Dere med barn som er blanding

[AnonymBruker]

Er opptatt av antirasisme og å lære barnet om rasisme så de skjønner at folk er slemme, at det ikke er de selv som er mindreverdt. Og viktig at barna får lære om og oppleve begge kulturer så vi besøker andre landet så ofte vi kan, typisk fem uker av gangen hvert år. Kjøper bøker og filmer der deres hudfarge og hår er representert og unngår whitewashing (om det er noe som heter det) 

Anonymkode: 86106...427

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ingen problemer, rasisme i Norge er svært overdrevet. 

Anonymkode: 42c9d...b40

Hvilken bakgrunn har du?

[AnonymBruker]

Opptatt av å lære han at det er kult å være annerledes, og at han får oppleve mye stilig som andre ikke får pga det.

Har også prøvd å normalisere det at andre kommer med kommentarer, og trekke positive likhetstrekk framfor negative..

Han er såpass liten at han ennå er i sin bhg-boble, men mamabear er klar til fight i årene som kommer. Er forberedt i og med at mannen opplever så mye rasistisk, og jeg selv også.

Anonymkode: c1164...992

[AnonymBruker]

Jeg vet om noen som nå er i 40-årene. De vokste opp i Oslo, og ble mobbet på skolen fordi faren deres var afrikansk. De ble sett som muslimer, noe de ikke var. Mange voksne tok avstand fra mora deres fordi hun giftet seg med en afrikaner.

Anonymkode: ce235...2a6

[AnonymBruker]

Jeg er halvt -ish.

Min far er norsk og mi mor er norsk -amerikansk. Altså hennes besteforeldre dro fra Norge til Amerika og mi mor er oppvokst der.Jeg er født i Norge. Hva jeg føler angående det? Jeg er norsk, med en liten utenlandsk historie. Positivt? Jeg snakker amerikansk flytende! Mamma snakket amerikansk hjemme med oss. Jeg har en del familie "over there" , som jeg har kontakt med.I

Ingen problemer med rasisme, jeg er nok mer prototypen på skandinavisk. Blondt hår og blå øyne. De fleste vil ikke se eller reagere at jeg er ( på en måte) 50/50. 

Det eneste problemet vi hadde var faktisk med skolen!

Jeg ( vel hele klassen) begynte å lære engelsk i fjerde klasse. Da fikk mi mor streng beskjed fra læreren at hun ikke skulle hjelpe meg med engelsk leksene fordi hun lærte meg Amerikansk Engelsk og ikke Britisk Engelsk...

Anonymkode: f97fa...df5

[AnonymBruker]

Mine barn er blanding norsk og koreansk utseende fordi jeg er adoptert. Begge ser mer koreanske enn norske ut. For dem har det vært litt utfordrende å se ut som de kommer fra et land de ikke har noe tilhørighet.

De har på 2000-tallet fått stort sett de samme spørsmålene som jeg selv fikk på 1980-tallet; om hvor de kommer fra, om de snakker kinesisk, om de er heeelt sikre på at de er heeelt norske, om de spiser mye ris, om de spiser hunder,  liker de brunost... Jada, det går visst ikke så mye framover her på bjerget!

De har begge uttrykt å være aller mest fornøyd med ikke å se norske ut, at de har tydelig asiatiske trekk, og minst fornøyd med at de ikke har naturlig kjennskap og tilknytning til selve kulturen. 

De opplevde ble aldri å bli ekskludert pga utseendet, bare det å bli nærmest forhørt om tilknytning og opprinnelse. Og sjelden eller aldri fra barn og venner, men foreldrene og besteforeldrene deres.

Anonymkode: 1b79a...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2023 den 13.33):

Dere med barn som er blandingsbarn (halvt norsk og halvt noe annet), hvordan er det for dem å vokse opp?

Hva er dere opptatt av og ikke? Og hvorfor?

Hva er utfordringene og hva er det positive?

For eksempel når det kommer til tilhørighet, identitet, mobbing og utfrysing på skolen/barnehage (frykter dette), språk, venner og det sosiale osv?

Jeg vil vite hvordan det er for ditt barn som er halvt norsk å vokse opp i Norge? Fordi jeg ønsker å lære av deres erfaring og sørge for best mulig oppvekst for mitt eget.

Anonymkode: 7a9e1...c33

Å ikke kalle barna våre for «blandingsbarn»😬

Anonymkode: ecc28...815

[AnonymBruker]

Mine barn er halvt norsk og halvt dansk. Det har gått helt fint, de snakker norsk og føler seg norske, vi reiser til Danmark bare på ferie og besøker familien der. 

Anonymkode: 2518c...0f5

[AnonymBruker]

Mine barn er halvt pakistanske. Eldste ser mer pakistansk ut enn norsk og yngste er litt lysere kanskje ser litt mer norsk ut i fargene. 

De er såpass små enda, eldste er seks år, men hun har allerede blitt opptatt av dette med hudfarge, hvem som er hvit og hvem som er brun som hun sier. Virker som hun er nysgjerrig på en positiv måte, fordi vi relaterte det til desserter da hun var yngre fordi noen mente hun ikke kunne være prinsesse fordi hun hadde mørkt hår 😢

Jeg håper de vil føle på tilhørighet hos begge sider. De er mye med pappaens side av familien, men har ikke lært seg språket. De har kjennskap til kulturen og det er noe vi har her hjemme også. 

 

Anonymkode: 77b4c...4b6

[AnonymBruker]

Jeg er halvt og aldri tenkt over det. Nå har jeg vært uheldig i mine øyne og fått svært lite trekk fra den asiatiske siden. 
Jeg opplever kun fordeler med det, har inntrykk av at mange synes det er spennende å høre om selv om jeg hverken kan språket eller særlig mye om kulturen. 

Det jeg virkelig skulle ønske som både tenåring og voksen er at jeg ble lært språket. 

Anonymkode: 0804d...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mine barn er blanding norsk og koreansk utseende fordi jeg er adoptert. Begge ser mer koreanske enn norske ut. For dem har det vært litt utfordrende å se ut som de kommer fra et land de ikke har noe tilhørighet.

De har på 2000-tallet fått stort sett de samme spørsmålene som jeg selv fikk på 1980-tallet; om hvor de kommer fra, om de snakker kinesisk, om de er heeelt sikre på at de er heeelt norske, om de spiser mye ris, om de spiser hunder,  liker de brunost... Jada, det går visst ikke så mye framover her på bjerget!

De har begge uttrykt å være aller mest fornøyd med ikke å se norske ut, at de har tydelig asiatiske trekk, og minst fornøyd med at de ikke har naturlig kjennskap og tilknytning til selve kulturen. 

De opplevde ble aldri å bli ekskludert pga utseendet, bare det å bli nærmest forhørt om tilknytning og opprinnelse. Og sjelden eller aldri fra barn og venner, men foreldrene og besteforeldrene deres.

Anonymkode: 1b79a...19f

Mye av det du nevner her er jo bare dum nysgjerrighet og ikke rasisme.

Man får mange dumme spørmål av folk selv om man er hvit og blåøyd også, folk eier bare ikke skam når de stiller folk spørsmål de lurer på. Og mange klarer ikke tenke selv, så de må spørre dumt. Jeg skjønner det er kjipt i lengden, men å påstå at rasismen ikke har blitt bedre i Norge siden 80-tallet er løgn, spesielt om du mener det fordi folk spør om dumme ting bare. Å spørre om noen liker brunost er bare idiotisk (ikke rasistisk) og det burde du bare lære barna dine å overse, eller lære de å stille dumme spørmål tilbake til sånne folk. Ingen er tjent med å ta seg nær av absolutt alt man ikke liker i livet.

Anonymkode: a56c5...d87

[Fremmed fugl]

Alle barn er biologisk og de fleste kulturelt enn blanding. Mine blandningsbarn, har også doble statsborgerskap fra fødselen. Men den delen har dem i praksis ikke merket noe særlig av. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mye av det du nevner her er jo bare dum nysgjerrighet og ikke rasisme.

Man får mange dumme spørmål av folk selv om man er hvit og blåøyd også, folk eier bare ikke skam når de stiller folk spørsmål de lurer på. Og mange klarer ikke tenke selv, så de må spørre dumt. Jeg skjønner det er kjipt i lengden, men å påstå at rasismen ikke har blitt bedre i Norge siden 80-tallet er løgn, spesielt om du mener det fordi folk spør om dumme ting bare. Å spørre om noen liker brunost er bare idiotisk (ikke rasistisk) og det burde du bare lære barna dine å overse, eller lære de å stille dumme spørmål tilbake til sånne folk. Ingen er tjent med å ta seg nær av absolutt alt man ikke liker i livet.

Anonymkode: a56c5...d87

Mine barn opplevde det utfordrende at utseendet deres roper om at de tilhører en gruppe de selv ikke vet noe mer om enn de som stiller dumme nysgjerrige/invaderende spørsmål. 

Jeg verken beskrev eller nevnte ordet rasisme!

Dum nysgjerrighet... Ja det er ofte det, men jeg forventet faktisk at i våre langt mer åpne og blandede (såkalt "fargerike") tider, burde folk på min egen alder vokst opp i samme by; kunnet tenkt hakket lenger i møtet med barn som fremstår helt norske i tillegg til å svare "Norge" på spørsmålet om hvor de og foreldre kommer fra. 

På 80-tallet var jeg langt mye mer synlig i mengden nesten hvor som helst jeg befant meg. Både som østasiat og som adoptert vakte jeg mye dum nysgjerrighet. I mine barns oppvekst fra 2000 var dette markant endret bl.a her i Oslo hvor vi bor. Mennesker med utenlandsk utseendet var ikke lenger rart, og utenlandsadopsjon var også blitt mer vanlig. I klassen til eldstemann var det barn av både annen tilhørighet og adopterte. 

På bakgrunn av dette har jeg derfor ofte tenkt at "du verden, så lite vi har beveget oss framover", når barna mine har kunnet fortelle at hjemme hos den eller den spurte foreldrene så innmari mye at det ble ubehagelig. 

Fenomenet "jeg har rett til å stille så mange spørsmål jeg vil når som helst og hvor som helst fordi jeg er skikkelig nysgjerrig" er òg noe jeg mener voksne i våre dager burde ha vokst fra. Men det er strengt tatt en annen diskusjon 😉

Anonymkode: 1b79a...19f

[AnonymBruker]

Aldri fått noen kommentarer på det, som vi vet om, selv om han er mørkere i huden. Har heldigvis ingen kontakt med sin far, så vi slipper unna kultur og islam tullet. Mannen min som er 100% norsk fungerer som en far for han nå.

Anonymkode: 52a3c...69c