Savner sårt en liten en - Der ute, der inne

[AnonymBruker]

Jeg er en 35 år gammel kvinne som har vært gift i fem år nå, og vi har prøvd å få barn siden bryllupsdagen vår. Dessverre har det ikke vært så enkelt som vi hadde håpet på. Jeg har vært gjennom utallige legebesøk og prøver, og ingenting har kommet ut av det. Det føles som om jeg har blitt kastet inn i en ufrivillig barnløs verden - en verden som jeg aldri hadde trodd jeg skulle bli en del av.

Det er vanskelig å se venner og familie få barn og se dem vokse opp, mens vi står fast på samme sted. Det er smertefullt å gå gjennom den årlige påminnelsen om at tiden går, og at klokken tikker. Jeg ønsker så inderlig å bli en mor, og jeg vil gjøre alt som er mulig for å få det til å skje.

Jeg vet at mange av dere der ute går gjennom det samme, og det gir meg en viss trøst å vite at jeg ikke er alene. Men likevel føles det som om jeg sitter fast i en boble, og jeg kan ikke hjelpe, men føle meg misunnelig på andre som har klart å oppnå det jeg så desperat ønsker meg.

Jeg har prøvd alt fra naturlige metoder til assistert befruktning, men ingenting har fungert. Jeg er villig til å gå gjennom hva som helst for å få barnet mitt, men det føles som om jeg er fanget i et uendelig løp av negative tester og skuffelser.

Jeg vil bare at noen skal fortelle meg at alt vil ordne seg og at jeg en dag vil bli en mor. Er det noen der ute som har gått gjennom det samme og som har noen råd å gi? Jeg er åpen for alt og vil prøve alt som kan hjelpe oss å nå målet vårt.

Takk for at du tok deg tid til å lese dette.

Anonymkode: 06d70...125

[Neutral90]

Du er IKKE alene ❤️❤️ 

Vi er flere i akkurat samme sko. 

Jeg tenker veien videre kommer helt an på. Hvor mange uttak/innsett har dere hatt?  Er egg eller sæddonasjon neste tenkelig tanke? Evnt surrogati dersom det er  noe med livmor? Adopsjon dersom dobbeldonasjon ikke er aktuelt?

Jeg tenker at dersom man absolutt vil, er det måter å bli foreldre på. Men det kreves både tid og penger. Dersom dere vil, er hovedpoenget at dere vil komme i mål ❤️❤️

[AnonymBruker]

Det betyr så mye for meg å vite at jeg ikke er alene i denne kampen. Jeg har tårene trillende nedover kinnene mine mens jeg skriver dette, fordi jeg føler meg så hjelpeløs og desperat etter å bli en mor.

Vi har hatt fem uttak/innsett så langt, og hver gang har det vært en berg-og-dal-bane av følelser. Første gangen var vi så fulle av håp og optimisme, men det endte i en negativ test. Vi prøvde igjen, og denne gangen var det et positivt resultat! Men gleden vår ble kortvarig da vi mistet babyen tidlig i svangerskapet. Etter det prøvde vi tre ganger til, men alle endte i negative tester.

Vi har vurdert både egg- og sæddonasjon, men jeg har vært litt skeptisk til det. Jeg føler at det er en annens biologiske materiale som skal være en del av mitt barns genetiske sammensetning, og det føles litt vanskelig for meg å akseptere. Men jeg vet at mange har fått suksess med det, så det er absolutt noe å vurdere.

Surrogati har også vært en tanke, men jeg synes det er et vanskelig etisk spørsmål. Det føles rart å skulle be en annen kvinne om å bære barnet vårt, selv om jeg vet at mange gjør det og er lykkelige med resultatet.

Vi har også fått vite at sædkvaliteten til mannen min ikke er optimal, så det har vært en ekstra utfordring i prosessen vår.

Jeg er så takknemlig for dine ord om at det er måter å bli foreldre på hvis vi virkelig vil det. Vi har bestemt oss for å ikke gi opp, og vi vil gjøre alt som er mulig for å oppnå drømmen vår om å få et barn.

ts

Anonymkode: 06d70...125

[AnonymBruker]

Du er ikke alene

Anonymkode: e872b...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er en 35 år gammel kvinne som har vært gift i fem år nå, og vi har prøvd å få barn siden bryllupsdagen vår. Dessverre har det ikke vært så enkelt som vi hadde håpet på. Jeg har vært gjennom utallige legebesøk og prøver, og ingenting har kommet ut av det. Det føles som om jeg har blitt kastet inn i en ufrivillig barnløs verden - en verden som jeg aldri hadde trodd jeg skulle bli en del av.

Det er vanskelig å se venner og familie få barn og se dem vokse opp, mens vi står fast på samme sted. Det er smertefullt å gå gjennom den årlige påminnelsen om at tiden går, og at klokken tikker. Jeg ønsker så inderlig å bli en mor, og jeg vil gjøre alt som er mulig for å få det til å skje.

Jeg vet at mange av dere der ute går gjennom det samme, og det gir meg en viss trøst å vite at jeg ikke er alene. Men likevel føles det som om jeg sitter fast i en boble, og jeg kan ikke hjelpe, men føle meg misunnelig på andre som har klart å oppnå det jeg så desperat ønsker meg.

Jeg har prøvd alt fra naturlige metoder til assistert befruktning, men ingenting har fungert. Jeg er villig til å gå gjennom hva som helst for å få barnet mitt, men det føles som om jeg er fanget i et uendelig løp av negative tester og skuffelser.

Jeg vil bare at noen skal fortelle meg at alt vil ordne seg og at jeg en dag vil bli en mor. Er det noen der ute som har gått gjennom det samme og som har noen råd å gi? Jeg er åpen for alt og vil prøve alt som kan hjelpe oss å nå målet vårt.

Takk for at du tok deg tid til å lese dette.

Anonymkode: 06d70...125

En ting er sikkert og det er at dette er langt vanligere enn hva som kommer frem. Det er tydeligvis svært tabu å prate om enda, selv om jeg føler det er mye fokus på ufrivillig barneløshet i dag fremfor for bare 10 år siden. Jeg kjenner til hele 4 par i min omgangskrets som har vært ufrivillig barnløse. Felles for dem alle er at det har ordnet seg til slutt før eller siden. 3 av parene med god hjelp, i mens et nært par hadde gitt opp etter 3 forsøk. De hadde vært sammen i 8 år. Så plutselig da hun var 38, ble hun plutselig gravid naturlig likevel. Helt uventet. Og bare ett år etter at første,Ann kom til verden,  le hun gravid med nr to:) Ingen aner hvorfor ting plutselig klaffet. De hadde begge samme sunne livsstil som de alltid hadde hatt. Eneste forskjellen var at de nå egentlig hadde forsont seg med at de ikke ble gravide og kanskje skulle vurdere å adoptere. De var mer avslappet rundt det hele. Det er en mulig forklaring og jeg har hørt om lignende tilfeller skjedd tidligere.

Det er ingen som bet sikkert hvorfor noen par har mer problemer med å bli gravide enn andre. Når alle prøver og undersøkelser ser fine ut. Jeg har likevel tro på at det forskes masse på dette fortiden og i framtiden. Jeg har tro på at vi vil få flere forklaringer og flere muligheter for hjelp. 
 

Masse lykke til❤️ Jeg har sterk tro på at det vil løsne hos dere også og det er fortsatt mange år igjen før det er for sent!

Hilsen mamma som ble gravid da hun var 37 og 39 år 🙂

Anonymkode: 5f38c...d89

[AnonymBruker]

Jeg vil bare sende en hilsen og en klem. Jeg har nesten vært i situasjonen. For vår del gikk det endelig etter flere år og tre uttak/innsett. Og følelsene etter noen negative IVF-forsøk var så vonde. Jeg var desperat, sendte mailer til klinikker i Spania og Hellas i håp om at de kunne hjelpe oss (ble gravid etter et forsøk til ved samme private klinikk i Norge som de første forsøkene).

Jeg kjenner også til flere par som har vært ufrivillig barnløse lenge. Blant annet har jeg jobbet sammen med ei trebarnsmor hvor hun og mannen hadde vært ufrivillig barnløse i nærmere 10 år. De hadde aldri fått hjelp i form av IVF eller på andre måter. Men så ble hun gravid, og raskt gravid igjen både etter første og andre svangerskap. Vi opplevde også det, jeg ble overraskende gravid 10 mnd. etter fødselen, og vi fikk en til. Jeg må bare legge til at jeg ikke tror det handlet om at vi slappet av. En lege jeg snakket med i andre svangerskap sa at det ikke var så uvanlig, særlig ikke ved nedsatt sædkvalitet, endometriose og hos uforklarlig infertile (som oss) at en raskt ble gravid igjen når en først hadde gjennomgått et svangerskap. Ved endometriose var den naturlige forklaringen at det ble midlertidig bedre i svangerskapet, ved nedsatt sædkvalitet at den kan endre seg over tid og ellers vet en ikke helt, men han mente det hadde sammenheng med endringer i svangerskapet som også hadde påvirket fertiliteten. 

Det med å tenke på andre løsninger, adopsjon, donor osv. Jeg har vært der. Og jeg vet at det virkelig kan være en tøff prosess. Men som en annen bruker sier, det finnes løsninger når det å få barn er så viktig ❤️ Så skjønner jeg argumentene dine, jeg følte det på samme måte. Men jeg kjenner også en lykkelig familie som har adoptert, og en lykkelig familie hvor de brukte sæd-donor. 

 

Anonymkode: 9f1e6...872