Å komme seg videre når man aldri ble gravid…

[AnonymBruker]

Nå blir jeg snart 42. Prøvd i mange år inkludert IVF. Ingenting fester seg i livmoren min som er ødelagt av adenomyose.

Jeg må bare forstå at det ikke gikk veien. Ja, har vurdert fosterbarn og adopsjon, men mannen min ønsker ikke dette, så det er ikke noe jeg kan tvinge ham til.

Hvordan kommer man videre når man ikke ble den store familien man drømte om? 

Anonymkode: 697e0...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nå blir jeg snart 42. Prøvd i mange år inkludert IVF. Ingenting fester seg i livmoren min som er ødelagt av adenomyose.

Jeg må bare forstå at det ikke gikk veien. Ja, har vurdert fosterbarn og adopsjon, men mannen min ønsker ikke dette, så det er ikke noe jeg kan tvinge ham til.

Hvordan kommer man videre når man ikke ble den store familien man drømte om? 

Anonymkode: 697e0...546

Mener du at du aldri har fått positiv gravidtetstest? Kjenner ikke til din diagnose dessverre, men googlet og så at den er vanlig hos kvinner med endometriose.

Hva har gynekologer og annet helsepersonell sagt om mulighetene deres? Jeg antar jo at siden dere har prøvd IVF, mente de at sjansene deres var gode nok?

Jeg ville også blitt veldig trist, men når dere har prøvd alt, så kan du i alle fall slå deg til ro med det. At du har gjort ditt beste. Dessverre er naturen grusom noen ganger. Men det er jo mange som lever gode liv uten barn, ufrivillig eller selvvalgt.

Kanskje dere kan fokusere på at dere har muligheten til å reise, leve mer fritt enn andre som har barn? Kunne gjøre det dere har lyst til å uten å måtte ta hensyn til barn, sove uforstyrret, våkne når dere vil i ferier og helger? Bruke tid på ting dere iker, hobbyer, trening etc.?

 

Anonymkode: 441fd...0ac

[AnonymBruker]

Fokuserte på alt som var positivt med å ikke ha barn, for å si det veldig enkelt. Jeg så hvilken frihet vi har som de rundt oss med småbarn ikke hadde. Vi reiser og opplever mye, er ofte på tur, ute og spiser, og lever i det hele tatt ganske egoistiske liv. Har også lagt en del i jobb/karriere, som vi trives godt med å bruke tid på. Vi har overskudd, trener en del, og har det veldig bra i parforholdet. 

Innimellom blir bare ting som de er. Det å fokusere på det negative og hva man ikke har hjelper ikke. 

Anonymkode: 97b35...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener du at du aldri har fått positiv gravidtetstest? Kjenner ikke til din diagnose dessverre, men googlet og så at den er vanlig hos kvinner med endometriose.

Hva har gynekologer og annet helsepersonell sagt om mulighetene deres? Jeg antar jo at siden dere har prøvd IVF, mente de at sjansene deres var gode nok?

Jeg ville også blitt veldig trist, men når dere har prøvd alt, så kan du i alle fall slå deg til ro med det. At du har gjort ditt beste. Dessverre er naturen grusom noen ganger. Men det er jo mange som lever gode liv uten barn, ufrivillig eller selvvalgt.

Kanskje dere kan fokusere på at dere har muligheten til å reise, leve mer fritt enn andre som har barn? Kunne gjøre det dere har lyst til å uten å måtte ta hensyn til barn, sove uforstyrret, våkne når dere vil i ferier og helger? Bruke tid på ting dere iker, hobbyer, trening etc.?

 

Anonymkode: 441fd...0ac

Takk ❤️❤️ Vi har prøvd alt ja.. Og nå må vi komme oss videre. 

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Fokuserte på alt som var positivt med å ikke ha barn, for å si det veldig enkelt. Jeg så hvilken frihet vi har som de rundt oss med småbarn ikke hadde. Vi reiser og opplever mye, er ofte på tur, ute og spiser, og lever i det hele tatt ganske egoistiske liv. Har også lagt en del i jobb/karriere, som vi trives godt med å bruke tid på. Vi har overskudd, trener en del, og har det veldig bra i parforholdet. 

Innimellom blir bare ting som de er. Det å fokusere på det negative og hva man ikke har hjelper ikke. 

Anonymkode: 97b35...db6

Takk ❤️❤️

Anonymkode: 697e0...546

[AnonymBruker]

Jeg hadde trengt å finne det som gir mitt liv mest mening, er det å reise og nyte livet? Er det å ha en jobb du kjenner gir deg mening? Kanskje reise på oppdrag med røde kors eller leger uten grenser? Kanskje tilbringe livet i ro og mak i naturen? Bare du kan kjenne hva det er som kan fylle ditt liv med mening. 
 

Personlig hadde jeg ikke kunnet gi opp det å bli mor eller ha en morsrolle for noen mann i verden, ikke en gang mannen jeg elsker. Jeg hadde valgt å bli enslig fostermor heller enn å bli hos mannen min hvis han ikke vil være med på den reisen… Men for andre hadde dette blitt helt feil, og det viktigste hadde vært å bli hos mannen man elsker. 
 

Du må ta dine valg i ditt liv for at du skal kjenne at du har det livet du ønsker og vil ha!

Anonymkode: e6998...18f

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid på absolutt siste IVF forsøk, hadde ikke det gått så måtte vi også ha klart å leve uten barn. Og hvordan gjøre det når det er det man ønsker mest i livet? Ikke lett. Jeg var inni de tankene så mange ganger. Helt ærlig, jeg vet ikke hvordan det hadde gått. Men jeg tror jeg ville ha gått i terapi først, bare for å sortere tanker. Også tenkt på alt det positive ved å ikke ha barn og rett å slett kjøre egotripplivet du ikke kunne ha gjort med barn. Tenk så mye penger dere vil ha nå, som dere kan bruke på dere selv. Enten det er reiser, matopplevelser, bil, vesker, klær osv. Dere har mulighet til å få til dette og nyt det. 

Anonymkode: ece03...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde trengt å finne det som gir mitt liv mest mening, er det å reise og nyte livet? Er det å ha en jobb du kjenner gir deg mening? Kanskje reise på oppdrag med røde kors eller leger uten grenser? Kanskje tilbringe livet i ro og mak i naturen? Bare du kan kjenne hva det er som kan fylle ditt liv med mening. 
 

Personlig hadde jeg ikke kunnet gi opp det å bli mor eller ha en morsrolle for noen mann i verden, ikke en gang mannen jeg elsker. Jeg hadde valgt å bli enslig fostermor heller enn å bli hos mannen min hvis han ikke vil være med på den reisen… Men for andre hadde dette blitt helt feil, og det viktigste hadde vært å bli hos mannen man elsker. 
 

Du må ta dine valg i ditt liv for at du skal kjenne at du har det livet du ønsker og vil ha!

Anonymkode: e6998...18f

Jeg har faktisk tenkt på det og vi har snakket om det, men vi har vært sammen i veldig mange år og har det veldig godt sammen. Han har vært med på hele reisen fram til nå, alt jeg ønsket for min del, til og med surrogati så vi på. Nå ønsker han ikke mer og vil gå videre med livet og ha annet fokus. Det er et fryktelig vanskelig valg. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble gravid på absolutt siste IVF forsøk, hadde ikke det gått så måtte vi også ha klart å leve uten barn. Og hvordan gjøre det når det er det man ønsker mest i livet? Ikke lett. Jeg var inni de tankene så mange ganger. Helt ærlig, jeg vet ikke hvordan det hadde gått. Men jeg tror jeg ville ha gått i terapi først, bare for å sortere tanker. Også tenkt på alt det positive ved å ikke ha barn og rett å slett kjøre egotripplivet du ikke kunne ha gjort med barn. Tenk så mye penger dere vil ha nå, som dere kan bruke på dere selv. Enten det er reiser, matopplevelser, bil, vesker, klær osv. Dere har mulighet til å få til dette og nyt det. 

Anonymkode: ece03...530

Ja, jeg bare følte meg så ferdig med den biten. Har reist verden rundt, fått en karriere, tatt en mastergrad osv. Så ble jeg 30 og ønskene endret seg. Vi har penger, hund og et fint hus, men et stort savn er dette likevel. Så hadde jeg håpet å bli tante, men nå skjønner jeg at dette ikke skjer heller. Føles veldig tomt. Kan hende jeg bør prøve terapi ja. 

Anonymkode: 697e0...546

[AnonymBruker]

Jeg fokuserer på andre barn rundt meg, familie og venner, og er en super tante. Syns det er fantastisk å kunne bruke energien til å forme fine forhold. Det gir meg mye, og jeg låner barn i hytt og pine, både barna og foreldrene syns det er stas. I tillegg til dyr, partner, jobb og reise.  

Anonymkode: d435e...ad3

[AnonymBruker]

Er surrogati aktuelt? I utlandet da.

Ellers hadde jeg skaffet meg kjæledyr, noe å hatt omsorg for.

Anonymkode: d4410...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Er surrogati aktuelt? I utlandet da.

Ellers hadde jeg skaffet meg kjæledyr, noe å hatt omsorg for.

Anonymkode: d4410...a3f

Tenkte det samme. Vet om flere homofile par som har gjort dette. Hadde selv foretrukket det framfor årevis med ivf, skuffelser og til slutt måtte gi opp drømmen hvis den er sterk. Det koster litt da. Jeg forstår forsåvidt godt mannen ift fosterbarn. De jeg kjenner som har prøvd dette har slitt noe fryktelig da barna virkelig kommer med bagasje som påvirker alle rundt.

Sikkert lett for meg å si som har barn, men: jeg føler virkelig at jeg også kunne levd et godt liv uten. 

Anonymkode: 2b783...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tenkte det samme. Vet om flere homofile par som har gjort dette. Hadde selv foretrukket det framfor årevis med ivf, skuffelser og til slutt måtte gi opp drømmen hvis den er sterk. Det koster litt da. Jeg forstår forsåvidt godt mannen ift fosterbarn. De jeg kjenner som har prøvd dette har slitt noe fryktelig da barna virkelig kommer med bagasje som påvirker alle rundt.

Sikkert lett for meg å si som har barn, men: jeg føler virkelig at jeg også kunne levd et godt liv uten. 

Anonymkode: 2b783...b49

Jeg mener at ethvert valg man tar i en slik situasjon er personlig, og jeg antar TS og mannen har jobbet seg gjennom alternativene.

For egen del var surrogati uaktuelt da det ikke var her problemet var, men det ville vært uaktuelt uansett da det er en "bransje" jeg ikke støtter. Selv der personen blir godt ivaretatt og kompensert føler jeg at dette er å leie/bruke andres kropper, og at man kan risikere deres liv/helse for å oppnå egne ønsker. Jeg er ikke negativ til de som går denne veien, men for meg personlig ville det vært feil.

Adopsjon var uaktuelt av samme årsaker som du her nevner om fosterbarn, ofte er det barn som ikke har de beste forutsetningene i livet, og alle jeg snakket med da vi tok vårt valg slet mye med relasjonen. I tillegg er det en ganske grumsete bransje da det finnes mennesker der ute som tjener penger på slikt. Faktum er jo at de aller fleste utviklede land nå har veldig lav andel adopsjoner, da man jobber lokalt med familie i stedet, eller finner løsninger nærmere barnets miljø/kultur. 

Tilsvarende kunne jeg skrevet langt om donasjon, men det bunnet egentlig ut i at det for oss ville vært feil å se kombinasjonen av egne gener og en fremmeds, da mye av ønsket den gang bestod i å se hvordan en kombinasjon av oss to ville se ut.

Huff, nå skrev jeg langt i en tråd som ikke handler om dette i det hele tatt. Men jeg føler ofte her inne at når vi som har måttet sette strek for ønsket om egne barn etter mange års kamp letter på hjertet her inne, så kommer innlegg av typen "bare å adoptere". Som om vi ikke allerede har brukt timer og dager på å sette oss inn i alternativene vi har, og konsekvensene av dem. 

For enkelte, deriblant meg og TS, er det så enkelt som at nok er nok, og at man da retter blikket mot et liv uten barn. 

Anonymkode: 97b35...db6

[AnonymBruker]

Har du sjekket ut olga klinikken i Russland? (bør ikke reise dit etisk og støtte nå, men jeg hadde vært egoistisk og gjort det likevel) snekk ut den og hør podcasten livs siste sjanse på nrk. 

Jeg ville nok også gått rett på donoregg. Om så ikke sagt noe til mannen, hvis han er så opptatt av gener. Det blir hans sperm og du bærer barnet, deler blodomløp. Du kommer til å få sterk tilknytning, selv om det ikke er ditt egg. 

Nå som jeg har barn, vet jeg hva det er. Jeg ville valgt barn fremfor mann. Men før jeg fikk barn viste jeg ikke hvor faktisk det var. Min mann var også veldig opptatt av gener. Jeg skjønner ikke det, jeg var mest opptatt av å få "mitt" barn. Så farge, kjønn, biologisk hadde ike så mye å si. 

Anonymkode: 6ebb0...b01

[AnonymBruker]

De lykkeligste i livet er vel de uten barn. Tenk på all friheten du har, som et barn ville frarøvet deg. Barn er dyre, bråkete, masete, krevende. Du får lite søvn og masse bekymringer. Du slipper alt det. Du har mulighet for et problemfritt liv med god økonomi. Nyt det! 

Anonymkode: a216b...468

[kaleidoskop]

Jeg har kommentert før og glemte i si. Jeg tror man kan ha et godt og fullverdig liv selv om man ikke fikk barn. Man kan gjøre andre ting, ts nevner god økonomi. Reis, opplev, spis ute hver lørdag og lev livet. 

Hvis ønsket er for sterkt burde man prate med noen. Så må man godta at sånn ble det for meg og leve det beste livet man kan. 

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Nå blir jeg snart 42. Prøvd i mange år inkludert IVF. Ingenting fester seg i livmoren min som er ødelagt av adenomyose.

Jeg må bare forstå at det ikke gikk veien. Ja, har vurdert fosterbarn og adopsjon, men mannen min ønsker ikke dette, så det er ikke noe jeg kan tvinge ham til.

Hvordan kommer man videre når man ikke ble den store familien man drømte om? 

Anonymkode: 697e0...546

Som noen nevner, fokuser på det positive.

 

Du slipper søvnløse netter pga skrikende baby/sykt barn. Skyhøye utgifter pga barnet. Bekymringer over at barnet blir mobbet på skolen/ikke har venner. Du kan leve livet ditt slik du vil. 
 

Psykologer sier at det er vanlig at folk angrer på at de får barn men det er ingen som tør å innrømme det fordi de skal være så jævla respektable og vellykka. Men man ser hvordan de streber. 

Anonymkode: 8e690...e28

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke komme med noen alternativer for du har nok vurdert og sett på alle måter som passer for dere. 

Det er lurt å bare bestemme seg for at ok det kapittelet er over hva gjør vi nå? For bare det kan gi slipp på litt av den tunge sorgen. Når man lever i håp om barn blir det ekstra vondt. Men når man mentalt har bestemt seg for at det ikke blir barn blir det litt lettere. 

Det er lettere sagt en gjort å si at «livet uten barn er bedre eller du slipper ditten og datten».

Syns kanskje du skal gå til en terapeut å få snakket ut litt. Det er en sorgprosess man må igjennom. Du sørger på en måte det livet du trodde du skulle få.

Tiden leger mange sår. 

Se på de positive tingene i livet. Vil du sitte hjemme ja da gjør du det. Vil du reise ja da gjør du det. Ikke føl at du må leve livet til det fulleste fordi du ikke har barn. 

Ta den tiden du trenger, og kanskje sammen med en terapeut finne ut av hvilke ting som gir mest glede i livet og som du/dere ønsker å bygge videre på. 

Lykke til 💜

Anonymkode: 7a88c...2df

[AnonymBruker]

Jeg kan tenke meg at det må være vanskelig 💔 En slags fattig trøst kan være at selv vi som har barn kan gå igjennom kriser i livet hvor vi kjenner på ensomhet og en følelse av at alt er meningsløst. Det er ikke nødvendigvis slik at det å bli mamma gir deg en evigvarende følelse av tilhørighet og mening. 

Jeg håper ikke du føler at jeg ugyldiggjør sorgen din med dette, for den skjønner jeg er stor. Jeg ønsker bare å få frem at uansett om man får oppfylt barneønske eller ikke, så vil livet by på motstand og mye blir ikke slik man hadde sett for seg. Jeg håper du klarer å bearbeide sorgen din, og at du på sikt opplever å ha en rik og god tilværelse ❤️

Anonymkode: fda65...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har du sjekket ut olga klinikken i Russland? (bør ikke reise dit etisk og støtte nå, men jeg hadde vært egoistisk og gjort det likevel) snekk ut den og hør podcasten livs siste sjanse på nrk. 

Jeg ville nok også gått rett på donoregg. Om så ikke sagt noe til mannen, hvis han er så opptatt av gener. Det blir hans sperm og du bærer barnet, deler blodomløp. Du kommer til å få sterk tilknytning, selv om det ikke er ditt egg. 

Nå som jeg har barn, vet jeg hva det er. Jeg ville valgt barn fremfor mann. Men før jeg fikk barn viste jeg ikke hvor faktisk det var. Min mann var også veldig opptatt av gener. Jeg skjønner ikke det, jeg var mest opptatt av å få "mitt" barn. Så farge, kjønn, biologisk hadde ike så mye å si. 

Anonymkode: 6ebb0...b01

Hva føler du at du bidrar med i tråden egentlig? Forslag om svik? «Ville ikke fortalt mannen jeg hadde tatt donoregg». Mer vonde følelser for ts? «Nå som jeg har barn, vet jeg hva det er». Det er et menneske som har skrevet en tråd om hvordan man kommer seg videre uten barn. 

Anonymkode: d435e...ad3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hva føler du at du bidrar med i tråden egentlig? Forslag om svik? «Ville ikke fortalt mannen jeg hadde tatt donoregg». Mer vonde følelser for ts? «Nå som jeg har barn, vet jeg hva det er». Det er et menneske som har skrevet en tråd om hvordan man kommer seg videre uten barn. 

Anonymkode: d435e...ad3

Oi beklager, det var absolutt ikke min hensikt. Men så sint du ble for å høre mine tanker. Jeg prøvde å sette ord på mine opplevelser. Og ja, jeg mener oppriktig at jeg kunne funnet på å ikke fortalt om donoregg. Hvis jeg virkelig har lyst på barn og han var så opptatt av biologisk. Men dette må jo alle kjenne på selv. Jeg deler mine tanker 

Anonymkode: 6ebb0...b01

[exictence]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja, har vurdert fosterbarn og adopsjon, men mannen min ønsker ikke dette, så det er ikke noe jeg kan tvinge ham til.

Hvordan kommer man videre når man ikke ble den store familien man drømte om? 

Anonymkode: 697e0...546

Hvorfor ønsker han ikke dette?

 Hvorfor absolutt ha barn med gener fra far og mor? For da vet man hva man får, er det det han tror?

 

Jeg er barnløs kvinne på over 50 år. Fødte en død gutt, og ble aldri gravid igjen. Det var  ikke godt mellom min mann og meg, så nå er jeg glad for at jeg ikke har barn med ham. 

For meg har ikke det vært så vanskelig å være uten barn. Tenker at det er mange bekymringer rundt det å ha barn. Men ja, bekymringer er det jo uansett. Jeg tenker at uansett livssituasjon er det mye av både godt og vondt. Så det gjelder å nyte det man har, og ikke fokusere på det man ikke har. Vel, lettere sagt enn gjort. Det er jeg fullt klar over.

Men når du spør hvordan komme seg videre, så tenker jeg at man må fokusere på det man har, og ikke det man ikke har. Det gjelder generelt i livet. Mennesker har en tendens til å stadig "jage" etter lykken. Mens lykken kan være det man har rundt seg av mange ting.

Det er noe i det. "Når målet er nådd, er drømmen borte" og "Lykken er det man venter på, til din lugg blir grå. Siden er lykken det som var, som du lenger ikke har"