Krav i partnerjakta

[Cata]

Men man ser jo etter en stund om tiltrekningen er der eller ikke. Er den det, kan det ende med forelskelse. Er den ikke, kan det ende med vennskap. Og innimellom treffer man rene idioter som ender med enveisbillett ut av livet...

Men denne "partnerjakta" har jeg aldri forstått meg på...

←

Helt enig med deg, Laina.

Jeg har aldri hatt det som noe mål i seg selv å være singel, men fri og bevare meg for stresset med å "jakte på" en partner. Hvis jeg skulle treffe en som jeg har den rette kjemien med og som det føles naturlig å slå meg sammen med, så er det klart jeg oppgir singellivet. Men fra det og til bevisst å jakte på menn, for å slippe å være alene er det et godt stykke. For meg er det viktigere å ha den riktige partneren, enn å ha en partner.

[Gjest Gjest]

Jeg synes altså mange menn i Norge er late og passive, fordi de overlater så mye til kvinnene på dette området. Jeg hører syting, klaging og hjelpesløshet innen området sjekking/kvinner/menn. Det holder ikke i det hele tatt og jeg blåser i hva jeg måtte gå glipp av fordi jeg ikke ber en mann ut på "kaffe". Hvis han ikek er mann nok til å invitere meg ut selv har ikke jeg bruk for ham.

←

Jeg forstår tankegangen godt. Det har for mitt vedkommende også å gjøre med følelse av femininitet. Jeg føler på en måte at jeg beveger meg for langt inn på det maskuline området ved å gå aggresivt ut og ta initiativ. Det dreier seg ikke om hvordan andre ser meg. Men om hvordan jeg opplever meg selv. Jeg tok initiativ til å bli kjent med mannen i mitt forrige forhold. Han viste seg å være en ganske initiativløs person. Jeg gjør ikke det igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår tankegangen godt. Det har for mitt vedkommende også å gjøre med følelse av femininitet. Jeg føler på en måte at jeg beveger meg for langt inn på det maskuline området ved å gå aggresivt ut og ta initiativ. Det dreier seg ikke om hvordan andre ser meg. Men om hvordan jeg opplever meg selv. Jeg tok initiativ til å bli kjent med mannen i mitt forrige forhold. Han viste seg å være en ganske initiativløs person. Jeg gjør ikke det igjen.

←

Der kjenner meg igjen. Jeg gjorde det samme som deg (tok initiativ) men opplevde det samme som deg. Det holder ikke for fem øre.

Jeg skal ikke klage over min singel-tilværelse i Norge. Jeg er feminin og liker best at mannen jakter. Derfor er det ikke så rart at jeg trives i Italia, Frankrike, Nederland, Belgia, New York, Cape Town og andre steder utenfor Norge.

[Gjest Ananas]

Hvis jeg skulle treffe en som jeg har den rette kjemien med og som det føles naturlig å slå meg sammen med, så er det klart jeg oppgir singellivet. Men fra det og til bevisst å jakte på menn, for å slippe å være alene er det et godt stykke. For meg er det viktigere å ha den riktige partneren, enn å ha en partner.

←

Det å bruke tid og opptre strategisk i hensikt av å finne seg en livsledsager, betinger ikke at man er redd for å være alene. Hvis det er desperasjon som er utgangspunktet tror jeg en god begynnelse vil være å jobbe med seg selv.

De aller aller fleste vil jeg tro vil foretrekke å være i et forhold med den riktige partneren, enn å være alene. Og jeg tror man øker sjansene til å treffe der riktige, hvis man aktivt leter.

[minienthe]

Med orden på egen økonomi mener du da at han klarer å forsørge seg selv og betale regningene sine i tide? Eller vil du ha en som er rik, og utelukker for eksempel en som er uføretrygda?

Det med kroppsfasong er det jeg kaller nivå 3 forestillinger. Er dette rasjonelle krav du setter for deg selv, eller er det slik at du bare ikke kan utvikle følelser for noen med mage eller som er lavere enn deg?

←

det jeg mener med orden på sin egen økonomi er rett og slett at jeg ikke blir nødt til å dekke opp for han på det planet, been there, done that osv.

om han er trygdet eller millionær er uvesentlig så lenge han klarer å betale regningene sine og ikke er avhengig av meg økonomisk.

når det gjelder kroppsfasong.... vel, vi er vel alle enige i at sex er en vesentlig del av et forhold. jeg klarer ikke å tenne seksuellt på en som er kraftig/overvektig i fasongen selv om han sikkert er verdens herligste gutt ellers.

høydemessig så går det på at jeg føler meg direkte ufeminin hvis gutten er lavere en meg.

det er nesten stygt å si det men gutter som er kraftige/overvektige eller lavere en meg vekker bare ikke innteressen min så det at jeg "ikke kan utvikle følelser for noen som har mage eller som er lavere en meg" passer muligens best ut i fra dine teorier

[Gjest Gjest]

Sjarmerende dekker mye ang utseende, men må bli forelska, og det skjer jo aldri...

←

[Gjest Gjest]

Høydemessig så går det på at jeg føler meg direkte ufeminin hvis gutten er lavere en meg.

Det er nesten stygt å si det men gutter som er kraftige/overvektige eller lavere en meg vekker bare ikke innteressen min så det at jeg "ikke kan utvikle følelser for noen som har mage eller som er lavere en meg" passer muligens best ut i fra dine teorier

←

Må si meg helt enig! En kan føle seg direkte ufeminin med menn som er lavere enn en selv. Og overvektige menn er ikke tiltrekkende, ei heller tynne pingler.

[Cata]

Det å bruke tid og opptre strategisk i hensikt av å finne seg en livsledsager, betinger ikke at man er redd for å være alene.

←

Nei, det er kanskje så, men hvis jeg skulle begynt å tenke strategi i forbindelse med å finne en livsledsager så ville jeg følt at "prosjekt partner" tok altfor stor del i tilværelsen min. Slik ønsker jeg ikke å ha det. Det får være nok at jeg kikker litt ekstra på hyggelige,ledige menn som tilfeldigvis kommer i min vei. Som Laina sa: Noen blir venner, noen forkastes og noen blir mulige partnere (og kanskje etterhvert eks'er )