Gode råd ved angst?

[AnonymBruker]

Jeg har en kptsd-diagnose i bunnen pga omfattende og langvarig vold, og bor nå alene etter skilsmisse. Jeg får ikke behandling, for eneste mulighet er privat og det har jeg ikke råd til. 

Problemet mitt er at angsten sprer seg utover og vokser. Før var jeg mest redd for menn, så ble det åpne plasser, trange rom (feks heis, dusjkabinett), parkeringshus, tuneller, høyder, folkemengder… og nå er jeg redd for å i det hele tatt gå ut. 

Litt av det er pga naboen min. Vi bor i rekkehus med skillevegg mellom, men hun snakker om meg når jeg er ute, på den andre siden av veggen (!) og kommenterer ting jeg gjør. Jeg får hjertebank og blir kvalm og svimmel hver gang jeg må gå ut, og de fleste gangene klarer jeg det ikke. Føler meg beglodd og overvåket. Så ender det med at jeg sitter inne i huset mitt og griner og skammer meg over meg selv. 

Naboen har også mange hunder og er generelt veldig høylydt, noe som også er veldig skummelt. Jeg sitter hele tiden på vakt inne i huset mitt og hører etter lyder. Jeg hører dem hele tiden, enten musikk, tv, hun som skriker/ler eller hundene. Jeg lister meg rundt så ingen skal høre meg, merker at jeg ikke puster ordentlig engang, men bare sånn pust som man har når man gjemmer seg for noen som er farlig og vil ta deg. 

Blir så sliten. Sover dårlig. Har ikke råd til å flytte. Hva annet kan jeg gjøre? Jeg klarer ikke leve et sånt liv. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

[AnonymBruker]

Frem til du får profesjonell hjelp så må du få fastlege til å ta deg på alvor. For meg hjalp valium veldig godt i begynnelsen, men måtte kutte den pga bilkjøring. Cipralex virker over tid , men gir bedring på sikt. Alkohol, sex , trening , velvære massasje ol hjelper på kort sikt, men pass på bivirkninger. Lykke til ❤️

Anonymkode: 8e1da...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Frem til du får profesjonell hjelp så må du få fastlege til å ta deg på alvor.

Hvordan gjør jeg det? Jeg går nå til vikar for vikar for fastlegen. Fastlegen min har permisjon ut året og vikaren er sykemeldt. Vikar for vikaren skal slutte og da vet jeg ikke hvem som skal ta over. Jeg får bare beskjed om at eneste mulighet er privat. Jeg har prøvd kommunen før, og de har et veldig dårlig tilbud her jeg bor. 

Jeg har også prøvd antidepressiva før, og ble psykotisk så tør ikke ta det igjen. Veldig skummelt. Og valium/sobril osv får jeg ikke lov å få. Det eneste legen kunne gi var atarax, men de bare sovner jeg av, ingen angstdempende effekt. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alkohol, sex , trening , velvære massasje ol hjelper på kort sikt,

Og jeg takler virkelig ikke at noen tar på meg eller ser på meg, så massasje og sex er helt utelukket, trening er også vanskelig (tør ikke treningssenter og utenfor huset er alt skummelt) og jeg drikker ikke alkohol, trenger å være klar til å flykte om noe skulle skje og kan ikke risikere å være sløvet av rusmiddel. Hva gjenstår da? 😕 

Anonymkode: b8f4d...f4c

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen venner og ingen familie. Ts. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

[Minombre]

Huff, det høres ut som du har det skikkelig vanskelig nå. Veldig trist å høre! 
Du har jo en traumereaksjon som kommer av reellt misbruk og det burde du jo absolutt få hjelp til av fagfolk. Om fastlegen ikke kan hjelpe så må hen henvise videre! Alle kommuner er lovpålagt å bistå sine innbyggere med forsvarlig helsehjelp! Det kan være psykolog, psykomotorisk fysioterapi, psykiatrisk sykepleier, dps, rask psykisk helsetjeneste e.l. Om det ikke finnes i din kommune må de hjelpe deg å finne ut hvor du kan få hjelp. 
Når det er sagt så finnes det en del selvhjelpsmateriell på nett som du kan benytte mens du venter på offentlig hjelp. Kognitiv.no bl.a har masse god informasjon og tips til hvordan man selv kan begynne med selvhjelp. 
Mitt beste tips til å begynne med er å skrive ned hva du er redd for og hvilke tanker og følelser som dukker opp når du kjenner på noe ubehagelig. Bevisstgjøring av tankemønster er en god start. Angst er som oftest irrasjonelt og en beskyttelsesmekanisme for kroppen. Dersom nervesystemet ditt er overaktivt pga stressreaksjoner, kan det også ofte hjelpe med avspenning. Avspenning kan være alt fra mindfullness og yoga, til rolige aktiviteter som maling, strikking, perling og andre ting som får hjernen til å slappe av. 
Håper virkelig du får hjelp med angsten din, ikke gi deg før du får den hjelpen du har krav på! 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hvordan gjør jeg det? Jeg går nå til vikar for vikar for fastlegen. Fastlegen min har permisjon ut året og vikaren er sykemeldt. Vikar for vikaren skal slutte og da vet jeg ikke hvem som skal ta over. Jeg får bare beskjed om at eneste mulighet er privat. Jeg har prøvd kommunen før, og de har et veldig dårlig tilbud her jeg bor. 

Jeg har også prøvd antidepressiva før, og ble psykotisk så tør ikke ta det igjen. Veldig skummelt. Og valium/sobril osv får jeg ikke lov å få. Det eneste legen kunne gi var atarax, men de bare sovner jeg av, ingen angstdempende effekt. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

Når du har ingen andre er det fastlegen du må kunne stole på. Bytt fastlege snarest.

https://tjenester.helsenorge.no/bytte-fastlege

Anonymkode: 8e1da...122

[AnonymBruker]

har du bedr om henvisning til dps eller avtalespesialist? Selv vikar til vikaren skal kunne ordne det. Lurt å bestille dobbelttime for å ha tid.
 

andre ting du kan gjøre mens du venter:

Søk opp grounding teknikker på Google. 
 

les boken tilbake til nåtiden fra Modum bad

 

les Bessel van der kolk og Gabor mate. Eller søk dem opp på YouTube. 
 

 

Anonymkode: c4539...5af

[AnonymBruker]

Minombre skrev (25 minutter siden):

Huff, det høres ut som du har det skikkelig vanskelig nå. Veldig trist å høre! 
Du har jo en traumereaksjon som kommer av reellt misbruk og det burde du jo absolutt få hjelp til av fagfolk. Om fastlegen ikke kan hjelpe så må hen henvise videre! Alle kommuner er lovpålagt å bistå sine innbyggere med forsvarlig helsehjelp! Det kan være psykolog, psykomotorisk fysioterapi, psykiatrisk sykepleier, dps, rask psykisk helsetjeneste e.l. Om det ikke finnes i din kommune må de hjelpe deg å finne ut hvor du kan få hjelp. 
Når det er sagt så finnes det en del selvhjelpsmateriell på nett som du kan benytte mens du venter på offentlig hjelp. Kognitiv.no bl.a har masse god informasjon og tips til hvordan man selv kan begynne med selvhjelp. 
Mitt beste tips til å begynne med er å skrive ned hva du er redd for og hvilke tanker og følelser som dukker opp når du kjenner på noe ubehagelig. Bevisstgjøring av tankemønster er en god start. Angst er som oftest irrasjonelt og en beskyttelsesmekanisme for kroppen. Dersom nervesystemet ditt er overaktivt pga stressreaksjoner, kan det også ofte hjelpe med avspenning. Avspenning kan være alt fra mindfullness og yoga, til rolige aktiviteter som maling, strikking, perling og andre ting som får hjernen til å slappe av. 
Håper virkelig du får hjelp med angsten din, ikke gi deg før du får den hjelpen du har krav på! 
 

Jeg jobber med det på egen hånd, bruker blant annet boka til Modum bad, men er så ute av toleransevinduet for tiden at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Mye dissosiering. 

De tingene du nevner som anspennende, fungerer ikke for meg. Jeg tror det henger sammen med traumene. Når jeg går «inn i meg selv» føler jeg meg innestengt og låst inne og begynner å dissosiere. Ofte føles det som kroppen min er et trangt bur eller en kiste jeg er innesperret i og jeg får bare lyst til å skrike helt til noen slipper meg ut. Skjønner at dette høres helt sykt ut og heldigvis er det sjelden jeg har det sånn. 

Det jeg gjør for å koble ut er å spise og se på tv. Jeg blir veldig tjukk, men da får jeg noen små pauser fra å kjenne på å være redd. 

Min angst er vel egentlig rasjonell, sånn i utgangspunktet. Mesteparten av det jeg er redd for kommer fra konkrete opplevelser jeg har hatt med eller på det som gir meg angst. Problemet er at angsten har vokst og nå kan jeg ikke skille mellom trygt og utrygt lenger. 
For eksempel ble jeg angrepet på en parkeringsplass uten folk. Jeg er nå redd for å være på alle slike lignende plasser. Hjernen klarer liksom ikke slutte å passe på og være redd. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når du har ingen andre er det fastlegen du må kunne stole på. Bytt fastlege snarest.

https://tjenester.helsenorge.no/bytte-fastlege

Anonymkode: 8e1da...122

Det er stor fastlegemangel her jeg bor, men jeg har satt meg på venteliste hos en med «få» på vent, tror jeg var nummer 116. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

[AnonymBruker]

Prøv yoga. Det kan du gjøre hjemme etter en video på youtube. De kan til og med søke opp spesifikt yoga for traumer. Har du ikke yogamatte kan du bruke et håndkle eller et teppe. Dette kan hjelpe deg både med å slappe av i musklene, og med å få puste.

Tving deg selv til å gå ut hver dag. Det kan være så lite som å åpne døren for å se ut de første gangene, og så prøver du å øke. Det er dritvanskelig å konfrontere angst, men det må faktisk til.

Hvis du føler at angsten tar overhånd, si høyt til deg selv at du har angst. Når man har angstanfall så slutter venstre hjernehalvdel å fungere, og det er den delen som tenker logisk. Ved å si høyt til seg selv hva som skjer, så kan du få hjelp til å vekke tenkehjernen opp igjen

 

Anonymkode: ac0d4...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

har du bedr om henvisning til dps eller avtalespesialist? Selv vikar til vikaren skal kunne ordne det. Lurt å bestille dobbelttime for å ha tid.
 

andre ting du kan gjøre mens du venter:

Søk opp grounding teknikker på Google. 
 

les boken tilbake til nåtiden fra Modum bad

 

les Bessel van der kolk og Gabor mate. Eller søk dem opp på YouTube. 
 

 

Anonymkode: c4539...5af

Ja, men avtalespesialister tar ikke inn nye og dps kan ikke traumer. Legen sier bare det og så «gå privat». Legekontoret gir ikke dobbelttimer. Maks 15 min per pasient.

Bøkene har jeg lest. 

Men takk for at du - og alle andre - tar dere tid til å svare meg, det setter jeg veldig stor pris på 💚

Anonymkode: b8f4d...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøv yoga. Det kan du gjøre hjemme etter en video på youtube. De kan til og med søke opp spesifikt yoga for traumer. Har du ikke yogamatte kan du bruke et håndkle eller et teppe. Dette kan hjelpe deg både med å slappe av i musklene, og med å få puste.

Tving deg selv til å gå ut hver dag. Det kan være så lite som å åpne døren for å se ut de første gangene, og så prøver du å øke. Det er dritvanskelig å konfrontere angst, men det må faktisk til.

Hvis du føler at angsten tar overhånd, si høyt til deg selv at du har angst. Når man har angstanfall så slutter venstre hjernehalvdel å fungere, og det er den delen som tenker logisk. Ved å si høyt til seg selv hva som skjer, så kan du få hjelp til å vekke tenkehjernen opp igjen

 

Anonymkode: ac0d4...513

Takk, dette har jeg ikke prøvd, det skal jeg gjøre. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk, dette har jeg ikke prøvd, det skal jeg gjøre. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

Vær litt forsiktig med yoga. Jeg har og k-ptsd og jeg kan ikke gjøre yoga. Går i behandling, kan kanskje klare det på sikt, men behandleren min sier at yoga kan være for voldsomt om jeg har en dårlig periode.

Anonymkode: c4539...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vær litt forsiktig med yoga. Jeg har og k-ptsd og jeg kan ikke gjøre yoga. Går i behandling, kan kanskje klare det på sikt, men behandleren min sier at yoga kan være for voldsomt om jeg har en dårlig periode.

Anonymkode: c4539...5af

Blir du dårlig og dissosierer av det? Sånn som med meditasjon? Jeg kan ikke gjøre yoga nidra, tenkte kanskje yoga mot traumer var noe eget som virket annerledes 🤔

Anonymkode: b8f4d...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Blir du dårlig og dissosierer av det? Sånn som med meditasjon? Jeg kan ikke gjøre yoga nidra, tenkte kanskje yoga mot traumer var noe eget som virket annerledes 🤔

Anonymkode: b8f4d...f4c

Jeg blir dårlig av alt av yoga. Traumeyoga kan sikkert være bra for mange, men ikke for meg. TS må gjerne prøve, men ville skrive at det ikke fungerer for alle. 

Anonymkode: c4539...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg blir dårlig av alt av yoga. Traumeyoga kan sikkert være bra for mange, men ikke for meg. TS må gjerne prøve, men ville skrive at det ikke fungerer for alle. 

Anonymkode: c4539...5af

Jeg er ts  

Anonymkode: b8f4d...f4c

[Minombre]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber med det på egen hånd, bruker blant annet boka til Modum bad, men er så ute av toleransevinduet for tiden at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Mye dissosiering. 

De tingene du nevner som anspennende, fungerer ikke for meg. Jeg tror det henger sammen med traumene. Når jeg går «inn i meg selv» føler jeg meg innestengt og låst inne og begynner å dissosiere. Ofte føles det som kroppen min er et trangt bur eller en kiste jeg er innesperret i og jeg får bare lyst til å skrike helt til noen slipper meg ut. Skjønner at dette høres helt sykt ut og heldigvis er det sjelden jeg har det sånn. 

Det jeg gjør for å koble ut er å spise og se på tv. Jeg blir veldig tjukk, men da får jeg noen små pauser fra å kjenne på å være redd. 

Min angst er vel egentlig rasjonell, sånn i utgangspunktet. Mesteparten av det jeg er redd for kommer fra konkrete opplevelser jeg har hatt med eller på det som gir meg angst. Problemet er at angsten har vokst og nå kan jeg ikke skille mellom trygt og utrygt lenger. 
For eksempel ble jeg angrepet på en parkeringsplass uten folk. Jeg er nå redd for å være på alle slike lignende plasser. Hjernen klarer liksom ikke slutte å passe på og være redd. 

Det er stor fastlegemangel her jeg bor, men jeg har satt meg på venteliste hos en med «få» på vent, tror jeg var nummer 116. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

Skjønner at avspenning kan gjøre ting verre, det er mange som har det sånn. Jeg har selv prøvd både mindfullness, medisinsk yoga og vanlig yoga da jeg var utenfor toleransevinduet mitt og det endte alltid i gråting og ubehag. Ikke at det nødvendigvis er så dumt, men jeg fikk jo aldri fullført øktene. For meg funket det bedre med aktiviteter som gav meg ro på en annen måte. Interesser som fikk meg til å glemme tid og sted for en stund. Litt samme som du sier om spising og TV, bare at det med spising vil gi litt uheldige konsekvenser. 
Jeg forstår at angsten din er reell med tanke på hva du har opplevd før, men i noen av situasjonene som nå trigger angsten er det jo ingen reell fare akkurat nå? Som å gå ut av huset og gå seg en liten tur, f.eks. Eksponeringsterapi er jo en vesentlig del i angstbehandling og vil jo på sikt lære kroppen at ting som føles farlig ikke er farlig. Jeg har full forståelse for at det er ubehagelig, jeg har slitt med angst selv og det er grusomt. 
Jeg tenker i hovedsak at når du nå har det skikkelig dritt er det viktig å fylle tiden med ting som gjør deg godt, ting du liker å holde på med, prøve så godt du kan å puste med magen for å finne ro i kropp og sinn, sortere tanker og følelser ved å skrive det ned eller si det høyt, tvinge seg selv til å utfordre angsten litt og litt- i det tempoet du er komfortabel med. Så lenge du ikke har en behandler å støtte deg til er det lurt å ikke pushe seg så mye at angsten blir forsterket. Masse lykke til ❤️ Ønsker deg god bedring! Du klarer det! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en kptsd-diagnose i bunnen pga omfattende og langvarig vold, og bor nå alene etter skilsmisse. Jeg får ikke behandling, for eneste mulighet er privat og det har jeg ikke råd til. 

Problemet mitt er at angsten sprer seg utover og vokser. Før var jeg mest redd for menn, så ble det åpne plasser, trange rom (feks heis, dusjkabinett), parkeringshus, tuneller, høyder, folkemengder… og nå er jeg redd for å i det hele tatt gå ut. 

Litt av det er pga naboen min. Vi bor i rekkehus med skillevegg mellom, men hun snakker om meg når jeg er ute, på den andre siden av veggen (!) og kommenterer ting jeg gjør. Jeg får hjertebank og blir kvalm og svimmel hver gang jeg må gå ut, og de fleste gangene klarer jeg det ikke. Føler meg beglodd og overvåket. Så ender det med at jeg sitter inne i huset mitt og griner og skammer meg over meg selv. 

Naboen har også mange hunder og er generelt veldig høylydt, noe som også er veldig skummelt. Jeg sitter hele tiden på vakt inne i huset mitt og hører etter lyder. Jeg hører dem hele tiden, enten musikk, tv, hun som skriker/ler eller hundene. Jeg lister meg rundt så ingen skal høre meg, merker at jeg ikke puster ordentlig engang, men bare sånn pust som man har når man gjemmer seg for noen som er farlig og vil ta deg. 

Blir så sliten. Sover dårlig. Har ikke råd til å flytte. Hva annet kan jeg gjøre? Jeg klarer ikke leve et sånt liv. 

Anonymkode: b8f4d...f4c

Jeg kom over en dame for noen år siden som har vært gjennom det samme som deg. Hun kom seg ut av det. Du kan se videoene jeg så? Hun heter Mary Schiller og videoene jeg snakker om er kanskje fra 6 år tilbake nå. Gå til YouTube-kanalen hennes og se noen av de eldste videoene hennes. Kanskje det åpner seg et lysglimt for deg. ❤

Anonymkode: c73a7...1a9

[AnonymBruker]

Her er hun. I dag jobber hun som coach, så du må som sagt finne de eldre videoene

https://youtube.com/@MarySchiller

Anonymkode: c73a7...1a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er ts  

Anonymkode: b8f4d...f4c

Ok. Det skrev du ikke. 

Anonymkode: c4539...5af