Er jeg stemor from hell?

[AnonymBruker]

Som ikke ønsker at mannen skal la sin 20 år gamle sønn flytte inn? Han har ikke fullført vgs, han jobber ikke, har problemer med å ta kontakt med instanser for å komme i gang med arbeid. Sover på dagen og gamer på natta, bor for tiden hos mor. Vil flytte hjem til far, for tror han tenker at det blir enklere her. Vi har flere barn her hjemme og kommer til å kaste ei bøtte vann på han hvis jeg må for å få han opp til normal tid. Far blir apatisk og likegyldig, blir for vanskelig for han blir satt i en skvis mellom meg og han. Han burde da komme seg ut i livet og bo for seg selv?? Er jeg urimelig? 

Anonymkode: f5f90...86f

[AnonymBruker]

Mannen din burde ikke la han flytte fra mor for å få det «enklere». Noen må pushe han og mannen din gjør ikke jobben sin dersom han lar deg ta den rollen.

Anonymkode: 79503...ed7

[AnonymBruker]

Nei du er ikke urimelig. Han kunne jo bodd der om faren var villig til å lage noen kjøreregler og ta ansvar for ungen sin. Orker ikke han så behøver ikke du belemres med resultatet av at de ikke har orket å oppdra han til nå 

Anonymkode: f4402...caa

[lillevill]

Han må begynne igjen på VGs ihvertfall, han kan ikke hente penger fra mor og far i all tid.

Men er han deprimert? Hva med en tur for å snakke med legen? 

[AnonymBruker]

Han er 20 år. Må sikkert sparkes ut og igang. Noen må jo vekke han opp.
Ikke flytte til far ivertfall så du må slite med dette. For sånn blir det. Kommer til å falle på deg

Anonymkode: 8ffc0...f6b

[AnonymBruker]

Hva om det hadde vært din sønn som havnet ut på det viset? Hva ville du gjort?

"Jeg ville nok sagt at du får komme hjem, og vi skal ordne opp i dette livet ditt- før vi sender deg ut i voksenlivet. Noe har skjedd som gjør at du ikke er på skole, i arbeidslivet, og dette skal vi finne ut av. Vi har noen regler som du skal følge; blant annet at du må komme deg opp om morgenen til en ok tid, osv"

Jeg tok hjem en 23 år gammel stedatter med som fikk psykiske lidelser. Av og til trenger de tid, omsorg og troen tilbake på seg selv. De trenger å finne veien videre. Det er ikke så lett bestanding i den alderen. Her er far også konfliktsky. Det er jo ikke slik at de blir boende så lenge uansett. Men de må vite at de kan. At vi har et sikkerhetsnett ute og fanger dem opp. 

Hun jobber nå og kjøper seg snart leilighet. Nå er det mine barn som vi må hjelpe videre, dvs ett av dem. 

Anonymkode: 66ec7...434

[AnonymBruker]

Jeg mener man skal strekke seg veldig langt for barn.

Men det hjelper jo ikke om du er villig til å strekke deg så lenge far selv ikke gidder ta ansvar.

Jeg hadde gjort det klar for far at hvis sønnen skal flytte til dere, da skal det stilles helt konkrete krav til 20-åringen.

Før han flytter inn hos dere må han oppsøke Nav og legen sin for å få timer, og han må møte opp til disse. Tilby at en av dere følger ham, om han ikke greier det på egen hånd.

Videre må han undertegne på at han bidrar hjemme, holder eget rom i orden, bidrar med generelt renhold av boligen, passer søsken ved behov. Noe av pengene han får hos Nav må bidra til mat og energibruk, og han må betale en symbolsk leie hos dere (for å realitetsorientere ham). Så kan dere heller sette leiepengene på en sparekonto som han får tilbake den dagen han ev. skal kjøpe seg en bolig.

Han må også undertegne på at han følger opp alle aktivitetsplaner han får på Nav.

Ingen gaming mellom kl 23 og 08.

Han må lage mat til familien minst en gang i uken.

Ville også sagt at skal han bo hos dere så må han forplikte seg til å stå opp i normal tid og også bidra i familien, ikke melde seg ut. Og også gitt noen klare linjer for hva som skjer om han ikke følger opp dette, og at dere ikke gjør dette for å gjøre ting vanskelig for ham, men fordi det er eneste måte han selv kan få kontroll over eget liv, bli i stand til å komme seg ut i normale aktiviteter, skaffe seg jobb og/eller utdanning, være sosial osv.

Og ikke minst, at dere er der for ham, er glad i ham og er villige til å hjelpe ham slik at han får fullført videregående skole, og at hvis han tar seg selv på alvor så er dere villige til å støtte ham.

Tror imidlertid det er lurt at du og far tar en tur i parterapi, for skal dette fungere må far begynne å ta ansvar og følge opp sin eldste sønn, og også spille på lag med deg slik at dere to har en felles linje overfor sønnen, ikke minst når det gjelder det å stille krav til sønnen.

 

Anonymkode: 742f4...93e

[Krist1an]

👆 Så godt som det jeg var på vei til å skrive.

[AnonymBruker]

Han kan begynne på voksenopplæring vgs når han er 25 år, frem til det burde han jobbe. Det er også mye enklere for folk flest å ta opp vgs som voksenopplæring, da trenger man b.la mindre fag og det tar kortere tid. Noen må begynne å stille krav til han, men hvis det er sånn at han sliter psykisk burde han henvises til DPS å få oppfølging. 
 

Én av to. 

Anonymkode: 9abaf...76f

[AnonymBruker]

Han er kanskje noe deppa ja, men vil ikke ta imot hjelp. Ts 

Anonymkode: f5f90...86f

[AnonymBruker]

Nei, 20 år. Da må han ta seg sammen. Altfor mange unge i dag som lener seg for mye på foreldre. At han liker å game og sove er ikke overraskende. Det ville de fleste likt. Men sånn fungerer ikke verden. Syns han bør få seg jobb og hybel og kjenne litt på virkeligheten. Om han fortsetter sånn gjør dere ham bare en bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 73bea...83d

[Hmmmmmm]

Jeg syns at far må dele den byrden med mor. Steforeldre må ofte tåle mer «jobb» en om du ikke gikk med på å date en med barn. 

[AnonymBruker]

Men dette er jo en 20-åring. Gutten er myndig og per def voksen. Syns ikke man skal understøtte snylting på denne måten. Ikke bra for noen. 

Anonymkode: 73bea...83d

[AnonymBruker]

Befinner meg litt i samme situasjon. Mannen vil at sønnen på 20 skal flytte inn hos oss. Han studerer og bor hos mor nå. Jeg har ikke noe i mot gutten, men syns det er på tide at han flytter for seg selv og finner ut av ting på egenhånd og blir litt mer voksen og selvstendig. Har ikke noe i mot å hjelpe, men tenker at for sin egen del er det på tide at han forsøker å klare seg på egenhånd nå. 

Anonymkode: 73bea...83d

[StrangeDoll]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva om det hadde vært din sønn som havnet ut på det viset? Hva ville du gjort?

"Jeg ville nok sagt at du får komme hjem, og vi skal ordne opp i dette livet ditt- før vi sender deg ut i voksenlivet. Noe har skjedd som gjør at du ikke er på skole, i arbeidslivet, og dette skal vi finne ut av. Vi har noen regler som du skal følge; blant annet at du må komme deg opp om morgenen til en ok tid, osv"

Jeg tok hjem en 23 år gammel stedatter med som fikk psykiske lidelser. Av og til trenger de tid, omsorg og troen tilbake på seg selv. De trenger å finne veien videre. Det er ikke så lett bestanding i den alderen. Her er far også konfliktsky. Det er jo ikke slik at de blir boende så lenge uansett. Men de må vite at de kan. At vi har et sikkerhetsnett ute og fanger dem opp. 

Hun jobber nå og kjøper seg snart leilighet. Nå er det mine barn som vi må hjelpe videre, dvs ett av dem. 

Anonymkode: 66ec7...434

Jeg er enig i denne.

[AnonymBruker]

Sist jeg sjekket heter det fremdeles fra helvete på norsk. 

Anonymkode: b5f52...5f1

[mammahjarte]

Det er du ikkje. Eg synest det høyrest ut som ein svært dårlig plan. Korleis vil detta påvirka barna som bur der frå før av? Det virker og som detta blir ditt prosjekt om far ikkje tar noko ansvar, det vil påvirka relasjonen dere har på ein negativ måte. Det er ikkje greitt når dykk har andre barn. Stor risiko å ta.

Kan ikkje far hjelpa han i gong på ein anna måte? F.eks kopla han opp mot NAV, ta han med på avtalar, ringa ofta, kopla seg meir på. Bytte hus hjelper ikkje om problema er dei same. Det blir fort til at han isolerer seg på rommet sitt og ikkje bidrar. Er han svært deprimert er det heller ikkje realistisk å krevja at han skal laga mat til familien ein gong i veka, stå opp til normal tid og fungera som alle andre, det tar tid å kome seg ut av mørket. Det hjelper heller ikkje å "straffa" deprimerte. Om det er depresjon som er problemet og han ikkje vil ha noko hjelp er situasjonen meir låst.

Kunne han starta på VGS igjen f.eks? Mor og far sammarbeider om å få han på skulen til hausten som kjem? Eg stemmer for fjernhjelp. Hjelp må han ha!
 

 

 

[fru Alving]

Nei.

Dette er en voksen mann, han skal ikke flytte inn fordi det er enklere.

Jeg ville likevel sagt tydelig fra om at dere er der om han trenger hjelp til å komme seg i utdanning/jobb og at dere gjerne følger han eller diskuterer muligheter og selvsagt er der for ham.

[AnonymBruker]

Stemor eller mor. Hadde ikke tatt en 20 år gammel mann som bare driver dank inn i heimen. På tide at han tar ansvar.

Anonymkode: a1bec...a06

[AnonymBruker]

Om han skal flytte inn, så må far sette krav til han først. Typ at han må ta kontakt med riktige instanser for jobb//skole og eventuelt egen psykiske helse. 

Anonymkode: b6a0a...c6e