Hun nekter å adoptere

[AnonymBruker]

Har ei venninne av meg som er ufrivillig barnløs. Hun har endometriose, så per nå går hun på hormonbehandling. Foreløpig har ikke dette fungert, så videre plan er IVF. Men så sier hun at dersom IVF ikke går, så gir de opp. Det er fullstendig uaktuelt å adoptere. Jeg ble litt satt ut. Forstår at adopsjon er helt annerledes enn å ha egne, men hun er altså så lysten på barn at hun blir svært påvirket av hele prosessen. Hun nekter blant annet å se på bilder av andre venners barn, hun nekter å delta på babyshower eller dåp. Hun gav ikke noen forklaring på hvorfor adopsjon var utelukket, sa bare blankt nei. Syns det var litt rart? Mange små babyer som trenger et hjem.

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

Anonymkode: 68c21...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ei venninne av meg som er ufrivillig barnløs. Hun har endometriose, så per nå går hun på hormonbehandling. Foreløpig har ikke dette fungert, så videre plan er IVF. Men så sier hun at dersom IVF ikke går, så gir de opp. Det er fullstendig uaktuelt å adoptere. Jeg ble litt satt ut. Forstår at adopsjon er helt annerledes enn å ha egne, men hun er altså så lysten på barn at hun blir svært påvirket av hele prosessen. Hun nekter blant annet å se på bilder av andre venners barn, hun nekter å delta på babyshower eller dåp. Hun gav ikke noen forklaring på hvorfor adopsjon var utelukket, sa bare blankt nei. Syns det var litt rart? Mange små babyer som trenger et hjem.

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

Anonymkode: 68c21...1bd

Altså, hvorfor bryr du deg om hva hun skal og ikke? Det er hennes liv. Uansett, så er det ikke enkelt å adoptere. Det er en lang og dyr prosess. 

Anonymkode: 24589...0c4

[AnonymBruker]

Jeg synes det riktige av deg er å støtte henne. Å foreslå adopsjon mens hun fortsatt går på hormoner er ikke å støtte, det er å fortelle henne at «det sikkert ikke funker uansett».

Men jeg ville oppfordret henne til å ha mye kontakt med venners babyer og små barn - det påvirker hennes hormoner også. Har hørt om flere som har blitt naturlig gravide etter å ha gitt opp og så adoptert. 

Anonymkode: 63be2...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun gav ikke noen forklaring på hvorfor adopsjon var utelukket, sa bare blankt nei. Syns det var litt rart? Mange små babyer som trenger et hjem.

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

Anonymkode: 68c21...1bd

Hun skylder deg ingen forklaring. Det er hennes valg.

Ja, det vil være dumt av de å prøve med mindre hun spesifikt spør deg om tips eller råd. La denne ballen ligge.

Anonymkode: 9f682...50a

[uglejenta]

Svaret er ja- det er veldig dumt av deg å legge deg borti hvilken måte de velger å få barn på. Ikke ta det opp med mindre hun spør om råd. Som tidligere ufrivillig barnløs handler det ikke om å «nekte» å delta på ting som omhandler barn, men rett og slett for å beskytte seg selv da det er en vanvittig påkjenning å ikke få til det «alle andre» klarer. 
 

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal la dette ligger.
 

Adopsjon er ingen lettvint vei til få barn, det er en langdryg og tildels tung prosess. For alt du vet kan det være forhold som gjør at de ikke uten videre får adoptert heller, som hun ikke nødvendigvis vil snakke med deg om. De enkelte land stiler ulike krav til alt fra økonomi, alder, stabilitet i forholdet, fysisk og mental helse, bmi mm. Og, selv om man evt har alt «på stell» tenker jeg det må være lov å kun ønske egenfødte barn. 

Anonymkode: 681ae...262

[Pilga]

hva med å snakke om andre ting?

Må være plagsomt at "alle" andre skal ha mening for hva du bør gjøre og skal. Det er tøft å være i en slik prosess som det hun er. 

Uansett, vi er skapt med to ører og en munn. Lytt mer enn du sier i den situasjonen venninna de står i... 

[pop up bruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har ei venninne av meg som er ufrivillig barnløs. Hun har endometriose, så per nå går hun på hormonbehandling. Foreløpig har ikke dette fungert, så videre plan er IVF. Men så sier hun at dersom IVF ikke går, så gir de opp. Det er fullstendig uaktuelt å adoptere. Jeg ble litt satt ut. Forstår at adopsjon er helt annerledes enn å ha egne, men hun er altså så lysten på barn at hun blir svært påvirket av hele prosessen. Hun nekter blant annet å se på bilder av andre venners barn, hun nekter å delta på babyshower eller dåp. Hun gav ikke noen forklaring på hvorfor adopsjon var utelukket, sa bare blankt nei. Syns det var litt rart? Mange små babyer som trenger et hjem.

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

Anonymkode: 68c21...1bd

Det er ikke så kult for ente gang å høre "kan dere ikke bare adoptere" når man forsøker å få barn biologisk. Man kan ikke stå i adopsjonskø mens man prøver, og for de som prøver er jo gjerne første valget biologisk- logisk nok - hvis ikke hadde man jo ikke gjort så mye for å få barn biologisk. Det kan også oppfattes som man skal gi opp å forsøke å få egne barn biologisk, som det ikke er noe poeng - eller kommer til å lykkes. 

Av årsakene som nevnt over, ikke forsøk å press adopsjon på henne. 

Når det er sagt virker det veldig rart å ikke ville se på andre venners barn, og ikke stille opp i dåp osv. Samtisig kan det rett og slett være for vondt. Kanskje har hun mistet mange ganger, og sorgen for å få egne er for stor.

*prøver med ivf/icsi 

Endret 18. mars 2023 av pop up bruker

[AnonymBruker]

Jeg prøvde i flere år før jeg fikk hjelp via ivf og har nå ei lita jente. For meg var det vanskelig å se for seg livet uten barn, men samtidig, jeg var fast bestemt på at enten får jeg egne eller så blir det ingenting. Å adoptere er ikke det samme. Jeg tenkte heller at får jeg ikke egne så har livet mye å by på som barnløs, så da skal jeg nyte det. Adopsjonsbarn har ofte en bagasje med seg, og jeg er hvertfall så egoistisk nok at den jobben tror jeg ikke at jeg hadde begitt meg ut på...

Ja, adopsjon hadde hvertfall ikke  ært noe for meg, så jeg forstår venninna di. Hvorfor kan ikke du bare adoptere selv da, ts? 

Anonymkode: a9855...8fa

[Million]

Ja, det vil være dumt av deg. Det er overhodet ikke noe du har noe med. Velger de heller å avstå fra barn om de ikke kan få egne biologiske, så er det deres sak. En personlig sak andre ikke skal legge seg opp i.

[AnonymBruker]

Det er ikke «mange små babyer som trenger et hjem». Man må vente i årevis.

Anonymkode: 2c71d...a28

[AnonymBruker]

Kan godt være at hun vet at de ikke vil bli godkjent for adopsjon

Anonymkode: ee685...4df

[Snok1]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vil det være dumt av meg å prøve og få henne til å tenke mer på dette med adopsjon?

 

Ja. Dette er ikke opp til deg. 
Vær en støtte for venninnen din, ikke tving henne til å redde verden på dine vegne.

Adopter heller selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke «mange små babyer som trenger et hjem». Man må vente i årevis.

Anonymkode: 2c71d...a28

Ja, adopsjon har blitt en ekstremt langdryg og dyr prosess. Kjempetøff, og det er ikke noen garanti for at man ender opp med et barn selv om man starter opp prosessen. Det er også en risiko for at barnet har sykdommer/funksjonshemninger (større risiko enn dersom man får biologiske barn).

Jeg synes det var et dårlig forslag av deg, ts, jeg skjønner veldig godt at venninnen din ønsker seg biologiske barn.

Anonymkode: 800cf...51b

[hjärterdam]

Har en kollega som nå står i adopsjonskø. De fikk vite rett før jul at de er godkjent av landet de skal adoptere fra. Før det har det også vært en lang prosess med godkjenninger, hjemmebesøk, anbefalingsbrev osv osv. Nå som de er godkjent kan det enda ta over to år før de får tildelt et barn. Kostnaden har jeg ikke spurt henne direkte om, men vet jo at det koster mye penger å adoptere, noe som kan være en grunn i seg selv.

Jeg tenker at hun og partneren nok har tenkt gjennom adopsjon som mulighet også, og at det ikke er behov for din overtalelse for å få endret mening.

[kaleidoskop]

Jeg skjønner godt at du spør om adopsjon ts. Det brukte å være min tanke også, før jeg skjønte hvor vanskelig det var. Vi slet med å få egne barn, og for meg var adopsjon et alternativ. For mannen min helt uaktuelt. Jeg ville valgt å adoptere i stede for å gi opp barnedrømmen. Men det er ikke for alle, jeg skjønner heller ikke hvorfor noen heller velge bort barn i stede for å prøve adopsjon. Men det har vel noe med biologi å gjøre 😊

Folk i barneforsøk er også veldig sårbare. Jeg hadde ingen problemer med å være med på barneting i prøveperioden vår. Men vet om MANGE som sliter med det. Det er ikke for at de ikke er glad på andre sine vegner. Men vil skåne seg selv. Det er slitsomt 

 

Endret 21. mars 2023 av kaleidoskop

[frøkna]

Som mange andre skriver så er det en lang og dyr prosess å få adoptere, og alle barn som adopteres opplever traume da man tar det ut av sitt vante og kjente omgivelser. Det er langt flere mennesker som vil adoptere en baby enn det fins babyer som er til adopsjon. Mange barn blir kidnappet og solgt for profitt på grunn av mangel på mødre som gir frivillig fra seg barnet sitt. Fattige kvinner blir i mange tilfeller ikke gitt noe annet alternativ som ville støttet henne i morsrollen, for profitten man kan gjøre fra adopsjonen frister mer for mange. Det er altfor mange eksempler på dette, og det er helt utenfor de som ønsker å adoptere sin kontroll. 

[AnonymBruker]

Med tanke på hvor mye ugreie forhold som har kommet frem angående utenlandsadopsjoner, så synes jeg venninnen din gjør rett i å ikle vurdere adopsjon før et bedre system er på plass.

Anonymkode: e11a8...b77

[Hulderen]

Nei, nei, nei! La henne være! 

Ikke mas om adopsjon. Ikke prøv å presse på henne barn eller bilder av barn. Du aner ikke hvor vondt det gjør å se andres barn når du ikke kan få barn selv og alle maser. 

Jeg vet akkurat hvordan din venninne har det. Jeg er selv ufrivillig barnløs pga endometriose. 

Det finnes veldig få barn som frigis for adopsjon. Så det er i praksis umulig. I tillegg rulles det opp stadig flere saker der barn har blitt stjålet fra foreldrene og solgt til adopsjon. Tror du virkelig at noen som selv så intenst ønsker seg barn vil risikere at noen andre blir frastjålet banet sitt pga dem?

Du er både lite forståelsesfull og lite opplyst!

[AnonymBruker]

En bekjent sto i adopsjonsprosessen i fem år. Da de til slutt fikk tilbud om et barn, var det et barn på 8 år som var multihandicappet. 

Et grusomt valg måtte de ta. Det ble til slutt nei, men valget ødela forholdet så de skilte seg to år senere. Da var de blitt godt oppe i årene. Ingen av dem fikk noensinne barn.

Anonymkode: 51652...ecb