Til klarsynte; ang min største sorg

[AnonymBruker]

Min største sorg er at min søster har skjøvet meg unna. Hun har skapt større og større avstand gjennom flere år, mens jeg hele tiden har tatt initiativet til mer kontakt, uten hell. Jeg føler meg sviktet og utestengt, og det kjennes så ufattelig vondt. Jeg har tatt et steg tilbake, mer og mer det siste året, da det var så vondt å bli avvist gang på gang. Nå er kontakten høflig og overfladisk, og på et minimum. 
 

Kjære klarsynte: Får dere opp noe om denne relasjonen? Dette tømmer meg totalt for energi, noe jeg har svært lite av i utgangspunktet. Må jeg bare innse at slaget er tapt og jobbe med aksept? Eller ser dere håp om bedring i relasjonen med tiden? Ser hun selv hvor kaldt og uempatisk det er av henne å utestenge sin egen søster på denne måten? Bryr hun seg ikke om hva dette gjør med meg? Jeg har ikke gjort noe galt som kan ha utløst dette, så jeg føler det bare er meg og den jeg er, hun ikke orker😔

Takker for hjelp og innsikt fra dere intuitive/klarsynte❤️

Anonymkode: 4e67c...fda

[AnonymBruker]

Vær så snill, ikke foreta deg noe ut fra hva fremmede sitter og gjetter og fantaserer om.

Hør gjerne på andre menneskers tolkning av det du skriver, men ikke la deg lure til å tro på de som sier at de har magiske evner. Ingen kan vite noe om hva hun tenker annet enn fra din beskrivelse her.

Selv synes jeg det er vanskelig å gi noen råd uten mer kjennskap til dere, men ut fra hva du skriver høres det ikke ut som om hun er interessert i å ha et nært forhold til deg. Eller kanskje er hun bare veldig sliten og deprimert.

Anonymkode: 7e213...a57

[AnonymBruker]

Hva om du kan lete etter om det ikke bare er hos henne feilen med forholdet ligger, men at kanskje det også kan være noe ved deg HUN reagerer på også? Har du f.eks til vane å fortelle også henne at hun ikke behandler deg bra, klager du mye? Slikt kan være nok til at hun ikke orker. Jeg bare spør? Siden det sjeldent er kun en side av en sak. Det er din oppfatning og det er hennes oppfatning og det er stort sett alltid noe som kan gjøres annerledes, som fungerer bedre hvis et forhold er dårlig eller noen ikke ønsker å ha kontakt. Det ER ikke alltid så lurt å skylde alt på andre. Det kan være noe med deg som trigger også som du kanskje ikke ser.  Det må jo være noe hun ikke liker også. Hva kan det være?

Anonymkode: fc748...5bc

[tøydokka]

Jeg er ikke klarsynt bare så det er sagt. Men jeg jobber med mennesker og relasjoner.

Du skriver at du har lite energi i utgangspunktet. Er du syk på noen måte? Bruker du å snakke veldig mye om deg selv og din slitenhet og plager i kontakt med henne og andre familiemedlemmer? Er det sånn at hun kanskje har en veldig travel hverdag med jobb og barn, og kanskje er sliten viss du ringer for å prate om problemer og derfor avviser? Drikker du for mye? Har du fått økonomisk hjelp av foreldrene mens hun har jobbet og klart seg selv? Nå slenger jeg bare ut spørsmål, for du skriver ingenting om din rolle i denne relasjonen. Og da blir det sånn. 

Er det noe med din levemåte eller væremåte som du tenker kan være grunnen til at hun tar avstand til sin søster?

[AnonymBruker]

Kjære deg! ❤️

Jeg er en av de som har spådd deg tidligere om denne situasjonen. Jeg har sett at du stiller spørsmålet igjen og igjen til andre her også, og rådet er alltid at du må gi slipp på dette problemet. Din søster kan du ikke kontrollere, og det eneste som vil gjøre at du får klarhet i hvorfor ting er som det er, er hvis din søster er i stand til å forstå det selv og ønsker å kommunisere grunnene til deg. Det kan du ikke presse fram eller kontrollere.

Det du skal lære her, er å gi slipp på det som er utenfor din kontroll. Aksept av situasjonen, selv om det føles vanskelig. Det er ditt valg å la dette suge all kraft ut fra deg, og min klare følelse er at din usunne hangup på dette er en distraksjon fra å gå gjennom og gi slipp på dine egne problemer. Det du må gjøre nå, ut fra hva jeg kan se, er å trene deg opp til å gi slipp på det her. Hver gang det dukker opp i din bevissthet, må du ta et valg om å ikke gi det mer energi. For hver gang du klarer å lede tankene vekk fra dette, styrkes din evne til å gjøre det neste gang også. Du må slutte å pause ditt eget liv over denne situasjonen. Det er en slags unnskyldning til å ikke ta tak i de tingene du faktisk kan gjøre noe med.

 

Anonymkode: 5bd2f...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Takker for hjelp og innsikt fra dere intuitive/klarsynte❤️

Anonymkode: 4e67c...fda

Fekk du ikkje svar i din tidlegare tråd? 

Anonymkode: a5172...e05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjære deg! ❤️

Jeg er en av de som har spådd deg tidligere om denne situasjonen. Jeg har sett at du stiller spørsmålet igjen og igjen til andre her også, og rådet er alltid at du må gi slipp på dette problemet. Din søster kan du ikke kontrollere, og det eneste som vil gjøre at du får klarhet i hvorfor ting er som det er, er hvis din søster er i stand til å forstå det selv og ønsker å kommunisere grunnene til deg. Det kan du ikke presse fram eller kontrollere.

Det du skal lære her, er å gi slipp på det som er utenfor din kontroll. Aksept av situasjonen, selv om det føles vanskelig. Det er ditt valg å la dette suge all kraft ut fra deg, og min klare følelse er at din usunne hangup på dette er en distraksjon fra å gå gjennom og gi slipp på dine egne problemer. Det du må gjøre nå, ut fra hva jeg kan se, er å trene deg opp til å gi slipp på det her. Hver gang det dukker opp i din bevissthet, må du ta et valg om å ikke gi det mer energi. For hver gang du klarer å lede tankene vekk fra dette, styrkes din evne til å gjøre det neste gang også. Du må slutte å pause ditt eget liv over denne situasjonen. Det er en slags unnskyldning til å ikke ta tak i de tingene du faktisk kan gjøre noe med.

 

Anonymkode: 5bd2f...ebc

Ja, jeg har skrevet om dette temaet et par ganger tidligere også, det er ikke for å irritere dere, men ene og alene fordi jeg håper flere svar gir større klarhet og hjelp. Men jeg skal ikke ta opp dette her ikke flere ganger. 
 

Jeg har satt stor pris på hjelpen jeg har fått av deg og et par andre, og jeg jobber konstant med rådene jeg har fått. Det er nok et langtidsprosjekt dette, for selv om man rasjonelt sett vet at man må akspetere, så følger ikke hjertet og følelsene like fort etter. Jeg sitter med følelsen av å ha en stor betongblokk i brystet, en vond, mørk følelse av sorg jeg ikke får bort. Det er derfor jeg har skrevet flere ganger om det samme. 
 

Jeg sliter med å forholde meg til henne. Jeg har behov for å beskytte meg fra hennes avvisning. Men syns det er vanskelig når hun noen ganger tar kontakt med helt overfladiske sms’er, skal jeg da liksom bare sende smileys og svare pent? Alt av kontakt er på hennes premisser, og det er som sagt sjelden og overfladisk skriftlig kontakt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg er ikke en overfladisk person selv, og føler det er helt pyton å måtte svare overfladisk hyggelig til min egen søster, når jeg skulle ønske kontakten var en helt annen. Jeg har bare henne, bortsett fra en forelder som er godt oppi årene. Når hun går bort, har jeg bare meg selv, til tross for at jeg i alle år har gjort mitt beste for å ha et godt og nært forhold til min søster og mine tantebarn. Det er ikke bare å knipse med fingrene og akseptere at det har blitt som det har blitt.

Jeg takker igjen for hjelpen din, og beklager til dere alle for å tatt opp dette temaet flere ganger. Det skal ikke skje igjen.

Anonymkode: 4e67c...fda

[AnonymBruker]

Har hun alltid behandlet deg dårlig? Har hun alltid vært overfladisk, dvs det er vanskelig å snakke om dypere tema med henne? Har hun noengang gitt deg ros, skryt eller positive kommentarer som kommer fra hjertet? 

Jeg får opp en person som er veldig fokusert på seg selv og det er søsteren din. Du forstår ikke hva som har skjedd mellom dere. Jeg lurer på hvor lenge denne avvisningen har vært og hvor plutselig den kom. For søsteren din har nok alltid vært slik, og jeg får ikke inn at det har skjedd noe som utløste avvisningen. Men dette vet du best selv. 

Har du nettverk som kan erstatte en søster? Sorgen over at søsteren din er avvisende er ganske sterk og du får ikke ro før du får svar på hvorfor hun er slik. Men hvis hun har en form for narsissisme kan det aldri endres eller forklares. De er jo født sånn, bortsett fra de som blir slik pga dårlig barndom. Men jeg hadde spurt henne rett ut. Det at du ikke har gjort det sier meg at du er litt, redd henne? Når et forhold endres på en måte man ikke henger med på, er det helt naturlig å spørre den andre hva som har skjedd. 

Snakk med henne. Og så må du gi slipp en stund og roe deg ned. Gjør noe for selvtilliten din og utvid nettverket ditt. 

Anonymkode: a855c...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har hun alltid behandlet deg dårlig? Har hun alltid vært overfladisk, dvs det er vanskelig å snakke om dypere tema med henne? Har hun noengang gitt deg ros, skryt eller positive kommentarer som kommer fra hjertet? 

Jeg får opp en person som er veldig fokusert på seg selv og det er søsteren din. Du forstår ikke hva som har skjedd mellom dere. Jeg lurer på hvor lenge denne avvisningen har vært og hvor plutselig den kom. For søsteren din har nok alltid vært slik, og jeg får ikke inn at det har skjedd noe som utløste avvisningen. Men dette vet du best selv. 

Har du nettverk som kan erstatte en søster? Sorgen over at søsteren din er avvisende er ganske sterk og du får ikke ro før du får svar på hvorfor hun er slik. Men hvis hun har en form for narsissisme kan det aldri endres eller forklares. De er jo født sånn, bortsett fra de som blir slik pga dårlig barndom. Men jeg hadde spurt henne rett ut. Det at du ikke har gjort det sier meg at du er litt, redd henne? Når et forhold endres på en måte man ikke henger med på, er det helt naturlig å spørre den andre hva som har skjedd. 

Snakk med henne. Og så må du gi slipp en stund og roe deg ned. Gjør noe for selvtilliten din og utvid nettverket ditt. 

Anonymkode: a855c...fe1

Tusen takk for svaret ditt❤️ Hun har ikke alltid behandlet meg dårlig, jeg har følt en god kontakt tidligere, for mange år siden. Men hun har ikke kommet med så mange fine ord til meg, nei. Ikke at jeg har tenkt så mye over akkurat det, men du gjorde meg obs på dette nå. Lite positivt som har kommet fra hjertet. Og ja, hun har alltid vært litt vanskelig å snakke genuint med, fordi hun vet best, og blir fort fornærmet om man har ulikt synspunkt på ting. Så derfor valgte jeg tidlig å holde mine meninger for meg selv, for å unngå hennes drama. Det var  viktig for meg å opprettholde god kontakt, så jet valgte nok tidlig å forminske meg selv litt i møte med henne, for å holde husfreden.
 

Men dette med total avstand har kommet snikende, gjennom minst en 10-årets periode, kanskje lenger. Det begynte så forsiktig, med noen avvisninger her og der, og «regler» for når jeg kunne ringe eller komme på besøk. Jeg syns tidlig at det var mye rart å skulle forholde seg til der. Noen ganger lurte jeg på om det var mannen hennes som ikke ville ha meg der, for det var ikke mulig å ringe eller stikke innom i helger eller når han hadde ferie. Men jeg tror det er henne det kommer fra. Føler han også danser litt rundt hennes pipe. Hun er sjefen i forholdet, på en litt smygende måte. Nå føler jeg de begge har råttet seg litt sammen i den saken ang meg. Jeg vet de sitter og snakker stygt om «alle andre», om alle i hans familie, naboer osv, og nå har jeg havnet i samme «boks» som alle de andre de snakker stygt om og ikke liker. Hun er en god mamma som gjør alt i verden for barna sine, og den kjernefamilien har det godt sammen, er veldig åpne og snakker om alt, har jeg inntrykk av. Barna får også med seg alt de sier av negative ting om andre, så nå er jeg jo redd for at de skal endre synspunkt om meg også. De barna elsker jeg, jeg har vært der for dem hele veien, på ulike måter, og det er hjerteskjærende at vi nå ikke sees mer pga søsteren min.

Årsaken til at jeg ikke har spurt henne rett ut, er at hun for flere år siden gjorde det tydelig at hun ikke vil snakke om ting som opprører. Hun har nok med sitt, fikk jeg vite. Nå høres det ut som jeg er den som tok med drama til henne, men sånn var det ikke. Det som ofte hendte, var at hun reagerte negativt på noe jeg sa til enten henne eller barna, noe som ikke var noe å reagere på (det har jeg spurt andre venner om, og fått klar beskjed om at hun overreagerer noe voldsomt for ingenting. Igjen dreier det seg om at hun vet best, og alle andre tar feil). Når jeg da ville snakke om situasjoner som oppstod, ville jeg gjerne oppklare og snakke ut, men da fikk jeg stadig beskjed om at det gidder hun ikke. Derfor har jeg til slutt stoppet med å ta opp emosjonelle temaer, selv om jeg føler at det eneste rette er å snakke ut om det man føler og kjenner på til nære personer. Hun satt en stopper for det også.

Du nevner narsissisme, og jeg har faktisk under litt på om hun kan ha utviklet en narsissistisk personlighetsforstyrrelse over årene. Et eller annet må det jo være. 
 

Jeg hadde et stort nettverk tidlig i livet, men pga langvarig kronisk sykdom, har nettverket minket over årene. Jeg har noen få gode venner som jeg setter uendelig stor pris på, men de har sine egne utfordringer i tillegg til mann og barn, alle sammen. Så vi sees sjelden. Jeg håper jeg skal klare å utvide nettverket med tiden. Håper også å finne en kjæreste, det hadde endret mye. Kan jeg spørre om du ser en kjæreste for meg i årene som kommer?
 

Tusen takk til deg❤️

Anonymkode: 4e67c...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, jeg har skrevet om dette temaet et par ganger tidligere også, det er ikke for å irritere dere, men ene og alene fordi jeg håper flere svar gir større klarhet og hjelp. Men jeg skal ikke ta opp dette her ikke flere ganger. 
 

Jeg har satt stor pris på hjelpen jeg har fått av deg og et par andre, og jeg jobber konstant med rådene jeg har fått. Det er nok et langtidsprosjekt dette, for selv om man rasjonelt sett vet at man må akspetere, så følger ikke hjertet og følelsene like fort etter. Jeg sitter med følelsen av å ha en stor betongblokk i brystet, en vond, mørk følelse av sorg jeg ikke får bort. Det er derfor jeg har skrevet flere ganger om det samme. 
 

Jeg sliter med å forholde meg til henne. Jeg har behov for å beskytte meg fra hennes avvisning. Men syns det er vanskelig når hun noen ganger tar kontakt med helt overfladiske sms’er, skal jeg da liksom bare sende smileys og svare pent? Alt av kontakt er på hennes premisser, og det er som sagt sjelden og overfladisk skriftlig kontakt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg er ikke en overfladisk person selv, og føler det er helt pyton å måtte svare overfladisk hyggelig til min egen søster, når jeg skulle ønske kontakten var en helt annen. Jeg har bare henne, bortsett fra en forelder som er godt oppi årene. Når hun går bort, har jeg bare meg selv, til tross for at jeg i alle år har gjort mitt beste for å ha et godt og nært forhold til min søster og mine tantebarn. Det er ikke bare å knipse med fingrene og akseptere at det har blitt som det har blitt.

Jeg takker igjen for hjelpen din, og beklager til dere alle for å tatt opp dette temaet flere ganger. Det skal ikke skje igjen.

Anonymkode: 4e67c...fda

Jeg mente ikke det jeg skrev som en kritikk av at du søker hjelp til å forstå flere ganger altså, jeg bare prøvde å uttrykke meg tydelig. Jeg tror nemlig det er helt avgjørende for deg at du får til å legge dette fra deg. Du graver deg selv ned og mister kontakt med din egen kraft. Og det er helt forståelig at du ønsker svar på hva hun tenker og hvorfor hun gjør som hun gjør, men det eneste du kan gjøre er å forsøke å akseptere at det har du ikke tilgang til. Det er en forferdelig tøff sannhet. Jeg har selv erfaring med lignende, og den dagen jeg forstod med hele meg at jeg aldri vil kunne få forklaringene og unnskyldningen jeg så sårt ønska meg, begynte jeg å bli fri. 
 

Jeg tror ikke hun forstår hva hennes avvisning og måter å skrive meldinger på gjør med deg. Det kan kanskje minne litt om et slags kjærlighetshekt det du går gjennom? Vekselvis kald og varm, av og på med kontakt, når du ønsker veldig sterkt å ha et bånd med henne, kan sikkert trigge noen av de samme mekanismene i deg som det man vanligvis hører om at gjelder kjærlighetsforhold? At du tolker alle små tegn fra henne, forsøker å analysere situasjonen hele tiden, og lar hennes oppførsel gå altfor sterkt inn på deg, alt dette tyder på et slags hekt. Kanskje kan du lese litt om det? Sissel Gran har en god bok som handler om hekt, kanskje det kan gi deg en aha-opplevelse å lese den? 
 

Ønsker deg alt godt! ❤️

Anonymkode: 5bd2f...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja, jeg har skrevet om dette temaet et par ganger tidligere også, det er ikke for å irritere dere, men ene og alene fordi jeg håper flere svar gir større klarhet og hjelp. Men jeg skal ikke ta opp dette her ikke flere ganger. 
 

Jeg har satt stor pris på hjelpen jeg har fått av deg og et par andre, og jeg jobber konstant med rådene jeg har fått. Det er nok et langtidsprosjekt dette, for selv om man rasjonelt sett vet at man må akspetere, så følger ikke hjertet og følelsene like fort etter. Jeg sitter med følelsen av å ha en stor betongblokk i brystet, en vond, mørk følelse av sorg jeg ikke får bort. Det er derfor jeg har skrevet flere ganger om det samme. 
 

Jeg sliter med å forholde meg til henne. Jeg har behov for å beskytte meg fra hennes avvisning. Men syns det er vanskelig når hun noen ganger tar kontakt med helt overfladiske sms’er, skal jeg da liksom bare sende smileys og svare pent? Alt av kontakt er på hennes premisser, og det er som sagt sjelden og overfladisk skriftlig kontakt. Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg er ikke en overfladisk person selv, og føler det er helt pyton å måtte svare overfladisk hyggelig til min egen søster, når jeg skulle ønske kontakten var en helt annen. Jeg har bare henne, bortsett fra en forelder som er godt oppi årene. Når hun går bort, har jeg bare meg selv, til tross for at jeg i alle år har gjort mitt beste for å ha et godt og nært forhold til min søster og mine tantebarn. Det er ikke bare å knipse med fingrene og akseptere at det har blitt som det har blitt.

Jeg takker igjen for hjelpen din, og beklager til dere alle for å tatt opp dette temaet flere ganger. Det skal ikke skje igjen.

Anonymkode: 4e67c...fda

Håper ikke du er min søster. Det er jeg som har kutta ut kontakt med henne. Hun snakket dritt om meg, og i barndommen ble vi ofte sammenlignet. Når jeg har betrodd meg til henne, har hun brukt det mot meg. 

Null kontakt, unntaket er gravstell. Det har vi satt bort og betaler for. 

Jeg sa jeg håper du ikke er min søster, hun hånlo av kg en gang. Så hun er ikke her. Tvilsomt, men hva vet jeg. Hun var utspekulert allerede som barn, som femåring. 

Jeg ser hun er småbarnsmor, de har det ofte travlere enn vi.  Og om du bruker klage mye, så lager du en negativ stemning? Nei, jeg svarer bare ut i fra egenerfaring nå. Det er trist også for meg,  men blod er ikke tykkere enn vann. Og jeg makter ikke drama. 

Anonymkode: e895d...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg mente ikke det jeg skrev som en kritikk av at du søker hjelp til å forstå flere ganger altså, jeg bare prøvde å uttrykke meg tydelig. Jeg tror nemlig det er helt avgjørende for deg at du får til å legge dette fra deg. Du graver deg selv ned og mister kontakt med din egen kraft. Og det er helt forståelig at du ønsker svar på hva hun tenker og hvorfor hun gjør som hun gjør, men det eneste du kan gjøre er å forsøke å akseptere at det har du ikke tilgang til. Det er en forferdelig tøff sannhet. Jeg har selv erfaring med lignende, og den dagen jeg forstod med hele meg at jeg aldri vil kunne få forklaringene og unnskyldningen jeg så sårt ønska meg, begynte jeg å bli fri. 
 

Jeg tror ikke hun forstår hva hennes avvisning og måter å skrive meldinger på gjør med deg. Det kan kanskje minne litt om et slags kjærlighetshekt det du går gjennom? Vekselvis kald og varm, av og på med kontakt, når du ønsker veldig sterkt å ha et bånd med henne, kan sikkert trigge noen av de samme mekanismene i deg som det man vanligvis hører om at gjelder kjærlighetsforhold? At du tolker alle små tegn fra henne, forsøker å analysere situasjonen hele tiden, og lar hennes oppførsel gå altfor sterkt inn på deg, alt dette tyder på et slags hekt. Kanskje kan du lese litt om det? Sissel Gran har en god bok som handler om hekt, kanskje det kan gi deg en aha-opplevelse å lese den? 
 

Ønsker deg alt godt! ❤️

Anonymkode: 5bd2f...ebc

Tusen takk for engasjementet og hjelpen❤️ Veldig leit at du har en lignende erfaring. Men jeg skjønner hva du mener, at man ikke kan få en forklaring eller oppklaring før den andre velger det selv, på eget initiativ. Jeg skal jobbe mot å bli fri fra dette, sånn som du klarte å bli❤️
 

Det stemmer nok det du skriver om hekt, det er litt den samme følelsen, tror jeg. Bare at det ikke er meningen at man skal la søsken forsvinne ut av livet sitt, på samme måte som en man er forelsket i, men ikke kan få. Vekselvis kald/varm, ja det er akkurat sånn hun er, og det er det som er vanskelig å forholde seg til. Hun er mest kald da, og fraværende i lange tider, før hun plutselig kan skrive en hverdagslig melding med noen smil og hjerter, som om alt skulle være helt fint mellom oss. Jeg vil ikke være smålig, og jeg vil ikke være like kald som henne, jeg vil jo være meg selv, som har mye omtanke og kjærlighet for henne. Men jeg klarer ikke sku av/på på denne måten, og sliter med hvordan jeg skal svare når disse sjeldne meldingene tikker inn. Det føles falskt fra hennes side, også blir det falskt fra min side også, ikke like hjertelig som jeg alltid har vært, men høflig, forsiktig smilende. Orker ikke si noe som vekker misnøyen og fornærmelsen i henne. Skal jeg virkelig bare være falsk tilbake? Jeg er opptatt av å være genuin, derfor er dette så utfordrende.

Alt godt til deg også❤️

Anonymkode: 4e67c...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Håper ikke du er min søster. Det er jeg som har kutta ut kontakt med henne. Hun snakket dritt om meg, og i barndommen ble vi ofte sammenlignet. Når jeg har betrodd meg til henne, har hun brukt det mot meg. 

Null kontakt, unntaket er gravstell. Det har vi satt bort og betaler for. 

Jeg sa jeg håper du ikke er min søster, hun hånlo av kg en gang. Så hun er ikke her. Tvilsomt, men hva vet jeg. Hun var utspekulert allerede som barn, som femåring. 

Jeg ser hun er småbarnsmor, de har det ofte travlere enn vi.  Og om du bruker klage mye, så lager du en negativ stemning? Nei, jeg svarer bare ut i fra egenerfaring nå. Det er trist også for meg,  men blod er ikke tykkere enn vann. Og jeg makter ikke drama. 

Anonymkode: e895d...8da

Dette hørtes trist ut😔 Nei, jeg er ikke din søster, jeg baksnakker hverken min søster eller andre. Og nei, jeg snakker ikke mye om mine utfordringer med andre, jeg er mest av alt en lytter. Litt kan det selvsagt ha blitt, skrapt litt på overflaten iblant kanskje, men hun har vært den som har hatt mest behov for å prate. Trist dette, at vi har så dårlig kontakt med søsken, av ulike grunner❤️

Anonymkode: 4e67c...fda