Gå til innhold

Hvordan komme meg gjennom begravelse?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Gruer meg enormt til å begrave mamma på onsdag- klarer ikke sove eller fokusere.

Hun var syk en stund så det kom ikke brått på- men er likevel så uendelig tungt. 
Bare å høre på musikken eller tenke på kisten gjør vondt. 
 

Tips til hvordan klare meg gjennom seremonien?

Anonymkode: cf40c...026

  • Hjerte 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kondolerer ❤️ 

Da jeg begravet min mamma i januar var jeg knust. Gråter lett og følte meg porøs som faen. 

Før seremonien hørte jeg på alle sangene - mange ganger. Jeg leste talen min høyt - mange ganger. Jeg gråt høyt - mye. Lot meg selv hulke og gråte hemningsløst mens jeg var alene hjemme. 

Under selve seremonien brukte jeg nesespray forebyggende, med mentol. Og så hadde jeg en binders som jeg "lekte" med og klemte inn i hånden når tårene kom -ikke for å selvskade men for å holde fokus på noe annet. Det gjorde vondt men funket. 

Hadde masse papir med meg. Tok på meg oppgaven å se andre som trengte papir og delte ut. 

Hadde i ørepropper skjult av håret for å stenge ute noen av hørselsuttrykkene. 

Planla hva jeg skulle tenke på i begravelsen som ikke gjorde at jeg gråt. Tenkte mye på mattestykker, huslån og klesvask. 

 

Anonymkode: 92aca...042

  • Liker 2
  • Hjerte 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kondolerer❤️ Synes vedkommende som skrev først hadde mange gode råd.❤️


Kanskje en god fuktspray og ansiktskrem i vesken med mye fukt kan være en god ting å ta med. Hvis du blir plaget med tørr og sår hus av all gråtingen mener jeg. 

Anonymkode: d7694...2e6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer ❤️

Det er en vanskelig dag, og det er et slags vakum den tiden fra dødsfallet til begravelsen.

La deg selv være knust, gråt skikkelig ut. 
I kirken er du omgitt av folk som vil deg vel og som skjønner hva du går gjennom. Støtt hverandre.

Sender deg en god klem 😊

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Konfolerer så utrolig mye ❤❤

Anonymkode: eb3f8...5b6

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kondolerer. 

Å være i begravelse til en som er så nær er fryktelig tungt, men samtidig kan det være en god måte å starte så smått å bearbeide sorgen på. 

Jeg hadde bare et mål for meg selv i min manns begravelse i fjor, å klare å stå og sitte oppreist hele dagen. I kapellet gråt jeg masse. Det var fint og naturlig og mye bedre å gråte der enn å prøve å holde det inne. Jeg satt helt forrest i kapellet med barna våre så jeg følte ikke at jeg trengte å tenke på om andre så tårene mine. Særlig under musikken var det godt å gråte. Jeg hadde med enorme mengder kleenex. Jeg hadde snakket med barna på forhånd om at jeg kom til å gråte masse og at det var en bra ting. Kanskje du kan si til de som er nærmest deg at du kommer til å gråte, så ufarliggjør du det litt for deg selv?

 

Anonymkode: e3aee...01b

  • Liker 2
  • Hjerte 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hei. Jeg mistet min mor til selvmord da jeg var 16, og jeg gruet meg skikkelig til begravelsen. Måtte rett og slett bare ikke ta ting til meg for mye, f.eks når presten talte. Måtte holde meg samlet, ikke fordi det er feil å gråte eller slikt, men fordi jeg var redd for å miste kontrollen over følelsene mine. 

Når vi så liket hennes før begravelsen og når vi skulle bære ut kisten hennes så reagerte jeg og søsknene mine med humor rett og slett. Utrolig upassende og så nok veldig rart ut for de andre, men det var rett å slett så morbid og vanskelig at det var den enkleste forsvarsmekanismen..

Mitt eneste tips er egentlig bare å ikke tenke for mye på hvordan du kommer til å reagere eller se det for deg for mye.. I realiteten vet man ikke hvordan man vil reagere. Jeg så for meg masse hysteri og gråt, men endte opp med å virke veldig detached fra det hele..

Og jeg er veldig lei meg for at moren din er død💔 det er en vanskelig dag, men du kommer igjennom det

Anonymkode: bfbc0...630

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kjenner det knyter seg i magen..jeg har selv en mor med uhelbredelig kreft og hun kommer ikke til å leve særlig mye lenger, gruer meg ekstremt mye til særlig begravelsen. All min medfølelse og gode tanker til deg!❤️

Anonymkode: f8451...413

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kondolerer. 
 

Du skal ikke være redd for å gråte i en bisettelse eller begravelse. Det er helt normalt å gråte mye under en slik seremoni. Det er fullstendig lov. Det er på mange måter meningen med en slik seremoni. Så ikke bruk opp kreftene dine på å prøve å ikke gråte, det er veldig usunt. La tårene og følelsene komme, det er naturlig og sunt. 

Anonymkode: 81500...167

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så masse ❤️ det er veldig vanskelig og komme med tips en må nesten bare kommer seg gjennom det mistet min mor i 2011 hun ble 58 mistet en kusine i August 2021  hun ble 46 år mistet en fetter nå nylig han ble 40 år jeg gruet meg fælt til alle disse begravelsene men en må nesten bare ta dagene til hjelp sånt er ingen glede men en veldig trist ting kondolerer så masse ❤️❤️❤️❤️❤️

Endret av Maskinfører
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kondolerer ❤️

Jeg ba legen om beroligende. Hadde aldri vært i begravelse før og så måtte jeg ordne alt alene. Jeg fulgte mammas ønske. Ble faktisk en fin begravelse og jeg hang i sammen. Smellen fikk jeg senere da alt roet seg. 

Anonymkode: 5d935...56f

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ta en beroligende et par timer før, det hjelper. 
pust med magen og ikke fokuser på alle folkene som er der. 
det er jævlig

Anonymkode: 2d854...baf

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Alle sørger jo forskjellig og alle opplever begravelser ulikt. Jeg gråt som en foss da i pappas begravelse og for meg føltes det riktig.

Jeg tenkte egentlig ikke på og holde "masken". Jeg var nok mest i følelsene og husker egentlig ikke så mye av det presten sa. Men sangene hulka jeg meg bare gjennom, de utløste mye følelser.. Ellers følte jeg at jeg var litt på siden av det andre som skjedde.  Jeg kunne plutselig høre noen fugler som kvitra på kirketaket og følte det var pappas farvel og han ville roe meg.

Vi satt jo nær kisten og jeg følte en nærhet til pappa. Prøv og gjør det som føles riktig der og da. Vær tilstede i nuet. Det er lov og gråte, det er lov å være lei seg  eller det er lov og skjule følelser om du vil det. 

Kondolerer så masse til deg!

Anonymkode: cdb60...914

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Mamma ringte meg i dag og fortalte meg at pappa døde mens han var ute og gikk tur med venner. Hjertet bare stanset, og de klarte ikke å få det i gang igjen - kjenner på akkurat det samme som deg - jeg gruer meg og jeg vil ikke!

Anonymkode: b9837...3da

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Da pappa døde i mars 2019 var det INGEN som stilte opp for meg. Det var ufattelig smertefullt og krevende. 

Anonymkode: 26083...bed

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kondolerer deg !

Min eldste bror døde ved ulukke 27 år, og  han  var nyleg ferdig m/ sin maritime utdannelse på  veien til å bli kaptein. Mine foreldre er forlengst døde, og har forøvri  tatt del i å bære mange  kister inn / ut kirkedøra av personer i nære relasjoner. Noe  skjer "med oss" som menneske når personer som har vert dine beste venner, og beste støtte  plutseleg blir borte, og du aldri får sjå dem mer. 

Sorg og  motgang endrer ofte mange sin livsstil / holdninger,  og ein  legger mer vekt på  de mellomnennesklige verdier en matrielle verdier.  

.  Etterhvert som ein blir eldre så blir ein liksom mer  "hærdet", og det å gå i begravelser blir noe av hverdagen.  Like fult som vi er blitt  født ..så skal vi også alle dø ein dag"

   

 

Anonymkode: 17604...89a

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 3.4.2023 den 20.52):

Kondolerer ❤️

Jeg ba legen om beroligende. Hadde aldri vært i begravelse før og så måtte jeg ordne alt alene. Jeg fulgte mammas ønske. Ble faktisk en fin begravelse og jeg hang i sammen. Smellen fikk jeg senere da alt roet seg. 

Anonymkode: 5d935...56f

Samme her. Fikk en Sobril jeg tok først. Fungerte supert, jeg tok til og med to. For min del var det veldig smart. 

Anonymkode: 44739...523

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det finnes ikkje noen fasitt- løsning på hvordan ein skal takle en sorg / krise

Det er akspetert / lovleg å vise følelser når ein er i sorg, og det er lov  å "bry seg" når andre er i sorg.  Mange vet ikkje hvordan de skal opptre overfor personer som er i sorg, og det er på grunn av mangel på empati.

Ver eit medmenneske, og spør hvordan den sørgende  har det.  Innviter gjerne den sørgende med på Kino, kafe, eller en fjelltur, sykkeltur, reise  etc.  Det å gjøre noe som  den sørgende  trivest med, og liker er god terapi for en person som er i sorgreaksjon.  Noen steder er det blitt opprettet sorggrupper som eit ledd i å kome videre. Folk reagerer ofte ulikt når de opplever sorg.  Det at folk ikkje viser "steinansikt" og ikkje viser følelser i sorg  kan vera ein dårleg tegn, og bør få vedkomende i tale. 

 

Anonymkode: 17604...89a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 24.4.2023 den 18.00):

Det finnes ikkje noen fasitt- løsning på hvordan ein skal takle en sorg / krise

Det er akspetert / lovleg å vise følelser når ein er i sorg, og det er lov  å "bry seg" når andre er i sorg.  Mange vet ikkje hvordan de skal opptre overfor personer som er i sorg, og det er på grunn av mangel på empati.

Ver eit medmenneske, og spør hvordan den sørgende  har det.  Innviter gjerne den sørgende med på Kino, kafe, eller en fjelltur, sykkeltur, reise  etc.  Det å gjøre noe som  den sørgende  trivest med, og liker er god terapi for en person som er i sorgreaksjon.  Noen steder er det blitt opprettet sorggrupper som eit ledd i å kome videre. Folk reagerer ofte ulikt når de opplever sorg.  Det at folk ikkje viser "steinansikt" og ikkje viser følelser i sorg  kan vera ein dårleg tegn, og bør få vedkomende i tale. 

 

Anonymkode: 17604...89a

Det er ikke pga mangel på empati, men fordi folk ikke vet hvordan de skal møte de som sørger. 
redd for å si noe feil, og usikker på hva den sørgende trenger. 
folk reagerer forskjellig. Noen gråter mye, mens andre kopler seg helt fra følelsene fordi det er for voldsomt å kjenne på. Ingenting er feil, og alle reaksjoner er normale. 
Noen blir lammet av angst, noen isolerer seg mens andre trenger mye folk rundt seg. 
det beste er å spør den sørgende hva hun trenger.. om hun liker fjellturer, er det kanskje det hun minst har lyst til i en sorg. 
så det beste er å spørre hva hun trenger. 
Det bør også være naturlig å spørre om kino eller andre ting. At en har god kontakt ellers. Når det kommer ukjente å tar kontakt kan det virke mer som nysgjerrighet enn noe annet. 
Jeg orker kun familien og nære venner akkurat nå. Orker ikke bekjente som kommer, men det er meg 

Anonymkode: 2d854...baf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
On 4/3/2023 at 8:02 PM, AnonymBruker said:

Gruer meg enormt til å begrave mamma på onsdag- klarer ikke sove eller fokusere.

Hun var syk en stund så det kom ikke brått på- men er likevel så uendelig tungt. 
Bare å høre på musikken eller tenke på kisten gjør vondt. 
Tips til hvordan klare meg gjennom seremonien?

Anonymkode: cf40c...026

Vet ikke om du leser denne tråden lenger, men måtte bare kommentere - fikk så vondt av deg! Sender deg en stor klem!

On 4/3/2023 at 8:33 PM, AnonymBruker said:

Kjenner det knyter seg i magen..jeg har selv en mor med uhelbredelig kreft og hun kommer ikke til å leve særlig mye lenger, gruer meg ekstremt mye til særlig begravelsen. All min medfølelse og gode tanker til deg!❤️

Anonymkode: f8451...413

Jeg er i samme situasjon med min mamma og jeg er så lei meg allerede, og som deg så gruer jeg meg ekstremt mye til begravelsen. Vil gjerne holde tale men er redd jeg kommer til å knekke helt sammen. (Synes også dette er ganske vanskelig - at man først er lei seg og gruer seg på forhånd, og så vet jeg at det kommer en sørgeperiode etter personen er borte - føles som om jeg kommer til å være lei meg i ufattelig lang tid.)

Anonymkode: 24f0c...1f3

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...