Ta x-en til retten

[AnonymBruker]

Kan du søke om avlastning?

Hvis han er narsissist skal du jo være glad for at han kun har 30%. Han klarer ikke å gi barna god nok omsorg hvis han er narsissist, og da er det like greit at du tar det meste av oppfølging.

For deg virker han kanskje grei med barna. Men narsissister har slu måter å få det som de vil, og kan ødelegge barna med utising og forskjellsbehandling. Han kan få de mot deg. Han er emosjonelt umoden, og gir ikke barna ekte ubetinget kjærlighet. De lærer ikke å bli emosjonelt moden hos han, de kan ende opp som narsissister eller medavhengig. Heldigvis er de i et normalt hjem 70% av tiden! Hvor de blir elsket hver dag, og ikke bare når de skårer mål eller får gode karakterer eller ikke "er til bry"

Anonymkode: 69294...b6a

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke anbefale 50/50 med en som ikke samarbeider og ikke oppfører seg greit mot deg. Jeg har hatt det slik og det har vert utrolig vanskelig å følge opp tenåringene når jeg kun ser halve livet dems.

Anonymkode: 739d2...45f

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts her

 

i utgangspunktet hadde jeg bare ønsket at noen kunne filleristet han til å innse at han må ta ansvar for div. 
men det kommer til ett punkt som nå da jeg ikke orker å samarbeide mer da det kun går en vei. Hadde han hatt de 50% måtte han ha tatt de helt de ukene de var hos han. Da hadde jeg sluppet å forholde meg til han som nå, der jeg alltid må kjempe for å få hjelp el. 

Anonymkode: 18201...5df

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts her

 

jeg syns det høres merkelig ut. Hva hvis jeg sier at jeg ikke kan ha de så mye. Sier ikke at jeg skal tvinge de til han. Vil gjøre det som er bra for barna. Men meg og min helse er også viktig oppi alt dette. Kan ikke skjønne at far bare kan si «nei jeg ville ikke ha de mer», også skal han da få bestemme det. Kan det stemme? 

Anonymkode: 18201...5df

 

Om du heller ikke har mulighet til å ha barna, så blir det barnevernssak.

Har du dårlig helse er det forresten uansett kanskje ikke så dumt. Finnes muligheter som besøkshjem, avlastning og liknende.

Barnevernet kan da spørre far om han vil ha barna mer, men de kan heller ikke tvinge ham.

Taktikken en annen nevnte, at du heller går for 100 % om sammarbeidet er så dårlig, den er nok god.

Det er eneste måten du har til å presse ham til å ta mer ansvar.

For om foreldrene sammarbeider dårlig vil en dommer ofte ikke dømme delt bosted. Da blir det evt kun besøk annenhver helg.

 

Anonymkode: c9ad0...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvis ingen av foreldrene kan ha omsorgen så får en av dere kontakte bvt. 
 

Jeg vet med 100% sikkerhet at retten ikke pålegger folk samvær de ikke vil ha eller gir uttrykk for å ønske. 

Anonymkode: c6c18...7f3

Ts her

 

nei jeg vil ha barna mine mest mulig egentlig, men blir helt utslitt når jeg må samarbeide med barnefar. Jeg ønsker bare at han skal ta litt mer av sitt ansvar på div., så ikke jeg nå ta alt det alene + barna 70%. Sliter veldig på meg når det hele tiden jobbes imot.

må kanskje slutte å håpe at han vil bli bedre, for jeg unnskylder han alltid og tror at denne gangen skal bli bedre. Og da blir fallhøyden stor 

 

Anonymkode: 18201...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

 

 

Om du heller ikke har mulighet til å ha barna, så blir det barnevernssak.

Har du dårlig helse er det forresten uansett kanskje ikke så dumt. Finnes muligheter som besøkshjem, avlastning og liknende.

Barnevernet kan da spørre far om han vil ha barna mer, men de kan heller ikke tvinge ham.

Taktikken en annen nevnte, at du heller går for 100 % om sammarbeidet er så dårlig, den er nok god.

Det er eneste måten du har til å presse ham til å ta mer ansvar.

For om foreldrene sammarbeider dårlig vil en dommer ofte ikke dømme delt bosted. Da blir det evt kun besøk annenhver helg.

 

Anonymkode: c9ad0...288

Helsa er ikke så dårlig at bv må inn, men hadde som sagt da vært fint om han tok sin del. Samarbeidet med han som sliter ekstra på, ikke nødvendigvis barna. 
 

slitsomt når man gjør alt selv og gjlr alt for barna, også kommer det en på sidelinjen som jobber imot meg. Derfor jeg ville ha noen til å fortelle han at han faktisk er ansvarlig for de barna like mye som meg

Anonymkode: 18201...5df

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt ærlig er det bedre å holde han unna barna når han bryr seg så lite, og når barna blir store forteller du de sannheten og lærer dem at det er viktig å ta avstand fra sånne type menn som faren deres, både som far, venn, seg selv om du har sønn og partner om du har datter. Ellers fortsetter dette i generasjoner

Anonymkode: fe1ae...257

For ein fin måte å snakke om faren deira på 🙄

Tek faren meir ansvar når borna er med han, er han flink å følgje opp då? Tenkjer sidan du vil auke til 50/50, vil han då faktisk ta del i ansvaret eller berre forvente at du tek deg av det sjølv om han har samvær? Nokon må jo vere ansvarleg, og han veit vel at du gjer det når han ikkje gjer det.

[Amossa]

Dere har en samværsavtale om 70/30.  Far følger opp de dagene han har barna, men du mener at han bør stille opp også på dine samværsdager.  Far tar ansvar for barna når de er hos ham, og mer kan du ikke forvente. 

Nå har du foreslått 50/50 samværsavtale.  Det er fordi du vil at far skal ta like mye ansvar som deg.   Vær da klar over at far da bestemmer like mye som deg når det gjelder hvilke aktiviteter barna skal delta på, hvor ofte osv.  I det hele tatt er da fars "regler" likeverdige med dine.  Er du innstilt på det?

Far synes 70/30 er greit og ønsker ikke utvidelse.  Om det er vanskelig for deg pga. helse, så bør du ta dette opp med ham på en seriøs måte.  Dvs. å be Familievernkontoret om å innkalle til et møte mellom dere slik at du kan forklare far at det blir for mye for deg.  Hvis far fastholder ordningen, så må du be om hjelp fra offentlig instans.  Det viktigste er at barna skal ha det trygt.  

Nei, en rett dømmer ingen til å ha mer samvær, eller å ta mer del i barnas hverdag. I en rettsak dreier det seg kun om hva som er til barnas beste.  Hvis du ikke klarer med barna, og far ikke vil mer, så trer det offentlige inn.  
  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

 

jeg syns det høres merkelig ut. Hva hvis jeg sier at jeg ikke kan ha de så mye. Sier ikke at jeg skal tvinge de til han. Vil gjøre det som er bra for barna. Men meg og min helse er også viktig oppi alt dette. Kan ikke skjønne at far bare kan si «nei jeg ville ikke ha de mer», også skal han da få bestemme det. Kan det stemme? 

Anonymkode: 18201...5df

Ja, det stemmer!

Det er ingen som kan tvinge et annet menneske til noe som helst. Han er en fri mann, med fri vilje. Dessverre går det indirekte ut over deg og din vilje/evne.  Om du ikke kan/vil, så er det offentlig instanser som må komme inn å ta over omsorgen. 

Du kommer ingen vei i retten med denne saken. Det er leit at det er sånn, men en foresatt kan fraskrive seg et hvert ansvar for egne barn og ingen kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: afbf2...dd3