Angrer så mye på abort

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er du helt blåst i hodet eller?

Anonymkode: b04d9...9ef

Fint med personangrep uten å fremme motargumenter.

Som andre påpeker er det ikke alle som er skikket til å ta vare på et barn men om andre  ønsker samt har mulighet til å være foreldre, burde i det minste moren vite at det alternativet er tilstede.

Anonymkode: 7199c...3b8

[AnonymBruker]

Jeg tenker du tok det riktige valget da. Er det noe som har skjedd i ettertid som gjør at du endret syn på dette? 
 

Herlighet så slitsomt det må være å måtte være tvunget til å samarbeide om felles barn, med en man har opplevd mye negativ fra. Høres ut som en lite sympatisk fyr. Hva om dette hadde smittet over til barnet, eller han heller ikke hadde behandlet barnet bra. Du har heller ingen garanti for at fosteret ikke hadde dødd av andre årsaker, om du ikke hadde tatt abort. Du var også i dårlig form. 
 

Kan være lett å tenke i ettertid at ting kunne vært sånn og sånn, om man hadde handlet annerledes. Men det vet man rett og slett ikke. 
Man tar valgene man tar. En så stor avgjørelse som abort, tror jeg ikke du tok på måfå. 
 

Er det det at du ønsker deg barn nå som får deg til å tenke på dette, at du føler deg ensom eller annet? 

Anonymkode: ec6e7...5ca

[AnonymBruker]

On 4/8/2023 at 10:29 PM, AnonymBruker said:

Leser hva dere skriver om at det bare var en celleklump men jeg klarer ikke se på det på den måten. Den celleklumpen blir til ett barn, ett menneske, så lenge den får være i fred og gå sin gang. Så det er på en måte mye mer enn en celleklump? 

Anonymkode: febae...bc8

Det er et potensiale, selvfølgelig, men det samme kan man si om hver sædcelle og hvert egg, og vi kan ikke sørge hver gang vi har hatt menstruasjon, eller hver gang mannen kommer på magen til dama. Det er lov å sørge, det var jo uansett en kjip situasjon, men du tenker kun på alt som kunne blitt bra; hva med alt som kunne blitt dårlig? Vi har en tendens til å bare tenke på det positive vi potensielt har valgt vekk, spesielt om det vi valgte viste seg å ikke være optimalt, og så glemmer vi at det andre valget også kunne blitt skikkelig kjipt.

Du tenker at kanskje han hadde stilt opp til slutt, men kanskje hadde han dratt deg gjennom rettsaker for å få fullt samvær bare for å være dritsekk, kanskje hadde han skremt vekk alle potensielle kjærester slik at du aldri ble helt fri. Ingen av alternativene er mer eller mindre sannsynlige, men du har valgt som du har valgt, og det er ikke så mye du kan gjøre for å endre det. Derimot kan du gjøre det beste ut av valget du tok, prøve å finne en hyggelig kjæreste som du kan få barn med (om det er det du ønsker) og ha et fint liv videre. Du må rett og slett klare å tilgi deg selv.

Anonymkode: af366...d97