Midterste barn i barneflokken?

[Gjest mumma]

Den midterste hos meg har ikke fått minst oppmerksomhet, det er i hvert fall sikkert. Han har tatt den oppmerksomheten han ville ha og mer til, et stille barn er det nok ingen som vil påstå at han er.

[Lula]

Det var en del trist lesning over her...

Jeg er selv midterste barn, og har slett ikke samme erfaring heldigvis. Jeg føler meg like sett og elsket som både eldste og yngstemann. Jeg har aldri følt meg forskjellsbehandlet, eller at det er mer stas med med mine søsken enn meg. Alle vi tre søsken har helt klart vår plass og rolle i søskenflokken og familien. Dette kommer vel av flere ting, som; personlighet, interesser, evner og sikkert også plasseringen i flokken. Vi har alle funnet oss godt til rette, og alle føler seg like viktige i familien. Vi er veldig forskjellige, men har sterke personligheter og meningers mot alle 3

Jeg er sjelegald for at jeg har to søsken. De har gitt meg mye gjennom oppveksten og ikke minst nå som voksne. Vi har stor glede av hverandre og er mye sammen.

Sånn sett skulle jeg gjerne hatt både 3 og 4 unger, jeg. Men her blir det med to. Det er et valg min mann og jeg har tatt, fordi vi tror at det vil passe for oss. IKKE fordi vi tror at det midterste barnet vil få det vanskelig.

[Thomasine]

Drar opp denne igjen jeg...

Ble visst barn nr.3 på oss likevel...

Om ikke mange måneder!

Lurer på om flere har synspunkter på tema her?

Har jo sikkert kommet flere nye brukere siden sist...

Tenker mye på dette - spesielt nå.

[Gjest Gjest_bygdedyret_*]

Det med at det midterste barnet er det stilleste, stemmer ikke hos oss. Her er det faktisk mellomstebarnet som er den mest høylydte og som sier klart i fra. Nå er alle 3 barna tett i alder og da spesielt de to yngste. Mulig at det har en del å si her. Vi har alltid vært obs. på å gi alle 3 like mye oppmerksomhet og gi alle sammen følelsen av å være unike. Ungenes plass i søskenflokken har nok en del å si, men hvordan foreldrene behandler ungene betyr mer etter min mening.

Det samme gjelder her i huset. Han i midten har tatt seg plass og er langt i fra den stilleste. Jeg tror ikke det går an å si at sånn er den eldste, sånn er den i midten og sånn er den yngste, det er mange variabler inni der og selv om det stemmer på noen så er det langt fra noen fasit. Men som Madeline sier så hjelper det å gi alle like mye oppmerksomhet og innse at barna ikke er like. Det er viktig å ikke sammenligne søsknene, er unike individer alle sammen.