Å ringes…

[AnonymBruker]

Jeg syns det er slitsomt at spørsmålet om å ringes kommer så raskt opp i nettdatingen. Gjerne allerede på dag nr. 2. jeg blir stressa av å prate i telefonen, redd det blir kleint, og det blir fort masete. Skjønner at vi skal komme til det punktet, men det må gå an å gi det litt tid…. Eller?

Anonymkode: acfeb...d9c

[norw]

Det kan være ganske ødeleggende. Vet ikke hvorfor noen er så ivrige på det og villige til å risikere at alt går i vasken på et tidlig tidspunkt. Bedre å skrive og treffes. Heldigvis bare opplevd sånt med én dame, som var ganske intens. Vi matchet og da ville hun ha videosamtale nesten med en gang, selv om det var søndag, slaskedag og jeg hadde ikke dusja engang. Møttes den søndagen. På mandagen måtte jeg avslutte hele greia. Etter å ha snakket med henne i et par timer (!) prøvde jeg å avslutte samtalen, men hun mente at vi skulle fortsette, snakke i flere timer til.

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke det var et stort problem, og har kun opplevd et par slike, som ville ha samtale eller video, på første dag. 

Jeg tror det er forskjellige årsaker. Noen er ikke skriftlig sterke, eller liker ikke chat som kommunikasjon.  Andre bruker det i stedet for et raskt møte, for å sjekke kjemien. Noen ganger er det kjekt å bare få det avgjort, før man bruker lang tid på å bli kjent. 

Jeg liker ikke å ringe, men det var et tilfelle det kunne vært avgjørende. På første date, fant jeg ut at dialekt og stemmeleie, var helt turn off. Jeg sa takk og farvel etter daten, som jeg godt kunne ha unngått. 

Anonymkode: b2f0f...9d8

[AnonymBruker]

Man lærer å kjenne hverandre mye bedre under en telefonsamtale enn bare tekst.

Anonymkode: c7cec...5fa

[norw]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man lærer å kjenne hverandre mye bedre under en telefonsamtale enn bare tekst.

Anonymkode: c7cec...5fa

Men samtidig risikerer man å ødelegge alt sammen før man har rukket å bli kjent.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man lærer å kjenne hverandre mye bedre under en telefonsamtale enn bare tekst.

Anonymkode: c7cec...5fa

Slik snakker en prater. Skrivende personer, vil ikke være enig med deg. Enkelte ting i personens væremåte og reaksjoner, kommer fort fram i en samtale, men å bli mye bedre kjent, nei. 

Anonymkode: b2f0f...9d8

[AnonymBruker]

norw skrev (2 minutter siden):

Men samtidig risikerer man å ødelegge alt sammen før man har rukket å bli kjent.

Hvorfor det? Poenget med en telefonsamtale er jo å bli bedre kjent før et evt treff.

Anonymkode: c7cec...5fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slik snakker en prater. Skrivende personer, vil ikke være enig med deg. Enkelte ting i personens væremåte og reaksjoner, kommer fort fram i en samtale, men å bli mye bedre kjent, nei. 

Anonymkode: b2f0f...9d8

Uenig. Jeg kan godt ha lange skriftlige dialoger, men det er først ved en samtale at emosjoner, humor, etc trer tydelig frem.

Anonymkode: c7cec...5fa

[norw]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor det? Poenget med en telefonsamtale er jo å bli bedre kjent før et evt treff.

Anonymkode: c7cec...5fa

Fordi det kan gå i stå, som man kan unngå om man heller treffes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Uenig. Jeg kan godt ha lange skriftlige dialoger, men det er først ved en samtale at emosjoner, humor, etc trer tydelig frem.

Anonymkode: c7cec...5fa

Jeg skjønner ikke hva du er uenig i? Du synes din metode er fortreffelig, andre synes sin metode virker best. Noen må se filmen, andre vil lese boka, og noen helst begge deler. 

Anonymkode: b2f0f...9d8

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker en telefonsamtale eller videosamtale fremfor evig chatting. Enkel og kjapp måte å finne litt mer ut om det er noe kjemi på, istedet for å møte opp på date og mulig kaste bort dyrebar tid. Man får mer inntrykk av en person via stemme, ansiktsutrykk, mimikk, kommunikative evner etc ved å snakke på video/telefon fremfor å skrive. Det gjør det også litt lettere å treffes første gang, synes jeg, da man allerede på et vis er forbi det første «hei» og har sett/hørt hverandre. 

Jeg har mer enn en gang vært på date uten annet enn å skrive først, og oppdaget at det var menn med null kommunikative evner; som nærmest er en helt annen person enn de er skriftlig. Og det er helt greit at noen ganger er det lettere å uttrykke seg skriftlig, men det er jo tross alt in person man skal være sammen med vedkommende. 
 

Man behøver jo ikke ha tlf/videochat etter 5 minutter eller samme dag man matcher da, det blir for intenst. Greit å vite litt om vedkommende før jeg evt ønsker dette. 

Anonymkode: 7eb93...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hva du er uenig i? Du synes din metode er fortreffelig, andre synes sin metode virker best. Noen må se filmen, andre vil lese boka, og noen helst begge deler. 

Anonymkode: b2f0f...9d8

Poenget er at mange aspekter ved en person vil aldri komme frem ved en skriftlig samtale. Jeg har erfart, som personen over meg også nevner, at en person man møter etter kun teksting/chatting overhodet ikke har vært som jeg har forestilt meg. En telefonsamtale gir et langt riktigere inntrykk av den man treffer i virkeligheten.

Anonymkode: c7cec...5fa

[Loonsta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg syns det er slitsomt at spørsmålet om å ringes kommer så raskt opp i nettdatingen. Gjerne allerede på dag nr. 2. jeg blir stressa av å prate i telefonen, redd det blir kleint, og det blir fort masete. Skjønner at vi skal komme til det punktet, men det må gå an å gi det litt tid…. Eller?

Anonymkode: acfeb...d9c

Jeg ville aldri ha gitt ut telefonnummeret mitt så tidlig i prosessen - det har jeg heller aldri blitt spurt om.
Om jeg gir ut tlfnr mitt, gir jeg jo et totalt fremmed menneske også kunnskapen om hvor jeg bor, siden jeg, og de aller fleste vil jeg tro, er oppført i telefonkatalogen.

[exictence]

Jeg synes det er veldig greit å ringe ganske så snart. Hyggeligere, og lettere å bli kjent over telefon. Liker å møtes ganske hurtig og.

 

[exictence]

Loonsta skrev (3 minutter siden):

Jeg ville aldri ha gitt ut telefonnummeret mitt så tidlig i prosessen - det har jeg heller aldri blitt spurt om.
Om jeg gir ut tlfnr mitt, gir jeg jo et totalt fremmed menneske også kunnskapen om hvor jeg bor, siden jeg, og de aller fleste vil jeg tro, er oppført i telefonkatalogen.

Har egentlig aldri fryktet å gi tlf nr mitt til ganske fremmede. Et tlf nr og en adresse kan de vel alltid få tak i. Hvorfor skulle et være farlig?

[Andro]

Jeg liker egentlig ikke så godt å snakke i telefon, og i alle fall ikke med folk jeg ikke kjenner.
Saklige telefoner på jobben er greit. Lange telefoner med kjæresten er nydelig, men å ha lange privatsamtaler med fremmede kjennes ofte påtrengende inntil vi har blitt bedre kjent. Å skrive til hverandre gir mer distanse, og bedre tid. Det er ganske mye jeg vil ha kartlagt om folk før jeg slipper dem over neste terskel - eller avviser dem.
Å ta en telefon for å avklare ting og få en liten følelse med folks væremåte innen man treffes; det kan jeg skjønne behov for. Jeg kan ikke skjønne at det haster.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Poenget er at mange aspekter ved en person vil aldri komme frem ved en skriftlig samtale. Jeg har erfart, som personen over meg også nevner, at en person man møter etter kun teksting/chatting overhodet ikke har vært som jeg har forestilt meg. En telefonsamtale gir et langt riktigere inntrykk av den man treffer i virkeligheten.

Anonymkode: c7cec...5fa

Hva med de som ikke takler telefonsamtaler og fremstår som nærmest evneveike over telefon? Jeg er sånn, da jeg hater å snakke i telefonen. Jeg føler ikke at jeg klarer å kommunisere spesielt godt over telefon. Enten blir jeg helt tom for ord og sier omtrent bare ja, nei og mhm, eller så finner jeg aldri ut når det er min tur å snakke og ender opp med å avbryte den andre. Eller så blir jeg så opptatt av hva jeg skal si at jeg ikke får med meg det den andre sier. Og så synes jeg det er vanskelig å vite hvem som skal si hadet.

Jeg elsker skriftlig kommunikasjon på alle områder i livet, for da kan jeg tenke meg om. Når jeg først skal snakke med folk, vil jeg treffe dem face to face. Å snakke i telefonen er absolutt siste utvei for min del, og jeg gidder ikke ha lengre samtaler på telefonen. Telefon er til for å gi korte beskjeder, ikke for å ha en lengre, dypere samtale med folk.

Anonymkode: ae24e...4cf

[AnonymBruker]

Jeg unngår telefonsamtaler fordi jeg synes lett det blir kleint. Å snakke på telefon med en man aldri har møtt føles ikke riktig for meg. I noen tilfeller har noen begynt med sexprat når jeg har hatt telefoner med noen fra datingsider. Dessuten føler jeg at det er utrygt, for da oppgir jeg samtidig navn og adresse. En jeg snakket med på telefon en gang ble helt rasende når jeg avviste han, og sendte mange truende sms'er til meg. Jeg ble livredd, og visste jo at han lett kunne finne min adresse når han hadde mitt telefonnummer. Etter det har jeg aldri ringt eller gitt ut telefonnummer til noen jeg ikke har møtt og blitt mer kjent med først. 

Anonymkode: 800b8...ba2

[AnonymBruker]

norw skrev (10 timer siden):

Men samtidig risikerer man å ødelegge alt sammen før man har rukket å bli kjent.

Men da er det jo neppe telefonsamtalen som ødelegger, men det faktum at man ikke passer sammen? Synes det er bedre å avdekke dette med en gang i stedet for å måtte sette av tid til å treffe en date som uansett er uaktuell.

Anonymkode: eaabf...368

[norw]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da er det jo neppe telefonsamtalen som ødelegger, men det faktum at man ikke passer sammen? Synes det er bedre å avdekke dette med en gang i stedet for å måtte sette av tid til å treffe en date som uansett er uaktuell.

Anonymkode: eaabf...368

Ikke nødvendigvis. Det kunne gått fint på date, ansikt til ansikt, og på en date kan man gjøre noe som ikke krever at man snakker hele tiden. For meg fremstår det å skulle ringe som en nybegynnerfeil, men det kan jo gå bra om begge er komfortable med det.