Nakenhet er ikke bare én ting

[Cuckold]

Jeg ble litt inspirert av tråden Ekshibisjonister og sommeren, men føler at mine tanker vil ta fokus bort fra trådens tema, så jeg skriver det heller som selvstendig innlegg.

Selv har jeg alltid likt å være naken, jeg tilbrakte store deler av min barndoms sommere på hytta og i båt uten klær. Da jeg kom i puberteten barberte jeg bort kjønnshåret etter siste gymtime for å kunne forlenge barndommens uanstrengte nakenhet en sommer til. Og selv i dag soler jeg meg og bader naken så mye som mulig. Denne nakenheten har veldig lite med sex å gjøre.

Når jeg er med noen seksuelt får nakenheten en annen betydning, både min og den/de andres. Settingen og følelsene og ikke minst samspillet med andre har altså betydning for hvordan nakenheten oppleves, om den oppleves seksuelt eller ikke. Selvsagt kan det være øyeblikk på et svaberg eller på naturiststranden da man blir seksuelt bevisst eller tent slik at nakenheten plutselig får en annen betydning også der, men slik vil det jo også kunne være på strender der nakenhet er forbudt, heller ikke der er mennesket 100 % aseksuelt hele tiden. Og en liten bikini kan av og til fremheve mer enn å skjule.  

Men historien stopper ikke der. For å gjøre det enda mer komplisert, kan jeg nevne at jeg i perioder har hatt ordninger der jeg kommer ukentlig til enkelte innvidde venner eller vennepar og gjør husarbeid for dem naken. Her er nakenheten mer å regne som en slags arbeidsuniform. Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg liker å bli sett fra en annen vinkel enn den daglige, og som nakentjener gjør jeg alt jeg får beskjed om uten å mukke. Det er ikke et seksuelt forhold mellom oss, men de jeg tjener forholder seg uanstrengt til denne normalt skjulte siden av meg. 

Poenget med nakenheten i den settingen er både å skille meg fra de jeg tjener og som naturlig nok er normalt påkledd, og samtidig symbolisere at jeg er avkledd og ribbet de normale stengsler og konvensjoner som gjelder mellom mennesker i vår kultur. Det ligger seksualitet til grunn for at jeg liker å gå i denne sårbare og underdanige rollen, men nakenheten er likevel ikke direkte seksuell slik den er i tilfeller der jeg har sex med folk. 

Endret 15. april 2023 av Cuckold

[Andro]

Du har rett i at nakenhet kan være mye forskjellig. Det kommer an på sammenhengen.

Jeg er ikke spesielt glad i badetøy, så jeg liker å oppsøke naturiststrender på ferie. Her hjemme bader jeg i skogstjern og fjellvann, godt unna folk, og synes at det har en egen frihet ved seg. Det har ikke noe seksuelt element ved seg. Ei heller at jeg går naken til kjøkkenet og setter på kaffetrakteren før jeg går i dusjen, eller at jeg tar en naken morgenkaffe på terrassen en solskinnsdag. (Ingen ser hit uten kraftig kikkert, og det kan jeg ikke tenke meg at noen har interesse av).
Jeg er ikke sjenert, så jeg blir ikke ukomfortabel i fellesgarderober og -dusjer. Men jeg har heller ingen glede av å vise meg fram. Det finnes ingen spenning ved det.

Når jeg er naken med min elsker blir alt seksuelt, og det er en helt annen setting. Jeg suger ham inn med blikket, og nyter når han ber meg om å innta en positur der han kan se meg bedre når vi har sex med hverandre.

Nakenhet kan også oppleves som en trussel, dersom den kommer for nær deg i en upassende setting. Det er en god regel å ikke pushe nakenheten sin på andre i situasjoner der det er uventet eller beklemmende. Respekt for hverandre er grunnleggende. 

Endret 15. april 2023 av Andro

[Cuckold]

10 minutter siden, Andro said:

Du har rett i at nakenhet kan være mye forskjellig. Det kommer an på sammenhengen.

Jeg er ikke spesielt glad i badetøy, så jeg liker å oppsøke naturiststrender på ferie. Her hjemme bader jeg i skogstjern og fjellvann, godt unna folk, og synes at det har en egen frihet ved seg. Det har ikke noe seksuelt element ved seg. Ei heller at jeg går naken til kjøkkenet og setter på kaffetrakteren før jeg går i dusjen, eller at jeg tar en naken morgenkaffe på terrassen en solskinnsdag. (Ingen ser hit uten kraftig kikkert, og det kan jeg ikke tenke meg at noen har interesse av).
Jeg er ikke sjenert, så jeg blir ikke ukomfortabel i fellesgarderober og -dusjer. Men jeg har heller ingen glede av å vise meg fram. Det finnes ingen spenning ved det.

Når jeg er naken med min elsker blir alt seksuelt, og det er en helt annen setting. Jeg suger ham inn med blikket, og nyter når han ber meg om å innta en positur der han kan se meg bedre når vi har sex med hverandre.

Nakenhet kan også oppleves som en trussel, dersom den kommer for nær deg i en upassende setting. Det er en god regel å ikke pushe nakenheten sin på andre i situasjoner der det er uventet eller beklemmende. Respekt for hverandre er grunnleggende. 

Kunne ikke vært mer enig. Jeg kan kanskje likevel legge til at jeg tror en del mennesker er litt for opptatt av å ikke bli krenket, jeg mener det er forskjell på at et nakent menneske kliner seg opp i deg og prøver å gjøre deg til deltager i et slags seksuelt spill og at mennesket bare er naken. Jeg har sett menn og barn bade naken i Ganges. Men jeg har også vært i land der kvinner stort sett dekker alt og alt annet oppfattes som uanstendig og skammelig. 

I visse kulturer og i deler av vår vestlige kultur i tidligere tider har man dyrket et svært anstrengt og negativt syn på menneskekroppen, og jeg tror ikke det er sunt om et liberalt samfunn i for stor grad skal ta hensyn til de som lar seg krenke av nakenhet. Jeg synes danskene har hatt en sunn lovgivning på dette området der man i prinsippet (så vidt jeg vet) kan sole seg naken på en hvilken som helst strand så lenge man ikke presser seg opp i andre, men der seksuell atferd i offentligheten er forbudt. Tyskerne har tradisjonelt et mer avslappet forhold til nakenhet enn eksempelvis engelskmenn og amerikanere. I Tiergarten midt i Berlin finnes det et område der man kan sole seg naken. Altså i en sentral park i en europeisk storby.

Slik jeg ser det ville det ikke vært galt om den som ville kunne gå naken på Karl Johan - slik den som vil kan gå i burka. Begge deler kan provosere, det er bare litt ulike grupper som blir provosert, men jeg liker i prinsippet ikke at folk skal ha rett til å skånes fra å se noe som provoserer. Det går en grense for vår frihet, men den bør gå der min frihet eventuelt fratar andre deres tilsvarende frihet. I et samfunn basert på en slik tommelfingerregel må det være en symmetri mellom mennesker med ulike verdisett, og den vil trolig forutsette at vi legger vekt på friheten til å leve i samsvar med egne verdier og ikke godtar at friheten skal innebære en negativ frihet til å frata andre rett til å leve på måter vi finner uheldig eller provoserende.