Angrer så mye på abort

[AnonymBruker]

Angrer på abort jeg tok. Dette var med eksen som var utro og jeg var så sinnsykt dårlig under svangerskapet. Klarte ikke tenke ordentlig og utroskapen velta det over for meg. Nå føler jeg meg som verdens verste menneske, fortjener å dø selv. Noen som har kommet seg over, og hvor lenge angret du? 

Anonymkode: febae...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Angrer på abort jeg tok. Dette var med eksen som var utro og jeg var så sinnsykt dårlig under svangerskapet. Klarte ikke tenke ordentlig og utroskapen velta det over for meg. Nå føler jeg meg som verdens verste menneske, fortjener å dø selv. Noen som har kommet seg over, og hvor lenge angret du? 

Anonymkode: febae...bc8

Jeg har vel ikke angret på den måten, men kan ta meg i å føle på det i blant. Jeg fjernet noe som kunne blitt to liv, men jeg gjorde det pga fysisk sykdom. Så på mange måter skånet jeg de to og to barn jeg har fra før. 

Anonymkode: e4b33...b93

[AnonymBruker]

Det er ca 2 år siden jeg tok abort. 

Anonymkode: e4b33...b93

[Tone83]

Du må jo gå til psykolog om du føler det så ille. Hørtes jo ut som en forferdelig situasjon å få barn i. 

[AnonymBruker]

Du skal ikke angre. Du tok riktig valg. Ikke gi næring til angeren, gi næring til konstruktive tanker. Å angre på noe du ikke får gjort noe med er ikke konstruktivt.

Jeg har selv tatt abort. Jeg ønsket ikke ikke selv å gjøre det, men omstendighetene var umulige. Jeg angrer ikke, fordi jeg tok riktig valg der og da OG fordi jeg ikke tillater meg selv å gi næring til negative/lite konstruktive tanker om ting det uansett ikke går an å gjøre om.

Anonymkode: 53cc8...561

[AnonymBruker]

Det er mye man tenker på etterpå, og kanskje man sørger over noe man tenker og drømmer om at det kunne bli, men da må du huske at du sørger over akkurat det. Ikke noe som var men som kunne bli. Og jeg er sikker på at du tok det valget som var best for dere. 

Du fortjener ikke å dø. Du er sterk som tok et vanskelig valg. Det er greit å sørge, men er det anger eller sorg? Tenker du at valget var feil? 

Tillat deg selv å sørge, og så tror jeg skyene letter snart.

Anonymkode: 131f3...e0f

[AnonymBruker]

Jeg tok abort for 15 år siden og har mistet 2 barn i SA siden, og jeg tror aldri jeg "kommer over" at jeg tok abort. Jeg var veldig ung og visste ikke at det kom til å være slik, eller at det skulle lede til problemer senere.

Jeg ville absolutt søkt støtte hos noen, Amathea, psykolog e.l. ❤️ 

Anonymkode: a4b8f...4ad

[AnonymBruker]

Tok abort selv angrer ingenting. Det var ikke en situasjon som ett barn hadde gjort noe bedre, og om noe hadde jeg bare utsatt ett uskyldig barn for en jævlig kjipt start på livet. 

Det var ikke ett barn engang, men celleklumper uten meninger og følelser.

 

Anonymkode: dfe28...364

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort to ganger. Sorgen i dag kommer i perioder eller puljer. Det har sakte blitt lengre mellom periodene. Nå i dag er det ikke sikkert jeg kan bli gravid og bære fram barn, men erfaringene mine gjør at om jeg blir gravid tar jeg ikke abort på nytt.

Bakgrunnen for abortene var komplekse og handler om dyp elendighet. Jeg har det bedre i dag. TS, det som er gjort er det bare å forsone seg med. Gi deg rom for å sørge på konstruktive måter.

Anonymkode: 928cc...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er mye man tenker på etterpå, og kanskje man sørger over noe man tenker og drømmer om at det kunne bli, men da må du huske at du sørger over akkurat det. Ikke noe som var men som kunne bli. Og jeg er sikker på at du tok det valget som var best for dere. 

Du fortjener ikke å dø. Du er sterk som tok et vanskelig valg. Det er greit å sørge, men er det anger eller sorg? Tenker du at valget var feil? 

Tillat deg selv å sørge, og så tror jeg skyene letter snart.

Anonymkode: 131f3...e0f

Tusen takk for gode ord ❤️ jeg tror det er en blanding? Om det er mulig. Kanskje mer en sorg. Føler meg som ett helt forferdelig menneske som fjernet mitt eget barn, og samtidig at jeg ikke klarte å være stødig nok i utroskapen til å se forbi det og velge at ett barneliv er mer verdt? Hvis du forstår tanke gangen min. Skjønner ikke hvordan menneske jeg er. 

Anonymkode: febae...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du skal ikke angre. Du tok riktig valg. Ikke gi næring til angeren, gi næring til konstruktive tanker. Å angre på noe du ikke får gjort noe med er ikke konstruktivt.

Jeg har selv tatt abort. Jeg ønsket ikke ikke selv å gjøre det, men omstendighetene var umulige. Jeg angrer ikke, fordi jeg tok riktig valg der og da OG fordi jeg ikke tillater meg selv å gi næring til negative/lite konstruktive tanker om ting det uansett ikke går an å gjøre om.

Anonymkode: 53cc8...561

Tusen takk❤️ Prøver iherdig å tenke at det var til det beste men likevel ligger tankene bak der og hvisker til meg. Jeg hadde jo både plass og ressursene i livet mitt. Jeg har alt på stell og stabilt men mannen og utroskap fikk det til å tippe over. Det er jo ekstremt trist og føler meg så drit lei meg for at jeg ikke var sterk nok til å beholde 

Anonymkode: febae...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk❤️ Prøver iherdig å tenke at det var til det beste men likevel ligger tankene bak der og hvisker til meg. Jeg hadde jo både plass og ressursene i livet mitt. Jeg har alt på stell og stabilt men mannen og utroskap fikk det til å tippe over. Det er jo ekstremt trist og føler meg så drit lei meg for at jeg ikke var sterk nok til å beholde 

Anonymkode: febae...bc8

Det er lett å være etterpåklok om en kan kalle det for det. Du tok en avgjørelse basert på den situasjonen du befant deg i. Hadde sikkert gjort det samme selv. Snakk med noen om dette. 
Sender deg en klem. 

Anonymkode: 4d095...6d1

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort to ganger, det tenker jeg aldri på og angrer overhode ikke. Sånn er livet, det passet ikke! For meg var det bare en celle. 

Anonymkode: f2285...169

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Angrer på abort jeg tok. Dette var med eksen som var utro og jeg var så sinnsykt dårlig under svangerskapet. Klarte ikke tenke ordentlig og utroskapen velta det over for meg. Nå føler jeg meg som verdens verste menneske, fortjener å dø selv. Noen som har kommet seg over, og hvor lenge angret du? 

Anonymkode: febae...bc8

Tok du abort som hevn for at han ble utro og ikke fordi du ikke hadde lyst på babyen?

Da tok du abort av feil grunn. Det er forståelig du angrer veldig.

Det er fint lite å gjøre med det nå, så det eneste og det beste du kan gjøre er å gå videre. Gjort er gjort, se videre. Uten felles barn har du ihvertfall ikke noe du skal med ham videre i ditt liv. Du kan finne ny mann og få barn med ham.

Nei, du er ikke verdens verste menneske. Du gjorde noe du angrer på, sånt gjør vi alle i løpet av livet en gang.

[Suffragette]

Kontakt Amathea, de er en flott organisasjon som hjelper i disse situasjonene 

[AnonymBruker]

Føler med deg, men det er alt for lett å ta abort i Norge. 
Burde være lovpålagt betenkningstid, med innspill fra lege og fedre før endelig avgjørelse blir tatt og alle andre alternativer er gjennomgått (adopsjon, andre i familien som ønsker å være fosterforeldre osv)

Anonymkode: 0892c...a3a

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler med deg, men det er alt for lett å ta abort i Norge. 
Burde være lovpålagt betenkningstid, med innspill fra lege og fedre før endelig avgjørelse blir tatt og alle andre alternativer er gjennomgått (adopsjon, andre i familien som ønsker å være fosterforeldre osv)

Anonymkode: 0892c...a3a

Nei, det bør det absolutt ikke være. Du kan jo flytte til USA hvor kvinner ikke kan bestemme over egen kropp. 

Anonymkode: f2285...169

[Paneera]

Klem til deg 

[AnonymBruker]

Gjort er gjort. 

 

 

Anonymkode: e9552...472

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (2 timer siden):

Tok du abort som hevn for at han ble utro og ikke fordi du ikke hadde lyst på babyen?

Da tok du abort av feil grunn. Det er forståelig du angrer veldig.

Det er fint lite å gjøre med det nå, så det eneste og det beste du kan gjøre er å gå videre. Gjort er gjort, se videre. Uten felles barn har du ihvertfall ikke noe du skal med ham videre i ditt liv. Du kan finne ny mann og få barn med ham.

Nei, du er ikke verdens verste menneske. Du gjorde noe du angrer på, sånt gjør vi alle i løpet av livet en gang.

Nei selvfølgelig ikke. Far ønsket ikke barnet. Fant så ut av utroskap, jeg var mye dårlig, toppet seg bare. Klarte ikke tenke ordentlig før det var gjort. Ville bare ut av det vonde men konsekvensene var jo at jeg mistet barnet. Vil aldri få det samme barnet tilbake. Føler meg så slem 

Anonymkode: febae...bc8