble vel obs på at barnet mitt har det jo fra et sted.... så det blir utredning på meg også. Da jeg er ganske sikker på adhd uoppmerksom type. 

Anonymkode: 0aed0...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min samboer har ADHD, går ikke på medisiner eller noe behandling. 

Hovedproblemet i forholde er endringen i humøret fra dag til dag, time til time. Det sliter meg helt ut. Han virker uinteressert i alt, og svarer meg lite. Stort sett bare med ett ord. Han er mye trøtt, og legger seg for natten i 21 tiden. 
Kjenner meg veldig ensom i forholdet. 

Jeg hisser meg mye opp også, fordi vi misforstår hverandre, og jeg er lei av at han virker så uinteressert i meg. 

Kjenner du deg igjen her? Eller er det ikke ADHD-en?

Anonymkode: 67bfd...f0d

Ts her, for meg høres det ut som adhden. 
kan være litt personligheten hans også. 

hvis du føler deg ensom i forholdet ville jeg nok prøvd å snakket med han om det!

Det jeg har forstått med adhd er at vi partnere som ikke har adhd må tilpasse oss og "bøye" oss litt for dem. Og har du nok energi til det så er det viktig å gjøre research og prate med partneren om det.

 

også er det veldig normalt å misforstå hverandre har jeg skjønt. Så prøv å kanskje plukk opp litt av hans sine måte og kommunisere på å prøv å gjør det litt annerledes? 
 

jeg har begynt å snakke mer rolig og lytte nøye, for har lært det å hisse meg opp hjelper ikke noe bra.

Anonymkode: 8b040...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts her, ja leser samme boka! Akkurat starta.

partneren min har perioder med adhden merker jeg, hvor han f. Eks kan være veldig interessert i det jeg prater om til og han perioder med å miste helt interessen og falle ut av samtalen. Men det går helt fint for meg, det plager meg veldig lite.
han blir veldig fort frustrert over meg mår vi har diskusjoner og krangler for da føler han at jeg snakker mye over han, men så føler jeg også det samme fra han. Og han kan tolke hver minste ting som fornærmede og sier jeg må tenke over hvordan jeg sier ting. 
jeg kan bli ganske lei meg av det, men nå har jeg begynt å forstå at det er ikke personlig ment. Dette er vell største hinderet vårt i forholdet, og hvor han kan ha perioder der han er veldig sliten og som sagt uinteressert da kan jeg føler han er litt emosjonelt fraværende.

også i de periodene kan det virke som han er litt mer interessert i sosial livet sitt enn meg, som f. Eks og snakke mye med gutta osv.

men jeg har som sagt skjønt, og etter å snakket med han om dette og familie medlemmer av han som har det slik selv(mange i familien hans har adhd) at det ikke er personlig mot meg. 

Jeg ønsker å få mer kunnskap og forståelse sånn at jeg tåler litt mer! Og at jeg kan roe meg.

han er veldig flink på å gi meg space og litt fred og ro. Og han er en følsom person som fortrekker og snakke ordentlig ut. Det tror jeg er en veldig bra nøkkel i forholdet. 

men takk for at du delte, det får meg til å få større perspektiv at det er normalt og ikke noe galt med forholdet. 

Anonymkode: 8b040...e1c

Kjenner veldig igjen det at han feiltolker hver minste ting og blir fornærma ja! Ting tolkes i verste mening og blåses opp, hvorpå han svarer med at jeg må tenke over hvordan jeg sier ting.

Kjenner også igjen det at han er enten veldig på eller veldig av, og til tider mer opptatt av sosiallivet enn av meg/oss ja. Oftere mer interessert i det. Men han er veldig rastløs, klarer ikke lenge av gangen før han må ut.

Jeg har forstått at når han er «av» så er han overstimulert og trenger den roen for seg selv. Etter mange år sammen har vi funnet ut av det meste 

Anonymkode: 475f4...853

[AnonymBruker]

Jeg tror at min partner har ubehandlet adhd, men han ser på det som en "gave" og føler seg spesiell.

Veldig svingende humør, raseriutbrudd, husker dårlig avtaler,roter med tidspunkt, er alltid trøtt tidlig på kvelden og er alltid trøtt om morgenen selv om han har sovet lenge, eller han styrer på utover natten med rydding, spilling av musikk og sover 3-5t før jobb.

Roter mye når han lager mat eller holder på med noe, og er dårlig på å rydde opp. Slenger fra seg bestikk, penner, matvarer på bordet slik at det smeller, stapper matvarer inn i frysen hulter til bulter og det samme i matskapet .

Blir veldig stresset hvis han får beskjed om å gjøre noe med en gang, har alltid dårlig tid og glemmer ting han skal ha med seg.

Veldig rastløs og det må alltid skje noe.

Er dette adhd?

 

Anonymkode: ef43b...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Min samboer har ADHD, går ikke på medisiner eller noe behandling. 

Hovedproblemet i forholde er endringen i humøret fra dag til dag, time til time. Det sliter meg helt ut. Han virker uinteressert i alt, og svarer meg lite. Stort sett bare med ett ord. Han er mye trøtt, og legger seg for natten i 21 tiden. 
Kjenner meg veldig ensom i forholdet. 

Jeg hisser meg mye opp også, fordi vi misforstår hverandre, og jeg er lei av at han virker så uinteressert i meg. 

Kjenner du deg igjen her? Eller er det ikke ADHD-en?

Anonymkode: 67bfd...f0d

Meg du svarte. Det kan være adhd ja, men han høres kanskje litt deprimert ut også? Hvis han bare er uinteressert og mye trøtt, orker ikke svare. Alternativt kan det høres ut som han har mistet litt interessen. Ville tatt en ordentlig prat med han om dette. Min er veldig av og på, enten eller. Mye endringer i både humør og meninger. Han går heller ikke på medisiner

Anonymkode: 475f4...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror at min partner har ubehandlet adhd, men han ser på det som en "gave" og føler seg spesiell.

Veldig svingende humør, raseriutbrudd, husker dårlig avtaler,roter med tidspunkt, er alltid trøtt tidlig på kvelden og er alltid trøtt om morgenen selv om han har sovet lenge, eller han styrer på utover natten med rydding, spilling av musikk og sover 3-5t før jobb.

Roter mye når han lager mat eller holder på med noe, og er dårlig på å rydde opp. Slenger fra seg bestikk, penner, matvarer på bordet slik at det smeller, stapper matvarer inn i frysen hulter til bulter og det samme i matskapet .

Blir veldig stresset hvis han får beskjed om å gjøre noe med en gang, har alltid dårlig tid og glemmer ting han skal ha med seg.

Veldig rastløs og det må alltid skje noe.

Er dette adhd?

 

Anonymkode: ef43b...5d2

Akkurat sånn er min. Han har adhd. 

Når han slenger matvarene inn i skapet virker han bare irritert og sur. Kjennes som om jeg hele tiden må gå på tå for han. 

Anonymkode: 67bfd...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Akkurat sånn er min. Han har adhd. 

Når han slenger matvarene inn i skapet virker han bare irritert og sur. Kjennes som om jeg hele tiden må gå på tå for han. 

Anonymkode: 67bfd...f0d

Henne slenge matvarer i skapet når han er sur, men gjør det også når han er i godt humør.

Han er en rotekopp og har problemer med å sette ting fint inn eller i system.

Han jobber mye med seg selv og har blitt bedre 

Anonymkode: ef43b...5d2

[Andro]

Vi med ADHD burde kommet med bruksanvisning for partneren En del ting har vi felles, men mye er variasjoner og grader.
Min X-mann hadde ingen forståelse av at jeg måtte holde på med noe annet for å se på tv f.eks. og ble stressa av at han trodde at jeg ikke fulgte med. Han skjønte heller ikke behov for kognitiv hvile, eller at jeg snakket om flere ting parallelt.
Vi har ofte en forsinket sanseoppfatning, og trenger å få et forvarsel om at vi blir snakket til. "Du, nå skal jeg spørre deg om noe..." og så avvente til du ser at du har kontakt. Er vi i hyperfokus, må du kanskje også ta på armen eller nå for å nå inn.
Å bli avbrutt i hyperfokus er nesten vold, fordi det gir en deilig mestringsfølelse å være så oppslukt av oppgaven. Dessuten tar det fryktelig lang tid for oss å komme igang igjen, så om vi blir snakket til i to minutter, så mister vi kanskje en halvtime med arbeid.
Når man når metningspunktet, og blir supersliten, så kan vi ikke skjerpe oss med konsentrasjon eller initiativ.
Initiativ, og det å komme igang, er generelt vanskelig. Det er den eksekutive funksjonen i hjernen som ikke virker. Vi tenker logisk, har en grei plan, og har bestemt oss, men blir likevel sittende passive.
Det hjelper at noen er sammen med oss for å holde farten og komme i siget. Såkalt bodydouble. Vi trenger ikke å drive med det samme heller, men det er likevel nyttig å ha noen i nærheten.
Det kan du bruke til å gjøre oppgavene hjemme enklere for kjæresten: Nå skal vi ta lørdagsvasken, jeg tar kjøkkenet, du tar badet, og så tar vi en kaffe etterpå. Dette er en vinneroppskrift. Å bare bli oppgitt over at det ikke kom igang mens samboeren er alene kan gjøre det enda mer vanskelig å komme seg igang.
Det hjelper også med tidspress. "Denne uka har vi ikke fått gjort det vi skulle i hagen. Skal vi se hvor mye vi får gjort på en time?" Oppdeling av oppgaver, og begrensing av tidsbruk er til stor hjelp i hverdagen. Ellers tenker man så komplekst at man blir lammet, fordi man ser alle oppgavene samtidig og får ikke bestemt seg hvilken som er viktigst å ta først. Vi liker mild ledelse, slik sett.
Vi mangler objektkonstans, og glemmer det vi ikke ser. Dersom det vi skal ha med ut ikke er ved ytterdøra er det ingen mulighet for at det blir med ut. Mangelen på objektkonstans gjør at vi kan glemme å gi nok god oppmerksomhet til dem vi bryr oss om. Paradoksalt er vi ekstra sårbare for manglende bekreftelser selv, og mange har RSD.

Folk med ADHD har ofte sansefølsomhet som lett gir overstimulering. Ofte vare for skarpt lys, sterke farger, høye lyder, masse vrimmel osv. Mange har også vansker med smak, konsistens, hudfølsomhet og den type ting. Det er tross alt en nevrologisk tilstand. Det fører også til at vi har dårlig varmeregulering, forsinket motoriske respons og litt dårlig balanse. Å gå borti ting, snuble, miste ting, vimse rundt i sirkler.. Det er veldig typisk.
Kan være greit å vite hvorfor vi ikke vil ha skarpt arbeidslys på kjøkkenet, ikke trives i store selskaper eller fikser merkelapper i klærne. Sånne ting kan gjøre fysisk vondt, og slite oss helt ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kjenner veldig igjen det at han feiltolker hver minste ting og blir fornærma ja! Ting tolkes i verste mening og blåses opp, hvorpå han svarer med at jeg må tenke over hvordan jeg sier ting.

Kjenner også igjen det at han er enten veldig på eller veldig av, og til tider mer opptatt av sosiallivet enn av meg/oss ja. Oftere mer interessert i det. Men han er veldig rastløs, klarer ikke lenge av gangen før han må ut.

Jeg har forstått at når han er «av» så er han overstimulert og trenger den roen for seg selv. Etter mange år sammen har vi funnet ut av det meste 

Anonymkode: 475f4...853

Ts her igjen, det er veldig bra dere har funnet ut av det meste, fordi dem elsker oss og setter pris på oss det er det ingen tvil om. 
er bare litt ekstra som følger med som ja, man må bruke tid på å selv forstå for å få det til å gå. 

det er godt å få bekreftelse på at flere har det sånn! 

Anonymkode: 8b040...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg tror at min partner har ubehandlet adhd, men han ser på det som en "gave" og føler seg spesiell.

Veldig svingende humør, raseriutbrudd, husker dårlig avtaler,roter med tidspunkt, er alltid trøtt tidlig på kvelden og er alltid trøtt om morgenen selv om han har sovet lenge, eller han styrer på utover natten med rydding, spilling av musikk og sover 3-5t før jobb.

Roter mye når han lager mat eller holder på med noe, og er dårlig på å rydde opp. Slenger fra seg bestikk, penner, matvarer på bordet slik at det smeller, stapper matvarer inn i frysen hulter til bulter og det samme i matskapet .

Blir veldig stresset hvis han får beskjed om å gjøre noe med en gang, har alltid dårlig tid og glemmer ting han skal ha med seg.

Veldig rastløs og det må alltid skje noe.

Er dette adhd?

 

Anonymkode: ef43b...5d2

Ts her igjen, kan høres sånn ut. 
Men kan jo være noe annet også hvis han ikke er diagnosert fra før.

får håpe han kan få hjelp til det og finne ut av det! 

Anonymkode: 8b040...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Akkurat sånn er min. Han har adhd. 

Når han slenger matvarene inn i skapet virker han bare irritert og sur. Kjennes som om jeg hele tiden må gå på tå for han. 

Anonymkode: 67bfd...f0d

da er det nok lurt å ta seg en prat med han!

hvis ikke det fungerer er det lurt å vurdere om dette forholdet er noe bra for deg, for selvom en har adhd skal det jo ikke gå over til at man skal være redd for å si i fra.

men om han er veldig uorganisert er det en liten bagatell i mine øyne, han kan rett og slett ikke noe for det fordi det er adhden som prater. 

prøv å ikke ta det personlig!

Anonymkode: 8b040...e1c

[AnonymBruker]

Andro skrev (24 minutter siden):

Vi med ADHD burde kommet med bruksanvisning for partneren En del ting har vi felles, men mye er variasjoner og grader.
Min X-mann hadde ingen forståelse av at jeg måtte holde på med noe annet for å se på tv f.eks. og ble stressa av at han trodde at jeg ikke fulgte med. Han skjønte heller ikke behov for kognitiv hvile, eller at jeg snakket om flere ting parallelt.
Vi har ofte en forsinket sanseoppfatning, og trenger å få et forvarsel om at vi blir snakket til. "Du, nå skal jeg spørre deg om noe..." og så avvente til du ser at du har kontakt. Er vi i hyperfokus, må du kanskje også ta på armen eller nå for å nå inn.
Å bli avbrutt i hyperfokus er nesten vold, fordi det gir en deilig mestringsfølelse å være så oppslukt av oppgaven. Dessuten tar det fryktelig lang tid for oss å komme igang igjen, så om vi blir snakket til i to minutter, så mister vi kanskje en halvtime med arbeid.
Når man når metningspunktet, og blir supersliten, så kan vi ikke skjerpe oss med konsentrasjon eller initiativ.
Initiativ, og det å komme igang, er generelt vanskelig. Det er den eksekutive funksjonen i hjernen som ikke virker. Vi tenker logisk, har en grei plan, og har bestemt oss, men blir likevel sittende passive.
Det hjelper at noen er sammen med oss for å holde farten og komme i siget. Såkalt bodydouble. Vi trenger ikke å drive med det samme heller, men det er likevel nyttig å ha noen i nærheten.
Det kan du bruke til å gjøre oppgavene hjemme enklere for kjæresten: Nå skal vi ta lørdagsvasken, jeg tar kjøkkenet, du tar badet, og så tar vi en kaffe etterpå. Dette er en vinneroppskrift. Å bare bli oppgitt over at det ikke kom igang mens samboeren er alene kan gjøre det enda mer vanskelig å komme seg igang.
Det hjelper også med tidspress. "Denne uka har vi ikke fått gjort det vi skulle i hagen. Skal vi se hvor mye vi får gjort på en time?" Oppdeling av oppgaver, og begrensing av tidsbruk er til stor hjelp i hverdagen. Ellers tenker man så komplekst at man blir lammet, fordi man ser alle oppgavene samtidig og får ikke bestemt seg hvilken som er viktigst å ta først. Vi liker mild ledelse, slik sett.
Vi mangler objektkonstans, og glemmer det vi ikke ser. Dersom det vi skal ha med ut ikke er ved ytterdøra er det ingen mulighet for at det blir med ut. Mangelen på objektkonstans gjør at vi kan glemme å gi nok god oppmerksomhet til dem vi bryr oss om. Paradoksalt er vi ekstra sårbare for manglende bekreftelser selv, og mange har RSD.

Folk med ADHD har ofte sansefølsomhet som lett gir overstimulering. Ofte vare for skarpt lys, sterke farger, høye lyder, masse vrimmel osv. Mange har også vansker med smak, konsistens, hudfølsomhet og den type ting. Det er tross alt en nevrologisk tilstand. Det fører også til at vi har dårlig varmeregulering, forsinket motoriske respons og litt dårlig balanse. Å gå borti ting, snuble, miste ting, vimse rundt i sirkler.. Det er veldig typisk.
Kan være greit å vite hvorfor vi ikke vil ha skarpt arbeidslys på kjøkkenet, ikke trives i store selskaper eller fikser merkelapper i klærne. Sånne ting kan gjøre fysisk vondt, og slite oss helt ut.

Ts her, dette var veldig godt forklart! Tusen takk! 
dette setter mye i perspektiv

Anonymkode: 8b040...e1c

[AnonymBruker]

Jeg har adhd og mannen burde fullføre en utredning..... Jeg er det praktiske hodet som ser for meg rom og tid, han er den som bare kjører på. Da blir det fort 6 prosjekter og ingenting blir fullført fra han sin side. Jeg setter ikke igang med noe hvis jeg ikke vet at jeg kan fullføre det innefor rimelighetens tid. Slike ting har skapt mye irritasjon og frustrasjon i årene som har gått for han har ikke ville høre på meg. 

Men han har lært seg nå

1. Ikke sett igang noe uten en plan

2. En ting om gangen og fullfør det. 

3. Skriv lister og ha en plan. 

Jeg er den som holder ting inni meg og kverna kjører hele tiden imens han skyter raskt fra hofta hvis det er noe. Blir han holdt ansvarlig for det han har sagt så kan han reagerer han ufint på det. Men her har han tildels lært at hvis han tenker litt over saken i noen dager, av og til 14 dager, så skjønner han det til slutt. Han har 1000 idéer, men er utslitt innen han har tenkt på 2 av de. Overganger eller endringer av planer tåler han svært dårlig og han får 2 valg. Deal with it eller finn på noe annet. Men han får ikke lov til å la den frustrasjonen gå utover oss andre i huset. 

Jeg tåler endringer i planene  godt, elsker spontane avtaler og liker at det skjer noe. Men når jeg har nedetid så vil jeg være alene. Jeg trenger å samle meg og jeg får overksudd av å være alene. En tur i skogen, se en serie alene, en kjøretur ect. Mine negativer sider er at jeg fort kan virke avvisende eller stille og jeg trekker meg tilbake. Men det er fordi jeg trenger å tenke på ting alene, planlegge alene eller bare være alene. Jeg orker ikke at alle skal ha en bit av meg hele døgnet. Ungene er helt greit, men når han er som han er så klarer jeg ikke se han sine behov. For mange år siden ble jeg raskere irriterende, svarte altfor kjapt og direkte på ting og ble jeg sur så var det ingen tvil om hva jeg ble. Men med årene som har gått og med barn først i rekka så har synet på ting og mye endret seg mentalt sett. 

Han sin nedetid er å gjøre ting alene som f.eks noe i garasjen. Det at han uforstyrret kan rydde, gjøre ferdig noe prosjekter eller fikse noe gjør at han føler mestring og han får samtidig ryddet vekk en forstyrrende tanke om noe han burde få gjort. 

Han vet han burde gjøre ferdig en utredning, men skylder på lite tid.... Sannheten er vel det at han klarer ikke å prioritere det eller undersøke mere om temaet. Det for han i alt annet med jobb, hus og hjem gjør at det et ikke plass. Synd! For jeg tror han og oss ville hatt det bedre om han hadde lært mer om seg selv, sitt reaksjonsmønster i ulike situasjoner og ikke minst, lært seg noen nøkler som er viktig. Ca annenhvert år går han på en smell. Møter den berømte veggen. Men han legger skyld på høyt arbeidspress og alt i familie as. Sannheten her, tror jeg, handler mer om at han ikke har kapasitet. Noe han burde hatt som en "frisk mann" i sin beste alder. Han klarer ikke alle rutiner rundt det å ha en familie, alt som vi og ungene skal, oppfølging ect. Han klarer ikke å huske en eneste fast aktivitet ungene skal iløpet av en uke eller klokkeslett selv om det har vært fast i flere år. Kort arbidsminne, dårlig hukommelse og lite orden. 

Jobben har han stålkontroll på.... 

Anonymkode: ea0ae...5ce