Å komme seg igjen etter dødsfall

[AnonymBruker]

For noen uker siden mistet jeg et nært familiemedlem som ble bare 20 år. 
Første 2 ukene var preget av sjokk og vantro. Jeg spiste ikke, sov dårlig og hadde det helt jævlig. 
Nå går det litt bedre. 
Er redd jeg kommer til å gå på en smell.. 

jeg skyver tankene unna for å klare fungere i hverdagen, men har ikke begynt på jobb igjen enda. 
hvordan har dere reagert etter dødsfall? 
første mnd andre og tredje mnd? 
Dødsfallet var ei grusom ulykke og det skjedde brått 

Anonymkode: 368bc...032

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

For noen uker siden mistet jeg et nært familiemedlem som ble bare 20 år. 
Første 2 ukene var preget av sjokk og vantro. Jeg spiste ikke, sov dårlig og hadde det helt jævlig. 
Nå går det litt bedre. 
Er redd jeg kommer til å gå på en smell.. 

jeg skyver tankene unna for å klare fungere i hverdagen, men har ikke begynt på jobb igjen enda. 
hvordan har dere reagert etter dødsfall? 
første mnd andre og tredje mnd? 
Dødsfallet var ei grusom ulykke og det skjedde brått 

Anonymkode: 368bc...032

Jeg var sykmeldt i ca 6 måneder og så startet litt etter litt, "tiden leger aller sår" stemmer jo til en hvis grad men selv nå nesten 15 år etter så er det vondt

Anonymkode: 59a93...771

[AnonymBruker]

Tiden leger alle sår er bullshit. Man vil alltid ha vonde arr etter å ha mistet noen av sine nærmest. Brått og uventet er ekstra traumatisk.

Ts, du er i den verste perioden nå…og det vil var mange måneder. Først om 1-2 pr vil du klare å leve normalt uten å tenke på det daglig. Men det går aldri over. Du vil alltid tenke på det som aldri ble. Det som aldri ble opplevd. Det dere aldri fikk gjort…kanskje sagt.

Jeg er på fjerde året nå og klarer ikke skrive dette uten tårer i øynene.

Anonymkode: 5d7f0...031

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, og noen kommer lettere over sorg enn andre. Det er egentlig ikke noe rett eller galt.

Man lærer seg å leve med sorgen. Den vil alltid være der, men man finner en måte å leve med det på. 

I gamle dager hadde man et mer naturlig forhold døden. Det var en del av livet, og man måtte bare komme seg videre. Man pratet kanskje ikke så mye om det, og sørget i deg stille. Man måtte ha mat på bordet og ta seg av resten av familien. 

Idag er det mer lov å vise sorg og man kan få pause fra jobb og studie ved behov. Da blir det lettere å tenke mer og føle mer, og man får ro til å sørge. 

Anonymkode: f30ac...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var sykmeldt i ca 6 måneder og så startet litt etter litt, "tiden leger aller sår" stemmer jo til en hvis grad men selv nå nesten 15 år etter så er det vondt

Anonymkode: 59a93...771

Hvordan var den første tiden? 
jeg har grått, hatt panikk, vært utslitt og kjent på det meste av ekstremt vonde følelser i kroppen. 
jeg har måttet skyve bort for å klare komme meg på beina igjen. 

Anonymkode: 368bc...032

[AnonymBruker]

Kondolerere ❤

Anonymkode: 241e0...3dc