Hun nekter å adoptere

[AnonymBruker]

pop up bruker skrev (På 18.3.2023 den 23.46):

Det er ikke så kult for ente gang å høre "kan dere ikke bare adoptere" når man forsøker å få barn biologisk. Man kan ikke stå i adopsjonskø mens man prøver, og for de som prøver er jo gjerne første valget biologisk- logisk nok - hvis ikke hadde man jo ikke gjort så mye for å få barn biologisk. Det kan også oppfattes som man skal gi opp å forsøke å få egne barn biologisk, som det ikke er noe poeng - eller kommer til å lykkes. 

Av årsakene som nevnt over, ikke forsøk å press adopsjon på henne. 

Når det er sagt virker det veldig rart å ikke ville se på andre venners barn, og ikke stille opp i dåp osv. Samtisig kan det rett og slett være for vondt. Kanskje har hun mistet mange ganger, og sorgen for å få egne er for stor.

*prøver med ivf/icsi 

Hvorfor ikke? Høres rart ut. Er dette noe du vet eller bare tror? 

Anonymkode: cb86a...eba

[AnonymBruker]

Er du min tidligre venninne som selv har to barn, som ba meg kontakte BV så kunne jeg/vi bli fosterforeldre. For det var noe du selv vurderte siden du hadde fått barna du ønsket, og samtidig ønsket å hjelpe et eksisterende barn.

Anonymkode: eeb6c...b89

[Heisann12345]

Gode grunner til å ikke adoptere, som kanskje hu vet og det virker som du ikke vet:

• Dyrt. Det kan koste flere 100 000kr 

• Strenge krav. Forskjellige land har forskjellige krav, eks: Gift i 5 år, mellom 30-40 år, ikke tidligere gift osv.

• Mye arbeid i det. Ikke bare papirer, anbefalinger og hjemmebesøk, men flere land krever også at du kommer på besøk i flere uker av gangen. Ikke alle har mulighet til dette. Mange års ventetid.

• Det er ikke nødvendigvis små babyer. Hun vil mest sannsynligvis gå glipp av barnets første 2-4 leveår.

• Jeg kjenner flere adopterte. Noen har det gått bra med, andre ikke. Man vet ikke hva barnet har blitt utsatt for på forhånd og hvilke problemer det medfører. De første leveårene setter større spor enn det man skulle tro.

• Kanskje de ikke vil sette seg i en posisjon der det er åpenbart at det ikke er deres barn? Det vil jo være en annen hudfarge, og dette kan være svært vanskelig og utfordrende for noen.

• Uansett hvordan man vender og vrir på det, så er det ikke biologisk. Man vil ikke kjenne igjen sine fysiske trekk, man velger ikke navn selv (noen endrer navnet på ungen da). Føre den biologiske arven videre er noe de mister.

[AnonymBruker]

Å adoptere, som flere beskriver, er ingen enkel prosess. Men det er når barnet har kommet de virkelige utfordringene tar til. 

Jeg er fra en kristen familie med flere misjonærer som har adoptert. Jeg levd tett på mine adopterte slektninger (hele fem av de). 

Rasismen er et gedigent problem. Barnet vil bli fysisk og psykisk mobbet. Garantert! Hvordan håndterer en det som hvit og ressurssterk? 

Så er det traumene. Den adopterte står i sterk fare for å utvikle en borderline personlighetsforstyrrelse. Det er en veldig tøff diagnose å håndtere for den som blir rammet og de pårørende. 

Det er ikke et stakkars gatebarn som blir reddet slik at den kan sveve på rosa skyer her i Norge. Et barn som vil bli SÅ lykkelig og takknemlig. Neida. Du får en rotløs deprimert unge som blir banka på skolen. 

 

Anonymkode: 8dcdc...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å adoptere, som flere beskriver, er ingen enkel prosess. Men det er når barnet har kommet de virkelige utfordringene tar til. 

Jeg er fra en kristen familie med flere misjonærer som har adoptert. Jeg levd tett på mine adopterte slektninger (hele fem av de). 

Rasismen er et gedigent problem. Barnet vil bli fysisk og psykisk mobbet. Garantert! Hvordan håndterer en det som hvit og ressurssterk? 

Så er det traumene. Den adopterte står i sterk fare for å utvikle en borderline personlighetsforstyrrelse. Det er en veldig tøff diagnose å håndtere for den som blir rammet og de pårørende. 

Det er ikke et stakkars gatebarn som blir reddet slik at den kan sveve på rosa skyer her i Norge. Et barn som vil bli SÅ lykkelig og takknemlig. Neida. Du får en rotløs deprimert unge som blir banka på skolen. 

 

Anonymkode: 8dcdc...b96

Og som ender opp som Liz Nor. Bitter mot alt og alle.

Anonymkode: 265c1...b20

[AnonymBruker]

Det er ikke bare dumt av deg, det er rett og slett uforskammet. 
 

 

Anonymkode: c18c9...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor ikke? Høres rart ut. Er dette noe du vet eller bare tror? 

Anonymkode: cb86a...eba

Fordi adopsjon skal være noe du er oppriktig dedikert til. Å ta vare på et trengende barn uten egen biologisk familie. Det skal ikke være en nødløsning om det ikke går med førstevalget om biologiske barn. Derfor skal man være ferdig med prøving og være 100% innstilt på å ta imot et adopsjonsbarn.  De sjekker såklart ikke om paret har sex på eggløsningsdager, men paret må være ferdig med assistert befruktning.

Anonymkode: 9d146...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 23.35):

Har ei venninne av meg som er ufrivillig barnløs. Hun har endometriose, så per nå går hun på hormonbehandling. Foreløpig har ikke dette fungert, så videre plan er IVF. Men så sier hun at dersom IVF ikke går, så gir de opp. Det er fullstendig uaktuelt å adoptere. Jeg ble litt satt ut. Forstår at adopsjon er helt annerledes enn å ha egne, men hun er altså så lysten på barn at hun blir svært påvirket av hele prosessen. Hun nekter blant annet å se på bilder av andre venners barn, hun nekter å delta på babyshower eller dåp. Hun gav ikke noen forklaring på hvorfor adopsjon var utelukket, sa bare blankt nei. Syns det var litt rart? Mange små babyer som trenger et hjem.

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

Anonymkode: 68c21...1bd

Ikke din sak. Jævlig vansklig å bli godkjent til adopsjon også mulig de har ting som automatisk utelukker dem fra å få lov til å adoptere som du ikke vet om feks å. Feks sykdommer, forhistorie osv. det er nok enklere med Ivf enn adopsjon.. 

Anonymkode: 40325...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 23.35):

Har ei venninne av meg som er ufrivillig barnløs. Hun har endometriose, så per nå går hun på hormonbehandling. Foreløpig har ikke dette fungert, så videre plan er IVF. Men så sier hun at dersom IVF ikke går, så gir de opp. Det er fullstendig uaktuelt å adoptere. Jeg ble litt satt ut. Forstår at adopsjon er helt annerledes enn å ha egne, men hun er altså så lysten på barn at hun blir svært påvirket av hele prosessen. Hun nekter blant annet å se på bilder av andre venners barn, hun nekter å delta på babyshower eller dåp. Hun gav ikke noen forklaring på hvorfor adopsjon var utelukket, sa bare blankt nei. Syns det var litt rart? Mange små babyer som trenger et hjem.

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

Anonymkode: 68c21...1bd

Har hun spurt om hun burde adoptere? Har hun spurt om du kan fikse dette for henne?

Om ikke, så er det å være en god venninne å bare lytte og være der. Du kan ikke fikse noe, og det er heller ikke din jobb. 

Anonymkode: d1ae4...af8

[Norja]

Adopsjon er ingen dans på roser for verken barnet som blir adoptert eller adoptivforeldrene. Det er mange grunner til det, fra barndomstraumer til øvrig familie og familievenner som sier teite ting som "du må være så takknemlig som har kommet hit" eller "så snille foreldrene dine var som tok deg med til Norge". Adoptivforeldre som forestiller seg hvordan det skal bli å få et barn, men så blir det ikke som de har tenkt. Som prøver hardere enn noen andre fordi barna deres skal i hvert fall ikke kunne "tas" på at de ikke har det samme som de andre, kler seg som de andre, oppfører seg som de andre.

De som våger å sette "bare" foran "å adoptere" kan ta seg en bolle.

[Laura80]

Folk er forskjellige. Vil hun ikke adoptere er dette noe som ingen andre har noe med  

[Blod]

Du forstår at det ikke er det samme, men likevel vil du insistere på at hun skal adoptere. Hvorfor? Adopsjon er dessuten noe man burde gjøre for barnets skyld, ikke for sin egen. Andres barn er ikke der for å dekke dine behov. De er der fordi de trenger noen til å dekke dems.

[AnonymBruker]

Som ufrivillig barnløs selv så syns jeg det er utrolig ufølsomt av de som har vært så heldige å få egne barn (noen ganger på de første 6 forsøkene eller av uhell) og komme med kommentarer og "råd". Jeg fikk en gang et råd om å drikke et glass vann etter sex og at da skulle jeg bli gravid med en gang. Herregud liksom. Slutt alle dere! Adopsjon er ikke aktuelt her i gården heller, da jeg ikke er interessert eller hatt energi til den prosessen og jeg ser at jeg og mannen kan gjøre så mye annet med livet vårt da vi ikke har barn.  Som ufrivillig barnløs og prøver er venninna di klart kjent med alternativene. Du skal ikke legge deg oppi deres prosess og valg. 

Anonymkode: 10055...7a6

[Norja]

58 minutter siden, Blod said:

Du forstår at det ikke er det samme, men likevel vil du insistere på at hun skal adoptere. Hvorfor? Adopsjon er dessuten noe man burde gjøre for barnets skyld, ikke for sin egen. Andres barn er ikke der for å dekke dine behov. De er der fordi de trenger noen til å dekke dems.

Snarere tvert imot. Når det snakkes om adopsjon mener de fleste utenlandsadopsjon. Å ta et barn fra sitt eget land, bort fra mennesker som ligner på dem, ofte ved en alder der barnet allerede har språk...det er ikke for barnets skyld man gjør det.

Adoptivforeldre bør være klar over at dersom de adopterer et barn, så gjør de det for å dekke sitt eget behov for å bli foreldre. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det, men ingen barn ber om bli satt bort til adopsjon. VG hadde en veldig god spesial der adopterte Simon blant annet sier at vi bør revurdere hva som er et godt liv: https://www.vg.no/spesial/2023/adopsjon/

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2023 den 23.35):

Har ei venninne av meg som er ufrivillig barnløs. Hun har endometriose, så per nå går hun på hormonbehandling. Foreløpig har ikke dette fungert, så videre plan er IVF. Men så sier hun at dersom IVF ikke går, så gir de opp. Det er fullstendig uaktuelt å adoptere. Jeg ble litt satt ut. Forstår at adopsjon er helt annerledes enn å ha egne, men hun er altså så lysten på barn at hun blir svært påvirket av hele prosessen. Hun nekter blant annet å se på bilder av andre venners barn, hun nekter å delta på babyshower eller dåp. Hun gav ikke noen forklaring på hvorfor adopsjon var utelukket, sa bare blankt nei. Syns det var litt rart? Mange små babyer som trenger et hjem.

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

Anonymkode: 68c21...1bd

Adopsjon er en svært privat og personlig avgjørelse . La folk få gjøre som de vil . Mind Your own business 

[FlyBabe]

Enig med mange her. La henne være. Som ufrivillig barnløs trenger du ikke andre sine råd, uten at du ber om det selv. Du har sjekket alle muligheter allerede. Du skal heller ikke "pushe" andre sine barn på de, la de få nok rom til å bearbeide dette selv. 

 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått hørt historier om andre som "har prøvd sååå lenge, og når de slutta å tenke på det, så gikk det bra", og "det går nok til slutt, det har det gjort med den og den og den og den....".  i tillegg til "dere kan jo bare adoptere.."

Det får meg bare til å føle meg enda mer mislykket. 

Endret 20. mars 2023 av FlyBabe

[AnonymBruker]

Jeg har flere adopterte i familien, og de har virkelig mye problemer og det er utrolig hva de adoptivforeldrene har vært igjennom. Det har skremt meg bort fra adopsjon i hvert fall. Vet det ofte går bra og, men det vet man jo ikke. Mange barn gar vært gjennom mye før de kommer hit, evt moren har vært det gjennom graviditeten, og det vet man jo ofte ingenting om...

Anonymkode: 9ebca...347

[AnonymBruker]

Som ufrivillig barnløs selv har jeg flere ganger tenkt at «jaja, vi får vel bare innfinne oss i at vi må adoptere», men det er søren ikke bare bare. Påstanden om at det er «mange små babyer som trenger foreldre» er bare tull. Det er en kjempekrevende og lang prosess å adoptere, og det er svært få norske spedbarn (under 10 stk pr år) som adopteres bort. Så klart vil man prøve alt man kan før man adopterer, og har man ikke prøvd ivf enda så er det fortsatt håp. Sjansen for å lykkes med ivf er MYE større enn ved adopsjon, og belastningen er også mye mindre, både økonomisk, psykisk og tidsmessig. 
 

Skjønner at du mener godt, men det føles ikke godt, og du skal iallfall ikke prøve å overtale henne til det.

Anonymkode: 13935...108

[AnonymBruker]

Dette må du la henne finne ut av selv. Vi har adoptert tre barn. Selv om prosessen  er lang og tøff og vi som familie til tider står krevende i situasjoner, ville jeg ikke byttet med noen. 
Samtidig skjønner jeg at for andre er det viktig å bli gravid og få biologiske barn. Det ville aldri falt meg inn å «presse» adopsjon på noen som prøver å bli gravide. 

Anonymkode: d27b9...584

[AnonymBruker]

Jeg er enn så lenge ufrivillig barnløs og har tidligere alltid tenkt at adopsjon er et alternativ. 

Men av mange grunner tror jeg dessverre ikke lenger det er det. Alle grunnene har blitt ramset opp allerede, men mest alt av handler det om å stå åresvis i usikkerhet med å prøve å få barn først naturlig, og deretter prøve med IVF. Man har kanskje allerede brukt 5-6 år før man ser at man må vurdere adopsjon. Og da er det nye år med venting og ikke en gang vite om det blir et barn til slutt. 

Ellers syns jeg det har blitt mer problematisk å adoptere fordi man ikke vet om barna virkelig ikke hadde foreldre og et hjem. 

Anonymkode: 2be66...55d