.

[Gjest tøttaa]

Meadow skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde elsket det som 14-åring, jeg var veldig selvstendig tidlig så det hadde vært null problem. Og så godt å ha litt privatliv! Samtidig er dere rett i nærheten, så det er jo trygt på alle måter. 

Jeg bodde selv i kjelleren til mamma og pappa fra ca samme alder og elsket det selv! Jeg hadde ikke eget bad eller kjøkken men hadde egen inngang. Han savner veldig privatliv da vi ikke har så stort hus og det er nesten bare krangling mellom han og mindre søsken. Så ja, håpet er jo at det hadde blitt bra for alle. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke vært aktuelt her:)

Anonymkode: 99139...fce

[AnonymBruker]

Fra meg så blir det et nei. Og grunnen til det er at en 14-åring trenger fortsatt foreldre som er tett på. En 14-åring bør fortsatt være tett på resten av familien også. Jeg syns ikke noe om at en som er så ung skal havne litt på utsiden av familien å tilbringe så mye tid alene. En 14-åring bør etter min mening bo i samme hus som søsken og foreldre i et par år til. 

Anonymkode: 8aa15...764

[AnonymBruker]

11 hours ago, tøttaa said:

Vi har to hus på tomten vår, vårt hovedhus og et lite hus/anneks som står rett inntil (ca 3-4 meter unna) husveggen vår. I annekset er det kjøkken, bad, stue og hems. 14 åringen ønsker å ha rommet sitt der og da sove der alene. Vi har alarm og overvåkning, samt seriekoblet brannalarm. Er det forsvarlig? Eller er jeg bare hønemor som tenker at det er litt skummelt? 

Husker jeg var hjemme alene en hel natt da jeg var 14. Var oppe HELE natta og så på MTV. Det var ikke skummelt eller farlig. Du gjør barnet en bjørnetjeneste ved å sy puter under armene. 

Anonymkode: 92fc5...660

[Gjest tøttaa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Fra meg så blir det et nei. Og grunnen til det er at en 14-åring trenger fortsatt foreldre som er tett på. En 14-åring bør fortsatt være tett på resten av familien også. Jeg syns ikke noe om at en som er så ung skal havne litt på utsiden av familien å tilbringe så mye tid alene. En 14-åring bør etter min mening bo i samme hus som søsken og foreldre i et par år til. 

Anonymkode: 8aa15...764

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Husker jeg var hjemme alene en hel natt da jeg var 14. Var oppe HELE natta og så på MTV. Det var ikke skummelt eller farlig. Du gjør barnet en bjørnetjeneste ved å sy puter under armene. 

Anonymkode: 92fc5...660

Jaja, ikke så lett å bli klok på tilbakemeldingene fra folket skjønner jeg 🤔

[AnonymBruker]

Just now, tøttaa said:

 

Jaja, ikke så lett å bli klok på tilbakemeldingene fra folket skjønner jeg 🤔

Det er bare å bruke fornuft. Alt for mange foreldre ruger på barna sine alt for lenge og det resulterer i svake tenåringer som ofte får problemer senere i livet. Noen gang lest tråder på KG om umulige partnere eller idiotiske kolleger? 

Anonymkode: 92fc5...660

[AnonymBruker]

CrazyCatLady2500 skrev (11 timer siden):

Da jeg var 14 så var jeg budeie alene langt unna folk. En 14-åring takler dette helt fint. 
 

Bor de i by finnes ikke dette sammenlignbart.

Anonymkode: acbb0...ea5

[AnonymBruker]

tøttaa skrev (3 timer siden):

Ja, men blir ikke noe mindre forvirret når det er så mange forskjellige meninger her i tråden, hehe. Han har lært det meste allerede, han _kan_ vaske klær, støvsuge og vaske, lage litt mat osv. Han bare velger å ikke gjøre så mye av det i vårt hus 😅 det blir mye mas og han tror det er bedre og enklere å gjøre det om man bor for seg selv. Så det vil jo være en fin måte å lære på for han 😅

 

Jeg husker at jeg, som barn, ba mine foreldre om å ikke "mase", for da fikk jeg aldri muligheten til å finne ut av ting/gjøre ting på eget initiativ. Det føles ikke godt å rydde rommet om man har blitt bedt om det for femte gangen, men det føles helt utrolig deilig å rydde/etter å ha ryddet, når man har gjort det på eget initiativ.

Mine foreldre sa seg enig i at de ikke skulle "mase" på meg om ryddig og husarbeid. Jeg gikk deretter gjennom en periode hvor ting fløt ut (jeg var vant til å "vente" på å bli "mast" på, så det ble en tilvenningsperiode), men jeg husker fortsatt første gang jeg ryddet, vasket og ommøblerte rommet mitt for første gang på EGET initiativ. Det ga skikkelig mersmak, og jeg oppdaget at jeg virkelig elsket følelsen av å ha det ryddig og fint rundt meg. Jeg elsket følelsen jeg fikk etter å ha ryddet og vasket. 

I voksen alder leste jeg en studie hvor de fant ut at tenåringer reagerer negativt på å høre "takk" etter at de har gjort noe de har blitt bedt om å gjøre, men får de et "takk" etter at de har gjort noe på eget initiativ, så tar de det positivt. Det gir mening 😅

Om sønnen din synes det blir mye "mas" (som er helt naturlig for tenåringer å føle, da dette er tiden de gjerne søker for å løsrive seg fra autoritære figurer ala foreldre og bli mer selvstendige), så kan du regne med at det sikkert vil flyte litt ut i annekset i starten. Gi han muligheten til å finne ut av det på egenhånd. Han vil mest sannsynlig finne ut at det ikke er gøy å dra på skolen i klær som stinker, og at det ikke er gøy å ta imot besøk om kjøkkenbenken renner over av skitne tallerkener. 

Anonymkode: 6065c...dd9

[AnonymBruker]

Ville ventet til VGs alder.

Anonymkode: 275af...664

[AnonymBruker]

Har bodd alene siden jeg var 15 år. Ikke i huset til mor, men for meg selv. Min bror bodde i kjellerleiligheten til mamma på den alderen. Der bor han fremdeles 18 år seinere 😅

Har en på 12 år nå. Han hadde fått lov til det når han blir 14 år. 

Anonymkode: 501f4...045

[AnonymBruker]

Selvsagt kan 14 åringen det. Så får du en selvstendig datter. som i motsetning til andre som aldri har fått lov av sine overbeskyttende foreldre å være alene vil tørre å sove/bo alene som voksen. 

Anonymkode: 05908...a05