Gå til innhold

Midterste barn i barneflokken?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har 2 gutter jeg elsker over alt i verden... :hjerter:

Og som alle andre mødre mener jeg selvfølgelig at ingen

andre kan elske dem mere eller bedre enn det jeg gjør...;):)

Har veldig lyst på nr.3 jeg, men det vil ikke gubben gitt... :riste::forvirret:

Har også tenkt endel på de jeg kjenner som er 3 barn i barneflokken. Nesten uten unntak sier /forteller de at midterste barnet får mindre oppmerksomhet og er den stilleste og "krever" minst av foreldrene...:(

Stemmer det? I tilfelle er det veldig trist og forferdelig... :overrasket:

Kan ikke tenke meg at jeg skulle gi minste lillegutt mindre oppmerksomhet bare for at vi hadde fått enda en - på lik linje med at storebror ikke fikk mindre oppmerksomhet og kos selvom lillebror kom... :overrasket:

Vil veldig gjerne høre hvordan "ståa" er her blant de som var 3 eller flere... og også hvordan de som selv har så mange barn takler fordelingen av oppmerksomheten.

Videoannonse
Annonse
Gjest Bhsiltsk
Skrevet

Her var det også sånn at den midterste fikk minst oppmerksomhet. Det var liksom mer stas med minstejenta eller eldstemann, og så fikk midterste gå for lut og kaldt vann. Sånn føltes det hvertfall.

Storebror fikk nye klær, ski, leker o.s.v, og det gjorde lillesøster også. Som midterste barn fikk jeg arve storebror sine ting, og fikk sjeldent nye saker selv. Lillesøster fikk også nye ting fordi det var så lenge siden jeg hadde vært så liten at da måtte hun få nytt.

Storebror måtte passes på, for foreldrene mine hadde ikke hatt barn i hans alder før. Med meg visste de mer og kunne ta ting mer på sparket. Lillesøster som er seks år yngre enn meg var alltid den minste og trengte mer oppmerksomhet på grunn av det. Jeg var jo så stor...

Tror det blir slik som dette nesten uansett hvor hardt man prøver.

I dag, som voksen, føler jeg meg utenfor familien nettopp fordi jeg alltid har måttet klare meg selv. Ønsker du å ta den sjansen med minstemann ved å få barn nummer 3?

Forøvrig syns jeg det er usedvanlig klokt å tenke på dette FØR nummer 3 er på vei. :)

Skrevet

Uffda, Leyla...:(

Har du snakket med forledrene dine om dette? Var/er de klar over denne forskjellsbehandlingen?

Joda, jeg har tenkt endel over dette, men kan egentlig ikke skjønne det???

Hvordan klarer man det? Man må da være seg bevisst alle sine barn?

Blir nok ikke flere barn på meg, men...;)

Skrevet

Så lenge du er bevisst på at den i midten hverken er størstemann eller minstemann går nå dette greit. Gi den i midten fordeler noen ganger feks "siden du er midtiungen kan nå du få ligge i midten av senga". Har nå selv 3 og prøver å være bevisst på dette. Er selv midtiunge i en søskenflokk på tre og husker at jeg ofte syntes de andre var på parti med hverandre når vi krangla, og at jeg stod alene. Enten krangla jeg med storebror eller med lillesøster, det var skjelden de to krangla sammen. Men det var kanskje fordi jeg var en kranglefant som elsket å erte de andre to andre.

"Husmusa"

Skrevet

Tomasine, ikke la deg stoppe med tanken på å få flere barn fordi andre har "lidd" av å være midtiungen. Jeg er helt sikker på det finnes like mange lykkelige midtiunger som det finnes storesøsken eller småsøsken. Husk også at den i midten ofte drar med seg gode erfaringer fra barndommen; h*n blir ofte sterk og lærer seg å stå på egne ben. Er du en god forelder blir ikke dette noe problem.

Gjest Bhsiltsk
Skrevet
Uffda, Leyla...:(

Har du snakket med forledrene dine om dette? Var/er de klar over denne forskjellsbehandlingen?

Joda, jeg har tenkt endel over dette, men kan egentlig ikke skjønne det???

Hvordan klarer man det? Man må da være seg bevisst alle sine barn?

Blir nok ikke flere barn på meg, men...;)

Ulike barn, ulike behov.

Jeg tror det midterste barnet tar den rollen automatisk. Det midterste barnet har alltid sett til storebror/søster for veiledning, og hermer oppførselen. Dermed klarer det midterste barnet seg selv i foreldrene sine øyne.

Lillesøster/bror er så liten, og det midterste barnet føler seg større og klokere, og klarer seg selv.

Det eldste barnet er ofte mer frampå og høylydt og det er også minstemann. Dermed blir det ofte slik at det hjulet som knirker blir smurt.

Jeg tror det er umulig å være der for alle tre barn på en slik måte at ingen av dem føler seg til overs. To går greit, men med tre må man virkelig stå på.

Skrevet
Ulike barn, ulike behov.

Jeg tror det midterste barnet tar den rollen automatisk. Det midterste barnet har alltid sett til storebror/søster for veiledning, og hermer oppførselen. Dermed klarer det midterste barnet seg selv i foreldrene sine øyne.

Lillesøster/bror er så liten, og det midterste barnet føler seg større og klokere, og klarer seg selv.

Det eldste barnet er ofte mer frampå og høylydt og det er også minstemann. Dermed blir det ofte slik at det hjulet som knirker blir smurt.

Jeg tror det er umulig å være der for alle tre barn på en slik måte at ingen av dem føler seg til overs. To går greit, men med tre må man virkelig stå på.

Uff. Håper du har/tar feil her, Leyla...:(

Skrevet
Tomasine, ikke la deg stoppe med tanken på å få flere barn fordi andre har "lidd" av å være midtiungen. Jeg er helt sikker på det finnes like mange lykkelige midtiunger som det finnes storesøsken eller småsøsken. Husk også at den i midten ofte drar med seg gode erfaringer fra barndommen; h*n blir ofte sterk og lærer seg å stå på egne ben. Er du en god forelder blir ikke dette noe problem.

Nei, JEG lar meg ikke stoppe av dette! :)

Men gubben lar seg stoppe - ikke pga av dette, men...;)

Skrevet
Så lenge du er bevisst på at den i midten hverken er størstemann eller minstemann går nå dette greit. Gi den i midten fordeler noen ganger feks  "siden du er midtiungen kan nå du få ligge i midten av senga". Har nå selv 3 og prøver å være bevisst på dette. Er selv midtiunge i en søskenflokk på tre og husker at jeg ofte syntes de andre var på parti med hverandre når vi krangla, og at jeg stod alene. Enten krangla jeg med storebror eller med lillesøster, det var skjelden de to krangla sammen. Men det var kanskje fordi jeg var en kranglefant som elsket å erte de andre to andre.

"Husmusa"

Godt å høre noe positivt også...;)

Fint at dere er dere bevisste alle sammen..:)

Gjest Bhsiltsk
Skrevet
Uff. Håper du har/tar feil her, Leyla...:(

Selvfølgelig finnes det unntak, men akkurat dette med å være midterste barn er det jo til og med skrevet bøker om, faktisk.

Søk på middle child syndrome, så finner du informasjon som f.eks dette:

"The middle or second born child or children often have the sense of not belonging. They fight to receive attention from parents and others because they feel many times they are being ignored or dubbed off as being the same as another sibling. Being in the middle a child can feel insecure. The middle child often lacks drive and looks for direction from the first born child. Sometimes a middle child feels out of place because they are not over achievers and like to go with the flow of things."

Da jeg skrev dette: "Det midterste barnet har alltid sett til storebror/søster for veiledning, og hermer oppførselen" lenger oppe, hadde jeg ikke lest dette på engelsk. Helt sant. :)

Gjest Dixie i.i.
Skrevet

Jeg er også midterste barnet, og det å lese innlegget til Leyla var som å lese det jeg hadde trenkt å skrive...

Nå skal ikke jeg ha barn, men hypotetisk sett om jeg hadde hatt lyst på det ville jeg hatt ett eller max to. Det er ikke gøy å være det midterste barnet.

Huske jeg drømte om å være enebarn da jeg var liten....

Skrevet
Selvfølgelig finnes det unntak, men akkurat dette med å være midterste barn er det jo til og med skrevet bøker om, faktisk.

Søk på middle child syndrome, så finner du informasjon som f.eks dette:

"The middle or second born child or children often have the sense of not belonging. They fight to receive attention from parents and others because they feel many times they are being ignored or dubbed off as being the same as another sibling. Being in the middle a child can feel insecure. The middle child often lacks drive and looks for direction from the first born child. Sometimes a middle child feels out of place because they are not over achievers and like to go with the flow of things."

Da jeg skrev dette: "Det midterste barnet har alltid sett til storebror/søster for veiledning, og hermer oppførselen" lenger oppe, hadde jeg ikke lest dette på engelsk. Helt sant. :)

Jeg har også lest om dette tidligere og var klar over det, men trodde faktisk at opplysning om temaet og erfaringer hadde gjort at foreldre var mere bevisste på dilemmaet...?

Gjest Gjest_anneliane_*
Skrevet

Hei

Vi har tre barn. Alle tre er samme kjønn. Jeg har en venninne som er midtenbarn og hun har gjort meg oppmerksom på at det å være i midten kan være ganske ille. Vi tar med hver og en på tur for at de skal få et bånd til oss, som "alenebarn" og vi tar de med alle sammen for at de skal ha søskenhørighet.

Av ting og klær de trenger, så arver elstemann av søskenbarnet, de to andre arver noe, ellers blir det kjøpt nytt. Vi handler til den som trenger det, og ikke alle på engang. Noen ganger er det den ene, noen ganger er det den andre eller tredje...

Så lenge dere er oppmerksom på at det kan være problematisk å være midtenbarn, så tror jeg dere på en måte slipper det problemet..

Håper i allefall at ikke mine barn sier når de blir voksne at de følte at vi favoritiserte en av søsknene.

Jeg elsker mine tre barn, og synes at hver og en av de er unike, og prøver å legge til rette det slik at de får en unik barndom. Søsken kan ikke oppdras helt likt,fordi at de har forskjellige meninger og oppfatter ting forskjellig.

Gjest en mor på besøk
Skrevet

Vi fikk nummer fire nettopp for at midtungen skulle slippe å være midtunge... Han var så diplomatisk og "grei", et faresignal for unger spør du meg:)

Jeg kjenner flere midtunger som følte seg oversett og "dritten i midten" som små.

Skrevet
Vi fikk nummer fire nettopp for at midtungen skulle slippe å være midtunge... Han var så diplomatisk og "grei", et faresignal for unger spør du meg:)

Jeg kjenner flere midtunger som følte seg oversett og "dritten i midten" som små.

Håper ikke hele grunnen til at nummer 4 kom var midtungen...? ;)

Skrevet

For meg har denne tråden vært en tankevekker og noe å virkelig tenke over. Som mellomste barn kan det forklare en del ting i mitt liv.

Noen som har linker til flere opplysninger om temaet?

Gjest en mor på besøk
Skrevet

thomasine - :ler:

Var etpar andre grunner også til at vi fikk fire ja...

Men seriøst - fire er et så mye bedre antall barn enn tre. To er altfor lite. Men dette er jo en annen debatt! :)

Skrevet

Samboeren min er det midterste barnet av tre (alle gutter). Han har i allefall ikke følt at han fikk mer eller mindre oppmerksomhet eller hadde det annerledes. Derimot skiller han seg litt fra de andre bl.a. i yrkesvalg. Mens den yngste og eldste gikk i farens fotspor og ikke har annen utdannelse enn yrkesskole, fremdeles bor i hjembyen og jobber i samme bedrift som faren, tok samboeren min høyere utdannelse, ble IT-konsulent og flyttet til Oslo. Han har kanskje litt ulik personlighet også, roligere, mer målrettet, mer diplomatisk, for å nevne noe. Han har nok neppe lidd av å være den midterste, heller tvert i mot vil jeg si.

Skrevet
For meg har denne tråden vært en tankevekker og noe å virkelig tenke over. Som mellomste barn kan det forklare en del ting i mitt liv.

Noen som har linker til flere opplysninger om temaet?

Vil du dele med deg?? :)

Ellers kan du lese litt humoristisk her:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/06/27/118226.html

eller kanskje her:

http://www.goboken.no/templates/Page.aspx?id=2334

Her sakser jeg om en bok som bla Norli selger:

Storesøster, lillebror : hvordan plasseringen i søskenflokken gjør deg til den du er

Forlagets omtale:

Hvordan plasseringen i søskenflokken gjør deg til den du er. Din plass i søskenflokken preger deg mer enn du tror. Informativ og underholdende, enten du vil kartlegge personligheten til søsken og deg selv eller ønsker å drive slektsforskning.

Er du enebarn, storesøster, lillebror eller psuedo-tvilling? Din plass i søskenflokken preger deg mer enn du tror. Ikke nok med det: Dine karaktertrekk og valg er også påvirket av dine foreldres og eldre generasjoners plass i søskenflokken. Det hevder psykiater Oluf Martensen-Larsen i denne boken. Han har kartlagt 15 000 menneskers slektsrøtter og gjennom 40 års arbeid har han avdekket mønstre og sammenhenger som gir et vesentlig bidrag til forståelse av personlighetsutviklingen. Plassering i søskenflokken gjør deg til den du er. Ditt syn på ansvar, risiko og makt varierer med rollen du har i familien. Plasseringen avspeiler om du ønsker å spille en dominerende eller unnvikende rolle i parforhold og arbeidsliv.

Storesøster, lillebror er informativ og underholdende, enten du bare vil kartlegge personligheten til søsken og deg selv eller ønsker å drive slektsforskning. Konkrete eksempler på livsvalg og søskenplassering er hentet fra forfatteren Karen Blixens og forfatterens egen slekt.

Storesøster, lillebror : hvordan plasseringen i søskenflokken gjør deg til den du er

Forfatter:

Martensen-Larsen, Oluf / Sørrig, Kirsten

Utgivelsesår:2000

Språk: Bokmål

Forlag: CAPPELEN/SENTRALDISTRIBUSJON

Innbindingstype: Innbundet

ISBN: 8202195098

Ja, det var en start, kanskje...? :)

Gjest Madeline
Skrevet

Det med at det midterste barnet er det stilleste, stemmer ikke hos oss. Her er det faktisk mellomstebarnet som er den mest høylydte og som sier klart i fra. Nå er alle 3 barna tett i alder og da spesielt de to yngste. Mulig at det har en del å si her. Vi har alltid vært obs. på å gi alle 3 like mye oppmerksomhet og gi alle sammen følelsen av å være unike. Ungenes plass i søskenflokken har nok en del å si, men hvordan foreldrene behandler ungene betyr mer etter min mening.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...