Angrer så mye på abort

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Åja nei overhodet ikke. Føler ikke jeg straffet han i det hele tatt for han ønsket ikke barnet. Jeg tok abort fordi jeg ville løsrive meg fra han og de vonde følelsene. Følte det ville bli vondt å bære frem barnet med en mann som behandlet meg som dritt. Men i ettertid føler jeg at jeg ikke tenkte på barnet oppi dette. Det ønsket vel å leve 

Anonymkode: febae...bc8

Nå skal jeg være veldig brutal her, men ikke nødvendigvis. Jeg er på sett og vis barnet du var gravid med (ikke utroskap i vår situasjon, men rett å slett en veldig dårlig familie situasjon) Og helt ærlig, jeg vet faktisk ikke altså.. 🙄 

Enkelte dager forstår jeg ikke hva mine foreldre tenkte på og jeg kan love deg barnet ville fått smerter av en fraværende far (når barnet hadde blitt gammelt nok til å forstå) Aner ikke om dette hjelper deg noe, men noen dager føler jeg oppriktig 100 prosent at de kunne latt være. 

Ingen barn har godt av fraværende foreldre uansett om det er far eller mor  i min mening🥺. Og hva skulle du sagt den dagen barnet spør? 😔 Tror du må tenke mer den veien.. (altså fokusere på de negative elementene du hadde i situasjonen aka en mann som overhode ikke ville være far+ utro! ) 

Endret 8. april 2023 av Sofie Maria

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (7 minutter siden):

Du har åpenbart ikke søkt om abort.

Det er IKKE lettvint. Hverken prosessen eller gjennomføringen. 

Søkt om abort? Man ringer gynekologisk poliklinikk, får en time ganske raskt, tar en ultralyd og får starte aborten da. Det er bare senabort som må søkes om. 

Anonymkode: 09407...bdf

[Drizzt]

Sofie Maria skrev (36 minutter siden):

Nå skal jeg være veldig brutal her, men ikke nødvendigvis. Jeg er på sett og vis barnet du var gravid med (ikke utroskap i vår situasjon, men rett å slett en veldig dårlig familie situasjon) Og helt ærlig, jeg vet faktisk ikke altså.. 🙄 

Enkelte dager forstår jeg ikke hva mine foreldre tenkte på og jeg kan love deg barnet ville fått smerter av en fraværende far (når barnet hadde blitt gammelt nok til å forstå) Aner ikke om dette hjelper deg noe, men noen dager føler jeg oppriktig 100 prosent at de kunne latt være. 

Ingen barn har godt av fraværende foreldre uansett om det er far eller mor  i min mening🥺. Og hva skulle du sagt den dagen barnet spør? 😔 Tror du må tenke mer den veien.. (altså fokusere på de negative elementene du hadde i situasjonen aka en mann som overhode ikke ville være far+ utro! ) 

Du er ikke brutal. Du er ærlig.

Det er sånn det er og jeg var innom det samme i ett av mine tidligere innlegg til TS.

Hvis vi scroller noen år frem i tid når spørsmålene begynner å komme, hva skal TS svare? Ja, du har en pappa, men han ville ikke ha deg (?). Eller skal hun lyve? Så scroller vi noen år til frem og da er barnet gammelt nok å oppsøke far selv (hvis mor har avslørt navnet) og høre hva? ''Jeg sa til din mor at jeg ikke ville ha dette barnet'' mens han har skapt seg et liv med en annen dame og fått barn.

Så er TS ærlig, vil hun forklare hele situasjonen og det blir ikke bedre for barnet da.

Flott. Bare flott.

 

Endret 8. april 2023 av Drizzt

[Sofie Maria]

Drizzt skrev (34 minutter siden):

Du er ikke brutal. Du er ærlig.

Det er sånn det er og jeg var innom det samme i ett av mine tidligere innlegg til TS.

Hvis vi scroller noen år frem i tid når spørsmålene begynner å komme, hva skal TS svare? Ja, du har en pappa, men han ville ikke ha deg (?). Eller skal hun lyve? Så scroller vi noen år til frem og da er barnet gammelt nok å oppsøke far selv (hvis mor har avslørt navnet) og høre hva? ''Jeg sa til din mor at jeg ikke ville ha dette barnet'' mens han har skapt seg et liv med en annen dame og fått barn.

Så er TS ærlig, vil hun forklare hele situasjonen og det blir ikke bedre for barnet da.

Flott. Bare flott.

 

Akkurat❤️❤️👍🏻. Helt enig m deg. For å ikke glemme bort andre barn i barnehagen/skolen som faktisk har 2 foreldre som forvirrer barnet ytterligere🥺.  

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (1 time siden):

Nå skal jeg være veldig brutal her, men ikke nødvendigvis. Jeg er på sett og vis barnet du var gravid med (ikke utroskap i vår situasjon, men rett å slett en veldig dårlig familie situasjon) Og helt ærlig, jeg vet faktisk ikke altså.. 🙄 

Enkelte dager forstår jeg ikke hva mine foreldre tenkte på og jeg kan love deg barnet ville fått smerter av en fraværende far (når barnet hadde blitt gammelt nok til å forstå) Aner ikke om dette hjelper deg noe, men noen dager føler jeg oppriktig 100 prosent at de kunne latt være. 

Ingen barn har godt av fraværende foreldre uansett om det er far eller mor  i min mening🥺. Og hva skulle du sagt den dagen barnet spør? 😔 Tror du må tenke mer den veien.. (altså fokusere på de negative elementene du hadde i situasjonen aka en mann som overhode ikke ville være far+ utro! ) 

Jeg forstår hva du mener. Problemet er jeg sliter med er tanker og illusjoner. Som andre nevner, hvem det hadde blitt. Lengde på svangerskap, fødsel, bursdager og så videre. Jeg også sitter med en «innbilt» følelse av at kanskje barnefar hadde stilt opp til syvende og sist. Og at dette ble sagt i sinne. Klarer på en måte ikke å tenke at noen grunner er gode nok til å veie opp for menneskelivet, selv om jeg forstår at det er det. Splittet følelser. Syns det er vanskelig å forsone meg med at jeg har valgt bort mitt eget barn, kastet i søpla på sykehuset. Ett liv er en gave,eller?

Anonymkode: febae...bc8

[AnonymBruker]

Leser hva dere skriver om at det bare var en celleklump men jeg klarer ikke se på det på den måten. Den celleklumpen blir til ett barn, ett menneske, så lenge den får være i fred og gå sin gang. Så det er på en måte mye mer enn en celleklump? 

Anonymkode: febae...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Leser hva dere skriver om at det bare var en celleklump men jeg klarer ikke se på det på den måten. Den celleklumpen blir til ett barn, ett menneske, så lenge den får være i fred og gå sin gang. Så det er på en måte mye mer enn en celleklump? 

Anonymkode: febae...bc8

Den blir til en barn ja. Men celleklumpen er ikke et barn. 

Anonymkode: 852fb...17e

[AnonymBruker]

Når et barn blir et barn er en umulig diskusjon. Men for oss som har sett aborter utført via ultralyd er det ingen tvil om at et foster, selv godt under 12 uker, kjenner sterk smerte. At man ikke ser det, hører det, eller vil tenke på det betyr ikke at det ikke er sant.

Anonymkode: e52c4...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når et barn blir et barn er en umulig diskusjon. Men for oss som har sett aborter utført via ultralyd er det ingen tvil om at et foster, selv godt under 12 uker, kjenner sterk smerte. At man ikke ser det, hører det, eller vil tenke på det betyr ikke at det ikke er sant.

Anonymkode: e52c4...ed6

Det føles enda verre ut når du sier det føler smerte

Anonymkode: febae...bc8

[Topsi]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når et barn blir et barn er en umulig diskusjon. Men for oss som har sett aborter utført via ultralyd er det ingen tvil om at et foster, selv godt under 12 uker, kjenner sterk smerte. At man ikke ser det, hører det, eller vil tenke på det betyr ikke at det ikke er sant.

Anonymkode: e52c4...ed6

Jeg har aldri sett en abort, jeg vet ikke hva du har sett og ikke, og når et foster føler smerte eller ei, men hva var hensikten med å poste akkurat dette i akkurat denne tråden og ikke en som diskuterer abort på generelt grunnlag?

[AnonymBruker]

Jeg har tatt en abort jeg angret veldig på i ettertid. Gikk i 4 år og hadde det helt forferdelig på innsiden. Sikkert ikke det svaret du ønsker deg, men det endte med at jeg fikk et barn til. H*n er hjerteplasteret mitt.

Anonymkode: f57c3...337

[AnonymBruker]

En fin sang, spesielt slutten 

Anonymkode: cc05e...5a2

[AnonymBruker]

Ikke bruk opp livet på å angre! Det var den riktige avgjørelsen for deg i det øyeblikket/fasen.

det er ingenting å få gjort med, skift tankesettet fremover☺️

Skap gode relasjoner, reis, le og finn ro. Tenkt at det fine du har fremfor deg. Du er heldig😊

Anonymkode: 685e0...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2023 den 21.43):

Jeg har tatt abort to ganger, det tenker jeg aldri på og angrer overhode ikke. Sånn er livet, det passet ikke! For meg var det bare en celle. 

Anonymkode: f2285...169

En celle?? Merkelig hva folk kan innbille seg. Abort er å ta liv, sånn er det bare. Noen ganger føles det kanskje nødvendig, men terskelen bør være svært høy. Mange angrer dypt i etterkant. 

Anonymkode: 416fc...0e8

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort to ganger. 
Det er ikke et enkelt valg. Første gangen var jeg tenåring og der virket valget veldig enkelt, jeg ville ikke være mamma i så ung alder og den kjæresten jeg hadde da… jeg ville hvertfall ikke ha barn med han. 
 

Andre aborten var når jeg var i 30 årene og gift, to små barn under 4 år… ble gravid på nytt, men hadde så vidt hode over vann med de to fra før samt jobb og alt rundt at det valget var mye vanskeligere å ta… jeg hadde jo et hjem, økonomi, masse kjærlighet til en evt tredjemann… men likevel følte jeg at det hadde blitt for mye for oss. Man kjenner spesielt på det når man allerede har barn, at den «celleklumpen» ikke «bare» er en celleklump. Men jeg sa til meg selv, at det valget jeg tar så ser jeg meg ikke tilbake. Valget ble abort og det var veldig kjipt men jeg går ikke og angrer på det.

 

Jeg tror ikke at du føler så sterkt over selve aborten, men at du tok det uten å ha tenkt over først hva du egentlig ville. At du ikke ga deg tid til å prosessere det litt mer. At det ble gjort med alle de følelsene rundt utroskapen enn at du kunne ta det valget uten alt støyet og de andre følelsene av p være sveket av en du trodde du kunne stole på. At du kanskje tror du til valget for brått og at du kanskje egentlig ville beholdt det. 

Men ville du det , tror du? Vil du føde et barn til verden der den ene forelderen melder seg ut? Hvor faren sier rett ut, jeg vil ikke ha den ungen? Joda, DU hadde jo elsket det barnet og ditt det et flott liv så godt du kan, men å vokse opp uten en far, ikke pga far er død eller noe sånn, men uønsket av far? Da hadde jeg tenkt meg godt om. Jeg har sett slike familier/situasjoner og jeg synes synd på barna og fatter ikke at en forelder bare kan melde seg ut sånn. Det har en psykisk påkjenning på et barn å se mamaer og pappaer og spørre, hvor er min? Det er en stor sjanse at du hadde valgt abort likevel om du gikk tilbake i tid.
 

Jeg vet iallefall med meg selv at det å sette et barn til verden der partneren aldri vil være til stede/ikke ha noe med ungen å gjøre ikke er et liv jeg vil gi en unge…

Anonymkode: 3dabf...410

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

En celle?? Merkelig hva folk kan innbille seg. Abort er å ta liv, sånn er det bare. Noen ganger føles det kanskje nødvendig, men terskelen bør være svært høy. Mange angrer dypt i etterkant. 

Anonymkode: 416fc...0e8

Slutt med det forbanna reigiøse pisspreiket! 

Anonymkode: f2285...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Slutt med det forbanna reigiøse pisspreiket! 

Anonymkode: f2285...169

Er jo ikke noe religiøst i den setningen. Jeg er ateist å støtter utsagnet. 

Anonymkode: 0892c...a3a

[AnonymBruker]

Topsi skrev (22 timer siden):

Jeg har aldri sett en abort, jeg vet ikke hva du har sett og ikke, og når et foster føler smerte eller ei, men hva var hensikten med å poste akkurat dette i akkurat denne tråden og ikke en som diskuterer abort på generelt grunnlag?

Hensikten var å si noe imot alle dem i denne tråden som påstår at et foster bare er en celleklump. Det er bare ikke sant. Diskusjonen blir på feile premisser.

Jeg tok selv ultralyd i uke 11 i et av mine svangerskap. Så en liten kropp som viftet med armer og bein.

Celleklump? Ikke søren!

Jeg er helt for at abort skal være BARE kvinnenes valg, og er voldsomt opprørt over innstramminger av abortloven rundt om i verden. Men jeg er også helt imot at man skal lukke øyne og ører for hva en abort egentlig innebærer, for å slippe å forholde seg til det. 

Anonymkode: e52c4...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2023 den 21.53):

Føler med deg, men det er alt for lett å ta abort i Norge. 
Burde være lovpålagt betenkningstid, med innspill fra lege og fedre før endelig avgjørelse blir tatt og alle andre alternativer er gjennomgått (adopsjon, andre i familien som ønsker å være fosterforeldre osv)

Anonymkode: 0892c...a3a

Er du helt blåst i hodet eller?

Anonymkode: b04d9...9ef

[Meowmere]

Drizzt skrev (På 8.4.2023 den 8.06):

For meg høres det ut som at du ville straffe far med dette på grunn av utroskapen og fordi han ikke ville ha babyen selv,

Det høres ikke sånn ut i det hele tatt. Faren ønsket ikke barnet. Hvordan kan det være å straffe ham med å ta abort da?