AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #1 Skrevet 18. april 2023 Før jeg ble gravid slet jeg med anoreksi. Ble gravid og startet med overspising (noe jeg har slitt med før også). Nå etter fødsel er det eneste jeg tenker på å komme meg tilbake til der jeg var før jeg ble gravid. Veide 50 før og nå etter ligger jeg på 66. Jeg føler jeg blir helt gal, fordi jeg vil ikke ha disse tankene, men jeg spiser ikke mer enn 300 kalorier i løpet av en dag, trener masse og vekten rikker seg ikke. Jeg er på et punkt hvor jeg vurderer å ikke spise bare for å komme meg ned. Noen andre som kan kjenne seg igjen og har noen gode råd/erfaringer å komme med? Trodde ikke jeg skulle tenke så mye på dette etter fødsel, men det er nesten alt jeg tenker på Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #2 Skrevet 18. april 2023 Du trenger hjelp. Vær så snill å ta kontakt med noen! ❤️ Dette er ikke bra. Tråden kommer til å bli stengt pga. du nevner ekstremt lavt antall kalorier. Anonymkode: 1e4e0...08f 6 1 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #3 Skrevet 18. april 2023 TS her går til psykolog for dette, men det hjelper ikke da jeg føler jeg er så dypt inn i dette:( forstår at tråden blir stengt, var kanskje litt dumt av meg å poste det her, bare føler meg så alene om dette og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hvordan jeg skal endre tankegangen min.. AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Du trenger hjelp. Vær så snill å ta kontakt med noen! ❤️ Dette er ikke bra. Tråden kommer til å bli stengt pga. du nevner ekstremt lavt antall kalorier. Anonymkode: 1e4e0...08f Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #4 Skrevet 18. april 2023 Ammer du forresten? Uansett, kroppen trenger mye næring for å bygge seg opp igjen etter svangerskapet. Faktisk like stort om ikke høyere næringsbehov nå som i svangerskapet. Kroppens lager av næringsstoffer må bygges opp igjen, vev og muskler skal restituere seg. Kan det hjelpe deg å ramme det inn slik i stedet? At kroppen din faktisk trenger næring, ro og sunn aktivitet for å bygge seg opp og bli sterk. Ikke å bli tynn ASAP, men å gradvis rehabiliteres. Anonymkode: 1e4e0...08f 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #5 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): TS her går til psykolog for dette, men det hjelper ikke da jeg føler jeg er så dypt inn i dette:( forstår at tråden blir stengt, var kanskje litt dumt av meg å poste det her, bare føler meg så alene om dette og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hvordan jeg skal endre tankegangen min.. Anonymkode: 2020d...57f Skjønner. Det er forferdelig ensomt og skambelagt å ha det sånn Det er store forandringer i kroppen, ikke rart om man blir litt forstyrret av det selv hvis man ikke har slitt med sånne tanker tidligere. Anonymkode: 1e4e0...08f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #6 Skrevet 18. april 2023 hatt anoreksi ett helvete. stor klem. prøv å ta vare på deg og tilgi deg selv for at du er syk Anonymkode: 3e7ff...791
AprilLudgate Skrevet 18. april 2023 #7 Skrevet 18. april 2023 Nå er du jo alvorlig syk, så jeg tenker du bør få en hastetime hos fastlegen og hastehenvisning til DPS. Det er ikke helt uvanlig at SF trigges ifbm graviditet/barseltid. AnonymBruker skrev (5 minutter siden): TS her går til psykolog for dette, men det hjelper ikke da jeg føler jeg er så dypt inn i dette:( forstår at tråden blir stengt, var kanskje litt dumt av meg å poste det her, bare føler meg så alene om dette og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hvordan jeg skal endre tankegangen min.. Anonymkode: 2020d...57f Du bør også vurdere innleggelse eller dagtilbud sammen med barnet om mulig? Du er veldig syk nå, og prioriteres når du har et lite barn. Er du alene med barnet? 1 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #8 Skrevet 18. april 2023 en holder seg fast i en vekt for å ikke bli gal. Slik er det. Men jeg håper du kan finne noe trygghet i noe annet også. Men ikke vær slem med deg for at du trenger anoreksien for å være trygg Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #9 Skrevet 18. april 2023 Si til psykologen om du trenger tettere oppfølging Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #10 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ammer du forresten? Uansett, kroppen trenger mye næring for å bygge seg opp igjen etter svangerskapet. Faktisk like stort om ikke høyere næringsbehov nå som i svangerskapet. Kroppens lager av næringsstoffer må bygges opp igjen, vev og muskler skal restituere seg. Kan det hjelpe deg å ramme det inn slik i stedet? At kroppen din faktisk trenger næring, ro og sunn aktivitet for å bygge seg opp og bli sterk. Ikke å bli tynn ASAP, men å gradvis rehabiliteres. Anonymkode: 1e4e0...08f Nei jeg ammer ikke, da jeg ikke produserer nok melk. Prøver virkelig å se på det sånn som du sier, og tenke på hvor fantastisk kroppen min har vært, er, som har født et lite menneske og kommet seg igjennom det. Bare klarer ikke se bort i fra hvordan jeg var før jeg ble gravid. Jeg kjenner meg så frustrert, da jeg heller vil være sunn og sterk, trene og være fornøyd med meg selv, min egen kropp. Ikke tenke at jeg må tilbake til hvordan kroppen var før.. Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #11 Skrevet 18. april 2023 Du er ikke slem feit eller stygg men syk. Stor stor klem Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #12 Skrevet 18. april 2023 AprilLudgate skrev (2 minutter siden): Nå er du jo alvorlig syk, så jeg tenker du bør få en hastetime hos fastlegen og hastehenvisning til DPS. Det er ikke helt uvanlig at SF trigges ifbm graviditet/barseltid. Du bør også vurdere innleggelse eller dagtilbud sammen med barnet om mulig? Du er veldig syk nå, og prioriteres når du har et lite barn. Er du alene med barnet? Jeg har heldigvis barnefar med meg, som både støtter meg og vet om dette. Vil bare ikke at barnevernet skal komme å ta barnet vårt. Er så redd de gjør det om de hører at jeg har spiseforstyrrelser😔 Anonymkode: 2020d...57f 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #13 Skrevet 18. april 2023 rådet: du er i en ny situasjon. Se om du kan tåle... for en stund bare.. å være utrygg. du klamrer deg til tallet på vekten, antagelig fordi alt er litt for mye nå- Kan noen avlaste deg med andre ting ? det vil nok ikke stanse opphenget men mulig lette ? Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #14 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Før jeg ble gravid slet jeg med anoreksi. Ble gravid og startet med overspising (noe jeg har slitt med før også). Nå etter fødsel er det eneste jeg tenker på å komme meg tilbake til der jeg var før jeg ble gravid. Veide 50 før og nå etter ligger jeg på 66. Jeg føler jeg blir helt gal, fordi jeg vil ikke ha disse tankene, men jeg spiser ikke mer enn 300 kalorier i løpet av en dag, trener masse og vekten rikker seg ikke. Jeg er på et punkt hvor jeg vurderer å ikke spise bare for å komme meg ned. Noen andre som kan kjenne seg igjen og har noen gode råd/erfaringer å komme med? Trodde ikke jeg skulle tenke så mye på dette etter fødsel, men det er nesten alt jeg tenker på Anonymkode: 2020d...57f Du er normalvektig og sannsynligvis helt flott. Disse tankene og mønstrene er noe du må få hjelp med og jobbe med, du kan virkelig ikke la barnet ditt vokse opp med en mor som er så syk - dette blir lett overført til barnet og hen kan få spiseforstyrrelse selv. Er selv vokst opp med ung mor som var modell på 90-tallet. Hun var veldig fokusert på kropp, tynn kropp, dietter og slankekurer. Dette gjorde så jeg ble veldig selvbevisst på min egen kropp allerede i 4.klasse og jeg turte ikke spise foran andre mennesker (utviklet sosial angst). Så dette må du faktisk bare ta tak i, du har ikke bare deg selv du skal ta ansvar for lengre, du har ansvar for at et lite menneske skal bli en velfungerende voksen. Last ned appen «Tankevirus». Gå til fastlegen, bli henvist til psykolog. Gjør alt for å bli frisk, ikke lutt til de kritiske tankene i hodet - de er irrasjonelle og vil deg IKKE godt. Anonymkode: b1aff...fad 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #15 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg har heldigvis barnefar med meg, som både støtter meg og vet om dette. Vil bare ikke at barnevernet skal komme å ta barnet vårt. Er så redd de gjør det om de hører at jeg har spiseforstyrrelser😔 Anonymkode: 2020d...57f Barnetvernet blir bare innblandet hvis noen er bekymret for omsorgen for barnet, verken fastlege eller dps sender bekymringsmelding pga henvisning eller diagnose. Anonymkode: b1aff...fad
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #16 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): hatt anoreksi ett helvete. stor klem. prøv å ta vare på deg og tilgi deg selv for at du er syk Anonymkode: 3e7ff...791 Jeg føler en skam over å ha disse tankene, når jeg har en herlig liten baby som trenger meg, som et godt forbilde. Ønsker virkelig ikke at babyen min skal få samme plager med dette som meg, men så er det eneste jeg tenker på hvordan jeg skal komme meg tilbake. En stor del av meg vil bli frisk, være sunn og sterk for min lille, men en annen del holder fast i spiseforstyrrelsen. Husker bare hvordan jeg følte meg når jeg så at det gikk nedover. Følte meg aldri sliten eller dritt, følte meg bra og selvsikker. Det er antageligvis derfor det klamrer seg fast. Tror ikke engang hjernen min innser at jeg er syk, siden en del av meg tror at det var riktig. Selvom jeg også skjønner at det ikke er bra. Det er så utrolig vanskelig… Anonymkode: 2020d...57f
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #17 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg føler en skam over å ha disse tankene, når jeg har en herlig liten baby som trenger meg, som et godt forbilde. Ønsker virkelig ikke at babyen min skal få samme plager med dette som meg, men så er det eneste jeg tenker på hvordan jeg skal komme meg tilbake. En stor del av meg vil bli frisk, være sunn og sterk for min lille, men en annen del holder fast i spiseforstyrrelsen. Husker bare hvordan jeg følte meg når jeg så at det gikk nedover. Følte meg aldri sliten eller dritt, følte meg bra og selvsikker. Det er antageligvis derfor det klamrer seg fast. Tror ikke engang hjernen min innser at jeg er syk, siden en del av meg tror at det var riktig. Selvom jeg også skjønner at det ikke er bra. Det er så utrolig vanskelig… Anonymkode: 2020d...57f men kjære deg, det er en sykdom og dette er symptomet på den. en skammer seg ikke over å nyse.. Tankene er symptomene på at du er syk Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #18 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Nei jeg ammer ikke, da jeg ikke produserer nok melk. Prøver virkelig å se på det sånn som du sier, og tenke på hvor fantastisk kroppen min har vært, er, som har født et lite menneske og kommet seg igjennom det. Bare klarer ikke se bort i fra hvordan jeg var før jeg ble gravid. Jeg kjenner meg så frustrert, da jeg heller vil være sunn og sterk, trene og være fornøyd med meg selv, min egen kropp. Ikke tenke at jeg må tilbake til hvordan kroppen var før.. Anonymkode: 2020d...57f De to første leveårene til et barn, da er det unntakstilstand i hjemmet og i parforholdet. Dette får alle beskjed om på helsestasjonen o.l - alle kvinner som har barn har vært der du er. Det er ingen hast i å begynne å trene, ihvertfall ikke når man er syk. Hvis du stresser for mye med dette, så går du glipp av hvor fint du har det med en nyfødt baby, den tiden kommer aldri tilbake igjen, Anonymkode: b1aff...fad
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #19 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): men kjære deg, det er en sykdom og dette er symptomet på den. en skammer seg ikke over å nyse.. Tankene er symptomene på at du er syk Anonymkode: 3e7ff...791 men ja jeg skammet meg også... Så jeg forstår. Det jeg sier er at du trenger ikke det for du kan ikke noe for det Anonymkode: 3e7ff...791
AnonymBruker Skrevet 18. april 2023 #20 Skrevet 18. april 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): rådet: du er i en ny situasjon. Se om du kan tåle... for en stund bare.. å være utrygg. du klamrer deg til tallet på vekten, antagelig fordi alt er litt for mye nå- Kan noen avlaste deg med andre ting ? det vil nok ikke stanse opphenget men mulig lette ? Anonymkode: 3e7ff...791 Det hjelper litt med barnefar, men samtidig ikke. Føler ikke familien hans eller min hjelper da de ikke forstår det eller møter meg på riktig måte.. Det hjelper litt å ha han lille å dulle med, samtidig som det også gjør at jeg lager unnskyldinger for å ikke spise.. ts Anonymkode: 2020d...57f
Fremhevede innlegg