Samboer vil ikke ha flere barn,jeg er knust.

[AnonymBruker]

Vi har snakka så lenge om å få flere barn enn de 2 vi har nå. Han har lova og lova men nå har han trukket seg og sier han ikke vil ha fler, det er ekstremt knusende for meg. 

 

De har ingen kusiner etter fettere, det blir de to helt alene i verden når vi er borte! 

 

Hva hvis noe skjer med den ene, da er den andre totalt alene! Jeg er full av angst og panikk for fremtiden deres og jeg klarer ikke sove, spise, jeg er helt fra meg. Han var min eneste sjans.

 

Er det flere her med ett eller to barn og ingen kusiner eller fettere? Hvordan skal jeg tenke nå? Hvordan slå meg til ro, alle rundt meg har 3 eller fler barn og jeg er så misunnelig og sjalu på dem, dette blir et ekstremt vanskelig og hardt liv... 

 

Stakkars barna mine 😢😢

Anonymkode: e553b...6f9

[AnonymBruker]

Er dette tull?

For barna får jo, forhåpentligvis, både kjæreste/samboer/ektefelle, egne barn og ikke minst venner i livene sine.

Selv har jeg én bror jeg har kontakt med ca hver jul, har null kontakt med fettere og kusiner, men mann og mange gode venner. Føler meg på ingen måte alene, jeg har tvert i mot svært mange rundt meg som er glad i meg.

Skjønner at du er lei deg for ikke å få nummer tre, men det er ikke synd på barna dine. 

Anonymkode: 307bd...462

[AnonymBruker]

Håper du tuller? Her synes jeg du overdriver noe veldig. Det er ganske vanlig å ikke ha fler enn 2 barn for øvrig. Jeg har fettere og kusiner, men lite kontakt i voksen alder. 

Barna dine kommer jo mest sannsynlig til å ha egne venner, omgangskrets og familie etterhvert. 

Du bør jobbe litt med egne tanker her. 

Anonymkode: 0a9e4...4af

[AnonymBruker]

Jeg er alene uten foreldre søsken kusine eller fettere. Går helt fint. 

Anonymkode: 5db7f...85a

[~white lady~]

Gjennomsnittet er under to barn per kvinne i Norge i dag. Tobarnsfamilien er normen, for de som velger å få barn.
Mange barn er også enebarn. 
Det er vanlig å ikke ha utbredt kontakt med søskenbarn, i hvert fall om en bor et stykke unna. 
Poenget er altså at barna dine vil klare seg helt fint uavhengig av størrelsen på slekta. Venner betyr mer i oppveksten enn søskenbarn (og ofte egne søsken). 
Som voksen etablerer en seg ofte med egen familie, og drar på ferie med kone og barn, stedet for fetter Kåre fra Brumunddal.

[AnonymBruker]

Sørg og kom deg videre. Du har to barn, og mannen din har all rett til å kjenne på sin begrensning når det gjelder flere. 

Anonymkode: 237e2...50e

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn i slutten 20-årene med separerte foreldre som straks blir 70. Har ingen annen familie. Det går helt fint. Har venner og en fin samboer og en dag snart stifter vi egen familie. En kan ikke savne noe man aldri har hatt. Dette er normalt for meg. Til gjengjeld har jeg nok blitt mye mer selvstendig enn mange andre. Kan kose med med å gå på teater alene eller reise en helg osv. uten problem. 

Anonymkode: 35652...18c

[AnonymBruker]

Wow, stakkars barn som må vokse opp med det der. 

Anonymkode: 17e2c...5d1

[Brunello]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Vi har snakka så lenge om å få flere barn enn de 2 vi har nå. Han har lova og lova men nå har han trukket seg og sier han ikke vil ha fler, det er ekstremt knusende for meg. 

 

De har ingen kusiner etter fettere, det blir de to helt alene i verden når vi er borte! 

 

Hva hvis noe skjer med den ene, da er den andre totalt alene! Jeg er full av angst og panikk for fremtiden deres og jeg klarer ikke sove, spise, jeg er helt fra meg. Han var min eneste sjans.

 

Er det flere her med ett eller to barn og ingen kusiner eller fettere? Hvordan skal jeg tenke nå? Hvordan slå meg til ro, alle rundt meg har 3 eller fler barn og jeg er så misunnelig og sjalu på dem, dette blir et ekstremt vanskelig og hardt liv... 

 

Stakkars barna mine 😢😢

Anonymkode: e553b...6f9

Kusiner og fettere er for mange ganske fjerne når man blir voksne (og også når man er barn). Som andre påpeker er det mye viktigere med annet nettverk. 

Det er hyggelig med tre barn. Men når en ikke vil ha mer enn to, får man ha vett til å være glad for de man har og ikke savne det som ikke ble noe av (og som du ikke vet om hadde blitt bra).

Endret 26. mars 2023 av Brunello

[Gjest Refreng]

Føler du deg alene, ts?

[AnonymBruker]

Stakkars barn? Nei, det er ikke synd på de, de vil klare seg helt fint

Anonymkode: f8faa...bbf

[AnonymBruker]

Forstår deg godt TS. Det er trist at vi får så få barn i Norge. Og søsken er som regel en gave! 
Jeg fikk selv også kun 2 på tross av ønske om flere. Det tok meg mange år å slå meg til ro med situasjonen, men har langsomt avfunnet meg med det. 
sender gode tanker ❤️

Anonymkode: 46b4e...673

[AnonymBruker]

Det må du bare respektere. Det er ikke noe å være knust over at man har to flotte friske barn. Og det er heller ikke synd på de to barna

Anonymkode: 8ec00...c57

[AnonymBruker]

Jeg er veldig i tvil om du tuller/troller, eller om dette er ett reelt innlegg.

Hvis reelt:

Tror du må puste med magen og roe ned. Vi har ett barn. Hun kommer til å bli enebarn. Hun har to søskenbarn som bor langt unna. Vi bor på en liten plass, med lite familie og nettverk. Jenta vår ser ikke ut til å lide pga dette? Hun har mange venner på skolen, vi reiser mye, der finner hun venner. Regner med at hun etterhvert drar til en større by for å gå på vgs skole og studere. Altså- null problem med tanke på ingen søsken og få søskenbarn. Jeg har søsken og «ett lass av søskenbarn». Har ikke kontakt med noen søskenbarn, og søsken bor langt borte. Men du, det går helt fint;)

Anonymkode: 809e9...cc1

[AnonymBruker]

De to helt alene i verden? Har du ikke tenkt å la barna dine omgås andre folk?

Anonymkode: 15b02...840

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn. Jeg har riktignok to fettere og en kusine, men så å si ingen kontakt med dem (ingenting negativt som har skjedd, det har bare alltid vært sånn).

Jeg har mann, egne barn, kollegaer, venner. Det går faktisk fint!

Jeg har til og med bare ett barn selv.... Som kun har to fettere hun har minimal kontakt med. Min mann har nemlig minimal kontakt med sitt søsken.

At man har slekt betyr ikke at man er nær dem. 

Barna dine vil klare seg helt fint, med mindre du forteller dem at livet deres er en katastrofe fordi de bare har hverandre....

Anonymkode: 6a23b...a30

[AnonymBruker]

Får håp ham har vett til å sterilisere seg så han ikke blir lurt til nr 3.

Er mange som er knust for tiden. Knust for alt mulig rart. Mange tråder om at man er helt knust alt fra kjærlighet, kjæresten, jobben, familien.  Blir det stilt for store krav i samfunnet? Hva betyr ordet knust?

Anonymkode: e4cf2...00b

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Vi har snakka så lenge om å få flere barn enn de 2 vi har nå. Han har lova og lova men nå har han trukket seg og sier han ikke vil ha fler, det er ekstremt knusende for meg. 

 

De har ingen kusiner etter fettere, det blir de to helt alene i verden når vi er borte! 

 

Hva hvis noe skjer med den ene, da er den andre totalt alene! Jeg er full av angst og panikk for fremtiden deres og jeg klarer ikke sove, spise, jeg er helt fra meg. Han var min eneste sjans.

 

Er det flere her med ett eller to barn og ingen kusiner eller fettere? Hvordan skal jeg tenke nå? Hvordan slå meg til ro, alle rundt meg har 3 eller fler barn og jeg er så misunnelig og sjalu på dem, dette blir et ekstremt vanskelig og hardt liv... 

 

Stakkars barna mine 😢😢

Anonymkode: e553b...6f9

Jeg har ett søsken og vi snakkes innimellom. Vi jobber skift begge to, så får ikke møttes så ofte. Hverken mitt søsken eller jeg har noe som helst kontakt med fettere og kusiner. Vi har egne barn, venner og deres barn.

Jeg trur du overdriver voldsomt. Å bli knust så du ikke sover og spiser pga dette er jo bare tullete.

For alt du vet er det ikke sikkert de barna du har nå vil omgåes noe særlig når de blir voksne heller.

 

[AnonymBruker]

Du har to barn - du er heldig. Jeg hadde vært utrolig førnøyd med det - jeg har étt barn, og er egentlig veldig fornøyd med det også.

Barna dine kan ende opp med flere barn enn deg, og de har venner og nettverk for øvrig. Det går ikke an å tenke som du, rett og slett. Det er mye som kan skje her i livet, men det har du ingen kontroll over uansett. Anbefaler deg derfor å bare slippe dette kontrollbehovet. Da får du et mye bedre liv.

PS: Jeg forstår samboeren din godt. Å få flere barn enn étt, skal man være SVÆRT enige om. Dere er heldige som har to, mange har ingen.

 

Anonymkode: 0e2cd...1d3

[AprilLudgate]

Tuller du?