Mor som er klin gæren

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2023 den 10.37):

Det er en mor her i gata som ikke er god. For litt siden var hun overbevist om at mitt barn og hennes venninne hadde gjort noe galt mot hennes barn. Hun løp etter dem, ropte, kjeftet og var kjempesint. Min datter og hennes venninne ble vettskremte og kom gråtende hjem. 
 

Jeg mener at min datter ikke hadde gjort noe galt. Og selv om hun hadde gjort noe galt, mener jeg denne mora har en ustabil og trakasserende oppførsel. Jentene er 9 år. 
 

Hva kan jeg gjøre foruten å si ifra til mor? Hun er svært spesiell og ikke så lett å prate med. Kan jeg anmelde henne hvis dette skjer igjen? Til politiet eller barnevernet? Det kan vel ikke være lov å oppføre seg sånn mot barn?

Anonymkode: 49277...dea

Høres ut som moren til 2 jenter her. Bor dere på en "øy"? Løper etter andre barn og klikker. Tror på sine egne "engleunger". Men så er det ikke andre barn som er problemet, men hennes! 

Anonymkode: 0a039...7d2

[AnonymBruker]

Det er vel sitatet nedenfor som gjør meg skeptisk. Jeg tenker at kanskje ditt barn fortjente kjeft? 

Hva med å grave litt i hva din datter gjorde?  Har du spurt hva denne kjeftinga kom av? Så du kjeftingen da? Vet du hvor fæl denne kjeftingen var? Hvor vant er ungen din på å bli satt på plass? Har du vitner? Jeg bare tenker at hvis barnet ditt var stygg med denne jenta, og du melder til barnevernet, og kjeftinga egentlig ikke var så ille....men kanskje ungen din har dårlig samvittighet, så kan jo dette bli litt pinlig for deg?

Be ungen din om å oppføre seg neste gang. Før i tiden når vi fikk kjeft hos naboene, så kom vi hjem og gråt...så fikk vi kjeft av foreldrene og streng beskjed om å oppføre oss. Så kan det jo hende at naboen din er psykisk ustabil, men jeg vil jo tro at det er mer sannsynlig at noe skjedde som gjorde at hun reagerte sterkt. 

AnonymBruker skrev (På 4.4.2023 den 10.37):

Jeg mener at min datter ikke hadde gjort noe galt. Og selv om hun hadde gjort noe galt, mener jeg denne mora har en ustabil og trakasserende oppførsel. Jentene er 9 år. 

Anonymkode: b696e...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2023 den 10.55):

Hadde meldt anonymt til bv. 

Anonymkode: 14c82...660

Hvorfor? Hva er det som får deg til å tro at hun utsetter ungen sin for omsorgssvikt basert på det ts skriver?

Anonymkode: bbf78...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Høres ut som moren til 2 jenter her. Bor dere på en "øy"? Løper etter andre barn og klikker. Tror på sine egne "engleunger". Men så er det ikke andre barn som er problemet, men hennes! 

Anonymkode: 0a039...7d2

Jøss. Om du og TS snakker om samme person som jeg tenker på, så håper jeg TS ringer BV. 

Anonymkode: cdbe1...1d2

[AnonymBruker]

Til å være mor til et mobbeoffer og ble mobbet selv i oppveksten.  Kan jeg si en ting. Jeg har aldri opplevd at det å snakke ordentlig om hendelser ol har hjulpet noen gang.  

Det blir faktisk værre. Ofte er de såkalte søte snille pikebarna som er værst, spesielt uten voksene til stede. 

Av en klasse på 16 elever til min datter. Der det var 8 gutter og 8 jenter. Så hang de 7 jentene i sammen på skolen og på fritiden.  Min datter ble utelatt i bursdager og andre ting. Hun har hatt hele barneskolen og ungdomsskole på rommet sitt alene eller på fritids aktivitet i nabo kommunen.  Det gikk helt fint,  til en av disse dritt ungene også begynte der. Da ble hun alene på trening.

Jeg kunne se at hvis hun snakket med noen, presset de seg mellom, med ryggen til min datter. Så heg gikk bort og lurte på hva som foregikk. Da svarer drittungen, ingenting  og gikk. Etter det blir denne ungen også frekk mot meg. Så jeg bare sto å fulgte med på avstand,  noe jeg så plaget henne. Jeg tok det opp med mor, og foreslo at hun tok en prat ned henne om å la mitt barn være ifred. Mor blir drit sur, snakker dritt om meg til de andre mødrene.  

Så eneste jeg kunne gjøre var å stå utenfor å vise at jeg fulgte med. 

Så hvis denne mora har prøvd å si fra tidligere. Så skjønner jeg godt hennes reaksjon. For jeg hadde sykt lyst til å gjøre det selv,  men vet jo at det eneste jeg hadde oppnådd med det er ingenting.  Annet enn å skremme livskiten av dem. Men på en annen side angrer jeg for at jeg ikke gjorde det, når jeg erfarte reaksjonen til de mødrene det gjaldt. 

Ingenting galt med min datter, hun er søt, sjarmerende, livsoppgaven var å få andre til å smile, og det var hun god på. Sa aldri noe stygt om noen, og hemligheter var låst hos henne. 

Hun kom lett i kontakt med alle,  og ble raskt elsket. Men dette tåler jo ikke de som anser seg for populære. Og når noen begynner å baksnakke de som ikke er der, og får beskjed av min datter at dette er jeg ikke med på, blir de sure , lager drama og kutter henne ut. Osv.  

Vi var innflyttere. Og jeg har bodd her i 17år. Og har selv ikke en eneste venn her. Nabokommunen jeg kommer fra er bare 10minutter unna,  så jeg greier meg. 

Greit nok, vi trenger ikke være bestevenner, men det må da gå an å ha en viss form for normal høflighet. Og bittelitt folkeskikk. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, burde jeg jo ha flyttet.for det var mye jeg bare så litt av, men fikk vite var mye værre i senere tid.  Så nå sitter jeg her med en ung voksen, som sliter med mye angst, fra å være den som kunne stille seg opp for alle i verden når som helst å underholde. Og stått på senene for påde 10.000 og 50.000 tilskuere uten problemer. 

Det krever et samfunn å oppdra barn. Men verden skrenkes jo inn i egoismen verden. 

Når jeg vokste opp, så kranglet vi og sloss, vi barna i gata.  Men vi fikk alltid beskjed om å si unnskyld  og ordne opp. Og det var ikke noen konkurranse mellom foreldrene iht hvilke barn som var værst og ikke. Eller det var ikke snakk om at mitt barn gjør ikke noe galt. Eller vi hadde vel to, men der ble jo barna hold vekk fra oss andre av foreldrene  og ikke fordi de ikke ville leke med oss. Stort sett var vi venner. 

Men vi lærte at vi var forskjellige,  opfattet ting feil. Feil kan ikke gjøres opp igjen, men vi kunne ordne opp i de. Og vi fikk da bra psyke av det. Og flere fra gata mi på bygda har gjort store karrierer. Der bla en driver en liten kjede iht klær og div, en ble en velykket advokat og hun som drømte om midellyrket har reist verden rundt som både makeup artist og modell. Var også med i Norges første reality show. 

Uansett så ser jeg at ts er mer opptatt av moral reaksjon enn hva ungene evnt har gjort. Så her mener jeg ts, må gå bort til denne dama,  og spørre hva som evnt har skjedd. Få beskjed om det, gå hjem å prate med barna om det, ta de med tilbake og si de ska be om unnskyld. 

Anonymkode: b77d1...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2023 den 10.54):

Var du der, og kjenner du TS siden du kan konkludere med at hun har barn som mobber og at hun «driter» i det? Det er helt psyko å konkludere slik uten å kjenne situasjonen! Hvorfor ikle bare akseptere TS sim versjon og svare ut fra det? Hva feiler det folk her inne?? Vet om voksne som overreagerer helt sylt, og det KAN faktisk være tilfellet her! Det er dog ikke det som er TS sitt spørsmål! 

Anonymkode: c5d78...e25

Kjenner du TS og hvorfor tror du at hun forteller sannheten ? Var du der ?  Ingen ild uten røk, ingen reagerer uten årsak. TS barn og hennes venninne kan være mobbere og du forsvarer det !! Er ikke det psyko å konkludere med at de er uskyldige uten å vite sannheten ?  Jentas mor reagerer ikke uten en grunn.

Anonymkode: dd6d2...834