Grensen for å blande seg

[Gjest Gjest]

Ja la oss feie for vår egen dør først,ikke bry seg med hva andre gjør,enten det er stupidity eller omsorgssvikt.

Legg ned barnevernet og kast alle tannkoster,spylt vitamintablettene ned i do og boikott grønnsakene og for all del hyl og skrik til barna,bann gjerne mye,like greit at de lærer det hjemme for ute får de jo kvota si uansett og husk nå endelig og bytt ut saften med en flaske øl på lørsdagskvelden.

Så ja ikke bry deg.la det skure å gå,...................fint med skylapper, en utrolig fin ting å ha når det ikke finnes tak i mennesket.

←

Jepp, det er generelt det enkleste.

Takk, vi er vel enige om det første.

Men tror ikke jeg er så dømmende. Jeg er bare veldig opptatt av å passe mine egne saker og la andre passe sine, så lenge det ikke er fare for liv eller helse. Og det tror jeg ikke er tilfellet her.

Ellers har jeg hatt en "venninne" (merk:har hatt!) og kjent et par stykker til som alltid er veldig opptatt av å "bekymre" seg over andre, kunnskapsløse foreldre sine barn. Det var fryktelig slitsomt, og ikke minst provoserende etterhvert. Så derfor vet jeg at jeg selv ikke ønsker å være sånn.  Beklager, men jeg tror de fleste foreldre som forer ungen sin med saft, vet at det ikke er spesielt sunt. Og hvis dette paret ikke visste det, så er det mulig at de ville ha satt pris på din ekspertise  

Mulig jeg er kategoriserende, men så har jeg vel heller ikke sagt at det er noe galt i å være det??

Og til slutt: Du kan nok sove godt om natten og ikke bekymre deg for dette barnet. Det går nok bra uten din hjelp skal du se

←

Jeg ser jo at du ikke LESER det jeg skriver i mine mer utfyllende kommentarer. Men jeg gidder likevel ikke gjenta alt i et nytt innlegg.

Det har ikke falt deg inn at den "bekymrede" eks-venninnen din ikke hadde tatt seg bryet med å vurdere og spørre andre til råds OM hun burde si noe, da? Min erfaring er at folk som overøser andre med gode råd i tide og utide ikke nettopp har skrupler med å gjøre det.

Ellers var det jo litt dumt av meg å trekke fram akkurat dette eksempelet med saft på flaske, for jeg vet jo at enkelte får helt hetta dersom man nevner noe om saft, flaske, sukker, tenner... Da er man straks en anti-sukker-fundamentalist som ikke gir egne barn sukkerholdig mat og drikke før konfirmasjonsalder, og som sitter og følger andres barn med argusøyne.

Saft/flaske-saken var et eksempel. Og jeg har nevnt noen andre også nedover i innleggene mine. Du får se om du gidder å svare på de.

[Gjest Gjest]

Takk, vi er vel enige om det første.

Men tror ikke jeg er så dømmende. Jeg er bare veldig opptatt av å passe mine egne saker og la andre passe sine, så lenge det ikke er fare for liv eller helse. Og det tror jeg ikke er tilfellet her.

Ellers har jeg hatt en "venninne" (merk:har hatt!) og kjent et par stykker til som alltid er veldig opptatt av å "bekymre" seg over andre, kunnskapsløse foreldre sine barn. Det var fryktelig slitsomt, og ikke minst provoserende etterhvert. Så derfor vet jeg at jeg selv ikke ønsker å være sånn.  Beklager, men jeg tror de fleste foreldre som forer ungen sin med saft, vet at det ikke er spesielt sunt. Og hvis dette paret ikke visste det, så er det mulig at de ville ha satt pris på din ekspertise  

Mulig jeg er kategoriserende, men så har jeg vel heller ikke sagt at det er noe galt i å være det??

Og til slutt: Du kan nok sove godt om natten og ikke bekymre deg for dette barnet. Det går nok bra uten din hjelp skal du se

←

Siden du synes så synd på "saftparet" og så gjerne vil tilbringe mye tid med de , så har du vel ikke lest det jeg siterer under her (siterer meg selv).

Førøvrig er det fullt mulig å kombinere det å gi masse saft på flaske med å tro man er feilfri. Disse det er snakk om her er absolutt ikke redde for å blande seg i andres barneoppdragelse. De gjemmer f.eks. vekk leker for andres barn, dersom de ikke oppfører seg helt etter oppskriften (deres). De setter dem opp på ei hylle, f.eks, og sier de skal få de tilbake hvis de gjør sånn og sånn... Det mener jeg for min del er å gå alt for langt.

←

Synes du det er ok å gjøre slikt mot andres barn? Det synes ikke jeg (det var ikke så ille det disse ungene hadde gjort - absolutt ikke noe liv- og helsetruende). Og for ordens skyld: Det er ikke mine barn de har opført seg slik mot.

Og hva hvis du ser noen "knipse" barna, eller oppføre seg veldig urimelig ovenfor dem (snakker ikke om dette paret nå, men generelt). Synes du det alltid er klare grenseganger for når man skal si fra og når man ikke skal det, eller finnes det noen hypotetiske tilfeller der selv du kunne være i tvil?

Jeg har en i omgangskretsen med 4 barn. Den eldste er voksen, de tre andre er ennå små. Begge foreldrene har proteser både i over- og under-kjeven, - derav seriøs tannlegeskrekk. Alikevel presterer de å dytte i unga sine kaker og godteri 24/7 !!!  Når de selv har følt på kroppen hva det kan føre til! Alle de tre minste mangla fortenner (les:råtne) som to-åringer, og foreldrene fikk så mye pepper hos tannlegen at moren nektet å gå dit, det var faren som måtte gå med barna...

Vi er flere som har ymtet frempå om årsak & virkning i dette tilfellet, - men utakk er som kjent verdens lønn så... , - hun ble ikke så veldig takknemlig for gode råd, for å si det sånn!

Når det går så langt er jeg dessverre ikke langt unna å tenke barnemishandling. Unga har jo til tider utrolig vondt i tenna! Og foreldrene der i huset er ikke så blåst at de ikke vet hvordan det kunne vært unngått! Men det er vel kanskje vanskelig å motstå mas om godteri når barna alltid har vært vant til å få det til alle døgnets tider, hva vet jeg... ? Det jeg vet er ihvertfall at det er vi som foreldre som har ansvar for våre barns helse og velferd på alle plan!!!

←

Huff, tragisk. Jeg er enig i at det grenser mot barnemishandling, eller i hvertfall omsorgssvikt ja.

[Gjest Gjest]

Jeg ser jo at du ikke LESER det jeg skriver i mine mer utfyllende kommentarer. Men jeg gidder likevel ikke gjenta alt i et nytt innlegg.

Siden du synes så synd på "saftparet" og så gjerne vil tilbringe mye tid med de , så har du vel ikke lest det jeg siterer under her (siterer meg selv).

Tror kanskje du bør lese nøyere selv, for jeg har da vel aldri nevnt noe om at jeg synes synd på, eller vil tilbringe mye tid med "saftparet"

Saft/flaske-saken var et eksempel. Og jeg har nevnt noen andre også nedover i innleggene mine. Du får se om du gidder å svare på de.

Saft/flaske-saken var det ditt første innlegg handlet om, og det var det jeg svarte på. Andre eksempler som evt. har kommet etterpå har ikke forandret mitt syn på den opprinnelige saken i første innlegg, som er den jeg har forholdt meg til og har svart på.

Synes du det er ok å gjøre slikt mot andres barn? Det synes ikke jeg (det var ikke så ille det disse ungene hadde gjort - absolutt ikke noe liv- og helsetruende). Og for ordens skyld: Det er ikke mine barn de har opført seg slik mot.

Jeg aner vel ikke hva ungene til "saftparet" ellers har gjort på, det er ikke nevnt noe om i ditt første innlegg, som (som sagt) er det jeg har kommentert i denne tråden.

Skjønner at du sikkert vet en del om denne familien som har laget DITT inntrykk av dem. Dette påvirker derimot ikke MIN mening om en konkret sak som er tatt opp her, blant annet fordi jeg ikke vet noe mer om dem enn akkurat det du forteller..

Og hva hvis du ser noen "knipse" barna, eller oppføre seg veldig urimelig ovenfor dem (snakker ikke om dette paret nå, men generelt). Synes du det alltid er klare grenseganger for når man skal si fra og når man ikke skal det, eller finnes det noen hypotetiske tilfeller der selv du kunne være i tvil?

Har egentlig sjelden opplevd tilfeller der jeg har følt jeg har måttet si ifra. Det eneste jeg kan komme på er en ung, enslig, sliten og frustrert mor som tydelig savnet en etterlengtet tur på by'n, og en snørrete, grinete unge med "2 dagers-tissebleie" og tydelig behov for litt "kos". Da tilbød jeg meg å være barnevakt, både for ungen og moren sin del. Men jeg prøvde å ikke virke formanende eller som jeg så ned på denne moren. Hun har nå 3 barn og har modnet en hel del!

Utenom dette tilfellet, kan jeg ikke komme på noe som har vært så graverende at jeg føler det blir rett av meg å blande meg. Jeg har nok også hatt noen dårlige dager da mine barn var små, som stellet ikke var helt på topp. Det har nok blitt noen saftflasker også, på sånne dager. Likevel ser ikke jeg på meg selv på noen måte som en dårligere mor enn gjennomsnittet, og jeg ville blitt veldig såret om noen skulle antyde noe sånt, eller snakke til meg på en måte som fikk meg til å føle at jeg gjorde en dårlig jobb som mor eller at de mente at jeg ikke hadde de mest elementere kunnskaper på området.

Om det finnes klare grenser? Sikkert ikke. Noen ser sikkert mer "galskap" enn det jeg gjør, og det finnes sikkert en del tvilstilfeller rundt omkring. Det du nevnte i ditt første innlegg, var imidlertid etter min mening ikke noe tvilstilfelle.

Forøvrig mener jeg at man skal være forsiktig med å anklage andre for mishandling og omsorgssvikt, før man er 100% sikker på hva man snakker om. Det lille man ser har kanskje sin forklaring, kanskje en dårlig dag. I de grovere, vedvarende tilfellene er det som regel være en "rettere instans" enn "bygdefolk" som "snapper" det opp ganske snart, med mindre man holder seg helt isolert da, og som har kompetanse til å ta seg av problemet.

Min terskel er nok noe høyere enn din (og noen av dere andre her inne) for å blande meg i andres oppdragelse (eller kosthold som det egentlig var snakk om her). Noe mer enige blir vi nok ikke, enn at vi er uenige om hvor grensen bør gå. Så dermed takker jeg for meg i denne diskusjonen

←

[Gjest Gjest]

Beklager "skrivingen", ble ikke helt som det skulle. Men du får se om du klarer å lese hva jeg har svart og hva jeg har sitert..

[Gjest Turi]

Jeg gir Vesla en del saft i perioder. Ikke i flaske riktignok, men dog. Jeg vet at saft/sukker ikke er sunt, så hun får veeeldig svak saft med redusert sukkerinnhold eller helt sukkerfri saft.

Noen reagerer. Ingen har sagt noe så langt, men de forteller meg hvordan deres barn ALDIR får saft osv. og jeg skjønner tegninga.

Det de ikke vet er at min datter spiser sunt, hver dag og mye. Hun er ikke underernært, hun har fine tenner pga godt tannstell, hun spiser ikke sjokolade (før i jula da) på lørdager en gang, litt is av og til. Hun er sunn og frisk og mister ikke apetitten. Hun har vært dehydrert en gang fordi hun ikke fikk i seg nok væske, men det er det få som vet. Hun har også hatt mye feber i forbindelse med infeksjoner. Alt dette er det få som vet, og det er kunnskap man BØR ha før man dømmer meg som kunnskapsløs mor. De som ikke kjenner oss godt, vet det ihvertfall ikke.

Poenget mitt? Ikke døm andre. Ikke tro andre har det som dere. Ikke tro folk ikke har en grunn til å gjøre som de gjør. Og ikke still dere til doms over om grunnen er god nok.

Dersom man ser grov omsorgssvikt - si fra.

Dersom egne grenser i eget hjem overskrides - si fra.

Dersom barna plager andre eller lider - si fra.

Men saft på flaske? Nei, det må være opp til foreldrene å styre syns jeg.

[Gjest Gjest]

Trådstarter igjen her.

Til Gjest 18.54:

Det med at du gjerne ville tilbringe så mye tid med saftparet var en spøk - derav smilyen. .Jeg sa det som en innledning for å påpeke at mens du sier at jeg dømmer saftparet for uten å vite bakgrunnen for at de ga saft "kanskje bare i jula", mener jeg at du dømmer meg (og andre i tråden) som "innblandere" utifra et adskillig tynnere grunnlag enn det jeg har for å snakke om saftparet.

Og at du forholder deg bare til det første innlegget mitt, forklarer hvorfor jeg fikk inntrykk av at du ikke leste det jeg skrev senere. Jeg skrev jo blant annet at jeg IKKE er en person som henger over folk for å sjekke at alt de gjør er riktig, for så å komme frem med pekefingeren. Men der er jo ikke noen vits i å diskutere videre når bare det første en sier blir hørt.

Jeg gir Vesla en del saft i perioder. Ikke i flaske riktignok, men dog. Jeg vet at saft/sukker ikke er sunt, så hun får veeeldig svak saft med redusert sukkerinnhold eller helt sukkerfri saft.

Noen reagerer. Ingen har sagt noe så langt, men de forteller meg hvordan deres barn ALDIR får saft osv. og jeg skjønner tegninga.

Det de ikke vet er at min datter spiser sunt, hver dag og mye. Hun er ikke underernært, hun har fine tenner pga godt tannstell, hun spiser ikke sjokolade (før i jula da) på lørdager en gang, litt is av og til. Hun er sunn og frisk og mister ikke apetitten. Hun har vært dehydrert en gang fordi hun ikke fikk i seg nok væske, men det er det få som vet. Hun har også hatt mye feber i forbindelse med infeksjoner. Alt dette er det få som vet, og det er kunnskap man BØR ha før man dømmer meg som kunnskapsløs mor. De som ikke kjenner oss godt, vet det ihvertfall ikke.

Poenget mitt? Ikke døm andre. Ikke tro andre har det som dere. Ikke tro folk ikke har en grunn til å gjøre som de gjør. Og ikke still dere til doms over om grunnen er god nok.

Dersom man ser grov omsorgssvikt  - si fra.

Dersom egne grenser i eget hjem overskrides - si fra.

Dersom barna plager andre eller lider - si fra.

Men saft på flaske? Nei, det må være opp til foreldrene å styre syns jeg.

←

Du kan ta det helt med ro Jeg hadde aldri kommet til å reagert på det du beskriver her, hverken i ord eller med å "tenkt mitt". Dersom jeg ikke kjente deg godt nok til å vite bakgrunnen så hadde det ikke vært hverken min sak eller min interesse å si/tenke noe om det. Og dersom jeg kjente deg såpass godt som jeg kjenner "saftparet" så hadde jeg absolutt vist den bakgrunnen du beskriver.

Jeg er også generelt sett enig om konklusjonene dine. Og hvis det du skriver om å dømme andre er myntet på meg, så kan jeg forsikre deg om at jeg ikke gjør det.

[Gjest Gjest]

Trådstarter igjen her.

Til Gjest 18.54:

Det med at du gjerne ville tilbringe så mye tid med saftparet var en spøk - derav smilyen. .

Og at du forholder deg bare til det første innlegget mitt, forklarer hvorfor jeg fikk inntrykk av at du ikke leste det jeg skrev senere. Jeg skrev jo blant annet at jeg IKKE er en person som henger over folk for å sjekke at alt de gjør er riktig, for så å komme frem med pekefingeren. Men der er jo ikke noen vits i å diskutere videre når bare det første en sier blir hørt.

←

Til det første: Er ikke det ganske usaklig, og ikke minst urelevant i en sånn diskusjon. Beklager at jeg ikke oppfattet spøken.

Til det andre: Joda, jeg leste alt du skrev, men ingenting av dette forandret min mening ang. det spørsmålet du stilte innledningsvis i denne tråden, nemlig:

"Ville dere sagt noe? Og hvilken terskel har dere for å si fra om ting generelt?"

Du fikk min mening, og den forandret seg ikke videre i diskusjonen pga. andre ting du sa. Men jeg leste alt du skrev. Det er jo ingen vits for deg å være i et diskusjonsforum hvis du bare vil ha svar fra de som er enige med deg

Til slutt vil jeg sitere noe du sa allerede i første innlegg:

Det er nesten så jeg lurer på om de vet hvor skadelig det er, men så tenker jeg at ingen kan da ha gått glipp av den kunnskapen nå? De må jo vite at det er skadelig for tennene og at det gir dårlig apetitt og dermed fortrenger annen (sunn) mat? Og da er det jo forsåvidt et valg de tar.

Du sier jo allerede her at du tror at ingen kan ha gått glipp av denne kunnskapen nå, og at hvis de vet hvor skadelig det er så er det forsåvidt et valg de tar.

Så hva er hensikten med å si det da, hvis du tolker det dit hen at de har valgt dette selv om de vet hvor skadelig det er?

Da er det ikke for å være hyggelig og hjelpsom, mener jeg.

DA takker jeg for meg

[Gjest Gjest]

Jeg setter inn svarene mine i kursiv, håper det blir forståelig.

Så fint da - men det er de som gjør det. MItt innlegg var egentlig ikke myntet på deg, men på alle de som "helt klart ville sagt fra". Jeg ville ansett det som at noen trodde jeg var særdeles uvitende om de sa fra til meg at saft ikke er bra for tennene for å si det mildt.

Ok, ville bare ha det avklart. Lurte på om jeg virkelig framsto som dømmende fordi jeg vurderte om jeg burde ha sagt noe, men det synes du altså ikke

Mange dømmer andre som uvitende. Det var heller ikke myntet på deg, men på en del holdninger som kommer frem i aviser, blader og også (og ikke minst) her inne. Det er en ting å si "slik ville ikke jeg gjort det", for da sier man at ut fra egne forutsetninger og livssituasjon ville man ikke valgt det. Noe ganske annet å si "slik burde ikke du gjøre det", for da dømmer man andre - som man i stor grad, våger jeg påstå - ikke kjenner HELE livssituasjonen til.

Uansett - jeg syns du gjorde rett i å ikke si noe. Og om barnet fremdeles ikke er underernært eller har ødelagte tenner om et halvt år, gjorde sannsynligvis foreldrene rett i sine valg også, selv om det finnes bedre løsninger enn saft på flaske i de fleste situasjoner.

Takk for det Var som sagt i tvil, det var derfor jeg startet denne tråden. Under- eller feilernært tror jeg nok ikke han blir. Tennene aner jeg ikke - time will show. Halvparten av femåringene har hull i tennene nå, og noen må jo utgjøre denne statistikken, men om han blir en av dem aner jo ikke jeg.

←

Til det første: Er ikke det ganske usaklig, og ikke minst urelevant i en sånn diskusjon. Beklager at jeg ikke oppfattet spøken.

Til det andre: Joda, jeg leste alt du skrev, men ingenting av dette forandret min mening ang. det spørsmålet du stilte innledningsvis i denne tråden, nemlig:

"Ville dere sagt noe? Og hvilken terskel har dere for å si fra om ting generelt?"

Du fikk min mening, og den forandret seg ikke videre i diskusjonen pga. andre ting du sa. Men jeg leste alt du skrev. Det er jo ingen vits for deg å være i et diskusjonsforum hvis du bare vil ha svar fra de som er enige med deg

Jeg har ingen problemer med din mening om at jeg ikke burde sagt fra. Det var jo det jeg spurte om i det første innlegget, og jeg var selvølgelig åpen for begge "svar" på spørsmålet mitt. Det jeg reagerte på var å bli så til de grader bås- satt utifra et spørsmål om jeg kanskje burde sagt noe. Jeg tåler for det første at folk er uenige med meg, og for det andre er man vel strengt tatt hverken enig eller uenig i et spørsmål. Man sier bare sin mening om det.

Til slutt vil jeg sitere noe du sa allerede i første innlegg:

Det er nesten så jeg lurer på om de vet hvor skadelig det er, men så tenker jeg at ingen kan da ha gått glipp av den kunnskapen nå? De må jo vite at det er skadelig for tennene og at det gir dårlig apetitt og dermed fortrenger annen (sunn) mat? Og da er det jo forsåvidt et valg de tar.

Du sier jo allerede her at du tror at ingen kan ha gått glipp av denne kunnskapen nå, og at hvis de vet hvor skadelig det er så er det forsåvidt et valg de tar.

Så hva er hensikten med å si det da, hvis du tolker det dit hen at de har valgt dette selv om de vet hvor skadelig det er?

Da er det ikke for å være hyggelig og hjelpsom, mener jeg.

Jeg sier at jeg ikke kan forstå at de har gått glipp av den kunnskapen, ja, men det er mye jeg ikke forstår her i verden, og det skjer da vitterligen likevell. Det står dessuten et spørsmålstegn bak den påstanden min, fordi jeg lurer på om de likevel ikke har fått det helt med seg. De er ikke redd for å sette grenser, nemlig, så det er neppe fordi de ikke klarer å si nei eller noe slikt.

OG det er to grunner til som får meg til tenke at de ikke helt har forstått det: 1.) Det er mye annet, som er selvfølgelig for meg, som akkurat disse to ikke vet, og når det kommer frem i diskusjoner ol, så blir jeg temmelig paff, og 2.) Det er et par ting jeg selv gjorde/ikke gjorde som fersk mor (praktiske ting) som jeg fikk råd/tips av andre til å forandre på. Når jeg først hadde fått det rådet var det innlysende for meg at jeg burde gjøre slik, og nå kan jeg ikke fatte at jeg ikke tenkte på det av meg selv, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg føler ikke at de som ga meg rådene stemplet meg som dårlig mor eller noe slikt av den grunn. Det var ikke graverende ting, men likevel bedre for ungen min at jeg forandret på dette, og da er jeg glad for at de sa ifra. En annen sak hadde vært om de fortsatte å påpeke det dersom jeg hadde valgt å ikke følge rådet deres; da hadde det vært utidig innblanding.

DA takker jeg for meg

←

[Jens]

Nei. Jeg syns ikke man skal si noe!!!

Jeg er ikke hundre prosent perfekt mor jeg heller, og særlig ikke på ferier. Da får gutten min se lenger på DVDène sine, sove i vår seng etc....Hadde noen kommet med en pekefinger hadde jeg blitt skikkelig provosert!!For jeg VET att det er sunnere å tegne enn å se på tv, men han DØR ikke av det en gang i blandt.

Jeg visste også att amming var bedre enn flaske, men han har faktisk overlevd det også!

[Kayla]

Nei. Jeg syns ikke man skal si noe!!!

Jeg er ikke hundre prosent perfekt mor jeg heller, og særlig ikke på ferier. Da får gutten min se lenger på DVDène sine, sove i vår seng etc....Hadde noen kommet med en pekefinger hadde jeg blitt skikkelig provosert!!For jeg VET att det er sunnere å tegne enn å se på tv, men han DØR ikke av det en gang i blandt.

Jeg visste også att amming var bedre enn flaske, men han har faktisk overlevd det også!

←

Helt enig! Vi flipper vel alle ut iblant, eller legger til oss noen dårlige (usunne) uvaner inniblant. Noen har det ene, andre har noe annet.

Det det er rimelig å tro at andre har fått med seg, er det ikke vits i å opplyse om synes jeg. Det vil helt sikkert bli oppfattet som kritikk, og de ferreste setter pris på det. I et sånt tilfelle hjelper det heller ikke om man er bekymret for barnets beste, for har foreldrene tatt det valget selv om de visste det var usunt, vil de ta det valget igjen. Kritikk fra andre mødre vil neppe hjelpe.

[jordbær]

Så selv i jula, ei mor som gav sin 14mnd gamle sønn brus på flaske. Og var veldig ivrig på å fylle opp denne når den ble tom. I tillegg sutret hun over at han ikke ville sove. Veeeldig rart tenkte jeg. Der hun satt sammen med halvberusa folk i et veldig røykfullt miljø.. og dyttet brus i barnet sitt. Gjorde vondt å se, ja.

Men jeg sa ingenting. Det er ikke min sak.