En ganske flott kvinne, men mangler X

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Du kan like gjerne spørre deg om du er klar for å åpne deg opp, dele sårbare sider, utforske deg selv og en annen, bli litt forandret, tåle å få mange direkte tilbakemeldinger på hvordan du er som person, satse på noe du ikke vet utfallet av.

Anonymkode: eb79e...da0

Det er faktisk en sak, man ønsker muligens ikke å åpne seg før en er sikker på at vedkommende er korrekt. Og vil man da kunne finne ut av om vedkommende er riktig for en om en ikke åpner seg 100% ??. Men et litt svidd barn skyr nok varmen fra bålet ja.

Jeg vet det er litt kjipt å ha slike tanker, men vi har en tilmålt tid her på jorden og vil ha den så fin som mulig samtidig være en ok mot omgivelsene.

Anonymkode: 488c5...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for mange svar, jeg leter nok ikke etter mamma. Selv om mange kvinner har de egenskapene så ville det være litt pussig. Hvis en som jeg har erfaring med av mamma da er en som er omtenksom, kjærlig og raus, ja så er jo det egentlig en selvfølge hos en partner  spør du meg. Hun er jo tross alt mamma, men ikke min 🙂

X faktor er liksom det lille ekstra som gjør at en går gjennom ild og vann for hverandre. En skal på en måte forbi det enkelte kaller begjær og finne den skikkelig store kjærligheten som en er stolt av og med, men også blir skikkelig glad i å treffe. Hun er flott på mange måter - altså mer enn en skikkelig god venn.

Men finnes den kjærligheten i voksen alder??

Anonymkode: 488c5...572

Skrev tidligere i tråden også, men tenkte bare å kommentere det du spør om her mer spesifikt.

Og JA, jeg vil påstå at den kjærligheten finnes også i voksen alder. Som sagt fant jeg den store kjærligheten for snart fire år siden. Han var 60, og jeg var 38. Ingen av oss hadde tidligere opplevd en så altoppslukende og lidenskapelig kjærlighet som den vi fant i hverandre. Det var faktisk han som uttrykte det først, og som ble forelska først. Selv om han altså var/er godt voksen. Det kan skje når man minst venter det, uavhengig av alder.

Anonymkode: 7d6cb...2e4

[Million]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Men finnes den kjærligheten i voksen alder??

Anonymkode: 488c5...572

Det gjør den, kanskje, men det høres ut som du må lete videre. Du har ingen garantier for at du vil finne den, det har jo ingen uansett alder, men det er en sjanse for at "Den Rette" befinner seg der ute et sted og venter på å møte deg.

Det jeg synes du skal være så ærlig og real å gjøre, er å avslutte forholdet med henne du er sammen med nå, FØR du begynner å scanne markedet etter en ny partner. Ikke overlapp. Ikke vær utro, ikke finn deg en ny før du velger å gjøre det slutt. Vær grei! 

Hvis hun spør hvorfor du gjør det slutt, så får du gi henne et så greit svar som mulig, samtidig som du er ærlig. Kanskje noe i retning av at "de rette følelsene er det bare ikke, jeg er lei for det for jeg mener ikke såre deg".

Endret 22. mars 2023 av Million

[ESFP]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er faktisk en sak, man ønsker muligens ikke å åpne seg før en er sikker på at vedkommende er korrekt. Og vil man da kunne finne ut av om vedkommende er riktig for en om en ikke åpner seg 100% ??. Men et litt svidd barn skyr nok varmen fra bålet ja.

Jeg vet det er litt kjipt å ha slike tanker, men vi har en tilmålt tid her på jorden og vil ha den så fin som mulig samtidig være en ok mot omgivelsene.

Anonymkode: 488c5...572

Om du ikke tør å åpne deg og satse før du er 100% sikker, vil du aldri finne den kjærligheten du ønsker deg. Du kan starte med å fortelle henne akkurat det du skriver her inne, og du kan se på det som en øvelse i å åpne deg fullt til et annet menneske. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for mange svar, jeg leter nok ikke etter mamma. Selv om mange kvinner har de egenskapene så ville det være litt pussig. Hvis en som jeg har erfaring med av mamma da er en som er omtenksom, kjærlig og raus, ja så er jo det egentlig en selvfølge hos en partner  spør du meg. Hun er jo tross alt mamma, men ikke min 🙂

X faktor er liksom det lille ekstra som gjør at en går gjennom ild og vann for hverandre. En skal på en måte forbi det enkelte kaller begjær og finne den skikkelig store kjærligheten som en er stolt av og med, men også blir skikkelig glad i å treffe. Hun er flott på mange måter - altså mer enn en skikkelig god venn.

Men finnes den kjærligheten i voksen alder??

Anonymkode: 488c5...572

Dette forholdet skrev du et lignende innlegg om i fjor. Eller for endel måneder siden. Jeg rådet deg da til å gi slipp på denne damen. Det er fremdeles mitt råd. Prøv å vær alene en stund. Vær åpen for nye folk som kommer inn i livet ditt, eller kanskje for noen som allerede er i periferien.

Anonymkode: e0041...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det blir du, hvis du er heldig. Alternativet er verre. 

Anonymkode: e75b5...345

Absolutt. Det er selvsagt bedre å overleve (uten x-faktor) enn å dø.

Anonymkode: a6028...5e2

[AnonymBruker]

Her er det 2 faktorer og ingen av dem er X-faktoren.

1) Du er ikke forelsket i henne. Glad i ja, men ikke forelsket. Du mangler det jeg kaller "kjærestefølelsen". Kunne fint vært sammen med personen og trives godt, men mangler selve forelskelsen. Til slutt blir man bare venner eller så forlater den ene den andre. Hvis hun er forelsket i deg og hun tror du er det samme så kan det bli brutalt...

2) Kan du leve sammen med henne som en partner uten forelskelsen? I mitt tilfelle denne gangen måtte jeg ha den kjærestefølelsen for å vite at dette var den jeg skulle være sammen med. 

Jeg har datet og vært kjæreste med mange menn. Hatt samboere og ektefelle også, men det er faktisk først nå i en alder av 41 hvor jeg virkelig har intenst forelsket meg og motparten føler det likt. Han er 5 år eldre enn meg og denne gangen er absolutt alt på plass for begge. 

Har venner som er mellom 35 og 50 som ikke har funnet den riktige (eller tenkt at jeg var den riktige). Jeg tenker at i enkelte tilfeller er det kanskje greit at man gjør kompromisser i stedet for å være alene, men har du behov for den kjærestefølelsen så ikke lek med motparten og vær heller ærlig rundt behovet. Blitt noen tårer ut av det, men det er viktigere å gi andre muligheten til å være lykkelige når du er klar over ditt eget behov. Du skal selvsagt inngå komprimisser i forhold, men dette er faktisk en faktor som for en del ikke er mulig å inngå kompromiss på. Husk at om du ikke finner den riktige kan du ende opp helt alene.

 

Bonustips: Hvis kyssene gjør at du kribler ut i fingre og tær, samt at du virkelig savner personen når hun eller han er borte så er du på god vei  

Anonymkode: 6dfbe...6e4

[Gjest Anonymus Notarius]

Du er ikke forelska i henne, og kommer neppe til å bli det heller (det høres ut som om dere har vært sammen en stund siden dere har vært på reiser, møtt hverandres venner osv.). La henne gå.

Man kan selvsagt bli forelska hele livet. Min gamle grandtante ble forelska mens hun var på gamlehjem, i en av de andre beboerne. De var da rundt 90 begge to. Om de hadde så heftig sexliv vet jeg ikke, men de satt hvert fall ofte og holdt hender og kyssa 🥰

Endret 24. mars 2023 av Anonymus Notarius