Jeg har vært utro og angrer

[AnonymBruker]

Jeg er mann og har vært utro.

For mange år siden hadde jeg «noe på gang» med ei dame. Da jeg møtte min nåværende samboer og mor til vårt barn avsluttet jeg dette. Avslutningen ble ikke den beste. Jeg ghostet henne og så skjedde livet. Jeg flyttet sammen med min nåværende samboer og vi fikk barn sammen.

Hun (den andre) flyttet også sammen med en mann og fikk etterhvert barn.

Etter noen år fikk jeg nyss i at mannen var voldelig og at dama og barna hadde flyttet ut. Det var et stygt samlivsbrudd og jeg forstod at det ikke var lett for henne.

Jeg tenkte mye på henne og da mitt eget forhold var nede i en dyp bølgedal tok jeg kontakt med henne. Jeg trengte noen å snakke med og hadde også behov for å gjøre opp for måten jeg behandlet henne på da jeg ble sammen med min samboer.

Hun skjønte ikke så mye da jeg, utav det blå, «dukket opp» igjen 10 år etterpå…

Vi hadde mange fine samtaler, og for meg var det godt å snakke med noen som forstod meg. Noe av det første jeg lovet henne var å aldri bryte kontakten igjen. Det var hennes ultimatum for i det heletatt å møte meg.

Jeg skjønte raskt at det var noe mellom oss (ikke følelser) og jeg har hatt henne som elskerinne og venn i 5 år nå.

Min samboer har alltid elsket meg og er snill og tålmodig. I det hele en fantastisk kvinne, men de siste 5 årene har jeg distansert meg mer og mer fra henne. Det er sikkert rart når jeg forteller at jeg alltid har vært glad i min samboer, men desverre ikke flink til å uttrykke det. Man kan si at man er dum og naiv, men jeg har vært fanget i en slags rus av glede og oppmerksomhet fra en annen. Jeg hadde kontroll på følelsene, jeg var glad i og elsket min samboer og jeg hadde en elskerinne/venn.

Siste tida har jeg tenkt mye på barnet vårt og har veldig dårlig samvittighet. Jeg ønsker ikke at han skal rives opp og måtte pendle mellom to hjem. Jeg ønsker også å beholde standarden vi har på livet vårt rent økonomisk i familien.

Min elskerinne ønsker å beholde vennskapet vårt. Hun er glad i meg og minner meg stadig på løftet jeg gav om å ikke bryte kontakten en gang til.

Min samboer har ingen mistanker og lever i en boble der alt er perfekt mellom oss. Slik ønsker jeg at det skal være. Hun fortjener å ha det bra, men elskerinna truer med å avsløre meg. Jeg har derfor blokkert henne på SoMe og telefon, men frykter at hun skal kontakte min samboer og fortelle alt. Regner med å bli slaktet her, men trenger råd om hvordan jeg skal håndtere dette for å skåne min samboer. Det er henne jeg elsker og vil dele resten av livet mitt med.

Anonymkode: 6fa34...3d7

[Kokeplate]

Nå må du ta ansvar for det du har gjort. 

[AnonymBruker]

Huff og huff og atter huff. Her har du virkelig stelt i stand for deg selv. Stakkars stakkars stakkars begge damene.

Hvis du tror hun kommer til å avsløre det overfor din samboer er din eneste sjanse å komme henne i forkjøpet. Du må innrømme det selv. Så skånsomt som overhodet mulig, så ikke utbroder mer enn du tror hun evt vil gjøre om hun tar kontakt.

Så må du antakelig, hvis du skal ha sjans til å beholde henne, virkelig understreke at du elsker henne og dermed gjøre både en reell innsats for å bevise det - og du må nok ut med et frieri eller noe om du skal ha sjans til å få henne til å tro deg. 

Kan ikke annet enn å ønske deg lykke til, antakelig ender det med knuste hjerter og mye smerte. 

At det går an.

Anonymkode: 0df6f...b81

[AnonymBruker]

Med det sagt: Det beste er helt klart at din samboer slipper å få vite dette. Faktisk. Iallefall hvis du er 100% sikker på at du aldri kommer til å gjenta det, fordi det er så jævlig. Ellers er jeg tilhenger av ærlighet og en sjanse til å velge hvem man er sammen med basert på hvem de faktisk er, men i dette tilfellet er det bare så utrolig mye vondt som kommer ut av det. Hvis du tror det kan løse noe å ta en skikkelig prat med elskerinnen din, og opprettholde et minimum-vennskap for å skåne din samboer bør du kanskje vurdere det.

Anonymkode: 0df6f...b81

[Fremmed fugl]

Informert samtykke. Du har har sviktet og bedratt din samboer over lang tid. Selvfølgelig elsker du henne ikke.

Du forteller alt.

Du gir henne makten å bestemme veien videre.

Samlivsbrudd på hennes vilkår. Inklusive økonomi.

Fortsatt samliv på hennes vilkår. Inklusive økonomi og regler kring kontakt med andre kvinner.

Alle andre handlinger, vil fortsatt handle om at du ønsker å prioritere deg selv, og er berettiget til å lyve å bedra gode mennesker for å få det som du ønsker.

PS. Du deler alle tre komponenter av kjærlighet med din elskerinne, men maksimalt en (fysisk attraksjon) med din samboer.

[AnonymBruker]

Du har faktisk valgt den andre. Det er hun som vet at du har to damer, ikke din kone. Dette vil aldri ende godt...

Anonymkode: 53094...c20

[AnonymBruker]

Du har ødelagt din kome og hennes evne til å være i et godt forhold. Henne kommer aldri til å bli den samme igjen når sannheten kommer for en dag. Og sannheten kommer alltid for en dag. Bra jobba. 

Anonymkode: c63a7...df4

[AnonymBruker]

Huff, her klarer jeg bare ikke å synes synd på deg. Dette er forferdelig mot din samboer som du har sviktet gjennom så mange år, men også elskerinnen som har opplevd vold og som du har gitt lovnader du ikke kan holde.

Noen ganger tenker jeg faktisk at det er best å ikke vite. Så det beste her er å gjøre det slutt med din samboer og ikke fortelle. 

Anonymkode: 7b4a2...7e8

[AnonymBruker]

Risikoen med å ha en elskerinne på si, er at elskerinnen skal avsløre forholdet. Jeg har medfølelse for elskerinnen. Å skåne din kone nå, blir bare for dumt. Du har to valg. Enten å skille deg å bli sammen med elskerinnen, eller bli værende i risiko av å bli avslørt.  

Anonymkode: 6a066...50a

[AnonymBruker]

Du vil skåne din samboer, etter at du har sviktet henne på det groveste i 5 år? Du har valgt, bevisst, i årevis, å gjøre det motsatte. Beklager, men her er ingenting igjen å skånes fra. 

Anonymkode: dee24...aff

[AnonymBruker]

Først og fremst, så BRA at du har blokkert elskerinnen din fra alt! Å så BRA at du har tatt et valg! Jeg er konen på den andre siden og har nettopp stått i nesten eksakt samme situasjon som du beskriver her. Bortsett fra at min mann ikke fortalte det selv, jeg oppdaget det ved en tilfeldighet. Å tro meg, det var et helvette! Jeg var som din kone lykkelig og intet anende. Jeg ble fullstendig knust!!! Jeg kaster nesten opp bare ved å tenke tilbake. Jeg valgte likevel å bli og ta den tunge jobben. Jeg synes alt vi hadde bygget opp sammen gjennom mange år var vært å kjempe for og ønsket heller ikke å rive opp familien for barna. Det første min mann gjorde var å ringe henne i mitt nærvær og sa høyt og rett ut til henne at han ikke ønsker noe mer med henne å gjøre og at jeg og familien var det aller viktigste i livet hans. Han sa også rett ut til henne at han hadde brukt henne og at han aldri har hatt noen intensjon om å forlate familien sin til fordel for henne. Etterpå blokkerte han henne som du på alle plattformer. Brutalt, JA, men helt nødvendig for ALLÉS del. Dette var helt avgjørende at han gjorde for at jeg i det hele tatt skulle klare å tenke tanken på å bevege meg en dag videre sammen med han. Å det var den første jobben han gjorde for å virkelig bevise overfor meg at ingen annen i verden er viktigere og at det ikke kostet han en kalori og gi henne på båten når valget sto mellom henne og meg.  Jeg sier ikke at det har vært en dans på roser. Vi har gått i parterapi i over 6 måneder, men ting løsner sakte men sikkert. Han viser hver dag gjennom ord og handling at det er oss han kjemper for, at han angrer og er lei seg for det jævlige han har gjort. Han gir meg også tid å rom til å utrykke alle mine følelser, svarer på alle mine spørsmål og gir meg den tiden det tar og bearbeide det jævlige. Innimellom har vi det faktisk bedre enn før dette kom frem. Vi ser hverandre bedre, er intime på et annet nivå og prioriterer hverandre. Er det like trygt og godt som før? Nei! Men jeg håper vi kommer dit igjen en dag.
 

Jeg ønsker deg masse lykke til! Å en forsmådd elskerinne er livsfarlig! Du må for alt i verden komme henne i forkjøpet, om ikke blir det som å oppleve et dobbelt tillitsbrudd for din kone. Om du kommer elskerinnen i forkjøpet kan du i større grad også kontrollere historien.

 

Anonymkode: 5a69f...c18

[AnonymBruker]

Så du har med andre ord "stjålet" 5 år av livet til din samboer og ført henne bak lyset, uten mulighet til å ta egne valg. Hvis hun hadde visst dette så ville hun mest sannsynlig gått ifra deg, og funnet en ny ærlig mann som ikke oppfører seg så egoistisk som du har gjort. 

Anonymkode: 69196...7c8

[AnonymBruker]

Håper elskerinnen til forteller samboeren din alt. Hadde du elsket henne hadde du aldri løyet til henne i 5 (!!!) år. Det er ikke snakk om et engangsligg, men at du systematisk har løyet og gått bak ryggen til en som elsker deg og stoler på deg i så mange år. Og med barn også, det er helt forkastelig. Hun fortjener mye bedre enn deg og det gjør barnet ditt også.

Anonymkode: 16f0a...881

[AnonymBruker]

Det er samboeren min jeg elsker og henne jeg vil dele resten av livet med. Jeg har gitt «elskerinnen» grei beskjed om at vi aldri har vært i noe forhold, om hun tror det, og at det heller aldri blir noe mellom oss. Jeg har ingen følelser for henne og det har jeg vært tydelig på hele tiden. Jeg har også bedt henne om å holde seg unna og ikke kontakte meg eller min familie noen gang igjen. Dette sier hun at hun ikke kan love.

utgangspunktet for å gjenoppta kontakten med henne var at jeg syntes synd på henne. Jeg har lyttet til henne, støttet henne og jeg vet at hun har betrodd meg ting som ingen andre vet. Alt dette har forsåvidt gått begge veier. Hun har vært en uvurderlig støtte for meg i en tung periode. 

Det var vel kanskje også jeg som ivret mest for å ta det til et fysisk nivå. Likevel var dette noe vi var sammen om, og jeg var hele tiden tydelig på at jeg aldri kom til å forlate familien min for henne.

Hun vil ha et vennskap der vi kan snakke sammen på telefon og av og til treffes for en kaffe. Planen var en periode «å få henne inn i systemet» der vi kunne være venner i full åpen- og offentlighet. Jeg har tom. invitert henne hjem til oss noen ganger, men alltid avlyst i siste liten pga. dårlig samvittighet for min samboer. «Elskerinnen» har spurt meg om hva jeg tror skjer om hun kommer på besøk. Til det har jeg svart «ingenting». Jeg har stolt 100% på henne, men det hadde føltes feil for meg. Hun sier og at hun mest sannsynlig ikke hadde kommet, men har en forskrudd ide om å føle seg ønsket. Nå stiller hun ultimatum om at jeg skal ordne opp med henne ellers forteller hun alt til min samboer.

Jeg har siste tiden jobbet hardt for forholdet til min samboer skal bli bedre, og har lykkes med det. Vi har det veldig fint sammen og jeg har planlagt å fri ganske snart. Vi er lykkeligere enn noen gang, men om denne psyko «elskerinnen» gjør alvor av truslene sine er det «game over.» Det vil jeg ikke.

TS
 

 

Anonymkode: 6fa34...3d7

[AnonymBruker]

For å snu på det, hva hadde du gjort hvis du satt hjemme trofast og lojal med barnet deres mens samboeren din hadde hatt et fysisk og psykisk forhold til en kollega de siste 5 årene? Du hadde vel gjort deg opp noen tanker om hvordan hun kunne føre deg bak lyset på denne måten hvis hun virkelig hadde elsket deg. 

Anonymkode: 16f0a...881

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Siste tida har jeg tenkt mye på barnet vårt og har veldig dårlig samvittighet. Jeg ønsker ikke at han skal rives opp og måtte pendle mellom to hjem. Jeg ønsker også å beholde standarden vi har på livet vårt rent økonomisk i familien.

Kunne vært en fordel å ha et snev av dårlig samvittighet ovenfor kona di også 🙄 Egentlig ganske sykt at man kan gjøre noe sånt mot noen man ''elsker''. For meg er begrepet å elske noen å være hengiven til den ene personen man faktisk er i et forhold med. 

Du har løyet for dama di i 5 år. Tenk, 5 år!

Er det noe jeg ønsker her, så er det at du blir avslørt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er samboeren min jeg elsker og henne jeg vil dele resten av livet med. Jeg har gitt «elskerinnen» grei beskjed om at vi aldri har vært i noe forhold, om hun tror det, og at det heller aldri blir noe mellom oss. Jeg har ingen følelser for henne og det har jeg vært tydelig på hele tiden. Jeg har også bedt henne om å holde seg unna og ikke kontakte meg eller min familie noen gang igjen. Dette sier hun at hun ikke kan love.

utgangspunktet for å gjenoppta kontakten med henne var at jeg syntes synd på henne. Jeg har lyttet til henne, støttet henne og jeg vet at hun har betrodd meg ting som ingen andre vet. Alt dette har forsåvidt gått begge veier. Hun har vært en uvurderlig støtte for meg i en tung periode. 

Det var vel kanskje også jeg som ivret mest for å ta det til et fysisk nivå. Likevel var dette noe vi var sammen om, og jeg var hele tiden tydelig på at jeg aldri kom til å forlate familien min for henne.

Hun vil ha et vennskap der vi kan snakke sammen på telefon og av og til treffes for en kaffe. Planen var en periode «å få henne inn i systemet» der vi kunne være venner i full åpen- og offentlighet. Jeg har tom. invitert henne hjem til oss noen ganger, men alltid avlyst i siste liten pga. dårlig samvittighet for min samboer. «Elskerinnen» har spurt meg om hva jeg tror skjer om hun kommer på besøk. Til det har jeg svart «ingenting». Jeg har stolt 100% på henne, men det hadde føltes feil for meg. Hun sier og at hun mest sannsynlig ikke hadde kommet, men har en forskrudd ide om å føle seg ønsket. Nå stiller hun ultimatum om at jeg skal ordne opp med henne ellers forteller hun alt til min samboer.

Jeg har siste tiden jobbet hardt for forholdet til min samboer skal bli bedre, og har lykkes med det. Vi har det veldig fint sammen og jeg har planlagt å fri ganske snart. Vi er lykkeligere enn noen gang, men om denne psyko «elskerinnen» gjør alvor av truslene sine er det «game over.» Det vil jeg ikke.

TS
 

 

Anonymkode: 6fa34...3d7

Du har tatt gode valg og du gjør det mest riktige du kan gjøre nå. Jeg vil likevel igjen råde deg til å komme elskerinnen din i forkjøpet, sette deg ned med din kone, legge kortene på bordet og styre hvordan denne historien kommer frem. Da er det du som styrer hvilken informasjon som blir gitt og på hvilken måte. Tro meg, det er mange forsmådde kvinner som sender anonyme brev i posten og legger ting frem på en mye jævligere måte, enn om du forteller det selv.

 

Anonymkode: 5a69f...c18

[AnonymBruker]

Hei Ts.

Jeg er kvinnen bak innlegget: "Dette er kjærestens forklaring på hvorfor han var utro mot meg".

Fortell din kone hva du har gjort

Legg deg flat 

Aksepter alle ønsker fra din kone, fremtidige exkone, og forbered deg på å se barnet ditt vokse opp uten en far som er til stede hver dag.

Gå i terapi for din personlighetsforstyrrelse og se avhengighet, for du er en sykt menneske.

Du har pisset på ditt forhold med din kone, deres sexliv og ødelagt ditt barns liv.

Lykke til, (for du trenger det.)

Anonymkode: 6fffc...be0

[AnonymBruker]

Mange kvinner her inne som bastant mener at din kone aldri vil tilgi deg og at du mest sannsynlig kommer til å bli kastet på hue og rævva ut. Mange av disse har nok aldri opplevd utroskap på kroppen. Ja det er jævlig, ja det er forkastelig, men det går absolutt ann å jobbe seg gjennom. Ingen er perfekte. Jeg synes du skal ha tro på kvinnen du elsker! Det er mange som jobber seg gjennom tillitsbrudd og utroskap og står enda sterkere og nærmere hverandre på den andre siden. Samtidig som du forteller din kone hva du har gjort, må du samtidig også fortelle at du har bestilt time til dere på familiekontoret! Å at du er villig til å gjøre ALT! Det er lettere å tilgi en angrende synder enn å oppdage en sviker på annen måte. Jeg heier på dere! Men dun kone må få ta dette valget og styre denne prosessen. Du må bare legge til rette.

Anonymkode: 5a69f...c18

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke legge meg flat og inrømme dette for samboer - da drar hun. Det vet jeg. Selvfølgelig har jeg dårlig samvittighet både for henne og barnet vårt. Samtidig er det ikke «elskerinnen» som skal styre vår framtid. Hun har jo bare fått fordeler og ingen ulemper. Hun har hatt en venn som har støttet henne og lyttet til henne, og hun har fått nærhet og kos uten forpliktelser.

TS

Anonymkode: 6fa34...3d7