AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #21 Skrevet 18. april 2023 spisefortyrrelse er en komplisert sykdom med mye psykisk utrygghet underliggende. Det en ser er bare toppen av isberget. en må grave i det under. Med hjelp. Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #22 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): men ja jeg skammet meg også... Så jeg forstår. Det jeg sier er at du trenger ikke det for du kan ikke noe for det Anonymkode: 3e7ff...791 Jeg skal prøve å ikke skamme meg så mye. Forstår ikke hvordan man skal komme seg ut av dette på riktig måte. Psykologen min anbefalte meg å gå til en som kan mer om dette, men så tenker jeg hvordan skal en hjelpe meg om jeg på en måte ikke «vil» bli frisk. Føler den eneste som kan hjelpe er meg selv og denne «sykdommen» styrer livet mitt på en måte..😔 Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #23 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Det hjelper litt med barnefar, men samtidig ikke. Føler ikke familien hans eller min hjelper da de ikke forstår det eller møter meg på riktig måte.. Det hjelper litt å ha han lille å dulle med, samtidig som det også gjør at jeg lager unnskyldinger for å ikke spise.. ts Anonymkode: 2020d...57f Hvor gammel er babyen? Jeg kan faktisk forstå familiene deres, dere valgte selv å få barn i denne situasjonen - de skal ikke måtte avlaste to nybakte foreldre. Dere er vel voksne, og slik er det faktisk i voksenlivet uavhengig hvor syk man er. Dere er tross alt to stykker. Håper du er ærlig med psykologen din så du kan få mest mulig hjelp, evt bli henvist til spesialist. Barnet ditt trenger en oppegående og velfungerende mor. Anonymkode: b1aff...fad 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #24 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg skal prøve å ikke skamme meg så mye. Forstår ikke hvordan man skal komme seg ut av dette på riktig måte. Psykologen min anbefalte meg å gå til en som kan mer om dette, men så tenker jeg hvordan skal en hjelpe meg om jeg på en måte ikke «vil» bli frisk. Føler den eneste som kan hjelpe er meg selv og denne «sykdommen» styrer livet mitt på en måte..😔 Anonymkode: 2020d...57f det virker som det er maten og vekta som er greia for det er alt en kan tenke på. Men det handler om å måtte ha det å lene seg på for å klare stå. Du er vant til denne måten. Du kan den. det er vanlig å være usikker på om en vil bli frisk for en vet dette funker på ett vis. Ja snakk med noen som kan mer. De vil i tilfelle også forstå noe om dette Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #25 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvor gammel er babyen? Jeg kan faktisk forstå familiene deres, dere valgte selv å få barn i denne situasjonen - de skal ikke måtte avlaste to nybakte foreldre. Dere er vel voksne, og slik er det faktisk i voksenlivet uavhengig hvor syk man er. Dere er tross alt to stykker. Håper du er ærlig med psykologen din så du kan få mest mulig hjelp, evt bli henvist til spesialist. Barnet ditt trenger en oppegående og velfungerende mor. Anonymkode: b1aff...fad Babyen vår er 3 måneder gammel. Jeg mener absolutt ikke at våres familier skal måtte avlaste på noen som helst måte, jeg vil heller ha han med meg enn dem. Mente at de ikke forstår spiseforstyrrelsen min og hvordan det er for meg, så jeg ville aldri latt dem avlaste. Selvom jeg til tider vil tro at de nesten hadde hatt lyst til å ha han der hele tiden. Hadde fødselsdepresjon, men fikk heldigvis hjelp fort nok til at det har gått bra og da hjalp de til mye. De ba oss komme hele tiden, og sa at de skulle hjelpe til så mye de kunne. Det har vel vært mer meg som satt ned foten og ville være den som tok vare på han. ts Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #26 Skrevet 18. april 2023 og det er ikke en "sykdom". Det er en meget alvorlig og komplisert lidelse du ha pådratt deg. Dette er ikke ne enkel ting som du burde ha klart å fikse selv. Alle som jobber med psyke vet : dette er heavy shit. Ikke noe "ta seg samme" diagnose Anonymkode: 3e7ff...791 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #27 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): det virker som det er maten og vekta som er greia for det er alt en kan tenke på. Men det handler om å måtte ha det å lene seg på for å klare stå. Du er vant til denne måten. Du kan den. det er vanlig å være usikker på om en vil bli frisk for en vet dette funker på ett vis. Ja snakk med noen som kan mer. De vil i tilfelle også forstå noe om dette Anonymkode: 3e7ff...791 Jeg har aldri snakket med noen som forstår meg så godt som det du gjør. Aner ikke hvem du er, men bare det å vite og se at det er noen som forstår det akkurat som det er, og som ikke får meg til å skamme meg over dette, det hjelper litt. Blir kanskje ikke frisk, men det er så godt å bli hørt og møtt sånn som jeg skulle ønske andre jeg har pratet om dette med møtte meg Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #28 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg har aldri snakket med noen som forstår meg så godt som det du gjør. Aner ikke hvem du er, men bare det å vite og se at det er noen som forstår det akkurat som det er, og som ikke får meg til å skamme meg over dette, det hjelper litt. Blir kanskje ikke frisk, men det er så godt å bli hørt og møtt sånn som jeg skulle ønske andre jeg har pratet om dette med møtte meg Anonymkode: 2020d...57f Det betyr mye for meg du sier dette til meg. Min bakgrunn er at jeg selv har vært veldig syk , 15 år, anoreksia og overspising og nå er frisk. Eller det jeg kaller : frisk nok. Det betyr jeg tillater være litt rar i matveien men tenker lite på mat i hverdagen og er lykkelig og lært hvorfor jeg ble syk. Jeg håper du møter noen som hjelper deg se deg selv med ett kjærlig blikk Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #29 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det betyr mye for meg du sier dette til meg. Min bakgrunn er at jeg selv har vært veldig syk , 15 år, anoreksia og overspising og nå er frisk. Eller det jeg kaller : frisk nok. Det betyr jeg tillater være litt rar i matveien men tenker lite på mat i hverdagen og er lykkelig og lært hvorfor jeg ble syk. Jeg håper du møter noen som hjelper deg se deg selv med ett kjærlig blikk Anonymkode: 3e7ff...791 ja he he når jeg sier lykkelig: livet skjer.. men jeg kan stå uten å støtte meg til mat eller ikke mat, hele tiden og det har blitt lykke for meg Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #30 Skrevet 18. april 2023 Kjære deg. Du kan dø. Dø fra barnet ditt. Du må ha seriøs hjelp NÅ. Anonymkode: f179b...eb0 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #31 Skrevet 18. april 2023 og du.. tilgi deg for at du trenger sykdommen. Få hjelp til å bli sterkere psykisk. Så vil antagelig sykdommen også letne mer Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #32 Skrevet 18. april 2023 Men må si 300 kcal er veeeldig lite.. Jeg håper du tar vare på deg også fysisk. om du ikke klarer.. ingen vil miste deg. Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #33 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Det betyr mye for meg du sier dette til meg. Min bakgrunn er at jeg selv har vært veldig syk , 15 år, anoreksia og overspising og nå er frisk. Eller det jeg kaller : frisk nok. Det betyr jeg tillater være litt rar i matveien men tenker lite på mat i hverdagen og er lykkelig og lært hvorfor jeg ble syk. Jeg håper du møter noen som hjelper deg se deg selv med ett kjærlig blikk Anonymkode: 3e7ff...791 Mitt mål er å en dag komme meg dit du er, uansett hvor mye jobbing og tid det tar. En dag skal jeg klare det jeg også. Det er det eneste jeg ønsker, å ikke la maten og vekten «styre» livet mitt Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #34 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Men må si 300 kcal er veeeldig lite.. Jeg håper du tar vare på deg også fysisk. om du ikke klarer.. ingen vil miste deg. Anonymkode: 3e7ff...791 Vil ikke at barnet mitt skal vokse opp uten en mor heller, det er det jeg syntes er skummelt med dette og derfor jeg skulle ønske jeg kunne bli frisk selvom en del av meg ikke vil bli frisk. Det er skummelt å skulle prøve ut noe annet, som for eksempel trene og få i seg mer. Det er hard jobbing og forbinder mat med noe som ikke er bra for kroppen, selvom jeg vet at det er viktig med mat for å overleve. Det er det som gjør det så vanskelig Ser videoer daglig av folk som trener, spiser godt og variert, og som er fornøyde med kroppene sine. Skulle ønske jeg klarte å tenke sånn Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #35 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Mitt mål er å en dag komme meg dit du er, uansett hvor mye jobbing og tid det tar. En dag skal jeg klare det jeg også. Det er det eneste jeg ønsker, å ikke la maten og vekten «styre» livet mitt Anonymkode: 2020d...57f fant ut at her hjalp det styrke meg selv psykisk generelt. Snakke om andre ting i terapien, gro og vokse som menneske. Så slapp spiseforstyrrelsen taket. Jeg trengte den ikke mer. Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #36 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Vil ikke at barnet mitt skal vokse opp uten en mor heller, det er det jeg syntes er skummelt med dette og derfor jeg skulle ønske jeg kunne bli frisk selvom en del av meg ikke vil bli frisk. Det er skummelt å skulle prøve ut noe annet, som for eksempel trene og få i seg mer. Det er hard jobbing og forbinder mat med noe som ikke er bra for kroppen, selvom jeg vet at det er viktig med mat for å overleve. Det er det som gjør det så vanskelig Ser videoer daglig av folk som trener, spiser godt og variert, og som er fornøyde med kroppene sine. Skulle ønske jeg klarte å tenke sånn Anonymkode: 2020d...57f uff jeg vet.. Igjen så tror jeg, så lenge du får i deg så at du ikke ødlegger kroppen din at du skal prøve å jobbe med andre psykiske ting en forholdet til maten hele tiden. Den er du nok opptatt av. selvtillit, sette grenser, gi deg selv omsorg. det er mye å ta av og jobbe med ofte. Men om du får i deg så lite og det skader deg må du vurdere om du kan ta vare på deg selv alene.. og trenger tettere oppfølging ang ernæring. Jeg vet du ikke vil dette. men det handler ikke om at jeg tror det vil gjøre deg friskere... men holde deg i live.. så du kan jobbe med tingene i psyken som gjør at du trenger spisefortyrrelsen Anonymkode: 3e7ff...791 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #37 Skrevet 18. april 2023 Det du beskriver er klassisk, og ikke noe du trenger å føle skam over. Det at spiseforstyrrelse er en veldig godt kjent og beskrevet sykdom er jo også fordi det desverre er relativt vanlig. At dette blomstrer opp nå er heller ikke rart - kroppen din har jo nettopp gått gjennom en enorm forandring. Prøv å jobb med skamfølelsene dine - en spiseforstyrrelse ernærer seg på skam. Jeg gikk til behandling hos RASP på Ullevål, og fikk kjempegod hjelp. Jeg trodde ikke at jeg var syk nok til å fortjene behandling der, men de var soleklare på at det var jeg absolutt. Så hva med å la noen andre ta vurderingen for deg? Og jeg tror ikke du skal bekymre deg for barnevernet. At du oppsøker hjelp er jo nettopp et tegn på at du tar ansvar, dessuten har babyen en støttende pappa også. Kan du høre med legen om en henvisning til behandling mot SF? I mellomtiden, her er to bøker som jeg synes var til god hjelp under og etter behandling: 1. Overcomming Binge Eating (Dr. Fairburn). Denne boka brukte de i behandlingen for min spiseforstyrrelse. Den handler mye om mønsteret hvor man er restriktiv med mat og deretter skeier ut, men også veldig mye av det som er generelt, slik som tanker om kropp, mat-regler og svart-hvitt-tenking. Anbefaler denne på det varmeste. 2. Intuitive Eating (Tribole & Resch). Denne boka leste jeg etter behandlingen, og var veldig nyttig som et verktøy for å få et avslappet forhold til mat. Under behandling ble jeg utfordret til å ikke se meg selv i speilet mer, slutte å "sjekke kroppen", unngå SoMe om vekt og mat, veie meg maks en gang i uka, spise faste måltider av en viss størrelse og i tillegg hele veien utfordre tankemønsteret mitt. Det var supertøft, og absolutt ikke bare en liten puslesykdom som man lett kan jobbe seg ut av på egen hånd. Det er vel den psykiske lidelsen med høyest dødelighet? Anonymkode: 1bcf9...a9f 2
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #38 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): uff jeg vet.. Igjen så tror jeg, så lenge du får i deg så at du ikke ødlegger kroppen din at du skal prøve å jobbe med andre psykiske ting en forholdet til maten hele tiden. Den er du nok opptatt av. selvtillit, sette grenser, gi deg selv omsorg. det er mye å ta av og jobbe med ofte. Men om du får i deg så lite og det skader deg må du vurdere om du kan ta vare på deg selv alene.. og trenger tettere oppfølging ang ernæring. Jeg vet du ikke vil dette. men det handler ikke om at jeg tror det vil gjøre deg friskere... men holde deg i live.. så du kan jobbe med tingene i psyken som gjør at du trenger spisefortyrrelsen Anonymkode: 3e7ff...791 ville bare nevne dette. Så du ikke tar på alvor om fysikken sier fra den sliter. Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #39 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): ville bare nevne dette. Så du ikke tar på alvor om fysikken sier fra den sliter. Anonymkode: 3e7ff...791 så du tar på alvor.. selvsagt mente jeg. Anonymkode: 3e7ff...791
Perelandra Skrevet 18. april 2023 #40 Skrevet 18. april 2023 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Med vennlig hilsen Perelandra, mod. 1
Fremhevede innlegg